Gammel utroskap og alvorlig sykdom

[AnonymBruker]

Må bare få lufte ut litt....

Jeg og min mann har vært et par i tyve år. Gjennom forholdet har jeg tilgitt løgner og svik alt for mange ganger. Hvorfor har jeg ikke gått fra han? Jo, fra barndommen av ble jeg innprentet at en skulle bare ha en mann. Om en ble enke, skilt, uansett. Vi er helnorsk, men  "sånn levde din bestemor, og sånn lever jeg (mamma). Det var også andre som presset på med lignende ting. Dette er idiotisk, men det sitter dypt i meg.

Derfor har jeg tilgitt og godtatt ting som jeg slett Ikke har villet leve med. For noen år siden mistenkte jeg at han var utro, ikke minst etter at jeg tok han på fersken inne på en "postordrebrud" side. Han benektet alt. Han var jo bare nysgjerrig, lurte på hva kameratene hans snakket om.... Han viste lite interesse for ekteskapet vårt på den tiden. Ingen som helst lyst til å prøve å få det bedre. Vi hanglet gjennom det også. 

For et par år siden fikk han en alvorlig progredierende sykdom. Brått var det ingen grenser for hvor viktig jeg var for han. Han elsket meg høyere enn noe. Vi skulle leve sammen for alltid. Det var ingen han noensinne hadde satt så pris på som meg. Jeg har slitt meg fullstendig ut. Jeg har tatt over alt som er slitsomt, kjedelig eller tungt. Alt har jeg gjort alene.

I dag skulle jeg lete etter noe for han (siden han ikke klarer å finne noe som ligger lenger unna enn rett foran nesa si). Jeg tok ut noe av et skap og en pose falt ut. Jeg kikket i posen og fant en julegave. Ble litt glad med en gang, fordi jeg trodde han hadde glemt å gi gaven til meg, jeg fikk jo aldri julegave i fjor. Det lå et kort under pakkebåndet. Jeg tok der ut og leste følgende:

"To xxx (ukjent kvinnenavn). With a little kiss. From xxx (min manns navn)".

Jeg ropte på han og ba han forklare hva dette var for noe. Han benektet alle kjennskap til både gaven og kvinnen. Han har en veldig karakteristisk håndskrift, og kunne ikke nekte for at det var hans håndskrift. Jeg ble frustrert og rev opp papiret. Der lå det en tidligere toppmodell av et nettbrett. Alderen på nettbrettet og også gavepapiret fortalte meg at det er noen år siden det var pakket inn, for jeg har kjøpt papiret selv.. Det kan stemme med den tiden han var på sjekkesiden, og ga totalt F i forholdet vårt. 

Jeg er sint, jeg er skuffet. Han benekter alt og påstår at noen "kødder med han". Orker ikke engang å kommentere det. 

Han er alvorlig syk. Jeg må bli hos han, for han kan ikke klare seg alene. Vet bare ikke hvor jeg skal orke dette nå... Jeg er så sliten og lei....!!

Hvor skal jeg hente kreftene til å forsette. Jeg vet ikke mer...

Anonymkode: 24036...100

[AnonymBruker]

Er det slik at han snart kommer til å dø forstår jeg deg om du blir hos han, men om han kan leve i enda ti eller tyve år hadde jeg skilt meg. Du fortjener bedre. 

Anonymkode: 0b543...bf9

[AnonymBruker]

Gå fra ham. Det får være grenser for ensidig lojalitet. 

Anonymkode: 1cabe...450

[SPOCA]

Det er viktig å holde sammen og at man er lojale mot hverandre, men du har alltid vært lojal mot han, han har aldri vært det mot deg. Det at han ligger for døden, selv om det kanskje høres ubarmhjertig ut, er på siden av dette. Hvorfor skal du vie mer av ditt liv til en mann som har vært så illojal, som har behandlet deg så dårlig? Stå opp for deg selv, før du mister deg selv fullstendig. Og som man ligger så reder man. Det at han er døende gir han ikke frikort, enkelt og greit.

[FluffyJuggernaut]

Jeg vet ikke om jeg hadde blitt om han hadde sviktet forholdet vårt. Kanskje om han hadde lagt alle kortene på bordet og bedt om unnskyldning, men du føler jo at han lyver. Men jeg skjønner at du vil være lojal etter så mange år sammen, men syns det er trist for din del at du er så ulykkelig. Du kan jo alltids være der for han selv om du skulle bestemme deg for å gå fra han.

