Sjokkerende melding fra mannen

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er din og min definisjon på respekt meget forskjellig, for meg er ikke respekt noe man kan kreve av en annen, enten blir man respektert, eller så blir man ikke respekter. Når jeg velger meg en partner velger jeg hele han, også hans dårlige sider, respekt er ikke noe som kommer og går, jeg respekterer han uansett, også i valg jeg ikke er enig i. Jeg kan lufte tankene min om uenigheter, men i bunn og grunn er det hans valg. Om jeg velger å ved en manns side står jeg der med hele meg, ikke bare om han oppfyller visse krav. Alle mennesker kan som sagt gjøre feil, men det er hvordan man velger å håndtere disse feilstegene som er viktig. Så om det var jeg som var i TS sine sko ville jeg støttet mannen min og stått ved hans side og stolt på at han ordnet opp i dette, om det viste seg at han ikke hadde beklaget og sett sine feil i ettertid kunne man tatt opp ting, men stol nå på mannen din nok til at han klarer å se sine feil selv. Vil du heller ha en mann som du krever respekt og unskyldning fra, eller vil du ha en mann som kommer til deg med unskyldning fordi han har sett sine feil, og faktisk endrer seg?

Og jeg vet, alternativene mine i forrige svar var veldig svart hvitt, men jeg er faktisk ganske sikker i scenario 1 ja.  Om saken blir håndtert riktig av henne, så vil han selv rette opp i feilen.

Jeg er forøvrig enig i at ts må snakke med mannen, og at hun ikke skal lete etter dommen osv. Men om du vil ha ordentlige og ekte svar fra mannen må hun møte han på riktig måte, ellers vil de bare bryte ned forholdet mer og mer.

Anonymkode: c08d7...e83

Vet ikke om du misforstår med vilje eller ikke, men ved å kreve respekt så mener jeg at jeg ikke hadde blitt i et forhold med en mann som ikke hadde hatt respekt for meg. Med det mener jeg heller ikke at jeg hadde klikket i vinkel, pakket bagen og dratt ved første "mangel" på respekt, men at hvis vi stod ved et såpass stort svik som dette og han likevel valgte å ikke respektere meg nok til å komme med sannheten nå som han var avslørt, så hadde ikke jeg godtatt det i et forhold. Du snakker mye om at TS må håndtere dette riktig, ikke bli sint, stole på og støtte mannen. Det vitner egentlig mer og mer om at ditt syn er at kvinnen i et parforhold alltid skal godta litt mer, være forståelsesfull og ikke kreve svar. "Om hun vil ha ordentlige og ekte svar fra mannen så må hun..." Bare, nei! Å få ordentlige og ekte svar fra mannen bør være en selvfølge! 

Anonymkode: a8672...877

[Juniper]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjærlighet, respekt og tillit skal så klart være gjensidig, hvor har jeg sagt at det ikke er slik?

Jeg sier ikke at det mannen til ts har gjort er greit, men vil du ikke heller ha en mann som faktisk lærer av sine feil og endrer seg, enn krangel og uhygge? Om hun viser han at hun fremdeles støtter han og og respekterer han, selv om ikke akkurat denne hendelsen respekteres, så vil mannen kunne bevise at han er god nok for respekten hennes. Om det så viser seg at han ikke har lært noen ting og ikke lærer og vokser på hendelsen, da er det på tide å ha en seriøs samtale.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen her inne skal reagere på det jeg sier. For å sette det veldig metaforisk på spissen, om naboungene hadde kastet egg på ruten din, ville du helst at disse ungene ringte på døren, lei seg og angrende, vasket vekk egget og beklaget seg kraftig på eget initiativ, eller at du måtte løpe rundt i nabolaget for å finne pøbelungene, kjefte og skrike og virkelig sette dem på plass, tvinge dem til å si unnskyld og vaske bort eggene. Skjønner du nå hva jeg mener? Ja, han gjorde noe galt, men la nå mannen få sjansen til å rette opp i det selv før du reagerer, det vil gavne alle i lengde.

