Skummel alenemor

[minjo]

1 minutt siden, minjo skrev:

Så hyggelig, men jeg synes da det er en selvfølge at barn på besøk ikke sulter. Jeg håper da inderlig at det motsatte er praksis hos noen, har du vært bort i det? Jeg husker at på 70-80 tallet var det slik, "spiser, kom tilbake senere"

....at det IKKE er praksis hos noen;)

[Gjest hysj]

 

Hvis du blar deg bakover i  "Barn og familie"-trådene, så tror jeg det ligger en tråd der om folk som faktisk sender andres barn hjem når det er middag fordi disse barna/ungdommene spiser dem ut av huset. Det er derfor jeg synes det er kjedelig hvis det går utover deg økonomisk at du dekker på til andre, men samtidig imponert over deg.

[minjo]

2 timer siden, antbug skrev:

Det er så mange rare holdninger til alenemødre der ute, særlig på småsteder. De er kanskje bare redde for at du skal prøve deg på mennene deres? Single kvinner er jo desperate nok til å kaste seg over hva som helst  

Ja du er kanskje inne på noe, små steder... jeg er for pen til at par våger risikere sosialt samvær med meg? Neida, det er for dumt. Føler meg utrolig lite desperat  

[Kvinne87Rogaland]

Du skriver at du ikke har fått jobb enda, og at du har hatt aleneansvar i 15 år. Såååå.... du får 200 000 i året for ikke å gjøre noenting, og du har ett barn som er selvstendig. Hvor kommer barnevakt inn i bildet? Og hvorfor er det så synd på deg?

Det er ingen som ser ned på alenemødre i dagens samfunn. Halvparten av alle ekteskap går skeis, og det er flust med alenemødre rundt omkring. Jeg er selv alene og må stå i alle utgiftene selv, men jeg synes det er deilig. Jeg har valgt dette selv, og vil ikke ha noe medlidenhet! Det handler om innstilling, selvrespekt og viljestyrke.

[minjo]

11 minutter siden, hysj skrev:

 

Hvis du blar deg bakover i  "Barn og familie"-trådene, så tror jeg det ligger en tråd der om folk som faktisk sender andres barn hjem når det er middag fordi disse barna/ungdommene spiser dem ut av huset. Det er derfor jeg synes det er kjedelig hvis det går utover deg økonomisk at du dekker på til andre, men samtidig imponert over deg.

Jeg forstår problemstillingen " spiser oss ut av huset", jeg har bare aldri opplevd det slik. Kan hende det er forskjeller i alder og kjønn ?. Mat har vi alltid nok av, jeg bruker ikke penger på så mye annet enn faste utgifter og mat. Nei det plager meg ikke, barna kommer først og jeg synes det er koselig at de trives her. Men jeg forstår motsatt, det er sikkert frustrerende at det ble for lite middag på alle fordi besøket forsynte seg grådig 

[brownbrown]

jeg liker ikke unge alenemødre, ettersom mange av de har veldig lav seksualmoral, er som oftest tøser, har sugerør nede i statskassen og snylter nav. gidder ikke jobbe, finner på mange unnskjyldninger for å ikke finne jobb og få mer stønader. synes synd på seg selv og bruker barna som unnskyldning for alt

det er den erfaring jeg har med alenemødre. derfor liker jeg ikke mange av de

Endret 21. februar 2017 av brownbrown

[minjo]

45 minutter siden, makkapakka skrev:

Skulle tro det var meg du fortalte om for akkurat sånn er det. Jeg har vært rimelig lei mer enn en gang men snudd det til... klarer meg helt fint selv og finner på akkurat det jeg vil. Men jeg vil ikke møte opp på disse forsamlingene med par i festlig lag uansett. 

Ja  det er jo det som skjer, man sørger for at man har det bra selv. Jeg klarer meg fint selv, det er ingen konflikter og barnet har det godt. Det bare det at jeg blir stadig overrasket over hvor selvopptatte folk er, de som har alt rundt seg tror at alle har det slik? 

Som min datter sier: de som har minst føler mest med de som har det vanskelig. Hun har lagt merke til at de fleste mødrene betror seg til meg og har behov for personlige samtaler, men det er aldri motsatt. Hun opplever at det er vi som har det best, fordi vi har et nært forhold og rom til å inkludere andre uansett hvem de er. Jeg sier ingenting, men jeg synes andre kan være uforskammet lite inkluderende, særlig når de vet du er alene. 