Endret 25. februar 2017 av Elliespelli

[AnonymBruker]

Jeg mener du med god samvittighet kan skaffe deg en elsker, og at dette kanskje ville gjort deg godt. Så kan du få i pose og sekk. På den ene siden kan du gjøre de "pliktene" for mannen din som ligger så naturlig for deg, og samtidig kan du få oppleve alt det du har mistet i din mann hos noen andre.  Du har virkelig ofret livet ditt for denne fyren, så jeg syns du skylder deg selv å gjøre akkurat som du vil nå, og at han ikke har noen rett på å vite noe.

Anonymkode: d0bef...6de

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for svar alle sammen. 

Vet med meg selv at jeg aldri kommer til å gå. Men jeg er redd jeg kommer til å hate han. 

Jeg har vært så sliten i perioder at jeg har ønsket å få dø selv, bare for å slippe å føle at jeg ikke strekker til...

Her har jeg da takken for mange års slit og kamp for forholdet. 

Det gikk litt fort når jeg skrev hovedinnlegget. Kortet var avsluttet med "from your xxx (navn)"

Kjenner det svir. Her står jeg med en giftering der der står akkurat det samme - din xxx...

Rett etter at jeg tok han på fersken på den utenlandske sjekkesiden annonserte han at han skulle på guttetur utenlands. Ingen kvinner fikk lov å være med. Han skulle på tur med kamerater jeg aldri hadde hørt om før,  og det bare et par uker etter at vi hadde en alvorlig krise. Jeg sa at jeg ikke kom til å være her når han kom tilbake. Han dro likevel. Fikk ikke kontakt med han hele uka. Jeg lette etter leilighet, men fant ingen som jeg klarte depositum på. Han kom hjem etter en uke med en flaske vin, og forventet at alt var i orden. Han fortale meg at han hadde tenkt å kjøpe parfyme til meg, men når jeg var så sur på telefonen (første gang jeg fikk kontakt på en uke!), så gadd han ikke. Har aldri hørt noe mer om turkameratene hans heller....

Kommer ikke til å være utro. Det er helt feil for meg. Er bare så frustrert nå. Vet ikke hvor jeg skal hente kreftene denne gangen.

Anonymkode: 24036...100

[AnonymBruker]

For en selvutslettende adferd, grøss....

Anonymkode: 57a18...6f5

[waco]

Det at han mannen skal dø snart, - er ikke det på mange måter nok straff? Jeg skjønner ikke meg på alle disse forslagene om at hun skal gjøre det slutt. Hva om hun er glad i han? Eller enda bedre, - hva om hun er forelsket i han? 

Da kan hun jo heller bruke den siste lille tiden han har igjen med å pine han litt.

[waco]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvor jeg skal hente kreftene denne gangen.

Hvis svik motiverer deg med tanke på gjengjeldelsen og rettferdighet, må du fortsette å finne ut hvordan du kan gjengjelde. Ikke vær utro selv, det er en barnslig handling, men det er sikkert masse annet du kan finne på nå som han snart skal dø?

Hva med å lære han konsekvenser? Hva med å være en sadist for en døende mann? Torturere han eller fantasere om hvordan du kan gjøre skade?

Hva med å rettferdiggjøre sviket for å motivere deg selv littegranne? Tenk om du glemmer da? Eller enda verre, tilgir bare fordi du er et bedre menneske? Skrekk og gru, nei her må vi heller skynde oss å planlegge hevn, tenk om tiden løper fra oss, eller man ikke kan gjengjelde?

- Det ville bare bevist at det ikke fantes rettferdighet på denne jord!

[AnonymBruker]

Kjære deg Waco.

Jeg ber ikke om råd for å ta hevn. Jeg er ikke et ondsinnet menneske. Jeg ber om råd til hvordan jeg skal klare enda et knusende salg,  når jeg alt ligger nede og er så sliten at jeg ikke føler at jeg klarer mer.

Jeg har gått gjennom nedtur etter nedtur, og alltid klart å reise meg ved egen hjelp. Denne gangen ser jeg ikke hvordan jeg skal klare å klore meg opp igjen. Det ble litt for mye for meg også denne gangen.

Og ja AB, det er selvutslettende. Men noen av oss var så lite heldige å lære alt på mammas fang at andres behov er viktigere enn egne. Det sitter i selv om jeg er voksen.

Mannen min ligger absolutt ikke på dødsleiet. Han kan leve et år, fem år, ti år - hvem vet. Han har bare blitt mindre selvstendig, og alt har havnet hos meg. Jeg gjør alt for han fordi han mentalt ikke får til

Anonymkode: 24036...100

[Gjest NorahLudoAllis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Takk for svar alle sammen. 

Vet med meg selv at jeg aldri kommer til å gå. Men jeg er redd jeg kommer til å hate han. 

Jeg har vært så sliten i perioder at jeg har ønsket å få dø selv, bare for å slippe å føle at jeg ikke strekker til...

Her har jeg da takken for mange års slit og kamp for forholdet. 