Anonymkode: c08d7...e83

Du skriver jo at kvinnen trenger kjærlighet og mannen trenger respekt. 

Om en kvinne ikke setter grenser rundt sin egen person så er min erfaring bassert på det jeg ser i samfunnet generelt samt innlegg her inne at hennes manglende grenser fører til manglende respekt for henne. Hun blir tatt for gitt, betraktet som noe som alltid er der. Respekt gir ikke alltid respekt tilbake. Noen ganger må man sette seg i respekt, og kreve at partneren oppfører seg som et voksent og anstendig menneske med omtanke for de rundt seg. 

Hvis din mann kom hjem en søndags morgen i 10-tiden luktende fyll og parfyme, hvordan ville du konfrontere han? Vist han respekt og latt som ingenting, eller gitt tydelig beskjed om at utroskap ikke var i orden hos deg? Selvsagt kan folk som blir konfrontert bli sure, og det kan bli utrivelig. Men det er enda mer utrivelig å bygge et forhold på en løgn med en mann som ikke har respekt for deg. 

Og mannen hadde sjansen til å rette det opp. Han kunne snakket med TS etter hendelsen, da han ble anmeldt, da han var i avhør hos politiet, da dommen kom, da brevet om soning kom. 

Hvordan er mannens respekt for TS når han driter i hvordan hun har det, at hun ikke får vite, at hun muligens ikke får endene til å møtes økonomisk fordi hun ikke var forberedt på flere måneder uten hans lønn, og så videre? Dette er gjennomført fra hans side! Og han viser henne ikke en gang så mye respekt at hun får snakke med han om dette, eller vite fakta nå, eller besøke han i fengsel. Han påberoper seg retten til å bestemme hva hun trenger å vite her! 

For de aller fleste ville denne typen oppførsel ikke føre til sur krangling, han legger opp til å bryte ekteskapet. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjærlighet, respekt og tillit skal så klart være gjensidig, hvor har jeg sagt at det ikke er slik?

Jeg sier ikke at det mannen til ts har gjort er greit, men vil du ikke heller ha en mann som faktisk lærer av sine feil og endrer seg, enn krangel og uhygge? Om hun viser han at hun fremdeles støtter han og og respekterer han, selv om ikke akkurat denne hendelsen respekteres, så vil mannen kunne bevise at han er god nok for respekten hennes. Om det så viser seg at han ikke har lært noen ting og ikke lærer og vokser på hendelsen, da er det på tide å ha en seriøs samtale.

Jeg skjønner ikke hvorfor noen her inne skal reagere på det jeg sier. For å sette det veldig metaforisk på spissen, om naboungene hadde kastet egg på ruten din, ville du helst at disse ungene ringte på døren, lei seg og angrende, vasket vekk egget og beklaget seg kraftig på eget initiativ, eller at du måtte løpe rundt i nabolaget for å finne pøbelungene, kjefte og skrike og virkelig sette dem på plass, tvinge dem til å si unnskyld og vaske bort eggene. Skjønner du nå hva jeg mener? Ja, han gjorde noe galt, men la nå mannen få sjansen til å rette opp i det selv før du reagerer, det vil gavne alle i lengde.

Anonymkode: c08d7...e83

Han har da vitterlig hatt flust av anledninger til å rette opp i dette, men velger hendig nok å gi beskjed rett før han skal i fengsel uten mobiltilgang, sammen med beskjed om at han (hendig nok) ikke vil ha besøk. 

Anonymkode: a8672...877

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om du misforstår med vilje eller ikke, men ved å kreve respekt så mener jeg at jeg ikke hadde blitt i et forhold med en mann som ikke hadde hatt respekt for meg. Med det mener jeg heller ikke at jeg hadde klikket i vinkel, pakket bagen og dratt ved første "mangel" på respekt, men at hvis vi stod ved et såpass stort svik som dette og han likevel valgte å ikke respektere meg nok til å komme med sannheten nå som han var avslørt, så hadde ikke jeg godtatt det i et forhold. Du snakker mye om at TS må håndtere dette riktig, ikke bli sint, stole på og støtte mannen. Det vitner egentlig mer og mer om at ditt syn er at kvinnen i et parforhold alltid skal godta litt mer, være forståelsesfull og ikke kreve svar. "Om hun vil ha ordentlige og ekte svar fra mannen så må hun..." Bare, nei! Å få ordentlige og ekte svar fra mannen bør være en selvfølge! 

