Hvor gammelt bør barnet være før det kan få "straff"

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn på litt over 1 år som tydelig forstår når han ikke får lov til noe, men han gjør det likevel. Til nå har jeg bare avledet oppmerksomheten hans eller laget sperringer slik at han ikke kommer bort til de tingene han ikke skal bort til. Jeg har også forsøkt å si at han ikke får lov med en litt streng stemme, men da smiler han som regel bare lurt og fortsetter.

I dag forsøkte jeg å ta han inn på rommet hans i sengen hans og la han være der 1 minutt når han hadde fortsatt med noe flere ganger selv om jeg sa nei. Første gang jeg tok han inn på rommet lekte han bare i sengen i det minuttet, og når jeg hentet han lekte han videre med lekene sine og hadde glemt alt om det han ikke skulle holde på med. Andre gangen jeg gjorde det i dag begynte han å gråte når jeg satte han i sengen. Da jeg hentet han koste jeg med han og sa at jeg var glad i han og forsøkte å forklare hvorfor jeg hadde satt han i sengen. Men det var veldig vondt å se han med tårer i øynene og jeg fikk litt dårlig samvittighet. Er han for ung til å få straff/konsekvenser når han er ulydig? 

Jeg vil jo helst bare fjerne muligheten hans til å gjøre ting han ikke har lov til, så slipper jeg denne utfordringen. Men her er det snakk om noe lignende som å rive løs tapet, og jeg kan ikke sperre av det området.

Anonymkode: fbf6f...f6f

[tingeling]

Har 2 barn i barneskolealder. 

Å sende noen på rommet har vi aldri praktisert, rommet skal jo være et trygt sted hvor man sover. 

Når barnet er så lite som ditt må det også være veldig nært mellom handling og konsekvens. Å ta barnet med på rommet, siden få dårlig samvittighet og kose med ham, blir bare tull. Litt streng stemme for siden å sjarmeres av lure smil, blir også bare tull. 

Et klart og tydelig "nei", samtidig som du raskt tar bekk tingen eller hånden til barnet, er forståelig og konsekvent. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, tingeling skrev:

Har 2 barn i barneskolealder. 

Å sende noen på rommet har vi aldri praktisert, rommet skal jo være et trygt sted hvor man sover. 

Når barnet er så lite som ditt må det også være veldig nært mellom handling og konsekvens. Å ta barnet med på rommet, siden få dårlig samvittighet og kose med ham, blir bare tull. Litt streng stemme for siden å sjarmeres av lure smil, blir også bare tull. 

Et klart og tydelig "nei", samtidig som du raskt tar bekk tingen eller hånden til barnet, er forståelig og konsekvent. 

Takk for svar. Jeg har ikke småsøsken eller erfaring med så små barn. Forsøker bare så godt jeg kan å oppdra gutten min. Jeg har forsøkt å si nei og ta han bort fra ting tidligere, men resultatet blir bare at han begynner å gråte helt til jeg får avledet oppmerksomheten over på noe annet. Dette går jo greit, men det er slitsomt i lengden. Hadde håpet det var en måte å få han til å helt, eller nesten helt, slutte med enkelte ting.

Anonymkode: fbf6f...f6f

[skruf]

Du må aldri bruke sengen til barnet som straffeplass. 

Sengen skal være en trygg og god plass der man sover og slapper av. Når du da velger å putte barnet i sengen som straff så forsvinner denne tryggheten, og barnet oppfatter senga som noe negativt. 

Jeg synes forøvrig en 1-åring er altfor liten til å få "straff" og konsekvenser. 

 

Endret 24. september 2016 av skruf

[AnonymBruker]

Altfor få foreldre i dag bruker ordet "Nei!". Straff som ikke har sammenheng med handlingen tror jeg neppe så små barn skjønner noe av. Når barnet blir eldre ville jeg gitt advarsel først, typ "Nå har jeg sagt du skal slutte med det der, gjør du det igjen så ..... bla bla bla"

Barn i 1-2 års-alderen tåler fint et "Nei" fra en bestemt voksenstemme. Jeg tror også at dersom 1-åringen f eks kaster fra seg leker du gir til ham/henne for så å gråte slik at noen plukker det opp hundre ganger er helt på jordet. Dette synes jeg at jeg ser hele tiden. Da må man nesten bare velge å stå i det når ungen slår seg vrang.

