Livet mitt.

[grinchen]

Jeg skal her prøve ærlig om alt som har skjedd i livet mitt. Jeg har et behov for å sortere tankene mine å gi slipp på fortiden. Så dette blir en litt spesiell dagbok av mange grunner. For det første kommer jeg til å starte ved begynnelsen og jeg kommer til å være så ærlig som jeg klarer og det betyr å innrømme ting jeg skammer meg over og ting som er smertefulle å fortelle om. Fordi noen av de tingene jeg forteller om kan være ulovlige vil alle navn være fingerte. Men jeg føler et behov for å fortelle om hvordan alt dette skjedde så dere kan forstå dette fra mitt perspektiv.

[grinchen]

Vel jeg ble født på Aker sykehus i 1986. Jeg var en veldig spesiell baby jeg snakket ikke før jeg var godt over to år. Mine første ord var angivelig en hel setning: kan jeg vær så snill å få en pannekake til!  Etter det snakket jeg perfekt ikke lenge etter flyttet jeg og moren min tilbake til Oslo. Faren min var allerede ute av bildet fordi han var paranoid schizofren. Han ble syk mens moren min var gravid med meg. Han prøvde å kvele moren min fordi hun ikke ville lære han å fly mellom blokkene....

[grinchen]

når jeg var liten var jeg hyperaktiv dette var på grunn av en sjelden autoimmun sykdom "hashimoto syndrom. Det betyr hovedsaklig at kroppen min angriper kjertelen som styrer min metabolisme. Når jeg var liten betydde dette at kroppen min produserte alt den kunne av stoffet levaxin som styrer metabolismen og angrepet var ikke så alvorlig at det var effektivt på organet som produserer levaxin. konsekvensen var en overproduksjon av levaxin. Moren min har fortalt meg at hun har aldri vært i bedre form en når jeg var 3 -4 år gammel. Hun måtte sykle sammen med meg hele veien fra sagene i oslo til maridalsvannet hver dag for at jeg skulle bli litt sliten og ikke plage henne helle dagen mens hun studerte.

Endret 24. oktober 2016 av grinchen

[grinchen]

Vi hadde alltid lite penger når jeg var liten det var ikke uvanlig at vi spiste brødskiver med bare sukker på eller at min mor måtte tenke på hvem som kunne invitere oss på middag så vi kunne få oss litt mat i magen. På denne tiden var jeg veldig fascinert av Onkel skrue fra Donald. Jeg ønsket å bli forretningsmann akkurat som Onkel skrue så moren min kjøpte en fiolett flosshatt til meg på scorpius. Jeg fant meg til og med en bjerkepinne som kunne fungere som stokk. Så jeg kunne være akkurat som Onkel skrue. Jeg var fascinert av tall og penger det er ingen overdrivelse når jeg sier at i en alder av fire år kunne jeg allerede regne brøker. Dette var en meget lykkelig tid til tross for at vi hadde lite penger.

[grinchen]

Barnehagen var en annen historie jeg holdt meg mest for meg selv lekte med meg selv. Dette gjorde at jeg ble fanget opp som "annerledes" andre ting var at jeg ikke ville delta i samlingsstund som jeg anså som tåpelige selskapsleker. Jeg fikk mange "time outs i barnehagen, men jeg likte godt å være alene med mine egne tanker så det fungerte ikke! Mange ganger når jeg ble sendt til den mørke gangen alene i fem min ba jeg om å få bli litt lenger fordi jeg likte meg der. Så jeg likte straffen! Dette var veldig frustrerende for folka i barnehagen. De rapporterte dette til moren min men enn så vel jeg var for liten til å komme i problemer for dette.