Anonymkode: a8672...877

Nei, jeg mener ikke at kvinnen må godta mer enn mannen, og jeg sier heller ikke at ts ikke skal få svar, men å kreve svar er ikke riktig veien å gå. For min del handler det om forskjellen på å kreve og få igjen, mannen skal gi ts svarene, ts skal ikke kreve svarene av han. Har har dummet seg ut kraftig, nå er det hans jobb å rette opp i det, ikke ts sin jobb å tvinge noe ut av han.

Igjen, alle gjør feil, jeg hadde heller ikke godtatt dette som fortsettende problem i forholdet, men om mannen hadde tatt grep og selv beklaget og fikset opp i alt, hadde jrg tilgitt uten problemer, og jeg hadde vist at han hadde lært og ikke kom til å gå på samme smell igjen. Så da var vi der igjen, kreve eller få... Noe som ikke kommer av eget initiativ er ikke ekte.  Mannen til ts respekterer forøvrig ts veldig mye, selvmotsigende ja, men ellers hadde han nok håndtert situasjonen på en annen måte. 

Til det siste, for å avslutte, når hadde du klart å åpne deg mest? Om en person ser på deg med avsmak, uten kjærlighet og er ekstremt skuffet, eller om personen er skuffet, men ser på deg med kjærlighet, stoler på deg og med forståelse i blikket, du hadde vel kanskje åpnet deg litt mer og ekte i sistnevnte? Så klart er alle herre over seg selv, men det betyr ikke at man ikke blir påvirket av andre og handler deretter. 

Men nå skal jeg sove, så kommer ikke til å svare noe mer for nå.

 

Anonymkode: c08d7...e83

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Juniper skrev:

Du skriver jo at kvinnen trenger kjærlighet og mannen trenger respekt. 

Om en kvinne ikke setter grenser rundt sin egen person så er min erfaring bassert på det jeg ser i samfunnet generelt samt innlegg her inne at hennes manglende grenser fører til manglende respekt for henne. Hun blir tatt for gitt, betraktet som noe som alltid er der. Respekt gir ikke alltid respekt tilbake. Noen ganger må man sette seg i respekt, og kreve at partneren oppfører seg som et voksent og anstendig menneske med omtanke for de rundt seg. 

Hvis din mann kom hjem en søndags morgen i 10-tiden luktende fyll og parfyme, hvordan ville du konfrontere han? Vist han respekt og latt som ingenting, eller gitt tydelig beskjed om at utroskap ikke var i orden hos deg? Selvsagt kan folk som blir konfrontert bli sure, og det kan bli utrivelig. Men det er enda mer utrivelig å bygge et forhold på en løgn med en mann som ikke har respekt for deg. 

Og mannen hadde sjansen til å rette det opp. Han kunne snakket med TS etter hendelsen, da han ble anmeldt, da han var i avhør hos politiet, da dommen kom, da brevet om soning kom. 

Hvordan er mannens respekt for TS når han driter i hvordan hun har det, at hun ikke får vite, at hun muligens ikke får endene til å møtes økonomisk fordi hun ikke var forberedt på flere måneder uten hans lønn, og så videre? Dette er gjennomført fra hans side! Og han viser henne ikke en gang så mye respekt at hun får snakke med han om dette, eller vite fakta nå, eller besøke han i fengsel. Han påberoper seg retten til å bestemme hva hun trenger å vite her! 

For de aller fleste ville denne typen oppførsel ikke føre til sur krangling, han legger opp til å bryte ekteskapet. 

Mannen min kommer ikke hjem i 10- tiden en søndags morgen og lukter parfyme og fyll.  Han drar derimot tidligere hjem om han har sjansen, fordi han vil være med meg, og kompisene hans misunner han.  Han får støtte og har meg 100% ved siden side, så han trenger ikke reise ut for å finne emosjonell støtte et annet sted.  Sånn, da var det soving...

