Det finnes bare en vei til Rom...

[Gjest made4u]

Det finnes bare en vei til Rom, velger man ikke den veien så vil man ikke nå sitt mål.

Man kan aldri i lengden kjempe mot kroppens egne funksjoner, det er helt unaturlig. Så den eneste veien til Rom er ved å basere seg på hvordan kroppen fungerer, gjør man ikke det så når man aldri sitt mål og forblir der.

Hva jeg tenker på, jo det skal jeg si, vi har en sult og metthetsfølelse som er ment å styre vårt matinntak - denne vidunderlig finstemte kroppsfunksjonen må man ta i bruk og ikke se fullstendig bort fra som f.eks. ved å telle kalorier og spise etter et kaloribudsjett (det er å kjempe mot naturen og ikke spille på lag med den).

Altså, man må finne et kosthold som gjør at man kan spise helt fritt, akkurat så mye man har lyst til og da mener jeg fullstendig ubegrenset mengde, det er kroppen selv som må få bestemme at nå holder det takk (man føler seg tilfreds eller mett). Og når sulten melder seg igjen, ja da skal man spise like fritt som man gjorde ved forrige måltid.

Det kjipeste jeg ser er mennesker som er på slankeren og begrenser seg selv, som fortsatt er sulten etter å ha spist men har forhåndsbestemt seg for hvor mye dem kan spise til det måltidet. Jeg blir nær sagt fascinert av kampviljen de har, men vet jo innerst inne at de taper kampen og aldri når sitt mål og forblir der, hver gang brenner jeg etter å få sagt at det du driver med nå er bare dumt - du må heller finne en metode hvor du kan spise så mye du orker og så mye at du kan spise fullstendig fritt hver gang - da går ting mer av seg selv og man trenger ikke å sloss mot naturen og bruke stålvilje.

Det alt handler om er at man må finne seg det kostholdet som kan bringe enn mot målet ved at man spiser fullstendig fritt, det er bare de som har funnet seg et slikt kosthold og som lar sult og metthet styre resten, jeg har tro på. Alle andre sliter forgjeves....

Endret 1. oktober 2016 av made4u

[Gjest Ajax]

Det går ganske greit å telle kalorier også 😄

Mat er kun et middel for å nå målet. Mer for å vokse, mindre for å krympe.

Hva mener du forresten med å slite forgjeves?

[Gjest made4u]

Å slite forgjeves er å starte med noe som er hardt over tid, men til slutt gi det opp fordi man ikke kan leve slik i lengden. Kalt jojo-effekten i slankesammenheng, mange opplever den da de starter med noe som aldri kan vare i lengden.

En livsstilsendring må alltid ta utgangspunkt i hvem man er og hvilken livsstil man har, altså utgangspunktet man har - de fleste av sine vaner har man med seg inn i det nye, man korrigerer bare det som er dårlig og ikke ved å kutte ut vaner men erstatte vaner med bedre vaner - man skal altså spise i situasjoner man tidligere spiste også men da noe som hjelper enn på vei mot målet.

Hva man gjør i starten er helt annerledes enn hva man ender med på slutten, si noen skal ned 40 kilo, fra 110 til 70, i starten har kroppen andre behov enn på slutten, man spiser naturlig mer i en større versjon av seg selv (noe mettheten og sulten må få styre). Sagt med andre ord, den samme personen men i ulike størrelser spiser like fritt og opplever den samme metthet og sult, porsjonene blir da i ulik størrelse (ulikt kalorinivå) men likevel spiser man like mye i begge tilfellene - man må la kroppen få tilpasse seg - det gjør den selv om man er tålmodig.

Intensjonen min er, spill på lag med kroppen...

[Gjest made4u]

Ett eksempel, jeg burer ti personer inne i ett rom - der skal de være i 5 måneder. Det er helt låst der, det eneste dem får tilgang til er maten jeg setter frem til dem...

Si jeg hadde satt frem fruktfat, fylt med oppskåret frukt og grønt - jeg sa så til dem, vell bekomme, dette er menyen deres de neste halve året, fruktskålen er alltid full da det fylles på frukt og grønt etter hvert som dere spiser - være vennlig å spise alt dere orker for dere trenger energien.

De hadde jo stupt ned i vekt, hadde aldri klart å spise nok.

Kjøtt og fjærkre er veldig kalorifattig, si jeg gjorde det samme med disse produktene. Mange kjøttsorter må jeg med mitt forbruk spise alt fra 2-4 kilo av hver dag for å dekke mitt forbruk - altså mer enn jeg makter. Serverer man noen grillet kjøtt når de måtte ønske det, biffer, kylling, (hva det måtte være), stekt også for den saks skyld (ale etter som de ønsket), så hadde de stupt ned i vekt da også - er vanskelig å få i seg nok energi om man bare får kjøtt, fjærkre og egg, man må ha fokus på å spise mer enn man klarer for å holde vekten.

slik blir det også om man blander frukt og grønt samt kjøtt, fjærkre og egg - fisk og sjømat også.... Man må spise nær over evne siden det er så kalorifattig og man må spise så utrolig mange kilo mat hver dag.

