Besteforeldre vil ha 2-åring på overnatting, far er enig, jeg vil ikke

[Gjest RødeFare]

Skjønner at det kan være vanskelig hvis barnet aldri har overnattet hos noen andre før, men jeg ville forsøkt å tenke litt annerledes hvis jeg var deg. Tenk at det er et gode og en styrke for barnet å ha andre voksenpersoner enn deg i livet som hun kan stole på og føle seg trygg på. Husk at selv om hun er liten er hun sitt eget menneske, og ikke en del av deg eller faren, og hun har rett til å ha relasjoner til andre som dere ikke er en del av. I tillegg tror jeg barn blir tryggere av å oppleve at foreldre kan gå, og komme tilbake slik som de sa.

Mitt fokus ville ikke vært overnatting, eller at det må skje så fort som mulig, men at du legger opp til at barnet ditt får ha gode relasjoner til andre. Jeg ville forsøkt (som andre i tråden har foreslått) å la henne bli passet på dagtid av svigerforeldrene dine og hvis hun er trygg på det er det ikke noe problem å la henne prøve å overnatte.

Det er ikke så lett disse foreldregreiene alltid. Lykke til!

[Anonym90059005]

15 timer siden, Myrthel skrev:

Blir helt sjokkert over hva enkelte svarer her inne. Det skader da ikke barnet å sove hjemme når det er 2 år. På meg virker det som mange vil slippe unna barna sine og leverer de i barnehagen, selv om de har fridager (er hjemme), krever at besteforeldre og tanter har de på overnatting osv. Er det for å lette på samvittigheten for at man ikke orker å ha sitt eget (sine egne) barn at man rakker voldsomt ned på noen som ikke ønsker å sette vekk barnet sitt når de ikke har behov for det? Hvorfor kan ikke barn sove hjemme til de selv spør om å overnatte hos andre? Mine barn lå aldri borte når de var så små, men de har da aldri hatt problemer med å overnatte hos andre (eller på leirskole) når de ble større.

Forklar mannen din tydelig hvorfor du ikke ønsker overnatting hos foreldrene hans ennå, og spør om ikke han bekymrer seg for at barnet våkner og ikke kan roes, eller skader seg.

Nei, det skader ikke å sove hjemme, det er det heller ingen som sier, og det gjør barnet tross alt alle andre dager. Men er det ikke positivt at barnet utvikler et nært og trygt forhold til sine besteforeldre? Er det ikke en positiv ting at besteforeldre og barnebarn kan tilbringe tid sammen og utvikle bånd sammen, uten at mor flyr i hælene og sjekker trappegrind og leker Curling-mamma?

Hvorfor må barn vente med å sove borte til de selv eksplisitt spør om det? Det kan jo ta mange år, om de ikke tror det er et alternativ og overnatte hos besteforeldrene en gang.

Far har jo sagt han ønsker de skal overnatte hos besteforeldre, tror du ikke han da allerede har tatt en vurdering rundt om barnet er trygt, vil sove, vil få trøst om det våkner osv? Er mor bedre til å bedømme dette enn far, eller kan det være tilfelle at mor, som vi ofte ser eksempler på, kanskje er litt vel overbeskyttende og ikke helt klarer å gi slipp på lille gullet sitt?

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvorfor det skal mases om overnatting fra de er små?

Mitt barn var også over to år da han først overnattet hos sine besteforeldre. Besteforeldre han hadde hatt som naboer hele sitt liv omtrent, sett hver dag og blitt passet på dagtid av. Veldig trygt og godt. Men enda, så var det aldri mas om overnatting fra de og de koste seg med han på dagtid. 

Ingen av oss var noe i mot hverken besteforeldre eller at barnet skulle sove borte, men det ble bare ikke sånn da vi hadde ikke behov for passing på natt. Men da han var to år så skulle vi i bursdag begge to, stort selskap, da sov han borte. Og neste gang var et halvt år senere.

Jeg synes du skal ta det i ditt tempo, for barnet har ingen behov for å ligge borte da det er to år. Barnet koser seg helt fint med å være borte noen timer på dagtid. Det overnattingstyret noen kommer med fra er barn omtrent er født har jeg aldri skjønt. 

