Jeg klarer ikke formidle godt nok til legen hva problemet er

[AnonymBruker]

Etter å ha vært kronisk syk i 20+ år har jeg opparbeidet meg en veldig høy toleranse for smerter og hemninger i hverdagen, og det har igjen ført til at jeg ikke får formidlet godt nok hva som er problemet, og legen foretar seg ingenting siden han ikke forstår at jeg faktisk har et problem.

For eksempel bestiller jeg time fordi jeg har sterke smerter i hendene, og da i tre fingre i særdeleshet. Jeg har grei gripekraft, men det gjør vondt å bruke hånda, og det hemmer meg i hverdagen.  Den ene fingeren har også synlige endringer. Jeg har hatt tre konsultasjoner om det samme de siste 6 mine.

Dette har jeg, mer eller mindre med samme ord som skrevet her, forklart til legen, men jeg klarer visst ikke å forklare godt nok hva problemet er, for han ser ikke hensikten i å utrede smertene.

Hvordan bør jeg legge det frem for å bli forstått?

Anonymkode: 9d48c...7d2

[AnonymBruker]

Det burde jo være greit nok forklart for legen å skjønne. Vurder å bytte lege?

Anonymkode: 2e880...ad0

[Silfen]

Skriv et brev.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. Noe som har ført til feilbehandling i 30 år nå. Fikk det bekreftet nå nylig. 

Det som var utløsende for meg, var at jeg til slutt bare knakk sammen hos legen. Der og da skjedde ingen ting, men jeg skrev faktisk en lang epost til legen rett etterpå og forklarte alt fra min side. Nok var nok.

Nå kan det være slitasjer er for store siden det har gått så lang tid, men jeg vet i det minste at de forsøker å redde stumpene. 

Jeg tror en del leger er imune mot sutring da folk sutrer over småting hele tiden. Og for oss som da ikke sutrer, så blir vi avfeid. 

For meg ble det da uansett lettere å skrive ned alt. Hos legen blir jeg bare sittende og si "ja aha". Og jeg er en person som vanligvis ikke er redd for å si ifra. 

Anonymkode: f8e9f...24c

[AnonymBruker]

Du må være tydelig på hvordan dette påvirker deg i hverdagen. Både når det gjelder smerter, og hverdagslige gjøremål. 

Det er ikke uvanlig at noen pasienter har en tendens til å dysse ned hvor ille det er under selve konsultasjonen, selv om de ikke har det bra. Du kan tenke litt over om du er en av de som gjør det. Hvis du er det kan det være en idé å skrive et brev, slik som Silfen foreslår. 

Anonymkode: d720d...670

[AnonymBruker]

For å generalisere litt: Leger tar for gitt at pasienter overdriver (særlig smertepasienter), og pasienter pynter på sannheten (underdriver) for å ikke være til bry. 

Om du ikke klarer å gi noen konkret info på konsultasjonene, skriv ned det som plager deg, hvordan det hemmer deg, hvilke konkrete utfordringer du har DER OG DA i hverdagen. Ta med notatene til legen. 

Og om du har hatt denne legen i mange år, gir notatene til vedkommende og det fortsatt ikke skjer noe? Vel, da bytter du lege.

Anonymkode: d50e6...73e

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Et brev kan være en god løsning. Men jeg er litt usikker på hva jeg skal skrive.  De gangene jeg har skrevet til ham om andre ting, har jeg blitt kalt inn til time, og så har ingenting annet skjedd. Det virker som om jeg har samme forklaingsproblem skriftlig også.

Jeg prøver å være konkret og saklig, og ikke overdrive, men jeg tror ikke jeg underdriver.  Jeg skal være litt oppmerksom på dette fremover.

I dette tilfellet har jeg forklart at jeg har problemer med alt som innebærer bruk av hendene, og at jeg må bruke smertestillende/betennelsesdempende for å klare vanlige gjøremål i hverdagen.

Jeg har også vist ham at jeg har en knute med en diameter på ca 12 mm på ene fingerleddet. Smertene fra denne knuten blir ikke dempet av Ibux som resten av smertene blir.

Jeg skal prøve å skrive til ham i dag, så får jeg se hva som skjer.

