Kommunikasjon og respons

[AnonymBruker]

Jeg tenker på problemer med at den du snakker med ikke gir noen signaler på at det du sier har blitt hørt eller forstått. Tråden min handler ikke om koseprat/smalltalk, men om viktige ting i et forhold.

Selvfølgelig, noen mennesker lytter alltid. Man har lært de å kjenne og vet at den umiddelbare responsen ikke er så tydelig. Når det gjelder de man ikke kjenner så godt, så er i hvert fall jeg ganske oppmerksom på signaler. Om jeg blir hørt og forstått.

Jeg reagerte på eksen min i starten på forholdet. Hun virket ofte helt fjern når vi snakket sammen. Etter hvert oppsto det flere uheldige episoder som følge av at hun tydeligvis ikke hadde fått med seg hva jeg hadde sagt. Derfor begynte jeg med sånne tillegg som "skjønner?" "ikke sant?" "ok for deg?", og hun svarte ja eller nikket. Etter hvert viste det seg at hennes tilbakemeldinger ofte var en ren refleks. Hun hadde ikke hørt.

Derfor hendte det at jeg ba om en direkte respons. "Hva har jeg akkurat snakket om nå?" Hun kunne ikke. Det er selvfølgelig ubehagelig å bli satt til veggs på denne måten, men jeg visste ikke om noen alternativer. Jeg trodde hun kunne endre seg etter hvert som det ofte viste seg at hun ikke hadde hørt etter. Flere meget ubehagelige, men også farlige situasjoner oppsto også som følge av dette.

Det kunne gå dager mellom hver gang jeg ba om en bekreftelse på om hun hadde forstått hva jeg nettopp hadde sagt. Likevel, klikket hun etter hvert helt og ble avsindig rasende når jeg ba om en tilbakemelding.

Hva gjør man med slik kommunikasjon?

Andre som har opplevd noe lignende?

 

Anonymkode: 5e783...dd4

[AnonymBruker]

Er det slik at hun ikke forstår essensen av det du prater om? Eller at hun ikke hører etter i det hele tatt?

Jeg tror ikke du kan gjøre stort annet enn det du har gjort til nå. 

Anonymkode: bec35...197

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det slik at hun ikke forstår essensen av det du prater om? Eller at hun ikke hører etter i det hele tatt?

Jeg tror ikke du kan gjøre stort annet enn det du har gjort til nå. 

Anonymkode: bec35...197

Begge deler.

TS

Anonymkode: 5e783...dd4

[AnonymBruker]

Konkrete eksempler? 

Pleier du å legge ting frem ordentlig når du kommuniserer? For jeg sliter faktisk litt med å forstå HVA problemet er i denne tråden, selv om jeg skjønner at det er kommunikasjonsproblemer det er snakk om. Men det som legges frem her er "tåkelagt" litt, slik at jeg ikke forstår helt hva jeg skal si til det du sier

Anonymkode: bec35...197

[AnonymBruker]

Dette hører ut som potensiell legegrunn? Har hun andre symptomer? Mulig hun "bare" har noe konsentrasjonssvikter, da. ADHD eller noe annet

Anonymkode: e609e...6cd

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Konkrete eksempler? 

Pleier du å legge ting frem ordentlig når du kommuniserer? For jeg sliter faktisk litt med å forstå HVA problemet er i denne tråden, selv om jeg skjønner at det er kommunikasjonsproblemer det er snakk om. Men det som legges frem her er "tåkelagt" litt, slik at jeg ikke forstår helt hva jeg skal si til det du sier

Anonymkode: bec35...197

Skjønner!

Jeg peker og sier: I dag må du ikke skru på den bryteren for da sier det pang. Like etterpå: PANG

Vi skal ha besøk av et vennepar. Jeg forteller at den ene er allergisk mot skalldyr. Hun kjøper skalldyr.

Jeg forklarer hvor beklemt jeg blir når hun på fest utleverer vårt sexliv. På neste fest blir det bare verre. Hun mener vi aldri har snakket om saken.

Hun lover å gjøre noe neste gang vi møtes. Det skjer ikke. Vi har aldri snakket om saken.

Vi diskuterte hva vi som par skulle si utad i en gitt situasjon. Hun sa noe helt annet.