Anonymkode: c08d7...e83

[AnonymBruker]

Nå druknet jo TS i kverruleringen deres.

Hvordan går det med deg, TS? Funnet ut noe mer?

Anonymkode: 5e856...422

[Juniper]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Mannen min kommer ikke hjem i 10- tiden en søndags morgen og lukter parfyme og fyll.  Han drar derimot tidligere hjem om han har sjansen, fordi han vil være med meg, og kompisene hans misunner han.  Han får støtte og har meg 100% ved siden side, så han trenger ikke reise ut for å finne emosjonell støtte et annet sted.  Sånn, da var det soving...

Anonymkode: c08d7...e83

Ja, akkurat. 
Men sånn er ikke TS sin mann, og du må ta inn over deg at det som virker i forhold til din mann som er programert til å behandle deg bra ikke virker på en mann som er uærlig, prøver å slippe unna med ubehagligheter, lyver, ikke tar ansvar og ikke har planer om å endre mening. 

Og derfor ba jeg deg se for deg hvordan du ville reagert i en sånn situasjon, for det er faktisk det TS står ovenfor. 
Det finnes flere sorter utroskap enn de rent seksuelle. 
Og når tillit brytes så ettertrykkelig så holder det ikke bare å late som ingen ting. 

Sov godt. 

[AnonymBruker]

Kan ikke dere slutte å spore av?

Anonymkode: 77f92...b5d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke dere slutte å spore av?

Anonymkode: 77f92...b5d

Det som kommer frem er jo relatert til hva TS kan velge å gjøre med denne situasjonen og får frem flere synspunkter hun kanskje ikke har tenkt over. 

Anonymkode: a8672...877

[AnonymBruker]

Du skriver han redd det skal komme ut i lokalsamfunnet, men hva har han sagt til jobben sin da? Det må jo være noen der som vet noe.

Anonymkode: 67587...0e1

[AnonymBruker]

22 timer siden, Juniper skrev:

Ja, akkurat. 
Men sånn er ikke TS sin mann, og du må ta inn over deg at det som virker i forhold til din mann som er programert til å behandle deg bra ikke virker på en mann som er uærlig, prøver å slippe unna med ubehagligheter, lyver, ikke tar ansvar og ikke har planer om å endre mening. 

Og derfor ba jeg deg se for deg hvordan du ville reagert i en sånn situasjon, for det er faktisk det TS står ovenfor. 
Det finnes flere sorter utroskap enn de rent seksuelle. 
Og når tillit brytes så ettertrykkelig så holder det ikke bare å late som ingen ting. 

Sov godt. 

Ja, akkurat. 

Min mann er sånn fordi jeg gir han det han trenger, og da gir han meg det jeg trenger, er ikke det respekt som går begge veier? Om mannen min hadde hadde behov for emosjonell støtte et annet sted, eventuelt bare renset siden vi aldri hadde sex, så hadde jeg så klart blitt kjempesint på han osv., men jeg hadde også sett på meg selv og hva jeg hadde gjort galt. Menn er som oftest ikke utro med mer attraktive kvinner enn konen sin, men kvinner som ser opp til dem og gir dem støtte, nettopp fordi de ikke får denne rosen på hjemmebane.  

Hvordan kan du ut ifra innlegget til ts lese om en mann som ikke er villig til å endre mening eller å ta ansvar. Ja, han har løyet og han har vært redd for ubehageligheter, men selv om handlingen er feil kan man jo prøve å forstå den, og skjønne at den egentlig er et rop om noe annet? Man trenger ikke alltid møte andres handlinger med klørne ute.

