Langt nede.. avogtil er livet så vanskelig!!

[Gjest LadyAntebellum]

Hei!

jeg føler liksom bare at jeg må sette ord på dette. Skrive det ned og kanskje høre fra noen som også har utfordringer og hvordan dere kommer dere gjennom alt. 

 

Jeg fikk diagnosen depresjon/ocd samt mild sosial angst. Ingenting av dette har gjort meg ute av stand til og være sosial, jobbe og andre ting som hører hverdagen til. Jeg har hatt utfordriger personlig med dette men har alltid presset meg gjennom situasjoner som utfordrer tvangen pg at jeg ønsker og gjemme meg bort.

nå er imidlertid alt annerledes føler jeg. Fikk påvist en ryggskade for noen mnd siden via en MR scan og var nettopp på sykehuset for og utrede videre og se på muligheten for operasjon. Da dette mest sannsynlig er medfødt og ikke kan fikses på andre måter så er det mulig operasjon, nærmere bestemt fiksasjonskirurgi er den eneste løsningen i mitt tilfelle.

 

Men, jeg er veldig overvektig.. ikke bare noen kilo men veeeeldig overvektig. Så, jeg fikk beskjed om hva operasjonsbordet tåler av vekt, og utifra hva jeg veier vil det si at jeg må ned rundt 35 kg. Javel, greit det.. jeg må jo bare gjøre det! Ikke bare for dette, men for helsa generelt ska jeg ta et tak jeg har vært for lat til og ta. Jeg kan ikke skylde på noenting, det er ene og alene min egen feil. Har alltid vært stor, og skulle gjort noe med det for mange år siden. Så nå er planen flere bilder av ryggen,og jeg får time hos nevrokirurgen igjen om 2-3 mnd. Og da ønsker jeg og kunne vise at jeg er kapabel til og forandre meg. For jeg kan jo ikke være uten den operasjonen heller. Det er snakk om at ryggraden er utav stilling og må fikseres på plass.

 

Jeg har store nervesmerter og jobben som hjelpepleier på sykehjemmet er på vent. Jeg er sykemeldt på 3 uka og føler meg så utrolig ubrukelig. Livet nå består av smerter, smertestillende, søvn.. ja det var det. Legen min sier jeg kan gjøre bevegelse som ikke gjør vondt.. men som jeg sa til ham.. å gå og stå gjør jo vondt.. men hva f*** gjør jeg nå? Jeg må bevege meg for og gå ned i vekt.. jeg må jo det? Og å ikke jobbe.. hvor lenge skal det vare da? Hvis jeg må ned i vekt først, så operere, så komme meg etter opr. Jeg vil ikke dette.. samtidig slet jeg veldig før jeg ble sykemeldt.. smertefullt, skalv i armer og bein av smerter.. men.. hater og bare være hjemme!! Imorgen skal vi ha personalmøte, og sjefen sendte sms og ønsket at jeg skulle komme. Jeg vil, men jeg kjenner angsten, mer enn jeg har kjent før.. over og gå inn i rommet, alle ser på deg og vil vite hvordan det går.. og det er jo hyggelig, men.. jeg bare føler meg så ubrukelig.. en veninne av meg som jeg jobber med uttrykket at hun var bekymret for om jeg kom til og isolere meg mer og mer. Kanskje er det det jeg gjør nå? Jeg har fortalt de som står meg nærmest av familie og venner at jeg må ned disse 35 kiloene, og jeg føler meg sårbar, selvom jeg er en person som liker og være ærlig. Nå vet alle hvor inni helsikkens feit jeg har gjort meg selv. 

 

Jeg er bare så redd.. redd for veien videre, redd for og feile. Redd for og være borte fra jobb. Redd for og være mislykka. Redd for og være en taper i samfunnet. Redd for hvor lang tid dette skal ta. Redd for og være den svake. 

Jeg er redd.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du er redd, men du er ingen taper. Du har stått på i en fysisk og psykisk krevende jobb til tross for store helseplager. Vil si du er sykemeldt av en god grunn. Jeg skjønner godt du ikke ønsker å gå på et møte på jobben når du er fullt sykemeldt, og tror ikke jeg hadde gjort det selv. Dette vil jo sikkert ta litt tid, men kanskje du klarer gradert sykemelding etterhvert, om smertene kan bli mindre ved vekttapet.

Det er en utfordring å gå ned 35 kg, særlig mår man ikke kan være så fysisk aktiv. Men den viktigste faktoren for å gå ned i vekt er kostholdet. Selv har jeg gått ned 20 kg bare ved å unngå sukker og unngå å spise meg overmett (og begynne på en form for trening en gang i uka, men tror ikke det er grunnen til velttapet). Jeg tenker hele tiden på hva jeg spiser, men spiser likevel normalt kosthold med brød, grov pasta og ris. Men jeg øker mengden grønnsaker og fisk/kjøtt. Ofte kommer metthetsfølelsen litt forsinket. (og begynne på en fysisk aktivitet en gang i uka). Kan du utføre aktiviteter som belaster ryggen lite, for eks svømming?

En mer drastisk mulighet for deg er jo en gastrisk bypass for å klare 35 kg. Men det er jo ingen quick fix og det er vel bivirkninger og konsekvenser resten av livet. Samt at man risikerer løshud (men det skjer kanskje uansett ved nrmal slanking ved stor overvekt). To store operasjoner er kanskje en for stor belastning, men det var bare dette jeg kom på.

Håper du klarer å gå ned i vekt og at operasjonen går bra. 

