Dør de med angst/stress tidligere enn andre?

[AnonymBruker]

Jeg har fått et inntrykk av at de som stresser eller har angst dør tidligere enn de som ikke sliter med det samme, stemmer det? Jeg sliter nemlig med begge deler (angst (dødsangst/panikkangst) og stress). Og er litt bekymret for at jeg skal dø allerede som 50-åring, dvs at jeg da har kommet halvveis i livet mitt allerede! Det er en skummel tanke. 

Jeg prøver, og prøver, å slutte med stresset. Psykologen min gir meg tips, men de er ikke realistiske. Tro meg, jeg jobber hardt. Og døds-/panikkangsten forsøker jeg åpenbart å bli kvitt. Jeg vet at det bare er angst og blir ikke like redd lenger Men det er jo tøft for kroppen. 

I 2013 opplevde jeg noe traumatisk som har satt sine spor, og mot slutten av 2013/i begynnelsen av 2014, på vinteren, begynte hjertet mitt å si ifra om angsten og påkjenningene. Jeg begynte å slite med doble slag og hjerteflimmer pga all angsten (PTSD). Det har vedvart til idag, det vil si jeg har gode og dårlige perioder, men flest dårlige perioder sånn sett. Noen ganger dunker hjertet så svakt at jeg nesten ikke kan kjenne pulsen. Har vært undersøkt opp og ned, og i mente, av leger og spesialister på hjertemedisin og de mener at det ikke er noe farlig. Men en påkjenning må det vel være likevel? Tenker jeg.

Jeg føler meg ofte uggen, slapp og syk, og det er på grunn av all angsten jeg sliter med. Jeg har også migrene, og det kommer ofte samtidig som angsten siden hjertet begynner å tulle, og jeg sikkert får høyt blodtrykk eller noe der og da. Blodtrykket mitt er forresten normalt til vanlig Og hvilepulsen min er på 50-60. 

Jeg har dårlig helse ellers også, blodsykdom, gallestein, mange og alvorlige allergier, og halve familien min har hatt kreft. Kanskje litt overdrevet, men... Jeg ønsker egentlig ingenting annet enn å bli frisk! Unngår legebesøk så godt det lar seg gjøre, og jeg går ofte til legen for sent så jeg blir enda sykere. Jeg hater leger, og legebesøk, og sykdommer. Alt jeg vil er å være frisk, få være i fred og være med de jeg er glad i 

Men hverdagen min er preget av stress, det er uunngåelig stress slik livet mitt er idag, og psykologen min prøver alle triks hun vet om virker det som. Hun har virkelig troen på meg, det har jeg og, men livssituasjonen min er full av stress. Og på grunn av sykdommene får jeg ofte angst, hvis jeg f.eks spiser noe jeg ikke tåler og blir veldig allergisk så får jeg ofte dødsangst samtidig. Kjenner igjen symptomene på det og vet hva som hjelper meg (å legge meg ned, gråte, kjenne på redselen og se for meg diverse hyggelige scenarioer i hodet). 

Men jeg sitter og er litt urolig for jeg vet om så utrolig mange som har dødd tidlig pga stress og angst. Det blir liksom en stor påkjenning for kroppen? Hva tenker dere? 

Anonymkode: acb8f...cff

[AnonymBruker]

Begynn med å rydde opp i livssituasjonen din som er full av stress, så får du styrket følelsen av å mestre, som er motgiften til angst. Kan godt hende du dør tidligere, ingen vet når vi dør, men når vi er døde, så spiller ikke det noen rolle lengre. Bekymre deg heller for at du ikke lever et godt liv mens du har det. 

Anonymkode: dd02a...f00

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Begynn med å rydde opp i livssituasjonen din som er full av stress, så får du styrket følelsen av å mestre, som er motgiften til angst. Kan godt hende du dør tidligere, ingen vet når vi dør, men når vi er døde, så spiller ikke det noen rolle lengre. Bekymre deg heller for at du ikke lever et godt liv mens du har det. 