 

Anonymkode: c53c9...788

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Anonym90059005 skrev:

Nei, det skader ikke å sove hjemme, det er det heller ingen som sier, og det gjør barnet tross alt alle andre dager. Men er det ikke positivt at barnet utvikler et nært og trygt forhold til sine besteforeldre? Er det ikke en positiv ting at besteforeldre og barnebarn kan tilbringe tid sammen og utvikle bånd sammen, uten at mor flyr i hælene og sjekker trappegrind og leker Curling-mamma?

Hvorfor må barn vente med å sove borte til de selv eksplisitt spør om det? Det kan jo ta mange år, om de ikke tror det er et alternativ og overnatte hos besteforeldrene en gang.

Far har jo sagt han ønsker de skal overnatte hos besteforeldre, tror du ikke han da allerede har tatt en vurdering rundt om barnet er trygt, vil sove, vil få trøst om det våkner osv? Er mor bedre til å bedømme dette enn far, eller kan det være tilfelle at mor, som vi ofte ser eksempler på, kanskje er litt vel overbeskyttende og ikke helt klarer å gi slipp på lille gullet sitt?

Besteforeldrene kan da fint passe barnet på dagtid og få kjempegod tilknytning. Mitt barn sov ikke borte før 2 år, men har en helt utrolig tilknytning til sine besteforeldre.

At unger må sove borte for tilknyting er bare tull.

Jeg hadde en psykiater som veileder på skolen (bacheloroppgave) og det ble snakk om barn, og det ble sagt at et barn er mer enn fornøyd med foreldrene sine da de er små, oog trenger ikke å være borte i mange timer hos besteforeldre osv (0-3 år) de klarer helt fint å få tilknytning til personer ved å bli passet på dagtid eller være sammen med de og foreldrene på dagtid. Han sa også at det er kun ønske til foreldrene som blir tenkt på det er snakk på barnepass og ikke noe barnet trenger. Nå var det ikke snakk om at et barn skades av å bli passet av et menneske de er trygge på, bare at i dagens samfunn så tror man at barna MÅ passes av andre og må overnatte og det er bare tull. Barnet trenger ikke dette da de er så små.

Mitt barn har aldri blitt passet av sin onkel og tante, men vi har vært der mye på besøk, og barnet er veldig knyttet til de også. Så det med at barnet MÅ bort og MÅ passes/overnattet for tilknytning er bare tull.

Anonymkode: c53c9...788

[strawberry]

Jeg skjønner veldig godt dette med sikkerhet, rett og slett fordi mine egne foreldre ikke har et veldig tilpasset hjem for å ha barn, samt at de også er veldig distré. Ville ikke vært komfortabel med at egne barn (har ikke barn ennå) skal være der på overnatting rett og slett fordi jeg ville vært redd for at barnet ville skadet seg på varmeovner, peisen, at kniver og annet farlig er for lett tilgjengelig (de har veldig rotete hus). Er enig med noen her som skriver at man kan vente til barnet er kanskje 3-4 år og barnet selv i større grad skjønner at varmeovner og peiser er varme blant annet. 

[AnonymBruker]

Barn oppfører seg helt anderledes med andre enn foreldrene og er ofte langt "tøffere" enn foreldrene tror. Andre folk i barnets liv får heller ikke mye rom til å få en reell kontakt med barnet og bli kjent med det når foreldrene er tilstede hele tiden.

Besteforeldrene på begge sider bør få rom til å få en egen kontakt med barnet så barnet får tillitt til andre personer en dere etterhvert selv om det ikke er ett problem om du utsetter det noen år. Men hvorfor utsette? Hun kan spise selv og gi beskjed om hvor skapet skal stå allerede.

Begynn forsiktig, for barnets del og ikke din egen. Men mest sannsynlig kommer hun til å kose seg en masse med å tvinne besteforeldrene rundt lillefingeren

Anonymkode: 40f2b...4f0

[-lykke-]

Jeg forstår deg til en viss grad, i og med at jeg selv har vært veldig bekymret for datteren min selv når hun var liten (hun er fem nå). Men det handler litt om å gi slipp også. Det er tross alt besteforeldrene til barnet, og besteforeldre er herlige å ha for barna 😊 Har selv veldig mange gode minner fra da jeg brukte mye tid hos besteforeldrene mine som barn. Det er et helt spesielt bånd mellom barnebarn og besteforeldre, gitt at det pleies og gis rom for det.