Klarere nå?

 

Anonymkode: 5e783...dd4

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner!

Jeg peker og sier: I dag må du ikke skru på den bryteren for da sier det pang. Like etterpå: PANG

Vi skal ha besøk av et vennepar. Jeg forteller at den ene er allergisk mot skalldyr. Hun kjøper skalldyr.

Jeg forklarer hvor beklemt jeg blir når hun på fest utleverer vårt sexliv. På neste fest blir det bare verre. Hun mener vi aldri har snakket om saken.

Hun lover å gjøre noe neste gang vi møtes. Det skjer ikke. Vi har aldri snakket om saken.

Vi diskuterte hva vi som par skulle si utad i en gitt situasjon. Hun sa noe helt annet.

Klarere nå?

Anonymkode: 5e783...dd4

Haha, takk. Det er veldig mange måter å ha kommunikasjonsproblemer på, så konkrete ting er bedre å forholde seg til, ellers vet man ikke hva man kommenterer. 

Jeg har opplevd kommunikasjonsproblemer, men aldri på denne måten som du nevner her.. Hva sier hun selv til dette?

Anonymkode: bec35...197

[AnonymBruker]

Ikke sikkert kommunikasjonsproblemer er det riktige ordet, mulig hukommelsessvikt og konsentrasjonsvansker er mer riktig.

Anonymkode: bec35...197

[Rosaboble15]

Her må det jo være et større problem enn bare kommunikasjonen. Hun kan ha konsentrasjonsproblemer eller veldig dårlig hukommelse. Begge deler ville vært merkbart i flere deler av livet hennes, hun ville hatt de samme problemene når hun kommuniserte med andre, hadde hun det? Hvis det er et av disse to problemene, finnes det hjelp hun kan få/teknikker hun kan lære seg for at dette skal bli bedre i fremtiden. 

Hvis ingen av de to alternativene passer, kan det hende hun rett og slett synes du er en uinteressant samtalepartner. Eksen min var slik, han hadde allerede bestemt seg for at det jeg sa var uinteressant og irrelevant, selv når jeg svarte på direkte spørsmål fra ham. Dette resulterte i endeløse krangler, da han mente jeg ikke hadde fortalt ham hvor vi oppbevarte såpe, hva vi skulle ha til middag, hvor jeg lagt ting, når vi skulle i barnedåp/bursdag eller hvilke dager jeg jobbet. Når dagen for bursdagen kom, og han ikke visste at det var den dagen, ble han sint og tverr. Slik fortsatte den onde spiralen, helt til det ble slutt. Jeg har ingen gode tips til hvordan man løser en slik situasjon, for jeg klarte det ikke selv. Ting jeg prøvde, men som ikke fungerte; ikke snakke annet enn for å svare på spørsmål, skrive ned alle praktiske opplysninger han kunne ha bruk for, lese meg opp på temaer som interesserte ham og snakke kun om dette, la ham seile sin egen sjø og drite i om han ble sint.  

[EvaLena]

Høres ut som meg en periode jeg hadde det tøft i livet. Jeg fikk ikke med meg ett ord av hva vi snakket om og ofte gjentok jeg meg selv flere ganger. 

Jeg hadde så mange tanker i hodet på en gang at jeg klarte rett og slett ikke å konsentrere meg om en eneste samtale.

Spør om hun har det bra, kanskje hun sliter med noe som du ikke vet om.

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha, takk. Det er veldig mange måter å ha kommunikasjonsproblemer på, så konkrete ting er bedre å forholde seg til, ellers vet man ikke hva man kommenterer. 

Jeg har opplevd kommunikasjonsproblemer, men aldri på denne måten som du nevner her.. Hva sier hun selv til dette?

Anonymkode: bec35...197

Jeg ville jo så gjerne finne ut av hva som sviktet. Jeg fikk aldri noe fornuftig ut av henne. Hun ble bare rasende og følte seg angrepet.

Anonymkode: 5e783...dd4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville jo så gjerne finne ut av hva som sviktet. Jeg fikk aldri noe fornuftig ut av henne. Hun ble bare rasende og følte seg angrepet.

Anonymkode: 5e783...dd4

Skal ikke begynne å på konkret diagnose(r), men håper gjerne noen er enig med meg; at det kanskje er noe psykisk?