Anonymkode: dd02a...f00

Rydde opp? Du forstår ikke helt, det er slik livet mitt må være de neste 20 årene omtrent. Minst. Det er ikke noe jeg kan "rydde opp i", det er bare sånn det er og sånn det må være, det har t.o.m psykologen erkjent seg.

Jeg føler jeg mestrer mye, jeg har mange gleder og mye som gir meg en gnist (dvs, jeg er ikke alvorlig deprimert tross ptsd og dødsangst), og jeg kjemper hardt hver dag for å holde alt i sjakk. Og jeg vet at jeg klarer det, ofte, og det gir meg en mestringsfølelse, men det fjerner likevel ikke stresset jeg opplever. Som jeg må gjennom. 

Jeg vet at alle dør, og at alle skal dø, men ligger det ikke i oss mennesker å ønske at livet skal vare lenger enn til 50 år? Jeg mener, for de som opplever gleder i livet. Jeg har en kjæreste jeg er svært glad i, og han er bekymret for meg veldig ofte. Han har faktisk utviklet seg til å bli litt overbeskyttende pga alt jeg har vært gjennom. Jeg vil være med ham så lenge som mulig, det ligger bare sterkt i meg og da bekymrer jeg meg for at jeg dør "ung". 

Jeg mister ikke nattesøvnen over det, men det ligger litt i bakhodet og plager meg liksom.

Anonymkode: acb8f...cff

[AnonymBruker]

Du kverner på ting du ikke rår over uansett. Det eneste du kan gjøre for å unngå en tidligere død, er å leve et sunt og godt liv. Du skaper/forer selv stresset ditt med å fokusere og kverne på det. Jeg har også gått gjennom mye, det er det mange av oss som har gjort, jeg har vært livstruende syk flere ganger. Jeg har også hatt PTSD. I dag er jeg veldig balansert. Det ene er mestring. Om man mestrer på et annet område, så blir følelsen en del av din totale følelsesmessige sammenheng. Hvis man mestrer på flere områder, enda bedre. Man kan slik jobbe rundt angsten og bli mentalt robust i livet, også ovenfor angst. Den andre siden er å være praktisk. Du gir deg selv tid til å sitte å gruble på disse tingene, istedenfor å være opptatt med å bygge livet ditt. 

Ja, det kan godt hende at du dør før du er 50 år. Og hvis det er så, hva da? Hvordan hadde du likt å ha levd livet ditt? Sittende i angst over tanken på døden?

Anonymkode: dd02a...f00

[Gjest Supersol]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått et inntrykk av at de som stresser eller har angst dør tidligere enn de som ikke sliter med det samme, stemmer det? Jeg sliter nemlig med begge deler (angst (dødsangst/panikkangst) og stress). Og er litt bekymret for at jeg skal dø allerede som 50-åring, dvs at jeg da har kommet halvveis i livet mitt allerede! Det er en skummel tanke. 

Jeg prøver, og prøver, å slutte med stresset. Psykologen min gir meg tips, men de er ikke realistiske. Tro meg, jeg jobber hardt. Og døds-/panikkangsten forsøker jeg åpenbart å bli kvitt. Jeg vet at det bare er angst og blir ikke like redd lenger Men det er jo tøft for kroppen. 

I 2013 opplevde jeg noe traumatisk som har satt sine spor, og mot slutten av 2013/i begynnelsen av 2014, på vinteren, begynte hjertet mitt å si ifra om angsten og påkjenningene. Jeg begynte å slite med doble slag og hjerteflimmer pga all angsten (PTSD). Det har vedvart til idag, det vil si jeg har gode og dårlige perioder, men flest dårlige perioder sånn sett. Noen ganger dunker hjertet så svakt at jeg nesten ikke kan kjenne pulsen. Har vært undersøkt opp og ned, og i mente, av leger og spesialister på hjertemedisin og de mener at det ikke er noe farlig. Men en påkjenning må det vel være likevel? Tenker jeg.

