Hvordan gikk det etter bryllupet?

[AnonymBruker]

Når jeg leser flere år gamle innlegg her inne, lurer jeg på hvordan det går med disse brudene i dag? 

De brukte så mye energi, tid og penger på brudekjoler, fargekombinasjoner, menyer og dokurver. Var det verdt det? Angrer du på at du brukte så mye penger på én dag?

Og er dere gift fortsatt? De som trodde at dette var den store kjærligheten i 2010....var det egentlig det? Hvor mange har gått fra hverandre, eller skulle ønske de aldri hadde giftet seg?

Her inne ser man liksom bare perfeksjonsjakten på det ultimate bryllup - men hvordan er det når man ser tilbake? Jeg tenker meg liksom at 100 000 kronersbryllupet med Even kanskje virker litt bortkastet fem år etter når man har flytta sammen med Kristian og kastet hele bryllupsalbumet man betalte i dyre dommer for....

Anonymkode: 3bc3b...467

[tr.heimspia83]

Like nygjerrig som deg kjenner jeg 

For meg er et bryllup gjerne et billigre alternativ enn hva mange andre tenker. Jeg kunne godt tatt med meg gubben, nærmeste familie og en som kan vie oss på toppen av et lite fjell og gi våre løfter 

Så dumt for meg at gubben etter 6 år enda ikke viser noe anntydninger til å ville gifte seg  "Dumt å bruke så mye penger på et papir når vi allerede er knyttet sammen for livet og vil være sammen uansett" sier han (barn sammen)... JEG vil ha en ring på fingeren!!!!!   

Endret 17. september 2016 av tr.heimspia83

[AnonymBruker]

Eg gifta meg i 2009. Brukte mykje tid og energi på å planlegge bryllaupet.  (Vi hadde budsjettbryllaup, så ikkje i 100 000-kr klassen,så kanskje eg ikkje er av dei du vil ha svar med?)  Men ja, all tida og pengane vi brukte på bryllaupet var definitivt verdt det! Det var ein nydelig dag, vi kosa oss kvart sekund.  Det er eit fantastisk godt minne.  

Vi har vore kjærestar sidan 2003. Framleis god gift, eg elskar han minst like høgt no som då.  To ungar og ein tredje på veg. 😊

Anonymkode: b2cf8...00c

[Gjest økonomifrue]

Vi gifta oss i 2014. Har vært sammen siden 2011.

Vi la veldig mye energi i å planlegge brylluper vårt. Og vi brukte omlag 150 000 på herligheten. For de pengene kunne vi bygd nesren en dobbeltgarasje eller innfridd en del lån på hus eller bil , men nei - dagen var helt fantastisk og akkurat slik vi kunne ønske oss. Så vi ville ikke ha bytta bort all planleggingen og alle pengene i feks en garasje. Det er ingenting med den dagen som kunne vært annerledes for at den skulle bli bedre! 

Skal sies at jeg er planleggingsfreak - men det at vi fikk planlegge og ha kontrollen selv, gjorde at jeg var fullt avslappet og nøt hvert sekund. Ingen nerver, ingen dårlig søvn, ingen tvilende tanker!!

[AnonymBruker]

Nå må du huske på at det er bryllup de vil ha. ikke mannen. 

Anonymkode: 2b3ae...3a0

[Ruccula]

Vi giftet oss i fjor og mener at vi hadde et skikkelig drømmebryllup i et slott i frankrike. Brukte vel 170 000. Vi brukte ikke pengene på veldig dyre kjoler osv...vi brukte pengene på ting som alle fikk noe ut av, som nydelige blomster, god mat,  solo sangere,  fri flyt av mat og vin i 3 dager.... 

Og vet dere hva, hvert eneste øre var verdt det!!

Hadde jeg gjort det igjen?? LETT!!!

Det var heeelt fantastisk! 

[AnonymBruker]

Vi giftet oss i 2009. Brukte mellom 150 000-200 000 på bryllupet. Er fortsatt gift i dag. Vi hadde ikke noe fancy bryllup, men ting koster.  Vi synes det var verdt hver ei krone. VI fikk akkurat det bryllupet vi ville ha. 

Anonymkode: 43519...3a7

[AnonymBruker]

Vi giftet oss ifjor - og her var mannen minst like ivrig som meg på å ha en stor flott feiring. Vi brukte 180 000, og hadde den mest perfekte dagen vi kunne tenke oss. Ville LETT gjort det på akkurat samme måten igjen, det var en drømmedag og jeg er så glad for at vi brukte pengene våre på en sånn dag, det er en dag jeg kommer til å huske for alltid og som alltid kommer til å være den fineste dagen i mitt liv❤️ (Vi er fortsatt gift og har barn sammen)☺️

Anonymkode: 62af7...2fd

[AnonymBruker]

Men dere som gifta dere i fjor er vel egentlig ganske selvfølgelig fortsatt fornøyd... Men hva med etter ti år? Etter skilsmisse? Når man skal ha bryllup nr to?

