"the one that got away". Slutter man noen gang å elske?

[AnonymBruker]

For ganske nøyaktig to år siden ble jeg totalt betatt av en mann. Ingen av oss var single, og affæren kom egentlig aldri ordentlig i gang før vi avblåste. Men jeg var ganske klar for å gå fra mannen min for denne mannen. Jeg var hodestups forelsket. Er.

Siden da har vi hatt sporadisk kontakt, og ingenting det siste halvåret. Han har gått videre, og er helt klar på at han er ferdig med dette. Jeg respekterer det, og er ikke på noen måte lei meg.

Men jeg er fortsatt forelsket. Jeg tenker fortsatt på han.

Noen andre som har opplevd dette? Som går resten av livet og elsker den som slapp unna?

Anonymkode: 032aa...b27

[AnonymBruker]

Hmm. Tja. Jeg elsker fortsatt exen min, det er 2 år siden det ble slutt og jeg tror helt ærlig jeg aldri kommer over han. Alle blir sammenlignet med han å jeg kommer aldri til å være så forelsket som jeg var i han. Surt

Anonymkode: 0b562...bff

[SiljeTone]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hmm. Tja. Jeg elsker fortsatt exen min, det er 2 år siden det ble slutt og jeg tror helt ærlig jeg aldri kommer over han. Alle blir sammenlignet med han å jeg kommer aldri til å være så forelsket som jeg var i han. Surt

Anonymkode: 0b562...bff

Jeg elsket eksen min. Men jeg vet at det er en årsak for at det er slutt. Noe fungerte ikke. Men vil aldri begi meg inn i et forhold uten at jeg finner en som får meg til å ikke savne han.  Jeg vil ikke være i et forhold og så gå rundt å savne min eks. Not!. Det blir feil. Jeg har kommet frem til at jeg tror jeg forelsket meg i en illusjon. Og at han ikke var den personen jeg ønsket å tro at han var. Jeg forelsket meg i sexen i tillegg. Men alt var ikke så fantastisk som det jeg ville innbille meg i hodet at det var. 

Endret 27. oktober 2016 av SiljeTone

[AnonymBruker]

Hadde en greie på gang med en fyr når jeg var tenåring. Det er han som har gitt meg de mest erotiske minnene i livet. Det var så herlig uskyldig og spennende. Jeg kom egentlig aldri over han, og vi holdt kontakten sporadisk på nett i mange år. Vi utviklet etterhvert et godt vennskap, siden jeg da i (mer) voksen alder ikke ville ødelegge de perfekte minnene. Pluss at jeg etterhvert hadde fått meg samboer.

han tok livet av seg selv for et par år siden, jeg ble helt sønderknust... Literally the one that got away... 

Anonymkode: 5e0bb...c99

[Gjest 2Bhonest]

Har ei som er tilbakevendende i mine tanker... Over et år nå og det er umulig at det skulle bli oss, for all fremtid.

[Gjest canacas]

Ja, det går over.  

[AnonymBruker]

Kunsten å komme seg videre består hovedsaklig av å IKKE dyrke det som har vært. For min del konsentrerte jeg på å minne meg om denne personens dårlige sider, noe som fikk meg til å innse at uansett hvilke følelser som ligger der så ville det ALDRI fungert i praksis.

Anonymkode: 36ad8...af0

[AnonymBruker]

Jeg har en fyr fra ungdommen som jeg visst alltid kommer til å føle noe for. Vi var aldri egentlig sammen, men flørtet en del og hadde mange gode samtaler. Har kun litt klinings å vise til på den fysiske fronten. Flere grunner til at det aldri ble oss, hadde mye med timing å gjøre. 

Vi holder ikke noen kontakt i dag, men det hender vi treffes likevel, gjennom sosialt nettverk. Det er både litt vondt og sårt å treffe han, samtidig som det føles bra... Litt vanskelig å forklare. 

Han er ikke en jeg tenker på eller sørger over sånn til daglig, men det hender han dukker opp i tankene. Dette har pågått i så mange år at for min del tror jeg aldri det går over.

Anonymkode: 6c81a...ce0

[AnonymBruker]

Den beste kuren for forelskelse er å bli sammen.  Når hverdagen kommer går det fort over 😕

Anonymkode: 277c6...6c8

[AnonymBruker]

Har en sånn person, som jeg aldri kommer til å glemme helt. Har egentlig slått meg til ro med det, og lever fint med det nå.

Ikke alltid det hjelper å fokusere på personens dårlige sider, ofte er ikke det grunnen til at man ikke kunne være sammen. Men snarere timing, at man ikke var singel på samme tid, at man bodde på ulike steder, omstendigheter.. Livet ville det bare ikke sånn, ganske brutalt.

For min del har jeg heller valgt en annen strategi, etter noen år med savn. Jeg tenker at jeg er heldig som fikk bli kjent med denne personen, som berørte meg så sterkt. At det betyr at jeg virkelig har levd, selv om det ikke ble oss til slutt. Og at det går an å ta vare på denne kjærligheten og minnene i hjertet sitt, selv om man også nyter livet slik det er nå og har plass til nye kjærligheter. Jeg for min del er gift med en annen nå og er veldig glad i mannen min. Den ene kjærligheten utelukker ikke den andre. Håper også min "gamle kjærlighet" har det fint og er lykkelig med kvinnen han er sammen med. 

Tror veldig mange mennesker gjemmer en spesiell person fra fortiden i hjertet sitt. Det er først når det hindrer deg i å være tilstede og åpen for det fine som skjer i nåtiden, at det er et problem.

Anonymkode: 6c8e3...5b5