Deprisjon og mulig spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjon i 8 mnd nå og jeg ser nå at hele livet mitt har falt fra hverandre. Økonomien skranter, selvbilde er ødelagt, jeg er sykemeldt, jeg har mistet alle vennene mine og jeg har fått henvisning avvist på dps.

Det eneste jeg føler at jeg har kontroll over er hvordan jeg ser ut. Så jeg har begynt å gå ned i vekt( jeg var 90 kg) og jeg begynner å like det jeg ser i speilet. Men jeg har begynt å få en dårlig vane ved å kaste opp hvis jeg tenker at jeg har spist for mye. Jeg ser at det gjør at jeg blir tynnere fort. Men samtidig vet jeg jo egentlig at det ikke er sunt. Så jeg prøver å spise litt og heller trene ved siden av. Men det har ikke gått som planlagt. Jeg har begynt  å trene, men klarer ikke stoppe med å kaste opp. Jeg bruker mer og mer tid på dette og jeg ser at jeg trenger hjelp. 

Men, jeg er livredd for å fortelle det til noen. For å bli avvist når jeg ber om hjelp. For en avvisning nå vil virkelig få meg over kanten. Nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: d8f60...348

[AnonymBruker]

Få legen til å henvise deg til en ernæringsfysiolog. De kan veilede deg i hvordan du skal spise riktig, men det er DU SELV som må ville den endringen. Om du ikke er villig, er tiden hos ernæringsfysiologen bortkastet.

Anonymkode: 3cadc...a29

[AnonymBruker]

Det er jo åpenbart at du trenger hjelp. Dra til en lege og fortell alt det du skriver her så tror jeg nok du får hjelp.

Anonymkode: b9ab6...67b

[Artèm]

PS: Personlige trenere kan også mye om kosthold i tillegg til ernæring... Det gjør godt for kroppen, men svir for lommeboken

[AnonymBruker]

Jeg forstår det er utrolig skummelt å be om hjelp. Jeg var i samme situasjon for mange år siden, men jeg var veldig ung. Hele ungdomsskolen hadde jeg ønsket å fortelle noen om at jeg hadde det tungt. Som sagt var jeg jo veldig ung og jeg husker at jeg var veldig problemet mitt ikke skulle være problem nok eller at jeg skulle bli avvist. Sf er så tungt, spesielt med oppkast. Det er så utrolig avhengighetsskapenede. Det vil ikke gå over av seg selv, men det blir bare vanskeligere og vanskeligere å gjøre noe med. Jeg  vil anbefale deg å søke råd hos IKS eller ROS. De vet hvordan det er og hvem du kan gå til. Ingen vil dømme deg eller avvise deg. Det er mange år siden jeg fikk hjelp nå, men er fortsatt syk dessverre. Lurer ofte på om det hadde hjulpet meg å få hjelp før det gikk noen år.

Masse lykke til! Du klarer dette Snakk med ROS, IKS, venn, familie, fastlege eller noen så fort du klarer.

Anonymkode: 750df...e5e

[AnonymBruker]

Samme med meg som AB over her. Jeg begynte tidlig på ungdomsskolen, og hadde tre ille år. Sent på videregående begynte problemene igjen og da ble jeg skikkelig ille. Det er avhengighetsskapende. Jeg ble veldig ustabil av det, "hyper", og hadde også en alvorlig depresjon. Det å kaste opp maten er ikke å spøke med. Jeg har ganske store problemer med tennene. Det er sjelden jeg kaster opp lenger etter å ha overspist, kanskje ti ganger det siste året. Men maten har jeg problemer med. Jeg har vært flink i perioder og gått ned på riktig måte, men disse strategiene jeg har for å mestre tøffe perioder har jeg ikke greid å bli helt bra fra. For å ikke snakke om hvor destruktivt det er for selvfølelsen. Du må bare stå på, du fortjener å bli tatt på alvor. Jeg var alltid så redd for at det ikke skulle være alvorlig nok. Anerkjenn deg selv, du vet hva du strever med. Og gå til legen. 

Jeg hadde hjelp av å registrere mat, oppkast, situasjon, tanker og følelser da jeg spydde mye. 

Anonymkode: feb2b...c5f

[lillesky]

Kjære Trådstarter

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få.

 

Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

 

Det skal også være et psykiatritilbud i alle landets kommuner. Hvis du ringer din kommunes servicetorg eller ser på hjemmesiden til hjemkommunen din, skal du finne info om dette. Her skal man kunne få noen å snakke med og hjelp videre.

Lykke til!
Vennlig hilsen
lillesky (mod)