Anonymkode: 3bc3b...467

[AnonymBruker]

Kan du ikke vekke liv igjen i de mest høytflyvende trådene og spørre direkte? Svarene er høyst interessante. 

Anonymkode: 32630...46a

[Ruccula]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere som gifta dere i fjor er vel egentlig ganske selvfølgelig fortsatt fornøyd... Men hva med etter ti år? Etter skilsmisse? Når man skal ha bryllup nr to?

Anonymkode: 3bc3b...467

Har jo vært sammen 7 år da, før vi giftet oss... Føler ikke akkurat bryllupet er den rette målestokken for hvordan forholdet er

[A4-livet]

Giftet oss i 2012, så bare 4,5 år siden. Brukte rundt 100.000 kr på bryllupet, men brukte ikke mye tid og energi på verken fargekombinasjoner eller dokurver. Det meste av bryllupet ble vel planlagt på to uker Lokale, mat og drikke var vel det som kostet mest i tillegg til fotografen (hadde fotograf i kirken i tillegg til de vanlige bryllupsbildene). Om det var verdt det? Ja, vi og gjestene hadde en fin dag med masse god mat og drikke. Drømmen var uansett ikke det perfekte bryllupet og at det er noen ting man ville endret på i ettertid er vel helt normalt Er fortsatt gift og venter barn nr to om to mnd, så tok riktig valg av mann også. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Snublefella skrev:

Har jo vært sammen 7 år da, før vi giftet oss... Føler ikke akkurat bryllupet er den rette målestokken for hvordan forholdet er

For noen så blir det å gifte seg et antiklimaks. Da har man blitt sammen, flyttet sammen, noen har fått barn, man har et liv sammen og det eneste som mangler er å gifte seg. Og etter at det skjer så er det ikke mer å se oppover mot. Da har man "gjort alt" og det som gjestår resten av livet er å "bare være gift". Så det er nok noen som sitter igjen med en tom følelse etter giftemålet også.

Og jeg presiserer at jeg bruker ordet "noen", slik at ingen her tror jeg at jeg mener at det er gjengs. 

Anonymkode: c6904...836

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke vekke liv igjen i de mest høytflyvende trådene og spørre direkte? Svarene er høyst interessante. 

Anonymkode: 32630...46a

Tør ikke  

Prøvde å stille noen spm i tråden til hun som venta på frieri i fire år, og da ble jeg bare angrepet. Men jeg synes dette med bryllup har tatt sånn av med pengebruk, bl a voldsomme utdrikningslag osv. Og ser jo gjester her inne som klager over alt mellom himmel og jord. Så jeg lurer på om noen i etterpåklokskapens lys ser at de gikk litt langt, kanskje satset altfor mye på en dag...

Kanskje til inspirasjon, eller støtte til dem som gjør det litt enklere? Så f eks en brud her som ble nærmest latterliggjort fordi maten hun foreslo ikke var "fin" nok...

Anonymkode: 3bc3b...467

[AnonymBruker]

Giftet oss i 2012, så ikke evigheter siden. Brukte 150-200 000, og ville ha gjort det igjen. Når vi sitter her litt slitne med to tette barn er det utrolig hyggelig å se på bilder og mimre litt fra både bryllup og bryllupsreise.

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke brukte litt mer tid  og penger på brudekjolen, da jeg endte opp med en stroppeløs variant jeg kjøpte brukt. Nå er det så mange fler fine alternativer! 

Anonymkode: 54ca5...70a

[Ruccula]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noen så blir det å gifte seg et antiklimaks. Da har man blitt sammen, flyttet sammen, noen har fått barn, man har et liv sammen og det eneste som mangler er å gifte seg. Og etter at det skjer så er det ikke mer å se oppover mot. Da har man "gjort alt" og det som gjestår resten av livet er å "bare være gift". Så det er nok noen som sitter igjen med en tom følelse etter giftemålet også.

Og jeg presiserer at jeg bruker ordet "noen", slik at ingen her tror jeg at jeg mener at det er gjengs. 

Anonymkode: c6904...836

For vår del ble bare bryllupet en fantastisk opplevelse sammen med familiene våre. Ikke noe antiklimaks,  bare herlige minner..

 

[AnonymBruker]

Sannsynligheten for å få svar fra de som "angrer" er vel ganske liten.