Det gikk litt fort når jeg skrev hovedinnlegget. Kortet var avsluttet med "from your xxx (navn)"

Kjenner det svir. Her står jeg med en giftering der der står akkurat det samme - din xxx...

Rett etter at jeg tok han på fersken på den utenlandske sjekkesiden annonserte han at han skulle på guttetur utenlands. Ingen kvinner fikk lov å være med. Han skulle på tur med kamerater jeg aldri hadde hørt om før,  og det bare et par uker etter at vi hadde en alvorlig krise. Jeg sa at jeg ikke kom til å være her når han kom tilbake. Han dro likevel. Fikk ikke kontakt med han hele uka. Jeg lette etter leilighet, men fant ingen som jeg klarte depositum på. Han kom hjem etter en uke med en flaske vin, og forventet at alt var i orden. Han fortale meg at han hadde tenkt å kjøpe parfyme til meg, men når jeg var så sur på telefonen (første gang jeg fikk kontakt på en uke!), så gadd han ikke. Har aldri hørt noe mer om turkameratene hans heller....

Kommer ikke til å være utro. Det er helt feil for meg. Er bare så frustrert nå. Vet ikke hvor jeg skal hente kreftene denne gangen.

Anonymkode: 24036...100

Du velger selv å være så selvutslettende og dørmatte som dette her.

Det tvinger ikke han deg til, og det gjør ingen andre heller.

 

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal bestille time hos fastlegen og få sjekket deg for alle mulige kjønnssykdommer, og få henvisning til psykolog. Å være pårørende er slitsomt selv i et lykkelig ekteskap. Du trenger et trygt sted hvor du kan snakke ut og gråte. En psykolog har taushetsplikt og dømmer deg ikke. 

Anonymkode: 0b543...bf9

[waco]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære deg Waco.

Jeg ber ikke om råd for å ta hevn. Jeg er ikke et ondsinnet menneske. Jeg ber om råd til hvordan jeg skal klare enda et knusende salg,  når jeg alt ligger nede og er så sliten at jeg ikke føler at jeg klarer mer.

Jeg har gått gjennom nedtur etter nedtur, og alltid klart å reise meg ved egen hjelp. Denne gangen ser jeg ikke hvordan jeg skal klare å klore meg opp igjen. Det ble litt for mye for meg også denne gangen.

Og ja AB, det er selvutslettende. Men noen av oss var så lite heldige å lære alt på mammas fang at andres behov er viktigere enn egne. Det sitter i selv om jeg er voksen.

Mannen min ligger absolutt ikke på dødsleiet. Han kan leve et år, fem år, ti år - hvem vet. Han har bare blitt mindre selvstendig, og alt har havnet hos meg. Jeg gjør alt for han fordi han mentalt ikke får til

Anonymkode: 24036...100

vil du klare å tilgi han da? i bytte mot innrømmelse?

[WinterDawn]

Du har fått nok av tilbakemeldinger her som gjelder at de aller fleste ville gått ut av den relasjonen du er i, så jeg skal ikke bruke tid på det. 

Så, hvordan takle det? Mannen din gjorde en gedigen tabbe for flere år tilbake. Pakken du har funnet, hører som du sier til fortiden. Han klarer ikke innrømme det fordi han selv innser at det blir toppen på kaka og nok et svik mot deg, derfor nekter han for å holde fast i deg så godt han kan. Han sitter i en situasjon hvor han ikke kan leve uten deg. 

Siden du er bestemt på å bli i forholdet, må du bestemme deg for å gå videre fra det som har skjedd. Å holde fast i de vonde følelsene vil bare gjøre ditt eget liv verre. Jeg ville ansatt hjelp for å ta de tyngste oppgavene som er relatert til hans sykdom. Har dere økonomi til det ville jeg også ansatt en vaskehjelp. Du MÅ nå fokusere på deg selv, finne tilbake til den du er, finne ut hva som gjør deg lykkelig. Hva får deg til å smile? Å lese en god bok? OK- meld deg inn i en boksirkel. Kanskje å gå tur? Skaff deg en turvenn. 

Det høres ut som du rett og slett må begynne å leve. Du kan ikke bruke resten av tiden din på denne jord med å slite, ha det vondt og bruke alle krefter på mannen din og forholdet. 

Du er din egen lykkes smed. 

[AnonymBruker]

Oi, for en trist situasjon. Samtidig tok du egentlig et valg for en stund tilbake, da det stormet verre. Og nå angrer du kanskje? Det skjønner jeg i så fall. Men gjort er gjort, og du får ikke endret på verken dine eller hans valg på den tiden. Det jeg ville vært bekymret for, og som kanskje du også kjenner på, er å beholde selvfølelsen og ikke bli en dørmatte i denne situasjonen. Kan du bestille time på familievernkontoret eller tilsvarende og få hjelp utenfra til å håndtere dette? Det høres ut som en lur idé å passe på deg selv midt oppi det hele, snarere enn å fokusere for mye på hans svakheter og mangler. Selv om han har vært en dott, så er det jo ditt ansvar å trives i eget liv.