Jeg har som sagt vært ganske engstelig for datteren min (jeg er en veldig bekymra person, haha). Når hun var mindre så måtte jeg våge å la andre komme til, og nå må jeg våge å la henne risikere å skade seg ute på lekeplassen. Jeg prøver å være veldig bevisst på at min engstelse ikke skal smitte over på henne. 

Poenget er vel at jeg forstår deg, men "sånne som oss" må lære oss å ikke være for overbeskyttende. Det gagner ingen. Og det er jo ingenting i veien for at du kan si dette til svigerforeldrene dine. Si at du er veldig nervøs og at du nok er litt overbeskyttende, men at du har tenkt på visse ting  (som dette med knivene), og at du ville følt deg veldig mye bedre dersom de var ekstra påpasselige med dette. Mine egne foreldre var sløve med dette med å la kniver ligge framme på kjøkkenbenken, og da ga jeg klar beskjed om at dette måtte de passe på. Gikk helt fint det 😊

Synes du skal la de få ha barnebarnet på overnatting. Den eneste det er litt kjipt for er deg, og det vil også gå seg til etter et par ganger. Da kan dere faktisk nyte å ha litt kvalitetstid, du og mannen 

[Anonym90059005]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Besteforeldrene kan da fint passe barnet på dagtid og få kjempegod tilknytning. Mitt barn sov ikke borte før 2 år, men har en helt utrolig tilknytning til sine besteforeldre.

At unger må sove borte for tilknyting er bare tull.

Jeg hadde en psykiater som veileder på skolen (bacheloroppgave) og det ble snakk om barn, og det ble sagt at et barn er mer enn fornøyd med foreldrene sine da de er små, oog trenger ikke å være borte i mange timer hos besteforeldre osv (0-3 år) de klarer helt fint å få tilknytning til personer ved å bli passet på dagtid eller være sammen med de og foreldrene på dagtid. Han sa også at det er kun ønske til foreldrene som blir tenkt på det er snakk på barnepass og ikke noe barnet trenger. Nå var det ikke snakk om at et barn skades av å bli passet av et menneske de er trygge på, bare at i dagens samfunn så tror man at barna MÅ passes av andre og må overnatte og det er bare tull. Barnet trenger ikke dette da de er så små.

Mitt barn har aldri blitt passet av sin onkel og tante, men vi har vært der mye på besøk, og barnet er veldig knyttet til de også. Så det med at barnet MÅ bort og MÅ passes/overnattet for tilknytning er bare tull.

Anonymkode: c53c9...788

De kan jo tydeligvis ikke det heller, når mor er så bekymret for hus fullt av kniver, trapper uten grind, brennende komfyrer osv. Så vidt jeg vet er ikke dette et problem på natta, altså skjønner vi at mor generelt ikke ønsker at besteforeldrene skal passe barnet aleine.

Jeg sa heller ikke at barnet MÅ sove borte for tilknytning, men at det er en fin ting, ikke bare for barnet, men også for besteforeldrene. Du sier jo selv at barn ikke har noe vondt av å passes av noen de er trygge på, så da kan man vel glede stolte besteforeldre da som ønsker å knytte seg til barnet og ha det på overnatting?

For øvrig er ts sitt barn 2 år, samme som ditt var når det sov borte.

[AnonymBruker]

TS - skjerp deg. Jenta er 2 år ikke 2 måneder! 

Må alt gjøres til et problem fordi du ikke vil? For det er du som er problemet.

Anonymkode: 3e30e...708

[AnonymBruker]

TS er nok en av de mødre som elsker at barna sine henge fra puppene til de er 17 år.  Kutt navlestrengen ts.  

Anonymkode: dc5f9...2a7

[Biloba]

7 timer siden, Outlander skrev:

Se på skilsmisse statistikken så ser du hvorfor flere foreldre burde ha fått flere overnattings avlastninger for å dyrke forholdene sine.   