Anonymkode: dc051...b85

[skruf]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altfor få foreldre i dag bruker ordet "Nei!". Straff som ikke har sammenheng med handlingen tror jeg neppe så små barn skjønner noe av. Når barnet blir eldre ville jeg gitt advarsel først, typ "Nå har jeg sagt du skal slutte med det der, gjør du det igjen så ..... bla bla bla"

Barn i 1-2 års-alderen tåler fint et "Nei" fra en bestemt voksenstemme. Jeg tror også at dersom 1-åringen f eks kaster fra seg leker du gir til ham/henne for så å gråte slik at noen plukker det opp hundre ganger er helt på jordet. Dette synes jeg at jeg ser hele tiden. Da må man nesten bare velge å stå i det når ungen slår seg vrang.

Anonymkode: dc051...b85

Her sier jeg meg enig. 

Man må si nei, og mene nei. Stå i situasjonen selv om barnet raser bananas. Det kan være skikkelig utmattende og drygt, men man må bare holde ut. 

[Nøste~]

Begynn så tidlig som mulig.

[AnonymBruker]

Gjenta, gjenta og gjenta. Fjerne så mye som mulig og ta barnet vekk, gi en erstatnings leke. Jeg praktiserer ikke straff. Vil også helt unngå det seinere også. De er så små og nysgjerrige i den alderen, så jobben er vanskelig rett og slett. Hadde ikke brukt sengen. Den skal barnet være trygg i. Er ett slit, men sånn er det dessverre bare. Hold ut. Ungen min har revet ut ting, men etter en stund var det rett og slett ikke spennende nok. Gå ut en tur i frisk luft når det "koker over" hvis det passer sånn. 

Anonymkode: 55e0b...fc8

[Arkana]

Jeg tror du må heller tenke over hvorfor du ikke vil at barnet ditt skal gjøre det du endte med å straffe ham for. Er det noe han kan ødelegge eller skade seg på bør du heller fjerne det. En ettåring er nysgjerrig, går og klatrer og klår på alt. Det er sånn det er. En ettåring vil neppe skjønne noe av å bli sendt på rommet. Si klart nei og ta barnet vekk fra situasjonen. Det er helt greit at barnet gråter om det ikke får gjøre det som er forbudt. Det er ikke farlig å være lei seg.

[EvaLena]

Når barna mine var små så fikk vi beskjed i barnehagen at de verste ordene vi brukte til barna var: nei, ikke og fy.

Vel, hvilke andre ord skal man bruke egentlig?

De ble mye brukt i en periode her hjemme iallefall.

En 1 åring skjønner til slutt ett nei og å fjerne hånda. Tolmodighet er en dyd 😊

[kikkana]

Vel, straff er nok ikke ordet for en 1 åring direkte. Men det er best å lære tidligst mulig at dette er feil. De begynner tidlig å teste grenser og jeg mener rammene må settes. Det er ikke uten grunn at menneskebarnet har dette "instinktet". På en 1 åring, bør man kanskje handle asap, for at det skal skjønne hvorfor.

 

Det kan også være en slags blanding mellom oppmerksomhet og testing, derfor bør du være mest mulig konsekvent og ikke gi barnet for mye respons på det, om du skjønner. Heller gi barnet masse oppmerksomhet når det gjør noe bra eller når det ikke gjør noe som er galt.

 

Men det bør jo være forskjell etter hva barnet gjør. Sparking, biting osv ville jeg ha kjørt på med konsekvens. Mens riving i tapet osv, er mer en nysgjerrighets ting for å se hva du gjør eller for å se hvilken respons, etter min mening.

