Noen med panikkangst her?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid slitt med sosial angst, men nå begynner jeg å lure på om ikke jeg har fått panikkangst (anfall) også

Det er helt grusomt og jeg skjønner ikke hva som skjer eller hvorfor og det er ingenting jeg kan gjøre for å stoppe det..

Er det noen med doagnostisert panikkangst her som kan klare å beskrive hvordan det føles?☺

 

Anonymkode: 0eabd...caf

[AnonymBruker]

Jepp, jeg. Sliter med veldig mye annnet psykisk, tung depresjon, GAD, ptsd og da panikklidelse. 

Er diagnotisert med de nevnte diagnosene over. Det føles noe annerledes ut nå, enn når jeg fikk det for første gang fror syv år siden. Enkelte ganger, som oftest klarer jeg å roe ned panikken helt av meg selv, noen ganger er det så ille at jeg må ta en beroligende. Anfallenes symptomer kan variere.

Som oftes knyter det seg i brystet og halsen, får ikke puste, hjertet hamrer og pulsen blir svært høy, jeg bli svimmel, ser dobbelt og blir glovarm inni meg, men iskald utenpå, føler jeg ikke er i denne verden, at jeg står å ser på meg selv utenefra. Det føles ut som jeg skal dø. 

Anonymkode: 369cb...fb2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jepp, jeg. Sliter med veldig mye annnet psykisk, tung depresjon, GAD, ptsd og da panikklidelse. 

Er diagnotisert med de nevnte diagnosene over. Det føles noe annerledes ut nå, enn når jeg fikk det for første gang fror syv år siden. Enkelte ganger, som oftest klarer jeg å roe ned panikken helt av meg selv, noen ganger er det så ille at jeg må ta en beroligende. Anfallenes symptomer kan variere.

Som oftes knyter det seg i brystet og halsen, får ikke puste, hjertet hamrer og pulsen blir svært høy, jeg bli svimmel, ser dobbelt og blir glovarm inni meg, men iskald utenpå, føler jeg ikke er i denne verden, at jeg står å ser på meg selv utenefra. Det føles ut som jeg skal dø. 

Anonymkode: 369cb...fb2

For meg så kan jeg beskrive det sånn: pulsen blir kjempe høy, hjertet dunker fort, noe jeg merker spesielt i halsen. I tilegg blir jeg varm og føler at jeg blir rød og jeg får en sånn "feight or flight følelse" jeg tenker at jeg bare må løpe langt vekk, føler at jeg holder på å grine det er vanskelig å ikke begynne å gråte, føler at jeg holder på å bli gal, verden blir uvirkelig (det er den forøvrig hele tiden da)

Men for meg så varer det bare i kanskje max 5 minutter, i gj.snitt kanskje 2-3minutter. Hvor lenge varer dine anfall?☺

Anonymkode: 0eabd...caf

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det. Forverret nå som jeg er syk og føler meg svak. Får en overveldende følelse av at det er noe galt og at jeg skal dø. Men har lært meg å gjenkjenne det så klarer ofte å avverge det  men når jeg først får det er det ganske dramatisk. 

Anonymkode: beb99...9c2

[AnonymBruker]

Ja, jeg har generell angstlidelse og episoder med panikkangst. Typisk for mine anfall er at jeg blir livredd for å bli kvalt (det føles trangt i halsen og som om alt hovner opp), svime av, bli gal osv. Dette skjer jo ikke, 'en hver gang tror jeg det skjer likevel, selv om jeg innerst inne VET at det kun er angst. De fysiske symptomene kan være sterke, er flere som har blitt lagt inn i frykt for hjerteatakk osv, men så var det heldigvis kun panikkangst. Om anfallet er skikkelig ille kan jeg få tankekjør, kaste opp og gråte. 

Anonymkode: 29fa6...3a9

[AnonymBruker]

Blir veldig dårlig, føles som jeg skal svime av, kaste opp og bæsje på meg samtidig. Får voldsom uvirkelighetsfølelse, veldig høy puls, kaldsvetter og blir likblek.

Anonymkode: d8d81...d6f

[AnonymBruker]

Jeg sliter med panikkangst. Hvis jeg føler at jeg ikke har 100% kontroll, eller gjør en feil på feks jobb eller privat kan det være nok til å trigge et anfall. Jeg kjenner det kommer fordi jeg blir rastløs, hjertet dunker fortere å jeg får lyst til å rømme unna det som er ubehagelig. Så kommer hyperventilering, skjelving og en følelse av at jeg kommer til å dø (jeg får bokstavelig talt dødsangst). Varigheten er forskjellig, alt ifra 5 min til en halvtime. det er ikke lett å kontrollere, har fått god hjelp av psykolog som har gitt meg mange gode råd for å roe meg ned, men jeg vil nok aldri bli helt kvitt det. Dette rr jo da et problem for nav fordi de mener at jeg skal bli 100% frisk (er flere ting inni bildet). Det er vanskelig å få folk til å forstå sånne ting til tider da det er en "usynelig" sykdom, ingen ser at jeg har det vanskelig før jeg plutselig forsvinner inn i min egen verden. 