 Forholdet med mannen min har forøvrig ikke alltid vært en dans på roser... Etter forelskelsen hadde lagt seg var han en typisk egoistisk mann, som alltid skulle gjøre sitt, skulle heller være med kompiser, brøt avtaler, ble heller ekstra lenge på jobb osv. Vet du hva jeg gjorde? Jeg skjønte at jeg ikke skulle kjefte på han og klage over alle tingene som irriterte meg med han, istedenfor så jeg på alle hans positive sider og skrøt av han. Om han hadde meninger og ideer etc. som jeg ikke var enig i så stolte jeg på at han visste hva han gjorde, og det gjorde han som oftest. Jeg møtte han ikke i døren hjem fra jobb med stress og irritabelhelt fordi han hadde glemt å ta ut av oppvaskmaskinen før han dro på jobb, jeg møtte han heller glad og fornøyd, lot han få slappe av litt i sitt eget hjem, og hadde en koselig middag sammen etterpå. Osv. Osv. Osv. Etter jeg endret meg, endret han seg frivillig til en fantastisk mann. :D Først mente jeg at alt i forholdet var han sin skyld, jeg var alltid kåt, lagde mat og ryddet osv, men jeg tok oss ofte styringen, klagde over ting han ikke gjorde, var uenig i han og ikke stolte på dømmekraften hans siden jeg visste bedre osv. 

Anonymkode: c08d7...e83

[AnonymBruker]

Du sier dere er gift, men dere høres mer ut som tenåringer. Ærlig talt, når han ikke kan snakke med deg engang, vil jeg ønske dere lykke til i livet, for det kan dere trenge. Jeg gremmes når jeg tenker på at så emosjonelt og intellektuelt hemmede mennesker oppdrar barn.

Anonymkode: c13c1...6de

[AnonymBruker]

Da har jeg fått vite hva dette egentlig dreier seg om. Det gikk sikkert ikke fram av åpningsinnlegget, men barna er voksne og utflyttet, så jeg er ikke blitt "overlatt til meg selv" på den måten. Jeg tok kontakt med domstolen og begjærte innsyn i saken. Jeg har nå fått dommen, og angrer på at jeg leste den i dag tidlig, det ble en tung dag på jobb. Straffen er lengre enn jeg trodde, og det dreide seg om noe helt annet enn det han sa. Jeg virker kanskje fattet, men det er jeg langt fra. Finnes det noen støttetelefoner man kan ringe om man er "pårørende" til noen som har begått alvorlige kriminelle handlinger?

Anonymkode: 3289e...823

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg fått vite hva dette egentlig dreier seg om. Det gikk sikkert ikke fram av åpningsinnlegget, men barna er voksne og utflyttet, så jeg er ikke blitt "overlatt til meg selv" på den måten. Jeg tok kontakt med domstolen og begjærte innsyn i saken. Jeg har nå fått dommen, og angrer på at jeg leste den i dag tidlig, det ble en tung dag på jobb. Straffen er lengre enn jeg trodde, og det dreide seg om noe helt annet enn det han sa. Jeg virker kanskje fattet, men det er jeg langt fra. Finnes det noen støttetelefoner man kan ringe om man er "pårørende" til noen som har begått alvorlige kriminelle handlinger?

Anonymkode: 3289e...823

Kan du pliiiiiis si hva han sa han er dømt for, og hva han virkelig er dømt for? 

Anonymkode: a46d3...8d0

[AnonymBruker]

Det er trist å lese hva du går gjennom og at det er alvorlig kriminalitet.

Jeg vet ikke noe om dette, men dette ser ut som et sted du kan begynne  

Sitat

Alle som har problemer relatert til kriminalitet, også pårørende, kan kontakte rådgivningskontorene

http://www.kriminalomsorgen.no/ofre-for-kriminalitet.252927.no.html

Håper du får støtte og hjelp til å bearbeide sjokket!

Anonymkode: b979c...3bb

[Nana]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da har jeg fått vite hva dette egentlig dreier seg om. Det gikk sikkert ikke fram av åpningsinnlegget, men barna er voksne og utflyttet, så jeg er ikke blitt "overlatt til meg selv" på den måten. Jeg tok kontakt med domstolen og begjærte innsyn i saken. Jeg har nå fått dommen, og angrer på at jeg leste den i dag tidlig, det ble en tung dag på jobb. Straffen er lengre enn jeg trodde, og det dreide seg om noe helt annet enn det han sa. Jeg virker kanskje fattet, men det er jeg langt fra. Finnes det noen støttetelefoner man kan ringe om man er "pårørende" til noen som har begått alvorlige kriminelle handlinger?