----

I en annen celle har jeg også folk innelåst, de får bare servert sjokolade, småkaker, chips, is og annet kaloririkt. Intet annet og de får spise fritt, men til dem sier jeg at dem må forsøke å spise minst mulig da dem kan legge på seg...

De hadde mest sannsynlig lagt på seg hele gjengen som fikk servert dette...

----

Mitt poeng er, noen matvaner er grunnene til at man legger på seg, andre matvaner er det ikke. Normale kosthold har en blanding av begge delene, noen med større innslag av det fetende enn andre. Men det er mulig å finne ett blandingsforhold mellom kaloririkt og kalorifattig, som bringer vekten dit man ønsker og kan holde vekten der ved at man innfører vanene som en livsstil - med rette blandingsforhold kan man spise fritt og la kroppens sult og metthet styre mengden man spiser.

[AnonymBruker]

Teorien din er sikkert fin for mange mennesker. Men veldig mange av de som er overvektige har ikke denne tilnærmingen til mat i det hele tatt. Ei heller sult- og metthetsfølelsen. Så det blir jo direkte feil og ganske bastant å si at det kun finnes en vei til Rom.

Anonymkode: 27ba9...c11

[Gjest made4u]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Teorien din er sikkert fin for mange mennesker. Men veldig mange av de som er overvektige har ikke denne tilnærmingen til mat i det hele tatt. Ei heller sult- og metthetsfølelsen. Så det blir jo direkte feil og ganske bastant å si at det kun finnes en vei til Rom.

Anonymkode: 27ba9...c11

Er ikke bastant å hevde det nei, det finnes kunnskaper om hva dem som har lykkes på sikt har gjort - tror du aldri det er forsket på hva de som lykkes varig har gjort annerledes enn de som ikke lykkes? Mange av dem som til sist lykkes har også selv misslykkes med jojo-effekten opp til flere ganger før de endelig lykkes.

Hva den lille prosentandelen som lykkes som regel har fokus på, er at suksessen aldri var vanskelig, snarere tvert imot snakker dem om fraværet av å måtte kjempe mot sult og har et stort fokus på at kroppen deres har fått styre inntaket og at dem har spist så mye dem føler for.

Dem har bare hatt fokus på å spise de riktige tingene og komponere den riktige balansen mellom usunne og sunne matvaner.

 

----

 

Du finner mange gode artikler om dette emnet både på norsk og engelsk, hvor det er forsket på forskjellen mellom dem som har suksess og dem som mislykkes.

Er ikke bastant av meg å gjengi den forskningen.

[AnonymBruker]

10 timer siden, made4u skrev:

Er ikke bastant å hevde det nei, det finnes kunnskaper om hva dem som har lykkes på sikt har gjort - tror du aldri det er forsket på hva de som lykkes varig har gjort annerledes enn de som ikke lykkes? Mange av dem som til sist lykkes har også selv misslykkes med jojo-effekten opp til flere ganger før de endelig lykkes.

Hva den lille prosentandelen som lykkes som regel har fokus på, er at suksessen aldri var vanskelig, snarere tvert imot snakker dem om fraværet av å måtte kjempe mot sult og har et stort fokus på at kroppen deres har fått styre inntaket og at dem har spist så mye dem føler for.

Dem har bare hatt fokus på å spise de riktige tingene og komponere den riktige balansen mellom usunne og sunne matvaner.

 

----

 

Du finner mange gode artikler om dette emnet både på norsk og engelsk, hvor det er forsket på forskjellen mellom dem som har suksess og dem som mislykkes.

Er ikke bastant av meg å gjengi den forskningen.

Problemet er jo at for de aller fleste som sliter med overvekt så er grunnen for overvekt mer kompleks enn som så. Det er ikke "bare" for alle "dem", eller de som det heter, å spise passe mengde av riktig mat. Da hadde jo ingen vært overvektige. For veldig mange er det en kamp resten av livet. Uansett.

Anonymkode: 27ba9...c11

[Gjest made4u]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er jo at for de aller fleste som sliter med overvekt så er grunnen for overvekt mer kompleks enn som så. Det er ikke "bare" for alle "dem", eller de som det heter, å spise passe mengde av riktig mat. Da hadde jo ingen vært overvektige. For veldig mange er det en kamp resten av livet. Uansett.

Anonymkode: 27ba9...c11

Aldri sagt at overvekt ikke er kompleks, det er meget vanskelig å lykkes - derfor de færreste gjør det...

Men man må ta lærdom av og se mot dem som faktisk gjør det, dersom man skal ha noen sjanse - så ved å forstå årsaker til hvorfor folk ikke lykkes, og ved å sette seg inn i hva dem som lykkes vektlegger når de snakker om hvorfor dem lykkes - da bedrer man i alle fall sine sjanser for å lykkes.

Det er den eneste måten å manøvrere logisk i virrvarret av råd man finner der ute, hvor noen er riktigere enn andre og også mange direkte missvisende råd. Man lytter til suksesshistoriene...