Samboer bruker masse penger på det ene barnet

[AnonymBruker]

Samboer bruker masse penger på det ene barnet sitt. Han har to og han har ansvaret for klær, sko osv til det ene. 

For det første blir det veldig stor forskjell på barna siden det eldste er ekstremt bortskjemt og forlanger mye mer. Han får det meste, også av tante og besteforeldre. 

En eller annen fyller alltid på kortet når det er tomt, uavhengig av når han fikk sist. Han bruker det opp rimelig fort. Han får penger stort sett hver gang han skal ut en liten tur. Han eier absolutt ikke sans for penger og det skjønner jeg jo med det utgangspunktet han har fått. Han er 13 år og gjør overhodet ingen ting for det han får.

Jeg prøver å lære mitt barn at man ikke alltid kan få noe, hun er 5år. Og hennes liste er kjenpe lang når det kommer til gaveønsker både til bursdag og jul fordi hun ikke får alt hun vil ha. Jeg synes bare det er litt urettferdig for hans andre barn og mitt barn at det er blitt sånn. 

Hva kan jeg forvente og mene når jeg ikke er mammaen? Det går ikke økonomisk utover noe, men jeg synes han har det altfor lett. Jeg vil ikke ha det slik for mitt barn og jeg kjenner jeg blir provisert over slikt. Hadde dere kjøpt alt til barnet deres uten å kreve noe tilbakr? Det er nesten så jeg ikke orker å bo i et slikt forhold fordi der går helt utenom mine prinsipper. 

 

Anonymkode: 1d935...af3

[AnonymBruker]

Siden du skriver at samboer har ansvar for klær, sko osv til det ene barnet, antar jeg at han og moren har delt det slik at mor har ansvar forklær,sko osv tildet andre barnet? I så fall er det jo helt naturligat far bruker mye penger pådet ene barnet, og lite penger på det andre barnet, fordi mor da, vertfall i teorien, gjør omvendt. Jeg kjenner at jeg ikke er sikker på hvajeg mener om å fordele utgiftene på den måten.Jeg kan skjønne at det er en praktisk måte ågjøre det på, fordiden ene forelderen da hele tiden vil ha oversikt over hva det barnet han/hun har ansvar får har fått, og hva barnet trenger. Samtidig er jeg redd det fort kan ende med at begge barna følersegfavorisert av den forelderen som har ansvaret for det, og mindre viktig forden andre forelderen. Det kan nok fort oppleves som om foreldrene rett og slett har valgt hvert sitt barn. Hvis en sånn ordning skal fungere, tror jeg det er viktig at det kommuniseres tydelig til barna at foreldrene har valgt å deleansvaret på denne måten, nettopp fordi det er lettere for en person å ha oversikt, og at begge foreldrene likevel er like glade i begge barna. Det måogså væreen forutsettning at foreldrene i utgangspunktet er enige om hvilke nivå man skal legge seg på når det gjelder forbruk.Det kan ike bli sånn at det barnet som "hører til" den forelderen med best råd får mer og/eller dyrere klør og utstyr.

Så kommer forholdet til ditt barn også inn. Jeg mener at det ikke er noen god ide å gi barn alt de peker på, de kan godt få gååønskeseg ting en stund, og gjerne spare for å kjøpe dyre ting. Du kan selvsagt ikke bestemme hvordan samboer gjør dette i forhold til sitt barn, men du kan likevel ta en samtale med ham i om hvordan det påvirker barnet ditt. Barn som bor under samme tak bør etter min mening ikke ha alt for ulike regler (selvsagt med unntak av at reglene forandrer seg med alderen. En femåring har dermed andre regler enn en 13 åring, men bør ha omtrent de samme reglene som 13 åringen hadde da han/hun var fem). Dermed mener jeg at man som steforelder bør kunne komme med sine meninger, og at disse bør vurderes av foreldrene, selv om det til syvende og sist er foreldrene som bestemer i forhold til sitt barn. Nå er det såpass mange år mellom ditt og samboers barn,at jeg tenker at det vil være mulig for deg å gjøre dette anderledes enn din samboer har gjort, selv om jeg som sagt egentlig ikke synes det er ideelt for to barn som bor i samme hus. Hvis ungene var nærmere i alder hadde jeg seriøst vurdert forholdet dersom samboer ikke var villig til å endre ting. Jeg ønsker ikke å oppdra mine barn ved å gi dem alt de peker på, og hadde ikke hatt hjerte til å utsette dem for å bo sammen med et stesøsken på omtrent samme alder som fikk betydelig mer materielle goder en de selv fikk. Jeg ville heller ikke planlagt barn med denne mannen, med mindre vi først hadde kommet tilen enighet i forhold til oppdragelsesmetoder.    

Anonymkode: e31ad...00a

[Mearrasámi]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva kan jeg forvente og mene når jeg ikke er mammaen? Det går ikke økonomisk utover noe, men jeg synes han har det altfor lett. Jeg vil ikke ha det slik for mitt barn og jeg kjenner jeg blir provisert over slikt. Hadde dere kjøpt alt til barnet deres uten å kreve noe tilbakr? Det er nesten så jeg ikke orker å bo i et slikt forhold fordi der går helt utenom mine prinsipper. 

 

Anonymkode: 1d935...af3

Dette burde du virkelig ha tenkt over før du valgte å få barn med denne mannen, spesielt siden du allerede så hvordan han brukte penger på dette ene barnet. 

[Gjest C'est la vie:)]

1 time siden, Mearrasámi skrev:

Dette burde du virkelig ha tenkt over før du valgte å få barn med denne mannen, spesielt siden du allerede så hvordan han brukte penger på dette ene barnet. 

Standard svar som virkelig går igjen... Hva løser det egentlig?

"Uff, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med mitt problem som jeg lufter på KG". 

"Du burde visst at det kunne bli et problem". 

Gidd 😒

[AnonymBruker]

Har du tatt det opp med ham? Og fått frem at det ikke handler om misunnelse eller noe slikt, men om verdisyn - hvilke verdier du ønsker barnet skal vokse opp med - i tillegg til selvfølgelig å utvikle økonomisk sans og ikke havne i luksusfellen uten begrep om hva ting koster når de skal kalre seg på egenhånd?

Anonymkode: f0433...ceb