Anonymkode: 36b50...24a

[Ulla Ullsokk]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må bare få lufte ut litt....

Jeg og min mann har vært et par i tyve år. Gjennom forholdet har jeg tilgitt løgner og svik alt for mange ganger. Hvorfor har jeg ikke gått fra han? Jo, fra barndommen av ble jeg innprentet at en skulle bare ha en mann. Om en ble enke, skilt, uansett. Vi er helnorsk, men  "sånn levde din bestemor, og sånn lever jeg (mamma). Det var også andre som presset på med lignende ting. Dette er idiotisk, men det sitter dypt i meg.

Derfor har jeg tilgitt og godtatt ting som jeg slett Ikke har villet leve med. For noen år siden mistenkte jeg at han var utro, ikke minst etter at jeg tok han på fersken inne på en "postordrebrud" side. Han benektet alt. Han var jo bare nysgjerrig, lurte på hva kameratene hans snakket om.... Han viste lite interesse for ekteskapet vårt på den tiden. Ingen som helst lyst til å prøve å få det bedre. Vi hanglet gjennom det også. 

For et par år siden fikk han en alvorlig progredierende sykdom. Brått var det ingen grenser for hvor viktig jeg var for han. Han elsket meg høyere enn noe. Vi skulle leve sammen for alltid. Det var ingen han noensinne hadde satt så pris på som meg. Jeg har slitt meg fullstendig ut. Jeg har tatt over alt som er slitsomt, kjedelig eller tungt. Alt har jeg gjort alene.

I dag skulle jeg lete etter noe for han (siden han ikke klarer å finne noe som ligger lenger unna enn rett foran nesa si). Jeg tok ut noe av et skap og en pose falt ut. Jeg kikket i posen og fant en julegave. Ble litt glad med en gang, fordi jeg trodde han hadde glemt å gi gaven til meg, jeg fikk jo aldri julegave i fjor. Det lå et kort under pakkebåndet. Jeg tok der ut og leste følgende:

"To xxx (ukjent kvinnenavn). With a little kiss. From xxx (min manns navn)".

Jeg ropte på han og ba han forklare hva dette var for noe. Han benektet alle kjennskap til både gaven og kvinnen. Han har en veldig karakteristisk håndskrift, og kunne ikke nekte for at det var hans håndskrift. Jeg ble frustrert og rev opp papiret. Der lå det en tidligere toppmodell av et nettbrett. Alderen på nettbrettet og også gavepapiret fortalte meg at det er noen år siden det var pakket inn, for jeg har kjøpt papiret selv.. Det kan stemme med den tiden han var på sjekkesiden, og ga totalt F i forholdet vårt. 

Jeg er sint, jeg er skuffet. Han benekter alt og påstår at noen "kødder med han". Orker ikke engang å kommentere det. 

Han er alvorlig syk. Jeg må bli hos han, for han kan ikke klare seg alene. Vet bare ikke hvor jeg skal orke dette nå... Jeg er så sliten og lei....!!

Hvor skal jeg hente kreftene til å forsette. Jeg vet ikke mer...

Anonymkode: 24036...100

Nei, vettu hva, dette var helt forferdelig å lese! 

La meg utfordre deg på en ting: skal noe mora di sa for 30 år siden være viktigere enn livet ditt??? Det tror jeg ikke hun ønsker! Lever hun? Kan du snakke med henne om det?

Mannen din har null og nix respekt for deg og du kjører livet ditt i den retningen at du ender opp bitter og trist. Dette bestemmer du faktisk selv, ved å bli hos han! Det er bare DU som kan ta ansvar for DEG! Din mann fortjener deg overhodet ikke. Du GIR han ALT! Og sitter ribbet tilbake! IKKE GLEM AT DETTE ER ET VALG! DITT valg og bare DITT! Ikke hans, ikke mora di, men DITT!

[lokmeister2016]

Han utnytter deg kom deg bort . Høres ut som notorisk utro psykopat

[AnonymBruker]

Run!!!! Du lever bare en gang, ikke kast bort livet ditt

Anonymkode: bbb92...1fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri kastet bort resten av livet mitt på en sånn drittsekk! Heller lykkelig alene enn ulykkelig med en bølle som ikke setter pris på det gjør for ham. At han blir alene er hans problem, det finnes hjemmesykepleien og annen hjelp å få. Klarer ikke å forstå hvorfor  man ønsker seg selv så vondt...

Anonymkode: 534a2...4b8