Jeg vil ikke nødvendigvis på disse samlingene jeg heller, men en invitasjon hadde jo vært hyggelig.Flott at du ser at det ikke er noe feil med deg, det er "fellesskapet" som ikke inkluderer alle. 

[minjo]

9 minutter siden, brownbrown skrev:

jeg liker ikke unge alenemødre, ettersom mange av de har veldig lav seksualmoral, er som oftest tøser, har sugerør nede i statskassen og snylter nav. gidder ikke jobbe, finner på mange unnskjyldninger for å ikke finne jobb og få mer stønader. synes synd på seg selv og bruker barna som unnskyldning for alt

det er den erfaring jeg har med alenemødre. derfor liker jeg ikke mange av de

 

35 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Du skriver at du ikke har fått jobb enda, og at du har hatt aleneansvar i 15 år. Såååå.... du får 200 000 i året for ikke å gjøre noenting, og du har ett barn som er selvstendig. Hvor kommer barnevakt inn i bildet? Og hvorfor er det så synd på deg?

Det er ingen som ser ned på alenemødre i dagens samfunn. Halvparten av alle ekteskap går skeis, og det er flust med alenemødre rundt omkring. Jeg er selv alene og må stå i alle utgiftene selv, men jeg synes det er deilig. Jeg har valgt dette selv, og vil ikke ha noe medlidenhet! Det handler om innstilling, selvrespekt og viljestyrke.

Lavtlønnet deltidsjobb etter utdannelsen, har ikke fått jobb i det jeg er utdannet som. Hva er det du ikke forstår ? Tror du en 15 åring skal overlates til seg selv ? I 15 år har jeg klart meg uten barnevakt/familie. Poenget er å ikke ha ressurser til å delta/bidra på alt, og å inkludere men ikke bli inkludert tilbake. Selvrespekt og viljestyrke blir malplasserte målenheter i så henseende. 

[Kvinne87Rogaland]

1 minutt siden, minjo skrev:

 

Lavtlønnet deltidsjobb etter utdannelsen, har ikke fått jobb i det jeg er utdannet som. Hva er det du ikke forstår ? Tror du en 15 åring skal overlates til seg selv ? I 15 år har jeg klart meg uten barnevakt/familie. Poenget er å ikke ha ressurser til å delta/bidra på alt, og å inkludere men ikke bli inkludert tilbake. Selvrespekt og viljestyrke blir malplasserte målenheter i så henseende. 

Da er vel problemet egentlig at du ikke får jobb og at du ikke har venner i nærheten. Ikke det faktum at du er alenemor. 

Og JA en 15-åring kan fint være alene hjemme en kveld. 

[AnonymBruker]

16 minutter siden, minjo skrev:

Ja  det er jo det som skjer, man sørger for at man har det bra selv. Jeg klarer meg fint selv, det er ingen konflikter og barnet har det godt. Det bare det at jeg blir stadig overrasket over hvor selvopptatte folk er, de som har alt rundt seg tror at alle har det slik? 

Som min datter sier: de som har minst føler mest med de som har det vanskelig. Hun har lagt merke til at de fleste mødrene betror seg til meg og har behov for personlige samtaler, men det er aldri motsatt. Hun opplever at det er vi som har det best, fordi vi har et nært forhold og rom til å inkludere andre uansett hvem de er. Jeg sier ingenting, men jeg synes andre kan være uforskammet lite inkluderende, særlig når de vet du er alene. 

Jeg vil ikke nødvendigvis på disse samlingene jeg heller, men en invitasjon hadde jo vært hyggelig.Flott at du ser at det ikke er noe feil med deg, det er "fellesskapet" som ikke inkluderer alle. 

Når jeg ser for meg situasjonen med at disse kvinnene som er i et forhold betror seg til deg med sine problemer, så vil jeg tro at de ikke spør deg om hvordan du har det fordi du er alene. Jeg vil tro, at de har ikke lyst til å sette deg i en ubehagelig situasjon. Men andre ord, så tror jeg ikke de mener det vondt.

Jeg er alltid skeptisk til situasjoner hvor en person mener at "alle" er så utestengende "alle" er så problematiske - fordi det er ikke realistisk. JEg kan love deg at når noen bare kritiserer andre så er de gjerne negative mennesker som folk generelt vegrer seg for å ha kontakt med. KAn det være at du tenker mye negativt om andre? At du går å føler at alle misliker deg? Det er den type energi som lett kan plukkest opp og at man dermed føler at denne personen ikke er vennemateriale.