Anonymkode: 9d48c...7d2

[AnonymBruker]

I Norge har vi altfor stor tiltro til og lojalitet til leger. 

Det er ingen tradisjon for å søke en "second opinion". Å be om en utredning fra andre leger oppleves som å være utro mot ens egen lege.

Du trenger ikke engang bytte fastlege for dette. En privat allmennlege kan ta deg inn nærmest på dagen og prisen er rundt 7-800 kr.

Egenandel hos fastlegen er rundt 350 kr.

Betale noen hundrelapper ekstra eller gå rundt med et problem i 20 år? Hmmm, vanskelig valg.

Anonymkode: da681...ea6

[Carrot]

"Jeg ønsker en henvisning for videre utredning for smertene jeg opplever i fingrene ref siste 6 konsultasjoner hos deg."

 

Det burde holde

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Norge har vi altfor stor tiltro til og lojalitet til leger. 

Det er ingen tradisjon for å søke en "second opinion". Å be om en utredning fra andre leger oppleves som å være utro mot ens egen lege.

Du trenger ikke engang bytte fastlege for dette. En privat allmennlege kan ta deg inn nærmest på dagen og prisen er rundt 7-800 kr.

Egenandel hos fastlegen er rundt 350 kr.

Betale noen hundrelapper ekstra eller gå rundt med et problem i 20 år? Hmmm, vanskelig valg.

Anonymkode: da681...ea6

Jeg gikk til privat for en second opinion. Og skrev til legen om dette. Da ble han litt svett. Men så var jeg også rimelig forbanna. Jeg som har blitt feilbehandlet i 30 år. Jeg er også forbanna over at jeg nå må bruke mange tusen på private for å rette opp feilene fra det offentlige. Penger jeg ikke har men jeg har ingen valg. 

Anonymkode: f8e9f...24c

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Norge har vi altfor stor tiltro til og lojalitet til leger. 

Det er ingen tradisjon for å søke en "second opinion". Å be om en utredning fra andre leger oppleves som å være utro mot ens egen lege.

Du trenger ikke engang bytte fastlege for dette. En privat allmennlege kan ta deg inn nærmest på dagen og prisen er rundt 7-800 kr.

Egenandel hos fastlegen er rundt 350 kr.

Betale noen hundrelapper ekstra eller gå rundt med et problem i 20 år? Hmmm, vanskelig valg.

Anonymkode: da681...ea6

Det handler om flere ting.

Først av alt vil vi helst stole på den vi selv har valgt til å ta vare på helsen vår, og for det andre ser jeg for meg at det vil være vanskelig å være lege til en som har bevist at hun ikke hadde tillit til meg. 

Hvis jeg, som lege, hadde fått bekreftet at jeg hadde behandlet en pasient feil, eller at jeg hadde rett men at pasienten ikke stolte på meg, ville vært like feil. Jeg hadde følt jeg hadde sviktet som lege uansett resultat.

For min del handler det i tillegg om tilgangen på private helsetjenester, og økonomi. Jeg må reise langt for dette, og kostnaden vil ikke være 800 kr,, men nærmere 3000 pr konsultasjon. Hvis vi da snakker om en innledende samtaletimer, samt en time for å få svar på prøver, og kanskje en kontrolltime snakker vi fort om 10 000 kroner.  Det er siste mulighet hvis ikke det er noen andre muligheter.

 

Anonymkode: 9d48c...7d2

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

"Jeg ønsker en henvisning for videre utredning for smertene jeg opplever i fingrene ref siste 6 konsultasjoner hos deg."

 

Det burde holde

Takk.  Denne meldingen er sendt

Anonymkode: 9d48c...7d2

[Hactar]

Jeg tenker at de opplysningene du oppgir å ha gitt, er et helt adekvat utgangspunkt for at legen skal kunne gi deg hjelp i form av behandling eller henvisning til utredning. Når ingenting skjer, har du en lege som ikke tar deg seriøst, og du kan meget vel ha utbytte av å gå til en annen.

