Plutselig sterkt savn etter mormor - 2 måneder etter begravelsen.

[AnonymBruker]

Jeg mistet min gode mormor i august. Det er det første familiemedlemmet som har gått bort for meg. (er midt 20-årene)

De første dagene var jævlige. Men mye skulle ordnes til begravelsen, morfar måtte ivaretas oppi dette og det ble ikke så mye tid til å tenke. Etter begravelsen ble det med å holde morfar med selskap, ordne middag og se til at han klarte seg i sorgen.

Nå har det gått et par måneder og livet faller (Veldig) sakte men sikkert tilbake til hverdagen. Jeg studerer et annet sted enn hjembyen, og har kun kontakt via tlf og skype når jeg ikke er hjemme. Skolestart og slikt har flydd forbi, men den siste uka har vært plutselig preget av å tenke mye på mormor. Bare jeg ser for meg ansiktet hennes får jeg tårer i øyene og må gi meg selv en mental smekk - dette dukker opp i skoletimer, på bussen, egentlig alle steder hvor det ikke er helt greit å plutselig bryte ut i gråt. Det er et sterkt savn etter feks. klemmer, lukta, de gode ordene.. huff, jeg kan ikke skrive mer.

Jeg tror dette er en slags tyngre sorg, et slags stadie man går gjennom? Hvertfall nå som jul nærmer seg og juleferien kommer, det vil nok bli svært preget av at hun ikke er lengre. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette heller.. Gjerne høre om andre har kjent på det jeg kjenner på. Gode råd eller trøstende ord. Klarer ikke å snakke med samboer om det, ikke enda - da ville jeg bare brutt ut i hulkegråt (vi har et kjempebra forhold, men jeg er rett og slett ikke klar for å prate om det "på ekte" enda).

Hvil i fred, mormor.

Anonymkode: 14a2b...c62

[Millimani]

For mange er dette helt normalt. Det går seg til, bare ta tida til hjelp.. Gjør de tingene du pleier å gjøre. Kos deg med alt du kan kose deg med, konsentrer deg om det du må bruke konsentrasjonen på, snakk med de du kan snakke med... Klem til deg fra meg 

Endret 15. oktober 2016 av Millimani

[Dr. A. Kula]

Kondolerer med tapet av din mormor. 

Det er helt normalt at sorgen kommer og går, gjerne i lang tid (år) etter at den du savner døde. Forhold som spiller inn er hvor nært knyttet du var til personen, minner som dukker opp, hvor mye du har fått bearbeidet sorgen mm. Selv har jeg opplevd å bli satt helt ut ca 10 år etter tapet av en forelder,av en sang på radioen, en sang jeg hadde hørt mange ganger siden h*n ble borte uten å reagere, bare fordi teksten ble litt klarere og fikk en annen mening.

 

Dr. A. Kula