Anonymkode: 55247...5c7

[minjo]

2 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Da er vel problemet egentlig at du ikke får jobb og at du ikke har venner i nærheten. Ikke det faktum at du er alenemor. 

Og JA en 15-åring kan fint være alene hjemme en kveld. 

Jada, en 15-åring kan være hjemme av og til , men ikke hele natta. Jeg kan ikke ta på meg nattvakter, eller synes du at det er helt på sin plass, hun er jo hele 15 år!. Nei, jeg har ansvar jeg tar på alvor, alt for mange barn overlates til seg til i for stor grad.

Jeg skal ikke be deg lese innlegget igjen, men du har nok oversett poenget

[minjo]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg ser for meg situasjonen med at disse kvinnene som er i et forhold betror seg til deg med sine problemer, så vil jeg tro at de ikke spør deg om hvordan du har det fordi du er alene. Jeg vil tro, at de har ikke lyst til å sette deg i en ubehagelig situasjon. Men andre ord, så tror jeg ikke de mener det vondt.

Jeg er alltid skeptisk til situasjoner hvor en person mener at "alle" er så utestengende "alle" er så problematiske - fordi det er ikke realistisk. JEg kan love deg at når noen bare kritiserer andre så er de gjerne negative mennesker som folk generelt vegrer seg for å ha kontakt med. KAn det være at du tenker mye negativt om andre? At du går å føler at alle misliker deg? Det er den type energi som lett kan plukkest opp og at man dermed føler at denne personen ikke er vennemateriale.

Anonymkode: 55247...5c7

Nei så klart ikke, det er jo en tillitserklæring at andre betror seg til meg. Nei vet du, jeg opplever at en del synes det er deilig å få snakke ut og har nok med sin egen opplevelse og få satt ord på det.  Jeg er ikke slik, jeg deler ikke så private ting med folk jeg ikke omgås til vanlig. At jeg deler dette innlegget her skjer kun fordi jeg er anonym og ønsker å bevisstgjøre, undersøke hva som rører seg.

Jeg også tenker fort slik når jeg opplever at noen snakker negativt, har tungsinn osv. Det er en slags automatikk i det, man får nesten litt automatisk avsky for den som "klager". Det er jo et sosialt fenomen som kan ramme velstående folk også, " de har jo så god råd så de har ikke noe å klage over". 

Jeg føler ikke at alle misliker meg, tvert om, jeg opplever at mange liker meg godt. Så godt at jeg får vite de mest personlige ting uoppfordret. Jeg føler ikke at noen misliker meg i grunn, men jeg opplever at jeg kan bli holdt utenfor fordi jeg er alene.  Jeg skulle ønske folk var mer inkluderende, at de satte pris på å bli invitert og at de tenke på meg når det samles til fellesskap. De fleste trenger ikke være så mye alene, de har kanskje den andre forelderen, familie eller annet nettverk å bruke. Jeg har gode venner andre steder i byen, jeg er ikke alene her i verden. Men her vi bor er jeg det, bygdefolket ser ikke på en alenemor som noe de har lyst til å ta inn i varmen, men hun kan brukes når de har behov for det. Det opplever jeg helt klart. Det er noen tendenser jeg neppe tror jeg ville opplevd dersom jeg hadde en mann. 

[Horselady]

11 timer siden, minjo skrev:

Jada, en 15-åring kan være hjemme av og til , men ikke hele natta. Jeg kan ikke ta på meg nattvakter, eller synes du at det er helt på sin plass, hun er jo hele 15 år!. Nei, jeg har ansvar jeg tar på alvor, alt for mange barn overlates til seg til i for stor grad.

Jeg skal ikke be deg lese innlegget igjen, men du har nok oversett poenget

En 15-åring kan faktisk være hjemme alene en natt. Så lenge hun vet hvor du er og er forbredt på det, så ser jeg ikke problemet. Voksen nok til å dra på fest, men ikke til å være hjemme alene?