Ikke legg skylda på deg selv for dårlig formuleringsevne. Man skal kunne få hjelp hos legen selv om man mangler medisinsk kompetanse til å avgrense og vektlegge alle detaljer medisinsk korrekt. Det er legens jobb å stille rette spørsmål dersom han mangler opplysninger til å ta en avgjørelse.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk.  Denne meldingen er sendt

Anonymkode: 9d48c...7d2

Jeg sendte meldingen i sted, og legesekretæren har sikkert diskutert med legen i lunsjen, for nå fikk jeg svar: "Hvis tilstanden har endret seg siden du var hos legen sist må du bestille time for ny vurdering".

Jeg ringte og forklarte legesekretæren at tilstanden ikke hadde endret seg i løpet av de 3 ukene siden jeg sist snakket med legen om det, heller ikke til det bedre, og at det var problemet.  Da svarte legesekretæren at legen hadde sagt at så lenge jeg hadde god styrke og god bevegelighet så ikke han nødvendigheten i å henvise meg videre, og at det å ha diverse "vondter" var en naturlig del av det å bli eldre. (Jeg er 48 år)

  Det føles litt merkelig at når jeg sier at jeg har smerter, tror han jeg snakker om vanlige "vondter" som alle har fra tid til annen. Om dette skyldes at jeg har dårlig formuleringsevne, eller om @Hactar har rett i at han ikke respekterer meg skal jeg ikke si, men jeg må i alle fall ta stilling til hva som må gjøres videre.

Takk for svarene deres, nå skal jeg ta på meg tenkehatten, og finne ut neste skritt. 

Anonymkode: 9d48c...7d2

[Silfen]

Neste skritt er bytte av fastlege og sending av klage på denne fastlegen. 

[AnonymBruker]

Mitt råd er å bli toppidrettsutøver. Da får du hjelp for alt umiddelbart  

Anonymkode: f8e9f...24c

[dillyduzit]

22 minutter siden, Silfen skrev:

Neste skritt er bytte av fastlege og sending av klage på denne fastlegen. 

Enig. 

Det er utrolig hvor mange dårlige leger det finnes der ute. Håper det ordner seg for deg snart TS. 

[AnonymBruker]

Jeg får også høre at jeg er for gammel for å få hjelp til fysiske plager. Greia er at jeg er mer aktiv en de fleste 20-åringer og gjør alt jeg kan for å holde kroppen frisk og sterk, men det er et jævla slit spesielt når jeg med enkelhet kan få hjelp til å fungere bedre og ergo holde meg frisk lengre. Det henger ikke på greip. 

Anonymkode: f8e9f...24c

[Honnikorn]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mitt råd er å bli toppidrettsutøver. Da får du hjelp for alt umiddelbart  

Anonymkode: f8e9f...24c

Legen min er lege for toppidrettsutøvere, får all den hjelpen som tenkes kan av han 

Men TS, erfaringsmessig så er det ofte smart å si at du er verre enn du er dessverre. Si at det begynner å bli hemmende i hverdagen, at du frykter at det kan gå utover din evne til å arbeide og sjekk opp på forhånd hva du mener bør bli gjort (henvisning til revamtolog, røntgen, MR osv) så går du til legen, sier at dette har nå blitt et så stort problem for deg i hverdagen at du ikke vet hvor lenge det går, at du frykter at du snart ikke kan utføre jobben din tilfredsstillende og at du vil ha henvisning til "sett inn revmaavdeling på ditt sykehus" Si at du mener at du trenger en blodprøve for å sjekke leververdiene dine siden du må ta såpass mye smertestillende gjennom dagen at du uroer deg for leverfunksjonen din. Dette er språk som leger forstår. At du har vondter (du er kun 48 liksom, skal ikke trenge å ha invalidiserende smerter for det, eller uansett) skal legen ta på alvor, men som sagt, det er en fordel å "smøre litt tykt på" og kall det ikke vondt. Si smerter.

Endret 18. januar 2017 av Honnikorn

[AnonymBruker]

Hvis du kommer til legen med de symptomene og det ikke er tatt blodprøver for revmatisme, er dette absolutt ikke bra. Det høres ut som om det er klassisk leddgikt, og legen din burde fått tatt de prøvene og henvist til revmatolog om du får utslag. Især når du sier du har synlige endringer.

Anonymkode: 1d1cc...522