Skilsmissene har økt i takt med at foreldre "trenger" "kjærestetid" med barnefri, gjerne helger borte. Folk holdt mye bedre sammen før, selv om det ikke var vanlig å få avlastningsovernattinger.

Det er folks holdninger til hverdagslivet sammen som har blitt svekket og skaper skilsmisser. Bare se hva som skjer når en nybakt mor klager over at mannen ikke gjør sin del, forslag om samlivsbrudd hagler. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hvordan du har det TS. Følg magefølelsen din, og ikke la besteforeldrene sine ønsker/krav gå på bekostning av barnets beste. Slik jeg ser det er det ikke noe hast med overnatting når barnet bare er 2 år. Du kjenner barnet deres best! En 4-åring har mer glede av å overnatte borte, og syns det er stas på en annen måte enn en 2-åring (det er min erfaring i alle fall). Eldre barn trenger heller ikke å passes på på samme måte som en 2-åring og de episodene du nevner.

Man kan fint knytte nære bånd til besteforeldre uten overnatting så tidlig. Hva med at de passer litt på dagtid hjemme hos dere der det sikkert er mer barnevennlig? 

Anonymkode: 992aa...9be

[Outlander]

1 time siden, Biloba skrev:

Skilsmissene har økt i takt med at foreldre "trenger" "kjærestetid" med barnefri, gjerne helger borte. Folk holdt mye bedre sammen før, selv om det ikke var vanlig å få avlastningsovernattinger.

Det er folks holdninger til hverdagslivet sammen som har blitt svekket og skaper skilsmisser. Bare se hva som skjer når en nybakt mor klager over at mannen ikke gjør sin del, forslag om samlivsbrudd hagler. 

Jeg er ikke uenig, men jeg husker hvordan det var de første par år etter hvert barn.  Og jeg kjenner mange mødre som setter barnet sitt foran alt annet, inkludert pappa, ALLTID.  Kvalitetstid sammen er ikke noe å undervurdere. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Anonym90059005 skrev:

De kan jo tydeligvis ikke det heller, når mor er så bekymret for hus fullt av kniver, trapper uten grind, brennende komfyrer osv. Så vidt jeg vet er ikke dette et problem på natta, altså skjønner vi at mor generelt ikke ønsker at besteforeldrene skal passe barnet aleine.

Jeg sa heller ikke at barnet MÅ sove borte for tilknytning, men at det er en fin ting, ikke bare for barnet, men også for besteforeldrene. Du sier jo selv at barn ikke har noe vondt av å passes av noen de er trygge på, så da kan man vel glede stolte besteforeldre da som ønsker å knytte seg til barnet og ha det på overnatting?

For øvrig er ts sitt barn 2 år, samme som ditt var når det sov borte.

 

"ditt barn var også to år.. Sånn som Ts sitt", og den forstår jeg ikke helt? Du skriver egentlig at du er enig i det jeg skriver, også skal du finner et stikk på slutten som om du var uenig og skal ramme meg ved å skrive dette? Jeg er fukt ut komfortabel med overnattingen, da vi foreldrene faktisk ønsket å være med på denne bursdagen. Forskjell fra Ts, som ikke ønsker det. Derfor, hvorfor skal de mase om noe, da de kan like fint få et fint forhold til barnet på dagtid. (Også med mamman tilstedeværelse).

Jeg leste heller ikke at det var et problem for Ts at de kunne passe barnet på dagtid, går derfor utifra at det ikke er det FØR hun skriver det..

 

Anonymkode: c53c9...788

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS er nok en av de mødre som elsker at barna sine henge fra puppene til de er 17 år.  Kutt navlestrengen ts.  

Anonymkode: dc5f9...2a7

Ja, en overnatting ved to års alder er jo akkurat det samme som å amme i 17 år..

 

Anonymkode: c53c9...788

[sol87]

På 10/20/2016 den 12.17, AnonymBruker skrev:

Vi har en jente på 2 år. Hun har aldri overnattet borte ute oss, og jeg mener hun ikke er klar for det, og vi har heller ikke behov for det.

