Er det uvanlig for kvinner å ikke ønske forhold?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, WubWub skrev:

Jau du høres virkelig ut som et "geni"  Akkurat som alle andre internet genier. 

Snakk om å møte seg selv i døra. 

Anonymkode: b4818...7da

[AnonymBruker]

Jeg var akuratt som deg når jeg var 25. Men åra fra 25-28 jobbet jeg endel med meg selv og sa til meg at greit nå ber jeg om støtte fra universet til å stole på dens flow så det som kommer til meg skl jeg være positiv og tillittfull til og ikke rømme fra når jeg føler noe men la følelsene flowe og ikke analysere for mye så jeg ødelegger og ikke bli usikker på meg selv så jeg blir usikker på han og skremmer han vekk.  Jeg datet ikke men møtte en mann jeg fikk interesse for og brukte god til på å bli kjent som venner uten forpliktelser eller sex og etterhvert lot jeg bare universet styre og stolte på det og gud så deilig å endelig legge ansvaret over på noe annet enn meg selv , what happens happens og jeg nyter nuet tenkte jeg, og for første gang var jeg helt åpen med følelsene mine og intensjonene mine og fikk en dyp dialog og relasjon med han (alltid skjult følelser og ikke delt så mye dypt før ) og i dag er vi samboere. Du må bare tørre å la deg føle , tørre å være åpen og ærlig med følelsene dine sånn at han også føler seg trygg på å være det med sine følelser til deg så ingen misforståelser eller issues og usikkerheter oppstår og jobbe med å få deg selv i balanse . Det går fint ts det kommer når du er klar!

Anonymkode: 58456...03b

[Gjest Ragnar Danneskjöld]

For kvinner flest er hovedformålet med livet å være i et forhold, så ja, det er uvanlig.
 

[AnonymBruker]

De fleste kvinner drømmer om å møte prinsen på den hvite hesten helt fra de er en 3-4 år gamle, så ja, noe annet er ganske så sjeldent og unormalt ja.

Anonymkode: 93095...22b

[meeeg9]

Jeg tenker noenlunde samme som deg. Spesielt ditt siste avsnitt. Det blir som å ha et barn man må forholde seg til, hele tiden tenke på å dekke behovet og forventningene hans osv. 

 

[meeeg9]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at mye handler om timing og å møte en man klaffer med. Jeg har løpt i motsatt retning når gutter har tatt initiativ, jeg har følt på at det er stress å forholde seg til et annet menneske, men jeg har også opplevd å være sammen med en jeg bare ikke kunne få nok av (riktignok ble det ikke oss til slutt).

Noen ting tror jeg handler om å jobbe med seg selv, bli mer moden og mer trygg i seg selv. Jeg tror at da er det lettere å ha tillit til en annen og tro at han virkelig vil ha deg, og ikke finne seg i å bli behandlet dårlig. Jeg har også tro på at det er viktig å finne ut av hvem man selv er, hva man ser etter i en partner. Når man så møter en man passer sammen med, er man kanskje klar for å gå inn i et forhold.

Med det sagt, tror jeg også det finnes mennesker som har det best uten en partner, selv om det nok ikke gjelder flertallet. Det bør også være helt greit å velge å leve alene.

Anonymkode: 6625b...3c7

Jeg vet hvem jeg er og hva slags partner jeg ser etter. Har aldri vært i forhold - noe av grunnen er fordi jeg er kresen. Jeg vil ikke være i forhold, kun for å ha en kjæreste. Det har jeg ikke behov for. Og jeg blir ikke automatisk klar for et forhold dersom jeg møter en som fanger opp min interesse. Føler jeg meg ikke klar, så trekker jeg meg.

Det finnes folk som sier at de blir klare til å binde seg når de møter en de klaffer bra med, men den teorien har jeg vanskelig med å forstå. Jeg tenker at de da er egentlig klare under datingsprosessen, bare at de ikke vil innlede et forhold med hvem-som-helst (venter på at den rette skal dukke opp). Men det betyr ikke at de nødvendigvis står ifra random sex og slikt. Folk har behov for sex i ny og ne, selv om de ikke er i et forhold. 

Du nevner selv at du har vært i et forhold som ikke funket. Ikke lett å avvise noen man liker, men bedre å gjøre det i starten, så man slipper å et ustabilt forhold etterpå...