Irritabel og følsom. Konsentrasjon, hukommelsessvikt og fjern.. Jeg blir sånn når jeg er deppa, bekymret, urolig, stressa. "Har høye krav til meg selv og livet har gått helt i stykker"..

Det kan være så utrolig mange forskjellige ting. Men om noen kjefter på meg når jeg ikke får med meg noe, kan jeg bli irritabel der og da - men mest på meg selv, liksom "hva feiler det meg??"

Anonymkode: bec35...197

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Rosaboble15 skrev:

Her må det jo være et større problem enn bare kommunikasjonen. Hun kan ha konsentrasjonsproblemer eller veldig dårlig hukommelse. Begge deler ville vært merkbart i flere deler av livet hennes, hun ville hatt de samme problemene når hun kommuniserte med andre, hadde hun det? Hvis det er et av disse to problemene, finnes det hjelp hun kan få/teknikker hun kan lære seg for at dette skal bli bedre i fremtiden. 

Hvis ingen av de to alternativene passer, kan det hende hun rett og slett synes du er en uinteressant samtalepartner. Eksen min var slik, han hadde allerede bestemt seg for at det jeg sa var uinteressant og irrelevant, selv når jeg svarte på direkte spørsmål fra ham. Dette resulterte i endeløse krangler, da han mente jeg ikke hadde fortalt ham hvor vi oppbevarte såpe, hva vi skulle ha til middag, hvor jeg lagt ting, når vi skulle i barnedåp/bursdag eller hvilke dager jeg jobbet. Når dagen for bursdagen kom, og han ikke visste at det var den dagen, ble han sint og tverr. Slik fortsatte den onde spiralen, helt til det ble slutt. Jeg har ingen gode tips til hvordan man løser en slik situasjon, for jeg klarte det ikke selv. Ting jeg prøvde, men som ikke fungerte; ikke snakke annet enn for å svare på spørsmål, skrive ned alle praktiske opplysninger han kunne ha bruk for, lese meg opp på temaer som interesserte ham og snakke kun om dette, la ham seile sin egen sjø og drite i om han ble sint.  

Jeg aner ikke om det var konsentrasjonen eller hukommelsen. Du skjønner at i prosessen med å forstå slikt ble alt et helvete. Husker en kamerat i et selskap som reagerte på at hun ofte svarte på andre ting enn det han og jeg spurte henne om.

Jeg har faktisk vært litt slik som din mann i et annet forhold. Jeg var møkk lei henne og den svulstige og dramatiske måten hun sa alt på. Hun blandet seg opp i alt jeg gjorde uten å ha peil. En gang hadde hun rett og jeg burde hørt på henne.

I det forholdet det her dreier seg om prøvde jeg å være oppmerksom på god kommunikasjon. Jeg spurte flere ganger om det var noe med meg som gjorde at samtaler gikk helt på trynet. Men nei, så jeg ante ikke hva jeg selv kunne endre.

Anonymkode: 5e783...dd4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på problemer med at den du snakker med ikke gir noen signaler på at det du sier har blitt hørt eller forstått. Tråden min handler ikke om koseprat/smalltalk, men om viktige ting i et forhold.

Selvfølgelig, noen mennesker lytter alltid. Man har lært de å kjenne og vet at den umiddelbare responsen ikke er så tydelig. Når det gjelder de man ikke kjenner så godt, så er i hvert fall jeg ganske oppmerksom på signaler. Om jeg blir hørt og forstått.

Jeg reagerte på eksen min i starten på forholdet. Hun virket ofte helt fjern når vi snakket sammen. Etter hvert oppsto det flere uheldige episoder som følge av at hun tydeligvis ikke hadde fått med seg hva jeg hadde sagt. Derfor begynte jeg med sånne tillegg som "skjønner?" "ikke sant?" "ok for deg?", og hun svarte ja eller nikket. Etter hvert viste det seg at hennes tilbakemeldinger ofte var en ren refleks. Hun hadde ikke hørt.