Jeg føler meg ofte uggen, slapp og syk, og det er på grunn av all angsten jeg sliter med. Jeg har også migrene, og det kommer ofte samtidig som angsten siden hjertet begynner å tulle, og jeg sikkert får høyt blodtrykk eller noe der og da. Blodtrykket mitt er forresten normalt til vanlig Og hvilepulsen min er på 50-60. 

Jeg har dårlig helse ellers også, blodsykdom, gallestein, mange og alvorlige allergier, og halve familien min har hatt kreft. Kanskje litt overdrevet, men... Jeg ønsker egentlig ingenting annet enn å bli frisk! Unngår legebesøk så godt det lar seg gjøre, og jeg går ofte til legen for sent så jeg blir enda sykere. Jeg hater leger, og legebesøk, og sykdommer. Alt jeg vil er å være frisk, få være i fred og være med de jeg er glad i 

Men hverdagen min er preget av stress, det er uunngåelig stress slik livet mitt er idag, og psykologen min prøver alle triks hun vet om virker det som. Hun har virkelig troen på meg, det har jeg og, men livssituasjonen min er full av stress. Og på grunn av sykdommene får jeg ofte angst, hvis jeg f.eks spiser noe jeg ikke tåler og blir veldig allergisk så får jeg ofte dødsangst samtidig. Kjenner igjen symptomene på det og vet hva som hjelper meg (å legge meg ned, gråte, kjenne på redselen og se for meg diverse hyggelige scenarioer i hodet). 

Men jeg sitter og er litt urolig for jeg vet om så utrolig mange som har dødd tidlig pga stress og angst. Det blir liksom en stor påkjenning for kroppen? Hva tenker dere? 

Anonymkode: acb8f...cff

Å hælvete,  jeg håper ikke det .

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om noen studier som tyder på at angst henger sammen med tidlig dødelighet. Jeg vet derimot om et par store studier som viser at det ikke er noen sammenheng. 

Anonymkode: 1f8f0...0c8

[AnonymBruker]

Akkurat det med ekstraslag på hjertet osv er jo veldig normalt når man er stresset og mange med angst sliter jo med det. Det er jo allikevel stort sett ikke farlig selv om det er veldig ubehagelig. Jeg har det selv og det er jo ikke noe gøy når det plutselig kommer helt uten forvarsel. Om du har sjekket det og legen sier at ingenting er galt så synes jeg at du skal lytte til det og heller tenke at det er angsten som gir deg disse plagene.

Jeg tror at mange har større og mindre plager hver dag,men at vi med angst tillegger plagene mer betydning enn de egentlig har. For eksempel om man har hodepine en dag så kan jo en med angst bekymre seg masse over eventuelle sykdommer mens en annen bare tenker at de er litt slitne eller noe. På den måte kan vel en med angst føle seg mer syk enn andre.

At du har dårlig helse har vel ikke så mye med angsten å gjøre,men den stresser deg sikkert mer enn den hadde trengt å gjøre. Jeg har angst selv,og har god helse. Får ekstraslag på hjertet,har spenningshodepine og andre ting relatert til angsten,men utenom det er jeg frisk. Blir nesten aldri syk ellers. Så det finnes folk med angst som har både god og dårlig helse.

Jeg synes forresten at trening eller fysisk aktivitet hjelper veldig mot stress. Blir alltid verre når jeg er mye passiv. Da sliter jeg mer med hjertet og er mye anspent.

Anonymkode: e32d7...378

[AnonymBruker]

Det ubehagelige svaret er at ja - stress er en negativ faktor i livet, som forkorter levetiden, på lik linje med andre negative faktorer. Det er derimot ikke en livstruende sykdom i seg selv, i kategori med kreft o.l., så du trenger ikke tenke at du vil droppe død som 50-åring grunnet stress alene. Men dersom du spør veldig gamle mennesker med god helse om å summere opp sin livsstil, så vil nok flertallet ikke ha slitt med stress og angst.

