Uvanlig å ikke ønske så mye kontakt? (Kvinne)

[AnonymBruker]

Jeg kjente i mitt forrige forhold at det var helt feil for meg hvor fort han ble intim, hvor mye han ville treffes osv. Det gikk alt for fort, tok meg i å tenke at jeg ville bremse, men at jeg ikke fikk det til siden han var så ivrig. 

Så jeg sa i fra til Daten at jeg trenger mye alenetid så dette kan fungere fint med at vi bor i ulike byer og begge jobber masse. Da treffes vi 1 gang i uka. Han er en kjekk og interessant fyr, vi har mye til felles og jeg liker å være med han. Men jeg elsker alenetid, alene med vennene mine eller familien. Samtidig har jeg ofte 6 arbeidsdager pr uke og 2 tidskrevende hobbyer. 

Det er koselig å snappe, sende meldinger når det passer. Noen ganger tar det oss 1 døgn å svare. Jeg ser jo her inne at mange jenter er veldig ivrig og vil ha mye kontakt og blir sure for det "må jo gå an å svare før det har gått 24t." 

Hvis dere skjønner så har jeg interesse for han og kun han av menn. Samtidig har jeg stor interesse for eget liv.

Noen som også føler det slik? 

Anonymkode: 4fbc6...1be

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. 

Og pga mange ikke "tåler" å ikke ses ofte når man kan, dater/treffer jeg bevist menn som bor såpass langt unna at jeg får ha alenetiden min ifred uten å konstant måtte forsikre vedkommede om at jeg liker han selv om jeg vil være alene. 

For å vinne meg, må rett og slett den eventuelle mannen skjønne at han ikke konkurerer med noen andre, men derimot må være et bedre selskap enn det jeg har alene. 

Vil ha en mann som tåler og aksepterer det. Som ikke blir usikker bare fordi han ikke skjønner hvordan man ikke kan bli avhengig av noen selv om man liker/elsker noen. 

Ingen regler på å få svar heller. Svarer når man kan. Finnes mange logiske forklaringer på hvorfor man ikke svarer før dagen for eksempel. 

Kvinne 34.

Anonymkode: c684e...c58

[AnonymBruker]

Det finnes vel ikke noe rett eller galt svar, men kanskje mer hva man definerer som kjærlighet? Er det kjærlighet når ens egne behov overskygger behovet for at den andre har det bra? Jeg vil si nei.

Og legger i det både å kvele den andre fullstendig fordi man selv trenger den andre hele tida og det å føle at alle andre ting er viktigere som egen familie, egne hobbyer, egne venner og jobb. Jeg tror ikke du elsker han. 

Anonymkode: 60b1c...d85

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes vel ikke noe rett eller galt svar, men kanskje mer hva man definerer som kjærlighet? Er det kjærlighet når ens egne behov overskygger behovet for at den andre har det bra? Jeg vil si nei.

Og legger i det både å kvele den andre fullstendig fordi man selv trenger den andre hele tida og det å føle at alle andre ting er viktigere som egen familie, egne hobbyer, egne venner og jobb. Jeg tror ikke du elsker han. 

Anonymkode: 60b1c...d85

Nei, jeg har nettopp begynt å date han så det gjør jeg ikke. 

Men jeg er slik med alt av venninner uansett hvor nære de er og familie at jeg trenger litt avbrekk i blant. 

Anonymkode: 4fbc6...1be

[AnonymBruker]

Men i mitt siste forhold var jeg også sånn som ville være mye alene, men han ville være mye sammen. Og da hikk ting veldig fort og vi var altfor mye sammen syns jeg. Følte meg fort kvalt.

Anonymkode: 4fbc6...1be

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme som ts. Har tidligere hoppet raskt inn i forhold, som brant ut like raskt. Alltid vært ukomfortabel med det. Og først nå skjønner jeg at jeg må grensesette dette med å ta ting rolig, bli bedre kjent osv. 

Hilsen en som har mistet litt motet  

(nylig dumpa:/)

Anonymkode: 7d61d...0a3

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn med min nåværende date. 

Tror grunnen er at jeg ikke er "That much into him".... Evt at han er for tilgjengelig? 

Anonymkode: f08e0...5f1