Besteforeldrene maser og maser om å få henne på overnatting, men jeg ønsker ikke det av nevnte grunner, i tillegg til at de begge er litt distré og rotete, og ikke alltid er så oppmerksomme på sikkerhetsfarer etc. Huset deres passer heller ikke så godt for småbarn, og hun roter fremdeles litt med søvnen på natten.

Far er enig med dem, og vil trumfe igjennom overnatting mot mitt ønske. Det synes jeg virkelig ikke er greit, men han mener at jeg må kompromisse med å tillate i alle fall noen få overnattinger, men ikke så mange som han. Jeg vil ikke la meg presse på akkurat dette. Noen innspill?

Anonymkode: 1400e...f61

Hva tenker du at kan gå galt? Jeg synes du framstår som litt i overkant engstelig, men nå kjenner jo ikke jeg disse besteforeldrene eller huset deres. Hva går sikkerhetsfarene ut på, og på hvilken måte er de distré?

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Ham er bare 2år gammel og det er stor forskjell på 2 åringer. 

 

jeg og mannen har samme dilemma ang svigermor. Han mener det går bra mens jeg har dårlig magefølelse om det. Mannen min sier han respekterer meg og at han skjønner det da er best å vente til jeg kan senke skuldrene også. Men han sier til svigermor at VI vil vente til han er større, ikke det er jeg som ikke vil

men de overnatter hos foreldrene mine en gang i blant og det går bra:) de treffer foreldrene mine ett par ganger i uka, og de kjenner hverandre godt. 

 

Svigermor forstår 2 åringen vår dårlig, og leser han ikke så godt. Hun er også veldig distre og sover ekstremt tungt. 

Anonymkode: 35a37...da2

[bush babe]

På 20.10.2016 den 17.26, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg godt! Jeg har aldri forstått hvorfor barna på død og liv må på overnatting så tidlig som mulig fordi andre voksne mener at de har godt av det! Foreldrene vet best når deres barn er klare for overnattingsbesøk, og hvem som er egnet til å ta seg av deres barns behov på en tilfredsstillende måte!
 

Anonymkode: d1fb1...bd3

Foreldrene her er to stykk, både mor og far. Og barnet er to år ikke to uker. Han har like mye rett til å mene noe som henne, og som 90% av de som svarer her inne mener, er nok mor i overkant hysterisk og lider av seperasjonsangst. Noe som ikke er uvanlig med første barnet. Det er heller ikke uvanlig at mor mener hun vet bedre enn far, uten at det faktisk stemmer. 

La barnet overnatte borte, kanskje det kan hjelpe barnet til å bli bittelitt selvstendig, for det får det nok ikke mulighet til hjemme.

[AnonymBruker]

På 20.10.2016 den 12.22, LittleBabyBlue skrev:

Så det hele går på at du ikke er klar? Når tenker du at det vil passe at de får lov til å ha overnatting? De blir ikke noe mindre distré med årene, og huset vil vel fortsatt se likt ut, så hvis dere skal vente til barna kan passe seg selv blir det jo noen år. 

Her er beviset på at det ikke er Mensa-klubben som sitter døgnet rundt og svarer på KG.
TS: bruk fornuften din. De som svarer deg her er folk som aldri har vært i arbeid og lignende. 
Bruk fornuften din i stedet. Barnet ditt vil være med deg! La barnet ditt få være med deg... 

Anonymkode: 89aa7...4b8

[AnonymBruker]

På 20.10.2016 den 17.36, AnonymBruker skrev:

Overbeskyttende foreldre gjør barna en bjørnetjeneste (forskning.no). De blir mer utrygge, noe som kommer til å følge de resten av livet. Ikke gøy for en 7.klassing å måtte ha mamma med på leirskole fordi mamma nektet å la ungen å sove borte når hun var mindre. Ikke kult for en 9.klassing å aldri bli med på pysjamasparty med overnatting fordi hun ikke tørr. Jaja, du får gjøre det du synes er riktig, men jeg mener iallfall at barn har godt av å utfordre seg selv i trygge omgivelser. Seriøst, hva er det verste som kan skje? Om hun savner deg litt er det ikke farlig, hun har jo uansett besteforeldrene der! 

Anonymkode: 237ef...b28

Vis kilde!!!

Anonymkode: 89aa7...4b8