[AnonymBruker]

Dette opplever mange "single", spesielt på bygda vil jeg tro. Der bor jo bygdedyret. Du er singel, noen kvinner ser på deg som konkurranse, andre synes det er slitsomt å omgås single. Du er jo alene, du ødelegger dynamikken når de inviterer par. Virker som par liker å omgås par.
Det er kjipt det er slik, men jeg har ikke inntrykk av at nordmenn generelt hjelper ukjente på den måten. Har mer inntrykk av at du og andre er unntaket. Dessverre. Ser du på foreldremøte, dugnader osv er det som oftest de samme foreldrene/ildsjelene som stiller opp. Jeg husker dette fra når jeg var ung selv. Det var alltid de samme foreldrene som kjørte, laget vafler og stod på. Flere var alenemødre.
Jeg vet ikke hvor nære disse foreldrene du snakker om er, så kanskje de ikke føler seg komfortable med å spørre om du trenger hjelp? Foreldrene mine har alltid kjørt, stilt på dugnader osv, men tror ikke de hjalp alenemødrene til vennene mine noe mer enn dette. Ikke som jeg kan huske i hvert fall.

Anonymkode: 0c23c...569

[tirben]

36 minutter siden, Horselady skrev:

Voksen nok til å dra på fest, men ikke til å være hjemme alene?

Jeg synes ikke at en 15 åring er voksen nok til å dra på fest . Bursdagsselskap og en venninnekveld ja, men fest er en 15 åring for ung til. 

[AnonymBruker]

Kansje det handler om at par liker par? Inviterer man en enslig mann eller kvinne så har ikke dene andre partneren noen å prate med. Det blir ubalanse. Kansje det er slik mange tenker? 

Anonymkode: 55247...5c7

[minjo]

1 time siden, Horselady skrev:

En 15-åring kan faktisk være hjemme alene en natt. Så lenge hun vet hvor du er og er forbredt på det, så ser jeg ikke problemet. Voksen nok til å dra på fest, men ikke til å være hjemme alene?

Nei jeg ser at du ikke ser problemet, det er forsåvidt problemet i seg selv, at du ikke forstår slike ting. 15 åringer skal ikke dra på fest hele natta, da er det noe som svikter i hjemmet. 

[AnonymBruker]

Jeg leste helt ned til du begynte å skrive om at ingen, på 15 år, har spurt deg om du trenger hjelp. Da tenkte jeg bare at æsj, for et sutreinnlegg. Trenger du hjelp så spør du

Har ei venninne som er alenemor. Hun er også fattig. Trenger hun min hjelp så spør hun meg og da svarer jeg ja eller nei utifra om jeg kan/vil eller ikke. Man kan ikke gå rundt og forvente at andre skal tilby sin hjelp

Syns du burde rette fokuset vekk fra alt det negative og heller fokusere på det positive

Anonymkode: 99e9a...0f3

[minjo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leste helt ned til du begynte å skrive om at ingen, på 15 år, har spurt deg om du trenger hjelp. Da tenkte jeg bare at æsj, for et sutreinnlegg. Trenger du hjelp så spør du

Har ei venninne som er alenemor. Hun er også fattig. Trenger hun min hjelp så spør hun meg og da svarer jeg ja eller nei utifra om jeg kan/vil eller ikke. Man kan ikke gå rundt og forvente at andre skal tilby sin hjelp

Syns du burde rette fokuset vekk fra alt det negative og heller fokusere på det positive

Anonymkode: 99e9a...0f3

Når jeg leste meldingen din så tenkte jeg, æsj, enda et tankeløst og meningløst innlegg. Vi har alle våre fordommer

[minjo]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var veldig trivelig gjort at deg!

Men jeg tenker litt sånn at når man gjør ting for andre, så er det ikke for å få noe igjen. Man gjør det for å glede en person. Litt som å gi en gave. Jeg kjente en alenemor som jeg hjalp masse, hun hjalp aldri meg selv om jeg var omtrent alenemor selv. Folk er forskjellig. Tilogmed mødre som er i et forhold er slitne.  og mange har menn som bare jobber!

Anonymkode: 55247...5c7

Jeg hjelper andre fordi jeg ser de trenger det og fordi det gleder meg å være til hjelp. Jeg vet at jeg ville vært takknemlig for det, opplevelsen av å bli satt pris på, sett og verdsatt. Jeg har jobbet som frivillig i mange år og ser hvor viktig det er å bli anerkjent som verdt å ta seg tid til. Det er virkelig et stort samfunnsproblem som igjen påvirker helse og deltakelse i arbeidsliv, belaster velferdsstaten. Jeg tenker vi alle kan bli flinkere til å bry oss, det er ikke alle som er ressurssterke og som albuer seg vei her i livet.  Utgangspunkt, miljø og tilgang på ulike ressurser avgjør hvor vi havner i samfunnet. Folk er forskjellige ja:)