Dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer å være hjemme lengre

[AnonymBruker]

Hei,

Har ei jente på 15 mnd som jeg har vært hjemme med frem til nå. Har muligheten til å være hjemme til jul, men har valgt å starte på jobb igjen nå, da jeg rett og slett holder på å gå på veggen av å være hjemme. Og jeg får så dårlig samvittighet av det. Hun er jo verdens skjønneste og beste jente.. Ble kommentert i et selskap her forleden hvor det var en mor som hadde vært hjemme i til samnen 7 år med 3 barn og at jeg burde holde ut litt til. Var hun selv som sa det. Men jeg tror jeg rett og slett ikke er skapt for det. Jeg savner jobben min sånn!

Er det krise?

Anonymkode: 9a2a7...329

[Daraya]

Selvfølgelig ikke. Kanskje du kan vurdere å jobbe redusert? Da får barnet litt mindre tid i barnehage og du stimulans fra jobb.

[AnonymBruker]

Har du vært hjemme i 15 måneder har du vært lenger hjemme enn de aller fleste. 

Selv må jeg tilbake på jobb når baby er 11 måneder pga. økonomi. Skulle virkelig ønske jeg kunne vært hjemme lenger, men da går ikke ting rundt økonomisk sett. 

Anonymkode: d8f78...0c3

[AnonymBruker]

Hun andre dama burde holdt seg for god til å si den kommentaren. Alle er skapt forskjellige. Selv om jeg pratet med ungen min om alt fra mat til politikk (!) da det var spedbarn, er det noe helt annet å delta i en hverdag med andre voksne. Godt å få input på slike samtaler av andre voksne, slik at det blir gjensidig kommunikasjon, i lunsjpausene. Dessuten sikrer du vel din karriere bedre av å begynne i jobben igjen nå, fremfor å vente enda lengre. Pensjonspoeng/pensjonsøkonomi er vel også enda et poeng å komme med ovenfor hun andre dama. Stå på ditt, du!

Anonymkode: e5d2c...754

[Klink]

Hadde det vært så skamfult å si at " åh jeg holder på å gå på veggen av å gå hjemme. Jeg gleder meg til å begynne på jobb og få litt voksentid igjen!"? 

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Har ei jente på 15 mnd som jeg har vært hjemme med frem til nå. Har muligheten til å være hjemme til jul, men har valgt å starte på jobb igjen nå, da jeg rett og slett holder på å gå på veggen av å være hjemme. Og jeg får så dårlig samvittighet av det. Hun er jo verdens skjønneste og beste jente.. Ble kommentert i et selskap her forleden hvor det var en mor som hadde vært hjemme i til samnen 7 år med 3 barn og at jeg burde holde ut litt til. Var hun selv som sa det. Men jeg tror jeg rett og slett ikke er skapt for det. Jeg savner jobben min sånn!

Er det krise?

Anonymkode: 9a2a7...329

Ingen krise. Folk er veldig forskjellige. Hvis du ikke trives hjemme så er det bedre at hun får være i bhg istedenfor hjemme med frustrert og lei mamma. 

Jeg går også hjemme med min på 15 mnd, men jeg stortrives. Vi koser oss masse, gjør forskjellige ting på dagtid, leker, prater, leser bøker, tegner, maler, bader, er ute, lager god mat, trener på å spise, besøker besteforeldre, besøker åpen bhg, går turer osv. MEN, jeg jobber og studerer i tillegg. Det tror jeg hjelper veldig fordi da har jeg også mine ting, voksenkontakt og andre ting å konsentrere meg om. Dagene flyr.

Anonymkode: b4ac2...6f2

[FrøkenMånestråle]

Jeg storkoste meg hjemme i 3 år, men en venninne av meg holdt på å bli sprø etter 6 måneder og faren måtte ta resten av permisjonen. Vi er like gode mødre vi er bare forskjellige.

[Ruccula]

Det er jo drap for pensjons oppsparingen og karrieren å være hjemme i åresvis da... 

Hvorfor kan du ikke la far være hjemme et års tid da, hvis det er så viktig for dere??

[Zienna]

Hva med faren til barnet, har han også dårlig samvittighet?  Han har kanskje jobbet i disse 15 mnd, og da skulle man forvente at hans samvittighet var mye svartere enn din. 

Eller er det fortsatt slik at barn er kvinners hovedansvar, og derfor deres dårlige samvittighet alene?  Slik var det for 60 år siden da min mor ble mamma, og da jeg selv ble mor for snart 40 år siden.  Kvinnefella, kalles det!  Mens mor tar ansvaret for barna, så samler far pensjonspoeng. 

Har heller ingen tro på at barn som går hjemme sammen med èn voksen får den sosiale kontakt som behøves.  Barn trenger å være i barnehage. 

[AnonymBruker]

Jeg er delvis hjemme enda, og minsten min er 15 år. Jobber to dager i uken. Har vært vikar og. Men har i alle disse årene jobbet helger, og de siste 8 årene jobbet 50 og 40 % stilling.

Hadde jeg hatt lang utdannelse så hadde jeg nok begynt i jobb tidligere. Nå sliter jeg med migrene, så derfor passer det og at jeg jobber to dager i uken. Økonomisk har vi basert på en inntekt.

Klarer oss fint. Enebolig, bil, båt og ferieturer hver sommer.

Anonymkode: bc0ae...89b

[AnonymBruker]

Jeg har vært så heldig å kunne være hjemme de første 5 årene av min datters liv Og kan hvis jeg vil være hjemme i 2 år til. Men vurderer nå å ta litt utdanning

Anonymkode: d25c9...b2e

[Angelheart2]

Jeg gikk på veggen etter 5 mnd, jeg..... Vi er alle forskjellige og har forskjellige behov. Det er ikke dermed sagt at noen er bedre eller dårligere mødre/fedre av den grunn.
Om jeg skulle gått hjemme med barna i et helt år eller lengre så vet jeg at jeg ikke ville vært noe god mor, rett og slett fordi jeg syns det var pyton. Jeg hadde behov for å ha voksenkontakt, være i jobb og holde meg oppdatert på fagfeltet mitt.
Far var hjemme i resten av permisjonstiden i tillegg til at han hadde ulønnet permisjon 2 dager i uken frem til minsten begynte på skolen.
Alle må gjøre det som passer dem selv best og ikke bry seg om hva andre mener.

[Gjest Birti]

Ikke bry deg om henne - folk er alltid opptatt av å forsvare sine egne valg, og det var det hun gjorde. Gjør det som er riktig for deg og for mini - og husk at en glad mamma gir en glad mini :-)

[AnonymBruker]

Ihvertfall, ikke ha dårlig samvittighet før du ser om ungen din trives i barnehagen, eller ikke! Vi har sendt vår i barnehagen da han var 13 mnd, og kunne ennå ikke gå, og jeg var svært bekymret. Vi tok lang tilvenningssperiode og jeg gikk ned til 80% stilling sånn at vi kunne hente ham tidligere og han hadde korte dager. Men barnehagen fungerte supert! Han liker å gå i barnehagen, det er aldri gråting om at han ikke vil gå dit, derimot snakker han om kvelder og i helger om barna og ansatte, og turer de har, og gleder seg til å treffe de. Han har nesten ikke vært syk heller. Nå, ett år etter, sier de at han er en av de tryggeste i barnehagen, og at han hjelper masse med tilvenning av andre barn. Og nå ett år etter, ser jeg at han er en glad unge som trives, fortsatt veldig knyttet og glad i mamma, og har ikke tatt noe skade av å starte i barnehagen ved 13 mnd. 

Anonymkode: 81471...b8b