Styrke til å gå videre

[AnonymBruker]

Jeg har datet en mann en stund. I begynnelsen virket alt veldig bra. Foruten at han var tiltrekkende og flott så var han utadvendt, morsom og sexen var veldig bra (i etterkant har det gått opp for meg at han kun var opptatt av seg selv, men likevel føltes sexen fantastisk)

Etter relativt kort tid var det en del som skurret. Blant annet har han store økonomiske problemer fordi han har latt ting skure og gå uten å ta tak i ting på tross av bra inntekt og egen bolig. Han har en historie med å bli veldig sint og på kanten til voldelig. Han tar ingen selvkritikk og går veldig i forsvar og misforstår lett ting jeg sier som bare er dagligtale og chit-chat. Hvis jeg reagerer på noe så går han i taket og stenger meg ute. Har aldri hørt han si unnskyld. Hvis han gjør noe "feil" så bruker han timesvis på å overbevise meg om at han hadde rett og at bare jeg forstår bakgrunnen så kommer jeg til å skjønne at det var eneste valget han hadde. Han viser også svært liten interesse for meg. Dette ble spesielt tydelig når jeg gikk gjennom en tøff periode der jeg var til utredning for mulig alvorlig sykdom og han aldri stilte spørsmål ang dette. Han er veldig kontaktsøkende fysisk og er glad i å bli kost med - men gjør ingenting tilbake.

På tross av alt dette, på tross av at jeg vet at jeg har det bedre uten, så er det som om jeg angrer på at jeg satte kroken på døren. Jeg vet jeg har gjort det riktige, men likevel så sjekker jeg mobilen hvert femte minutt i håp om at han har sendt melding. Jeg vil bare at han skal komme løpende etter meg. Hvis han hadde sendt så mye som et komma så hadde jeg vært tilbake i armene hans, det vet jeg

Han har "noe" og jeg vet ikke hva det er. Utseendet er nok en stor del, og han viser veldig fysisk interesse for meg noe som jeg blir veldig smigret av. Han kommer med komplimenter, er i godt humør og morsom. Veldig selvsikker. Jeg føler omsorg for han pga problemene han går gjennom og har en veldig trang til å hjelpe han sånn at han skal få det bra.

Så, hvordan skal jeg klare å opprettholde det å ikke ha kontakt med han? Hvordan skal jeg få han ut av hodet når logikken og fornuften svikter totalt bare jeg tenker på han? Jeg klarer foreløpig å slå ned et hvert forsøk hjernen min gjør på å finne på unnskyldninger for å sende melding eller ta kontakt. Jeg er ganske sikker på at han er så fornærmet at han ikke kommer til å ta kontakt, likevel så går jeg og håper og håper.

Er det andre som har vært like fortapt/dumme som kan komme med råd annet enn å bare holde ut? Usikker på hvor lenge jeg klarer det, nemlig..

 

Anonymkode: 5288a...b11

[AnonymBruker]

Vel, jeg har selv vært i en situasjon som varte i over 2 år med en fyr som ikke brydde seg en døyt om meg annet enn når han ville ha sex. Han er fortsatt den beste sexpartneren jeg har hatt og ingen andre er i nærheten engang, og for min del var nok dette en avgjørende faktor for at jeg ikke klarte å slutte å løpe etter han - selv når han hadde funnet en bedre dame å ligge med, kastet jeg meg etter han som en desperat og hodeløs kylling uten kontakt med virkeligheten whatsoever. Hele suppa endte med at jeg ble sittende igjen med den verste selvtilitten ever, jeg er helt ødelagt følelsesmessig, er depressiv, må gå til psykolog fordi jeg sliter sånn med ettervirkningene. Hvis det er slik som du beskriver at han ikke bryr seg om deg, så prøv å lær av min feil, selv om det er sykt vanskelig å la være å "bare sende én uskyldig melding". Jeg er fortsatt så ydmyket at jeg sliter med å gå ut blant folk den dag idag jeg..

Anonymkode: 5deb6...8c5

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg har selv vært i en situasjon som varte i over 2 år med en fyr som ikke brydde seg en døyt om meg annet enn når han ville ha sex. Han er fortsatt den beste sexpartneren jeg har hatt og ingen andre er i nærheten engang, og for min del var nok dette en avgjørende faktor for at jeg ikke klarte å slutte å løpe etter han - selv når han hadde funnet en bedre dame å ligge med, kastet jeg meg etter han som en desperat og hodeløs kylling uten kontakt med virkeligheten whatsoever. Hele suppa endte med at jeg ble sittende igjen med den verste selvtilitten ever, jeg er helt ødelagt følelsesmessig, er depressiv, må gå til psykolog fordi jeg sliter sånn med ettervirkningene. Hvis det er slik som du beskriver at han ikke bryr seg om deg, så prøv å lær av min feil, selv om det er sykt vanskelig å la være å "bare sende én uskyldig melding". Jeg er fortsatt så ydmyket at jeg sliter med å gå ut blant folk den dag idag jeg..

Anonymkode: 5deb6...8c5

Takk for svar.

Kan ikke en gang sette meg inn i hvordan du må ha det/har hatt det men jeg kjenner meg igjen i det du skriver om måten du har reagert på og at han ikke brydde seg. Jeg nekter på en måte å innse at han ikke bryr seg. Av en eller annen grunn er det i mitt hode usannsynlig at han ikke bryr seg når han kan vise så sterke følelser når vi er sammen seksuelt. Men det er klart, hvis han hadde brydd seg så hadde han vært nysgjerring på meg og han hadde prøvd å ordne opp nå når jeg har gått.

Skjønner bare ikke hva det er med sånne menn som gjør at man bilr totalt forvirret og mister gangsynet. Fatter ikke at det er så ille at jeg faktisk sitter og lager innlegg på kg om det..

Anonymkode: 5288a...b11

[Sidsel]

Her er en bra artikkel med noen råd: http://psychcentral.com/blog/archives/2011/02/20/12-steps-to-break-your-addiction-to-a-person/. Jeg anbefaler også boka artikkelen handler om, jeg har lest den selv, og den har masse gode råd om hvordan man får fornuften til å seire i sånne situasjoner.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Sidsel skrev:

Her er en bra artikkel med noen råd: http://psychcentral.com/blog/archives/2011/02/20/12-steps-to-break-your-addiction-to-a-person/. Jeg anbefaler også boka artikkelen handler om, jeg har lest den selv, og den har masse gode råd om hvordan man får fornuften til å seire i sånne situasjoner.

Tusen takk :-)

Anonymkode: 5288a...b11

[AnonymBruker]

Sliter med akkurat det samme, og vært sånn i over 3 år. Han har meg på si mens han venter på noe bedre, og jeg vet det jo! Men en liten del av meg håper vel at han aldri finner henne.. 

Vi bare har noe, som jeg ikke har hatt med noen andre før. 

Hvis jeg er sterk nok til å ikke ta kontakt går det maks en uke, så tar han kontakt også er jeg tilbake.

sier jeg vil avslutte, det vil ikke han.. Og da klarer jeg det ikke når jeg vet at jeg kan møte han.. 

Så vi er absolutt flere! Men siden du har klart å avslutte? Så tror jeg det beste bare er å fokusere på andre ting. Venner, trening eller annen hobby? 

vet ikke om dere sender mest meldinger eller snakker på Facebook? Men jeg har periodevis logget av Facebook, og det har hjulpet litt for meg! Da venter jeg ikke hele tiden på melding. 

Håper du klarer det! 

 

 

 

Anonymkode: 76d9f...c55