Vi giftet oss i fjor, brukte rundt 50.000kr, så altså ikke hinsides med penger. Men allikavel en del. Jeg var usikker om giftermål var det rette, men konklusjonen ble at når vi allikavel har barn var det ikke så mye å tenke på. Nå litt over et å senere vurderer jeg å gå fra mannen.

Om jeg skulle ende med å gå fra han er det ikke pengene og planleggingen som er noe å angre på, det er bare penger. Den store bekymringen blir da mannen som jeg ennå er glad i og barna.

Anonymkode: bd839...142

[AnonymBruker]

Giftet meg i 2011, tok ut separasjon i februar 2014, skilt akkurat ett år etterpå i 2015.

Angrer? Nei. Jeg angrer ingenting. Jeg kunne ikke vite at han skulle bli voldelig etter at vi giftet oss. Vi var sammen i 3 år før vi giftet oss, og han ville det like mye som meg. Det nytter ikke å angre, for da blir man bitter, det er ingen tjent med. Heldigvis brukte ikke jeg (siden det var jeg som betalte for bryllupet) mange hundretusener, men jeg drev med planleggingen i lang tid. Jeg ser faktisk på det som et fint minne opp i alt det vonde jeg opplevde. 

I dag har jeg en samboer og vi har vært sammen i over 2 1/2 år. Vi gifter vel oss en gang, men det blir ikke før 2020 ihvertfall. Vi er ikke forlovet, og jeg har ikke noe i mot å vente. Vi har derimot snakket mye om at vi ønsker å gifte oss en dag, men ingen av oss har hastverk. Han vil veldig gjerne ha et stort og flott bryllup, jeg kunne gjerne holdt meg til noe mindre og intimt. Samtidig: jeg har ikke tenkt til å la han ikke få det han ønsker seg pga at jeg nå er skilt, det ville blitt urettferdig. 

Man kan le og humre i skjegget, men man vet ikke alltid hvorfor folk velger å gå fra hverandre tidlig etter bryllupet. Selv var det mye skam for min del, og det var en tung tid. Vi bodde fra hverandre i 2 år før vi faktisk tok ut separasjon, rett og slett fordi jeg trengte å planlegge min utvei. Det er ikke enkelt når man rett og slett er redd.

Min lærdom har vært kostbar, både rent psykisk, fysisk og økonomisk, men jeg kan ikke angre noe. Det er det som har formet meg videre som et menneske, og det har lært meg til å sette pris på alt det fine i livet jeg tross alt har. 

Anonymkode: d206a...821

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Giftet meg i 2011, tok ut separasjon i februar 2014, skilt akkurat ett år etterpå i 2015.

Angrer? Nei. Jeg angrer ingenting. Jeg kunne ikke vite at han skulle bli voldelig etter at vi giftet oss. Vi var sammen i 3 år før vi giftet oss, og han ville det like mye som meg. Det nytter ikke å angre, for da blir man bitter, det er ingen tjent med. Heldigvis brukte ikke jeg (siden det var jeg som betalte for bryllupet) mange hundretusener, men jeg drev med planleggingen i lang tid. Jeg ser faktisk på det som et fint minne opp i alt det vonde jeg opplevde. 

I dag har jeg en samboer og vi har vært sammen i over 2 1/2 år. Vi gifter vel oss en gang, men det blir ikke før 2020 ihvertfall. Vi er ikke forlovet, og jeg har ikke noe i mot å vente. Vi har derimot snakket mye om at vi ønsker å gifte oss en dag, men ingen av oss har hastverk. Han vil veldig gjerne ha et stort og flott bryllup, jeg kunne gjerne holdt meg til noe mindre og intimt. Samtidig: jeg har ikke tenkt til å la han ikke få det han ønsker seg pga at jeg nå er skilt, det ville blitt urettferdig. 

Man kan le og humre i skjegget, men man vet ikke alltid hvorfor folk velger å gå fra hverandre tidlig etter bryllupet. Selv var det mye skam for min del, og det var en tung tid. Vi bodde fra hverandre i 2 år før vi faktisk tok ut separasjon, rett og slett fordi jeg trengte å planlegge min utvei. Det er ikke enkelt når man rett og slett er redd.

Min lærdom har vært kostbar, både rent psykisk, fysisk og økonomisk, men jeg kan ikke angre noe. Det er det som har formet meg videre som et menneske, og det har lært meg til å sette pris på alt det fine i livet jeg tross alt har. 

Anonymkode: d206a...821

Fint svar!

Anonymkode: 3bc3b...467

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint svar!

Anonymkode: 3bc3b...467

Takk  

Anonymkode: d206a...821