Problemet med å forske på slike ting er at alle mennesker lever sine liv ulikt, og det er som kjent forskjell på kausalitet og korrelasjon. Vi vet f.eks. at røyking er vanvittig helseskadelig og gjør deg disponert for nesten alle sykdommer. Men når forskere viser til at røykere dør x antall år tidligere, handler det ofte også om at mange av røykere tar mindre gode valg mht. kosthold og trening f.eks., ikke er like flinke til å gå til legen, eller andre forsterkende faktorer.

På samme måte vil mange med angst og stress også oppleve andre ting. Det kan være ting som mangel på gode og solide emosjonelle bånd (som vi vet er relatert til et langt liv), spenninger i kroppen og muskulære plager, eller manglede/dårlig nattesøvn. Så det er tingene som kommer i tillegg som utgjør den negative helseeffekten. 

Det er alltid totalen som teller. 

Anonymkode: 6c3eb...83a

[AnonymBruker]

Det er kjent fra undersøkelser og forskning at mennesker med psykisk lidelse dør tidligere enn kontrollgruppene. Grunnen til dette fant i alle fall siste forskning jeg leste var at mennesker med psyksikmdårlig helse ikke fikk og ikke ble tatt på alvor når de klaget over fysiske plager. 

En annen grunn er at de fører et mer stillesittende liv, røyker mer enn folk i kontrollgruppen og folk flest, samt at meidisnbruk mot sin psykisk lidelse. 

Dette er et generelt og ikke et spesielt svar rettet mot ts. 

Anonymkode: a5818...728

[AnonymBruker]

På 28.9.2016 den 20.03, AnonymBruker skrev:

Du kverner på ting du ikke rår over uansett. Det eneste du kan gjøre for å unngå en tidligere død, er å leve et sunt og godt liv. Du skaper/forer selv stresset ditt med å fokusere og kverne på det. Jeg har også gått gjennom mye, det er det mange av oss som har gjort, jeg har vært livstruende syk flere ganger. Jeg har også hatt PTSD. I dag er jeg veldig balansert. Det ene er mestring. Om man mestrer på et annet område, så blir følelsen en del av din totale følelsesmessige sammenheng. Hvis man mestrer på flere områder, enda bedre. Man kan slik jobbe rundt angsten og bli mentalt robust i livet, også ovenfor angst. Den andre siden er å være praktisk. Du gir deg selv tid til å sitte å gruble på disse tingene, istedenfor å være opptatt med å bygge livet ditt. 

Ja, det kan godt hende at du dør før du er 50 år. Og hvis det er så, hva da? Hvordan hadde du likt å ha levd livet ditt? Sittende i angst over tanken på døden?

Anonymkode: dd02a...f00

Ja, jeg gjør det, men det er jo bare sånn jeg er Det er derfor jeg er stresset. 

Og jeg sitter ikke og venter på å dø, det er ikke sånn det er. Det er bare noe jeg tenkte på og lurte på. 

Anonymkode: acb8f...cff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat det med ekstraslag på hjertet osv er jo veldig normalt når man er stresset og mange med angst sliter jo med det. Det er jo allikevel stort sett ikke farlig selv om det er veldig ubehagelig. Jeg har det selv og det er jo ikke noe gøy når det plutselig kommer helt uten forvarsel. Om du har sjekket det og legen sier at ingenting er galt så synes jeg at du skal lytte til det og heller tenke at det er angsten som gir deg disse plagene.

Jeg tror at mange har større og mindre plager hver dag,men at vi med angst tillegger plagene mer betydning enn de egentlig har. For eksempel om man har hodepine en dag så kan jo en med angst bekymre seg masse over eventuelle sykdommer mens en annen bare tenker at de er litt slitne eller noe. På den måte kan vel en med angst føle seg mer syk enn andre.

At du har dårlig helse har vel ikke så mye med angsten å gjøre,men den stresser deg sikkert mer enn den hadde trengt å gjøre. Jeg har angst selv,og har god helse. Får ekstraslag på hjertet,har spenningshodepine og andre ting relatert til angsten,men utenom det er jeg frisk. Blir nesten aldri syk ellers. Så det finnes folk med angst som har både god og dårlig helse.