Derfor hendte det at jeg ba om en direkte respons. "Hva har jeg akkurat snakket om nå?" Hun kunne ikke. Det er selvfølgelig ubehagelig å bli satt til veggs på denne måten, men jeg visste ikke om noen alternativer. Jeg trodde hun kunne endre seg etter hvert som det ofte viste seg at hun ikke hadde hørt etter. Flere meget ubehagelige, men også farlige situasjoner oppsto også som følge av dette.

Det kunne gå dager mellom hver gang jeg ba om en bekreftelse på om hun hadde forstått hva jeg nettopp hadde sagt. Likevel, klikket hun etter hvert helt og ble avsindig rasende når jeg ba om en tilbakemelding.

Hva gjør man med slik kommunikasjon?

Andre som har opplevd noe lignende?

 

Anonymkode: 5e783...dd4

 

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner!

Jeg peker og sier: I dag må du ikke skru på den bryteren for da sier det pang. Like etterpå: PANG

Vi skal ha besøk av et vennepar. Jeg forteller at den ene er allergisk mot skalldyr. Hun kjøper skalldyr.

Jeg forklarer hvor beklemt jeg blir når hun på fest utleverer vårt sexliv. På neste fest blir det bare verre. Hun mener vi aldri har snakket om saken.

Hun lover å gjøre noe neste gang vi møtes. Det skjer ikke. Vi har aldri snakket om saken.

Vi diskuterte hva vi som par skulle si utad i en gitt situasjon. Hun sa noe helt annet.

Klarere nå?

 

Anonymkode: 5e783...dd4

Når jeg leser dette høres det ut som om hun enten har en eller annen sykdom som går utover konsentrasjon, forståelse eller hukommelse. Eller at hun har problemer med disse tingene i forhold til stress. Vanskelig å si.

Det jeg KAN si med sikkerhet, er at du taklet det helt feil. Du presset henne mer og mer i stedet for å snakke med henne. Ikke rart hun forsvant.

Helt uavhengig hva som feiler henne bør du konsentrere deg om og ta tak i DIN måte å kommunisere med andre. Det er altfor typisk at man tror at når det er noe galt så er det den andre som gjør ting feil. Her er det åpenbart deg.

Anonymkode: 06e27...f98

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke om det var konsentrasjonen eller hukommelsen. Du skjønner at i prosessen med å forstå slikt ble alt et helvete. Husker en kamerat i et selskap som reagerte på at hun ofte svarte på andre ting enn det han og jeg spurte henne om.

Jeg har faktisk vært litt slik som din mann i et annet forhold. Jeg var møkk lei henne og den svulstige og dramatiske måten hun sa alt på. Hun blandet seg opp i alt jeg gjorde uten å ha peil. En gang hadde hun rett og jeg burde hørt på henne.

I det forholdet det her dreier seg om prøvde jeg å være oppmerksom på god kommunikasjon. Jeg spurte flere ganger om det var noe med meg som gjorde at samtaler gikk helt på trynet. Men nei, så jeg ante ikke hva jeg selv kunne endre.

Anonymkode: 5e783...dd4

Det ER noe med deg.

Og nei, det er ikke sånn at kvinner skal lære deg å oppføre deg, det er forventet at du skal kunne det fra oppveksten. Når du tydeligvis ikke mestrer dette, ta kontakt med en psykolog eller terapeut og få hjelp til de mest grunnleggende tingene der. Dette kan ellers utvikle seg i farlig retning.

Det du sier om at du var møkk lei din svulstige kjæreste sier noe om hva som kan ha vært problemet hos den med dårlig hukommelse: hun var kanskkje livredd for deg.

Anonymkode: 06e27...f98

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg aner ikke om det var konsentrasjonen eller hukommelsen. Du skjønner at i prosessen med å forstå slikt ble alt et helvete. Husker en kamerat i et selskap som reagerte på at hun ofte svarte på andre ting enn det han og jeg spurte henne om.

Jeg har faktisk vært litt slik som din mann i et annet forhold. Jeg var møkk lei henne og den svulstige og dramatiske måten hun sa alt på. Hun blandet seg opp i alt jeg gjorde uten å ha peil. En gang hadde hun rett og jeg burde hørt på henne.

I det forholdet det her dreier seg om prøvde jeg å være oppmerksom på god kommunikasjon. Jeg spurte flere ganger om det var noe med meg som gjorde at samtaler gikk helt på trynet. Men nei, så jeg ante ikke hva jeg selv kunne endre.