Anonymkode: f83a3...411

[Gjest LadyAntebellum]

Takk for svar!

jeg gikk ikke på møtet.. orket ikke tanken! Sov stort sett hele dagen.. var kun våken et par timer.. orker ikke være våken og tenke på alt sammen.. har også sluttet å røyke... har gått 24 timer nå. Plutselig er jeg ikke meg selv mer.. sykemeldingen min går ut på fredag men jeg skal til legen den dagen.. spent på hva han sier om det.. jeg er jo ikke noe bedre. Kanskje må jeg på jobb igjen og ha forferdelig vondt? Det gjør meg så nervøs alt sammeb. For et idiotisk år dette er for meg!!! I verste fall hadde jeg prolaps, tenkte jeg.. så var det heller noe medfødt som jeg selv ikke kan gjøre noe med.. men jeg kan ikke opereres heller mens jeg ser ut som en hval. Jeg er en person som filosoferer mye.. alltid gjort det... å nå lurer jeg virkelig på hva som er meningen med livet:(

[AnonymBruker]

Hvordan vil det være med svømmetrening? Det er mange finner utbytte i dette ved begrensninger og/eller smerte i kroppen ved annen aktivitet. 

Jeg synes ikke du skal være så streng med deg selv. 35 kg er mye å gå ned på kort tid. Å gjøre dette uten veiledning høres unødvendig utfordrende ut. Det er viktig at du får et treningsprogram som er lagt opp for deg, og som du blir fulgt opp med. 

Jeg synes også at yrket ditt virker ganske belastende for deg med dine plager. Det er nok ikke det mest gunstige du kunne ha jobbet med. Jeg har ikke noen konkrete råd annet enn fortsatt å forhøre deg med legen din, men jeg forstår at yrkessituasjonen ikke er optimalt for plagene dine. 

Når det gjelder hvordan du har det synes jeg du skal si til legen din at du trenger oppfølging på dette. Det er ikke uvanlig å ha det slik du har det når du både sliter med fysiske smerter og psykisk sykdom. Jeg er enig med venninnen din angående å isolere seg selv. Det er nok lurt at du har et bevisst forhold til dette, og setter inn aktive tiltak. Jeg vet ikke hvordan dagen dine er lagt opp nå som du er sykemeldt, men jeg tror nok det kan være lurt å sette opp noen aktiviteter x antall ganger i uken (muligens annenhver dag? Det trenger ikke å være det store, men noe som får deg til å komme deg litt ut. Det kan du eventuelt diskutere med legen din. I tillegg må du jo kjenne på hva som føles rett for deg. 

Det er fint at du har vært åpen med familien din, og ikke minst har en venninne som bekymrer seg for deg. Bruk de for alt de er verdt. De bryr seg jo om deg. 

Anonymkode: c9e03...217

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg gastric bypass. Jeg har selv gjort det og livet mitt er helt annerledes. Ingen plager alls. Anbefaler privat operasjon, noe jeg synes er verdt alle pengene.

Jeg mener ikke å væte frekk mot deg, jeg vet hva det vil si å vært overvektig. Plagdes voldsomt med det selv. Nå orker jeg alt jeg vil.

Anonymkode: 5b64a...8e4

[AnonymBruker]

Den gode nyheten er at det er mulig å gå ned i vekt bare ved å spise mindre. Du trenger ikke trene. Den dårlige er at det er vanskelig.

Anonymkode: 5b671...2c7

[AnonymBruker]

11 timer siden, LadyAntebellum skrev:

Takk for svar!

jeg gikk ikke på møtet.. orket ikke tanken! Sov stort sett hele dagen.. var kun våken et par timer.. orker ikke være våken og tenke på alt sammen.. har også sluttet å røyke... har gått 24 timer nå. Plutselig er jeg ikke meg selv mer.. sykemeldingen min går ut på fredag men jeg skal til legen den dagen.. spent på hva han sier om det.. jeg er jo ikke noe bedre. Kanskje må jeg på jobb igjen og ha forferdelig vondt? Det gjør meg så nervøs alt sammeb. For et idiotisk år dette er for meg!!! I verste fall hadde jeg prolaps, tenkte jeg.. så var det heller noe medfødt som jeg selv ikke kan gjøre noe med.. men jeg kan ikke opereres heller mens jeg ser ut som en hval. Jeg er en person som filosoferer mye.. alltid gjort det... å nå lurer jeg virkelig på hva som er meningen med livet:(

Jeg tror det er lurt av deg å ta en ting av gangen. Ikke både røykeslutt, slanking og bedre den sosiale angsten samtidig. Det blir fort for mye. Tenk hovedsaklig på vekten, det er jo den som er førsteprioritet ift operasjonen. Når du nærmer deg operasjonen må du uansett faste (muligens være uten røyk i to uker på forhånd), og da får du en liten kickstart der. Å skulle slutte å røyke samtidig som man slanker seg er nesten umulig. 

Ønsker deg masse lykke til, forstår at ting er tungt nå. Men prøv med en liste, sett opp en prioritering. Ikke tenk at du må fikse alt på en gang  

Anonymkode: 70a43...cad

[Gjest LadyAntebellum]

Tusen tusen takk for svarene deres:) gjør at jeg ikke føler meg så alene! Apropos gastric buypass så har jeg tenkt på det lenge, men egentlig ikke ønsket og gjøre det. Jeg forstår at mange får et mye bedre liv med det, og at det er mange suksesshistorier.. men, jeg har også hørt mye fra folk som ikke har hatt suksess med det..mange skrekkhistorier. Også har jeg liksom lyst til og klare dette selv, selvom jeg jo ser at det kan bli vanskelig..

[Gjest LadyAntebellum]

Har legetime imorgen, skal nevne dette med fedmeoperasjon.. kanskje det er noe jeg må tenke mer på..