[grinchen]

Vel så begynte skolen, Altså når jeg var 7 år flytte vi fra Oslo til Trondheim. Det var en stor overgang jeg var ikke helt happy med dette. Jeg hadde jo noen få venner i Oslo. Jeg var et ideelt mobbeoffer fra starten av for det første var jeg fra en annen by for det andre var jeg litt spesiell. For eksempel hadde jeg skulderlangt hår i en alder av 7 år.  Jeg reagerte veldig dårlig på denne mobbingen. Å jeg var veldig sterk på grunn av denne hyper aktiviteten. Jeg kunne ikke sitte stille skulle jeg se en film for eksempel hoppet jeg opp ned i sofaen i det tilfelle var ikke i stand til å sitte rolig. Jeg gikk aldri noe sted jeg løp på den tiden. Jeg  spiste jeg mer mat enn nå det er ingen overdrivelse at jeg spiste 8 brødskiver hver dag til frokost. Så slosskamper på denne tiden var meget vanlig. Vis noen fornærmet meg ville jeg sloss med en gang. Jeg må være ærlig med meg selv jeg likte å sloss det var spennende. Men jeg føler ingen skyldfølelse for dette. Å slåss med mobbere ga meg ingen skyldfølelse. Men jeg skal fortelle dere om de to tingene jeg angrer på¨fra de tre årene. Som jeg bodde i Trondheim. Nummer en og dette er det værste føler jeg. Jeg husker at på den tiden var det en slags krig mellom kjønnene jentelus og alt det der. Jeg husker den peneste jenta i klassen ble spesielt plaget. La oss kalle henne Ida, en dag satt hun på et gjerde mens guttene i klassen slengte fornærmelser til henne. Å jeg snek opp på henne bakfra og kastet henne ned grøften.  Ida vis du er der ute jeg beklager veldig jeg angret med en gang jeg hadde gjort det og jeg angrer fremdeles å jeg tenker på denne dagen fremdeles fra tid til annen. Jeg var en skikkelig drittsekk den dagen eneste gang jeg har deltatt i mobbingen av noen og jeg angrer som en hund :(. Episode nummer to det var en gym-time og jeg ble utvist jeg husker ikke hvorfor men jeg tilbrakte resten av gym-timen i gangen bak døren til gym salen.Når gym-timen var slutt løp alle ut av av gangen og jeg fikk ståldøren midt i ansiktet. Da ble jeg sint og bestemte meg for å ta hevn. Men det var jo malplassert jeg kunne ikke ta hevn på han som sparket døren i trynet på meg.Så jeg slo tilbake på sistemann som forlot gymmen. Jeg stilte ryggen mot veggen og sparket fra alt jeg kunne når den siste eleven kom ut fra gym-salen. La oss kalle han Roy. Roy fikk ståldøren midt i ansiktet og mistet en av fortennene og ble slått bevisstløs en ambulanse ble tilkalt og jeg ble utvist fra skolen i tre dager. Vis du er der ute Roy jeg håper du har tilgitt meg. Moren min ble veldig opprørt over dette så vi kjøpte et risk sett til han. Vis dere har lest så langt så vet dere at vi ikke akkurat var velstående og risk settet kostet 500 kr det var mye penger på den tiden. Roy vis er der ute jeg er lei meg meg den dag i dag og jeg håper du har tilgitt meg for hva jeg gjorde. Vel når dette er sagt er sagt var det mye slossing på denne skolen. På vinteren lekte vi kongen på haugen og det var brutalt mer enn en gang ble elever skadet på denne måten. Det gikk faktisek så langt at lærerne ble nødt til å bevokte snøhaugene. Så ikke flere unger skulle skade seg på den måten. Resten av året var det som var fotball tingen. Å siden vi var de minste ungene var de ordentlige fotballbanene utilgjengelig. Folk elsker virkelig fotball i Trondheim men siden vi var de minste måtte vi bruke en gjørmedam som fotballbane. To skolesekker var mål for begge lagene. Å det ble alltid uenigheter om hva som var tverrlegger og ut eller inn og den slags så det var to stadier av fotballen. Først fotballen og så masseslagsmålet etterpå om hvem som vant kampen. Jeg har aldri vært god på fotball, men jeg fikk alltid plass på laget allikavel fordi jeg var god å ha i slosskampene etterpå.