Endret 24. september 2016 av kikkana

[TinaChristina]

Før i tiden kunne man klapse lett på fingrene til barn som rørte ting de visste ikke var lov, men NÅ er det for barnemishandling å regne. At mange av våre nye landsmenn kom som praktiserer langt verre fysisk straff, har det nå blitt nulltoleranse.

Nå gjenstår det kun å prate med barnet og vise sådan misnøye over oppførsel. Så fortsett med å være streng i stemmen og ta han fysisk bort fra situasjonen. Om et år kan du prøve time-out. Men aldri send barna på rommet sitt da det skal være et harmonisk sted for de. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Før i tiden kunne man klapse lett på fingrene til barn som rørte ting de visste ikke var lov, men NÅ er det for barnemishandling å regne. At mange av våre nye landsmenn kom som praktiserer langt verre fysisk straff, har det nå blitt nulltoleranse.

Nå gjenstår det kun å prate med barnet og vise sådan misnøye over oppførsel. Så fortsett med å være streng i stemmen og ta han fysisk bort fra situasjonen. Om et år kan du prøve time-out. Men aldri send barna på rommet sitt da det skal være et harmonisk sted for de. 

Før i tiden var ris og juling ikke uvanlig her på berget, hva har "våre nye landsmenn" med det å gjøre? Absolutt ingenting. 

Anonymkode: 30ef3...78f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Jeg har ikke småsøsken eller erfaring med så små barn. Forsøker bare så godt jeg kan å oppdra gutten min. Jeg har forsøkt å si nei og ta han bort fra ting tidligere, men resultatet blir bare at han begynner å gråte helt til jeg får avledet oppmerksomheten over på noe annet. Dette går jo greit, men det er slitsomt i lengden. Hadde håpet det var en måte å få han til å helt, eller nesten helt, slutte med enkelte ting.

Anonymkode: fbf6f...f6f

Nei, det finnes ingen måte å få en ettåring til å slutte med noe. Annet enn å gi beskjed og ta fra ham det han ikke får ha. Før eller senere så synker det inn. 

'La den være' er en veldig fin frase. 'Mamma sin' er også bra. Gi ham gjerne et alternativ når du tar fra ham noe. 'Du kan ikke leke med glasset, men du kan få plastkoppen.' 

Ikke overdriv anstrengelsen for å avlede. Den oppmerksomheten er belønning i seg selv. Det gjør ingenting om han gråter en stund. Du trenger ikke å trøste så mye heller, men sett gjerne ord på følelsene. 'Du er lei deg du, for du ville så gjerne leke med den og så fikk du ikke lov.' Bare ikke la ham gråte helt alene, vær i nærheten. 

Å unngå bruk av nei og fy er bra, men av og til er et skarpt 'nei' veldig på sin plass. 

For øvrig: Grunnen til at de små ser på oss og smiler/ler når vi sier nei til noe for tiende gang, er fordi de er fornøyd med at de kunne forutse hva som kom til å skje. De er i ferd med å lære forholdet mellom årsak og konsekvens. I hodet har de bildet 'manma sa nei når jeg tok denne sist, det gjør hun sikkert i dag også'. Og når du da sier nei, er det 'jeg hadde rett' med et digert glis.

Anonymkode: 100ae...31c

[TinaChristina]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Før i tiden var ris og juling ikke uvanlig her på berget, hva har "våre nye landsmenn" med det å gjøre? Absolutt ingenting. 

Anonymkode: 30ef3...78f

Det kan ikke sammenlignes. Og jo, det er nye kulturer som kommer hit som har forårsaket nulltoleranse.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn på litt over 1 år som tydelig forstår når han ikke får lov til noe, men han gjør det likevel. Til nå har jeg bare avledet oppmerksomheten hans eller laget sperringer slik at han ikke kommer bort til de tingene han ikke skal bort til. Jeg har også forsøkt å si at han ikke får lov med en litt streng stemme, men da smiler han som regel bare lurt og fortsetter.