Anonymkode: 35111...add

[AnonymBruker]

Jeg har i løpet av de to siste årene opplevd noe jeg er sikker på må være panikkanfall ca. 5-8 ganger. Alle gangene skjedde det på jobb, og det var helt, helt for jævlig. Aldri slitt, og sliter ikke med andre psykiske lidelser.

Da det har skjedd med meg, har pulsen min blitt skyhøy, jeg begynner å skjelve som et aspeløv, særlig i hendene men kjenner det i hele kroppen. Fikk den ene gangen følelsen av at jeg så meg selv fra fugleperspektiv. Helt rart. Varte i sikkert rundt 1-2 minutter. Skjelvingen har avtatt gradvis i etterkant av situasjonen..

"anfallene" har faktisk vært knyttet til spesielle personer jeg har hatt en viss nervøsitet/redsel/prestasjonsangst for. Og jeg kunne kjenne en slags "angst" timer i forveien før jeg skulle møte dem. Og jeg visste timer på forhånd at jeg de aktuelle personene mest sannsynlig ville være den utløsende årsaken til "utbruddet" av anfallet senere. Dere kan jo tenke dere hvor jævlig det er å stå og riste som et aspeløv fremfor andre personer, uten at jeg kunne gjøre noe med det, og bare kjenne det bli verre og verre uten noen form for kontroll over egen situasjon og kropp. Tror ikke jeg har opplevd verre faktisk.

En stund lurte jeg på om jeg begynte å utvikle angst. Jeg gikk rundt med denne "redselen for anfall" dager før jeg visste jeg skulle møte en situasjon som kunne utløse anfallet. Bare tanken på situasjonen ga meg hjertebank. Det åpnet øynene mine for psykiske lidelser, og hvor fælt det må være å lide av det.

Heldigvis gikk det over av seg selv. Har ikke opplevd det på sikkert over 6 måneder, og de situasjonene som tidligere utløste anfallet gjør ikke lengre det. Jeg har vært heldig, og priser meg lykkelig over at det ikke utviklet seg til noe verre. Det unner jeg ingen!

Anonymkode: 8b327...c7b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med det. Forverret nå som jeg er syk og føler meg svak. Får en overveldende følelse av at det er noe galt og at jeg skal dø. Men har lært meg å gjenkjenne det så klarer ofte å avverge det  men når jeg først får det er det ganske dramatisk. 

Anonymkode: beb99...9c2

Når du først har fått eller du begynner å få anfallet, hva gjør du da eller hva var det psykologen din fortalte deg at du akulle gjøre? 

Skal man prøve å ta dype drag og fokusere på pusten?( For meg så er det vanskeligste at jeg får så høy puls, altså jeg merker at halsen dunker, så håy puls får jeg), men vet ikke om dype drag hjelper noe særlig for å få lavere puls?😦 

Anonymkode: 0eabd...caf

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i løpet av de to siste årene opplevd noe jeg er sikker på må være panikkanfall ca. 5-8 ganger. Alle gangene skjedde det på jobb, og det var helt, helt for jævlig. Aldri slitt, og sliter ikke med andre psykiske lidelser.

Da det har skjedd med meg, har pulsen min blitt skyhøy, jeg begynner å skjelve som et aspeløv, særlig i hendene men kjenner det i hele kroppen. Fikk den ene gangen følelsen av at jeg så meg selv fra fugleperspektiv. Helt rart. Varte i sikkert rundt 1-2 minutter. Skjelvingen har avtatt gradvis i etterkant av situasjonen..

"anfallene" har faktisk vært knyttet til spesielle personer jeg har hatt en viss nervøsitet/redsel/prestasjonsangst for. Og jeg kunne kjenne en slags "angst" timer i forveien før jeg skulle møte dem. Og jeg visste timer på forhånd at jeg de aktuelle personene mest sannsynlig ville være den utløsende årsaken til "utbruddet" av anfallet senere. Dere kan jo tenke dere hvor jævlig det er å stå og riste som et aspeløv fremfor andre personer, uten at jeg kunne gjøre noe med det, og bare kjenne det bli verre og verre uten noen form for kontroll over egen situasjon og kropp. Tror ikke jeg har opplevd verre faktisk.

En stund lurte jeg på om jeg begynte å utvikle angst. Jeg gikk rundt med denne "redselen for anfall" dager før jeg visste jeg skulle møte en situasjon som kunne utløse anfallet. Bare tanken på situasjonen ga meg hjertebank. Det åpnet øynene mine for psykiske lidelser, og hvor fælt det må være å lide av det.

Heldigvis gikk det over av seg selv. Har ikke opplevd det på sikkert over 6 måneder, og de situasjonene som tidligere utløste anfallet gjør ikke lengre det. Jeg har vært heldig, og priser meg lykkelig over at det ikke utviklet seg til noe verre. Det unner jeg ingen!

Anonymkode: 8b327...c7b

Legg til 10-15 minutter og ekstrem svette så har du meg, jeg hadde opptil 3 slike anfall på jobb hver dag. Har gitt opp nå, holder meg hjemme og får behandling.

Anonymkode: 815a4...fc2