Når ta "praten"?

[AnonymBruker]

Har truffet en mann i 6 mnd. Vi er begge voksne. Vi er sammen så ofte som mulig, drar på turer og div arrangement sammen, har møtt hverandres venner og deler av familie (møte med familier har vært tilfeldig).

Vi sier at vi er glad i hverandre og han har aldri gitt meg grunn til å tro noe annet enn at han er seriøs med meg/oss.

Lurer likevel på om når man kan ta den "hva er vi, hvor går dette"-praten. Eller om man i det hele tatt gjør det når man er så gamle (begge i slutten av 30 åra). Jeg vil jo bare vite om jeg kan kalle ham kjæresten min og om han ser for seg en fremtid med meg. Og hvordan tar man evt opp slike ting på en uklein måte?

Skjønner at det virker merkelig å være så usikker på dette i min alder,  men jeg eier ikke sosiale antenner(har en diagnose), og har ikke vært i noe seriøst forhold på maaange år så vet liksom ikke hvordan sånne ting fungerer lengre. 

Takker på forhånd for alle svar.

 

Anonymkode: 26268...89e

[Rotemor]

Jeg synes at du skal ta det opp på din måte.

Det er naturlig for deg å søke avklaring, og da må du nettopp gjøre det😊

[hopeful]

Gjør det. Spør han hva han tenker og føler. Jeg måtte selv spørre rett ut han jeg drev med. Nå viste de fleste om oss. Og jeg og viste at andre definerte oss som kjærester. Men var godt å få det bekreftet

[Chrizzy]

Etter 6 måneder er det helt fint og legitimt å ta opp dette, tror ikke du har noe å være redd for, du er tydeligvis en stor del av hans liv. Blir sikkert fint for begge med en prat om dette  Lykke til

[Cronosgjesten]

Det kan hende at han ikke trenger noen bekreftelse for å ha avgjort at dere er kjærester, eller så kan det være at han vil synes det er supert at du tar det opp. Husk at det er en like stor sjanse for at han er redd for at du skal forsvinne for ham ☺️

[AnonymBruker]

Takk for hyggelige svar. Tror nok både mine og hans nære ser på oss som et par. Jeg har jo hele tiden tenkt at sånn som det har utviklet seg mellom oss så glir vi over i kjæresteboksen av oss selv uten at det måtte snakkes så mye om.

For meg er det jo også en selvfølge at når jeg sier jeg er glad i noen og presenterer dem for venner så er det seriøst, men en av mine utfordringer er å greie å se at andre ser ting på en annen måte enn det jeg gjør. Så leser man her på forum om andre i lignende situasjoner som plutselig finner ut at den de trodde de var på vei inn i et forhold med bare så på relasjonen som en midlertidig greie og da blir jeg usikker og begynner å gruble på om det er sånn i mitt tilfelle også. Derav tankene om en prat kanskje er lurt likevel. 

Anonymkode: 26268...89e