Anonymkode: 5e783...dd4

Jeg får assosiasjoner til en kollega som jeg har konkludert med at hører dårlig. Så han gjetter seg til hva som ble sagt ut fra det han fikk med seg. 

Uansett - når dere ikke kunne kommunisere, samme hva grunnen var. Om det var uvilje fra hennes side, hørselsproblemer, psykiske problemer eller hva det måtte være, så var det nok like greit at dere ikke er sammen lenger. Det kan jo ikke være noe særlig til samliv når hun aldri får med seg noen ting. Jeg hadde blitt sliten av å leve sammen med en som er sånn uten at de ser det selv og prøver å rette opp i problemene. 

Anonymkode: 6077f...694

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det akkurat slik som denne jenta; fikk ikke med meg noe, husket dårlig, fikk ikke med meg hva som ble sagt. Og kjæresten jeg hadde da hakket i vei på meg, uten at det hjalp, det gjorde det verre. Det viste seg at jeg hadde en underliggende sykdom som ga meg mild kognitiv svikt. 

Jeg fikk det bedre etter jeg flytta fra han, der ingen plager meg for det om hodet ikke snurrer i samme tempo som hos normalfolkningen. 

Husk hvor tungt det er å være den som ikke får med seg og ikke klarer å kommunisere skikkelig. Jeg forsto det ikke helt selv før jeg fikk forklaringa med helsevesenet. 

Anonymkode: 3d7ae...4b5

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ER noe med deg.

Og nei, det er ikke sånn at kvinner skal lære deg å oppføre deg, det er forventet at du skal kunne det fra oppveksten. Når du tydeligvis ikke mestrer dette, ta kontakt med en psykolog eller terapeut og få hjelp til de mest grunnleggende tingene der. Dette kan ellers utvikle seg i farlig retning.

Det du sier om at du var møkk lei din svulstige kjæreste sier noe om hva som kan ha vært problemet hos den med dårlig hukommelse: hun var kanskkje livredd for deg.

Anonymkode: 06e27...f98

Wow, leste du alt dette ut av det innlegget?  

Anonymkode: 4acf1...c73

[Rosaboble15]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

n sJeg aner ikke om det var konsentrasjonen eller hukommelsen. Du skjønner at i prosessen med å forstå slikt ble alt et helvete. Husker en kamerat i et selskap som reagerte på at hun ofte svarte på andre ting enn det han og jeg spurte henne om.

Jeg har faktisk vært litt slik som din mann i et annet forhold. Jeg var møkk lei henne og den svulstige og dramatiske måten hun sa alt på. Hun blandet seg opp i alt jeg gjorde uten å ha peil. En gang hadde hun rett og jeg burde hørt på henne.

I det forholdet det her dreier seg om prøvde jeg å være oppmerksom på god kommunikasjon. Jeg spurte flere ganger om det var noe med meg som gjorde at samtaler gikk helt på trynet. Men nei, så jeg ante ikke hva jeg selv kunne endre.

Anonymkode: 5e783...dd4

Å oppføre seg slik er fryktelig dårlig gjort mot hun du var sammen med. Når man oppfører seg slik, trykker man den andre parten ned, og det har hun ikke fortjent, uansett hvor svulstig og dramatisk hun snakket. Er man møkk lei av noen, så tar man ansvar og går, man blir ikke i forholdet og er kjip. Hvis dette er måten du løste kommunikasjonsproblemer på i ditt forrige forhold, så er det faktisk ikke umulig at du gjorde eksens eventuelle kommunikasjonsproblem verre. 

Uansett kan man vel nesten kalle problemene du hadde med denne eksen, for en slags payback for måten du oppførte seg på mot den forrige. 

Nå håper jeg for din skyld at du ikke lot denne forakten skinne igjennom i kommunikasjonen med den første eksen, for det er en skikkelig ræva ting å gjøre. Ingen fortjener å føle seg mindreverdig og uviktig i et forhold, det er en vond følelse. 

[Gjest Bossa Nova]

Hun blir/ble vel nervøs og anspent rundt deg. Det går ut over kommunikasjonen. Du virker kontrollerende. Kanskje du skal prøve å være litt mer tillitvekkende og behagelig.