Anonymkode: 3289e...823

Bra at du fikk tak i dommen og at sannheten kom på bordet. Nå vet du i hvert fall hva du har å forholde deg til. Håper for din del at lovbruddet ikke er av en karakter som gjør at du ikke kan leve med det, men jeg tenker automatisk noe med overgrep siden han prøvde å skjule det og absolutt ikke ville at det skulle komme ut 

Jeg kjenner ikke til noen støttegrupper rettet direkte mot pårørende av kriminalitet (det betyr ikke at det ikke finnes), men hva med å kontakte psykolog i første omgang for å få sortert litt tanker? Har du en venninne eller et familiemedlem du kan støtte deg til?

[Million]

På 21.9.2016 den 19.25, AnonymBruker skrev:

Hva i all verden er det? kan du ikke bare si gi vekk penger? det er faktisk ikke ulovlig og gjøre.

Anonymkode: bd4cb...274

Selvfølgelig er det ulovlig å "gi vekk" andres penger, særlig hvis de går til en selv.

Økonomisk utroskap mot arbeidsgiver forekommer rett som det er. Folk i betrodde stillinger tusler til seg penger og fører over beløp til egen konto, for å støtte en livsførsel som er dyrere enn de egentlig har råd til. Eller for å få råd til og fortsette f.eks. med spilleavhengighet. Hva som helst. Penger kan brukes til alt.

 

[LexSuperior]

Hei TS,

Fant ikke igjen innlegget ditt akkurat nå, men det finnes støttegrupper. Du kan lese om det her:

http://www.kriminalomsorgen.no/er-du-paaroerende.237843.no.html

[Fru Uperfekt]

På 25. september 2016 den 19.22, AnonymBruker skrev:

Jeg svarer alltid forstående og tilgivende jeg, men skriver ikke så ofte. Jeg syntes man skal ha respekt for sin mann, og stå ved han side i både gode og onde dager som man sier. En mann trenger ikke en kone som kjefter og smeller, men en kone som respekterer han og tar han for den han er, og skjønner at han bare er et menneske han også. Han har gjort et feilsteg, og ved å støtte han og vise at du er der for han, vil det gjøre begge til et bedre menneske. Noe er veldig galt i forholdet når han ikke turte å fortelle dette til konen sin, han er nok dessverre vant med å ikke alltid bli respektert og sett for den mannen han er, noe av det verste en mann vet i et forhold er å skuffe konen sin, og føle at hun ser ned på han, at han er en dårlig mann osv. Han har nok slitt helt ekstremt mye med dette i en lang periode, tenk så vondt han har hatt det, og ham bar på alt alene for å skåne konen sin og slik at hun kkke skulle se ned på han.

Jeg vet ikke med deg, men jeg syntes det er viktig å ikke angripe folk med en gang, men skjønne at mennesker er mer komplekse enn det, grunnen til våre handlinger trenger ikke være onde selv om selve handlingen var feil.  Du får det nok mye bedre med deg selv også om man ikke alltid skal reagere med negativitet som første tanke.

Anonymkode: c08d7...e83

Men en kone trenger en mann hun kan stole på.

åja en skal være støttende men det skal gå begge veier.

Hadde dette vært min mann så hadde jeg tatt ut separasjon uten å spørre mer, hadde ikke funnet meg i den slags oppførsel. (Og jeg mener at skilsmisse bør være siste utvei, men her er sviket så stort at det vitner til at han ikke har respekt for sin fru)

Når det kommer til kjefting og smelling så går det begge veier det og, som sagt en skal være støttende i ett samliv og bygge hverandre opp

[Fjaselina]

På Wednesday, September 21, 2016 den 19.40, AnonymBruker skrev:

Jeg har mer fornuftige ting og bruke tiden på.

Anonymkode: bd4cb...274

Tja. Det er smart å vite kva du snakkar om av og til, så det er ikkje direkte dumt å prioritere å lese seg opp...