Jeg synes forresten at trening eller fysisk aktivitet hjelper veldig mot stress. Blir alltid verre når jeg er mye passiv. Da sliter jeg mer med hjertet og er mye anspent.

Anonymkode: e32d7...378

Ja, det er vanlig og jeg vet at det er på grunn av angsten, det skrev jeg også At jeg fikk det etter at jeg opplevde traumer og begynte å slite med angst. Svært ubehagelig, ja, absolutt... 

Jeg føler meg ikke mer syk enn andre, jeg stiller ingen diagnoser på meg selv, alle diagnosene jeg har hatt har jeg fått hos fastlege/legevakt eller på sykehus. Ufrivillig. Det er undersøkt med CT, blodprøver, ultralyd og røntgen (blant annet) for å diagnostisere problemet. Jeg vil ikke være syk, faktisk så har jeg hele livet (frem til jeg kom i 20-års alderen) vært frisk! Frisk som en fisk, sprek, i god form og følte meg udødelig. Jeg valgte ikke å bli syk, og mine sykdommer har absolutt ingenting med angst å gjøre, og jeg sitter aldeles ikke å finner på sykdommer fordi jeg er så forbasket redd for å være syk.

Jeg er ikke redd for å være syk. Da måtte jeg vært redd for livet mitt, og det er jeg ikke. Jeg satt bare og tenkte på at det er 24 år til jeg er 50 år, og med mitt stressnivå så er jeg kanskje borte til den tid. Jeg jobber hardt for å unngå stress, og det er mulig at jeg om tyve år har en helt annen, nogenlunde stressfri, hverdag lov å håpe? 

Ja, trening har jeg også merket at hjelper mot stress, så det er et godt tips. 

Anonymkode: acb8f...cff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

På samme måte vil mange med angst og stress også oppleve andre ting. Det kan være ting som mangel på gode og solide emosjonelle bånd (som vi vet er relatert til et langt liv), spenninger i kroppen og muskulære plager, eller manglede/dårlig nattesøvn. Så det er tingene som kommer i tillegg som utgjør den negative helseeffekten. 

Det er alltid totalen som teller. 

Anonymkode: 6c3eb...83a

Jeg har vel alle tre faktorene du nevner, uheldigvis. Jeg sover f.eks sjeldent en hel natt, og er alltid utslitt på grunn av det. Det er en ytre faktor som påvirker søvnen så det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Hver gang jeg skal handle i butikken driter jeg meg ut fordi jeg er utslitt og ikke tenker klart, og gjør rare ting. Så sliten er jeg.

De psykiske lidelsene (angst, ptsd) sliter meg ut og jeg har ikke mer å gå på snart, de par siste dagene har et panikkanfall lusket rundt hjørnet og jeg merker at jeg har null energi til overs etter å måtte kjempe mot anfallet hele min våkne tid. Jeg er også dårlig på å pleie meg selv, har jeg 1-2 timer fri så tar jeg ikke en dupp, som jeg kanskje burde.

Men jeg vet jo ikke om jeg blir 50 eller 90, må vel bare vente og se..

Anonymkode: acb8f...cff

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er kjent fra undersøkelser og forskning at mennesker med psykisk lidelse dør tidligere enn kontrollgruppene. Grunnen til dette fant i alle fall siste forskning jeg leste var at mennesker med psyksikmdårlig helse ikke fikk og ikke ble tatt på alvor når de klaget over fysiske plager. 

En annen grunn er at de fører et mer stillesittende liv, røyker mer enn folk i kontrollgruppen og folk flest, samt at meidisnbruk mot sin psykisk lidelse. 

Dette er et generelt og ikke et spesielt svar rettet mot ts. 

Anonymkode: a5818...728

Gjør heldigvis ikke noe av det. 

Anonymkode: acb8f...cff