[Gjest Herr Heftig]

Jeg mener det er den fordel å være singel, i hverfall hvis man har råd til det. Man trenger rett og slett ikke å kompromissere, hverken i hverdagen eller de større spørsmålene om fremtiden.

[AnonymBruker]

1 time siden, Herr Heftig skrev:

Jeg mener det er den fordel å være singel, i hverfall hvis man har råd til det. Man trenger rett og slett ikke å kompromissere, hverken i hverdagen eller de større spørsmålene om fremtiden.

Slik jeg ser det er det dyrere å være i forhold. Kanskje forhold er en økonomisk fordel for menn, men ulempe for kvinner?

Anonymkode: b18c4...0c9

[Gjest Herr Heftig]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg ser det er det dyrere å være i forhold. Kanskje forhold er en økonomisk fordel for menn, men ulempe for kvinner?

Anonymkode: b18c4...0c9

Bor man sammen og er barnløse burde det lønne seg for begge. Jeg er ganske gjerrig, så tror jeg ville tjent spart noe sammenlignet med en evt. samboer. Det er ganske stor forkjell på å betale 13 000 i leie og å betale 6 500 i leie.

[Knirke]

18 timer siden, Marsvinet skrev:

Jeg er kvinne, rundt 25. Jeg har alltid vært en nevrotisk og følsom person, og derfor har jeg aldri fått til dette med gutter. Enten går jeg inn for voldsomt og skremmer ham bort, ellers så blir jeg redd og løper vekk når han viser initiativ og gir meg oppmerksomhet.

I det siste har jeg tenkt at jeg kanskje er lykkeligere som evig singel. Hvis jeg virkelig ønsket meg kjæreste så hadde jeg vel gjort noe med det? Jeg har jo hatt flere tilbud oppigjennom som jeg ikke har benyttet meg av... 

Jeg drømmer alltid om å finne den perfekte mannen. Oppleve masse sammen, snakke om ting, ha masse sex. Men hver gang jeg begynner å bli kjent med en fyr så feiger jeg ut. Jeg tenker at det blir stress og at jeg ikke er klar for det. At jeg ikke vil likevel. Så forsvinner jeg og får dårlig samvittighet når fyren prøver å få kontakt. 

Jeg tenker at jeg ikke har overskudd til å ha en person til i livet mitt. Jeg er alt for følsom og rar. Jeg tror ikke at jeg hadde orket å ha enda et menneske å forholde meg til, med sine ønsker å behov. Enda et menneske å ha dårlig samvittighet for og å føle at jeg ikke når opp til forventningene. Være redd for å bli dumpet eller gått bak ryggen på.

Nei, jeg tror ikke at jeg er skapt for å være i forhold. Er det noen andre her som tenker sånn? 

Jeg var som deg, og jeg tenkte som deg, inntil nylig (jeg er 34)... Kan man ikke bare være alene? Jeg prøvde å overbevise meg selv om at å være singel er det beste som finnes. Følte at alle rundt meg heiet på meg, kanskje fordi jeg valgte å omgi meg selv med kun andre single fordi par-mennesker gjorde meg deppa og sur

Men jeg hadde/har jo et savn, det er ikke til å stikke under stol... jeg vil også ha noen å komme hjem til, noen å dele gleder og sorger med, dele utgifter, opplevelser, reiser... Så ja, man kan si til seg selv at det beste er å være alene. Men for meg blir det en eneste stor løgn. Mennesker er flokkdyr, sånn er det bare. Noen kan sikkert få det til å funke å være evig singel, men jeg tror det hører til unntakene.

Når det er sagt har jeg ikke noen svar på hvordan man møter "den perfekte" mann... Min teori er at det er flaks og ingenting annet!

 

 

[Lunarstone]

På Sunday, February 26, 2017 den 4.32, WubWub skrev:

Jau du høres virkelig ut som et "geni"  Akkurat som alle andre internet genier. 

WubWub. Jeg håper du finner det du søker etter, fremfor å nedgradere kvinner på KVINNEguiden noen få utvalgte er tydeligvis prisgitt lovordene dine. Jeg vet dette ikke har noe med tråden å gjøre, beklager så mye TS. Men å føle seg ovenpå på den måten WubWub gjør, mens han egentlig ikke har så mye å skryte av selv, burde fått en liten notis. Lykke til videre i livet. Supert for deg at du er så flink til å bedømme mennesker over nett, da finner du sikkert sjelefrenden din med dine intuitive evner.