I dag forsøkte jeg å ta han inn på rommet hans i sengen hans og la han være der 1 minutt når han hadde fortsatt med noe flere ganger selv om jeg sa nei. Første gang jeg tok han inn på rommet lekte han bare i sengen i det minuttet, og når jeg hentet han lekte han videre med lekene sine og hadde glemt alt om det han ikke skulle holde på med. Andre gangen jeg gjorde det i dag begynte han å gråte når jeg satte han i sengen. Da jeg hentet han koste jeg med han og sa at jeg var glad i han og forsøkte å forklare hvorfor jeg hadde satt han i sengen. Men det var veldig vondt å se han med tårer i øynene og jeg fikk litt dårlig samvittighet. Er han for ung til å få straff/konsekvenser når han er ulydig? 

Jeg vil jo helst bare fjerne muligheten hans til å gjøre ting han ikke har lov til, så slipper jeg denne utfordringen. Men her er det snakk om noe lignende som å rive løs tapet, og jeg kan ikke sperre av det området.

Anonymkode: fbf6f...f6f

Det du som voksen her har gjort, er faktisk mye verre enn hva barnet har gjort. Du lærer nå barnet at senga er straff, slutt med dette om du ikke vil ha et barnnsom nekter å være i senga - får sengeskrekk. 

Det er din jobb som forelder å enten fjerne det barnet ikke skal røre eller å avlede/stenge for muligheten til å gjøre noe som er farlig eller til skade for barnet. Du bør tydelig søke hjelp slik at du selv lærer hvordan du skal håndtere barnet på dette området. En ettåring skal ikke sraffes men veiledes med en kjærlig, fast hånd. 

Anonymkode: 762bc...96b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, CaramelDevil skrev:

Det kan ikke sammenlignes. Og jo, det er nye kulturer som kommer hit som har forårsaket nulltoleranse.

Nei, det er det ikke. Men du må gjerne fortsette å tviholde på det. At det er nulltoleranse er uansett en bra ting. 

Anonymkode: 30ef3...78f

[BeautyBox]

23 minutter siden, CaramelDevil skrev:

Før i tiden kunne man klapse lett på fingrene til barn som rørte ting de visste ikke var lov, men NÅ er det for barnemishandling å regne. At mange av våre nye landsmenn kom som praktiserer langt verre fysisk straff, har det nå blitt nulltoleranse.

Dette er feil. 

Det er forskning og nyere pedagogisk tenkning som gjør at vi praktiserer straff og belønning annerledes i dag enn "før i tiden", sammenhengende med at vi i større grad har blitt et mer individualistisk samfunn enn kollektivistisk (vi verdsetter individet høyere enn fellesskapet). 

Endret 24. september 2016 av BeautyBox

[AnonymBruker]

3 timer siden, CaramelDevil skrev:

Før i tiden kunne man klapse lett på fingrene til barn som rørte ting de visste ikke var lov, men NÅ er det for barnemishandling å regne. At mange av våre nye landsmenn kom som praktiserer langt verre fysisk straff, har det nå blitt nulltoleranse.

Nå gjenstår det kun å prate med barnet og vise sådan misnøye over oppførsel. Så fortsett med å være streng i stemmen og ta han fysisk bort fra situasjonen. Om et år kan du prøve time-out. Men aldri send barna på rommet sitt da det skal være et harmonisk sted for de. 

Å slå barn eller annen fysisk avstraffelse har vært forbudt lenge før innvandrerne kom til Norge. Derfor hadde vi og barnevernsgranskninger hvor kommune e har blitt gransket og har måttet utbetale erstatning for misshandling og omsorgssvikt til barn som vokste opp på kommunale barnehjem samt spesialskoler tilbake til før 2. Verdenskrig. 

Sett deg inn i ting før du skylder på innvandrerne og nye landsmenn. I tilegg kommer klarere prsisieringer av fysisk avstraffelse i nyere lovverk slik at der ikke er rom for å tolke loven på annen måte enn den har vært ment i mange tiår. 

Anonymkode: 762bc...96b

Endret 24. september 2016 av Tekola

[AnonymBruker]

Stakkar. Synes synd på barne ditt TS.

Anonymkode: 5e450...08c