Du som ikke er kristen el. msulim: Tror du på noe etter døden?

[Citpensacola]

Selvsagt er det ikke fjas å tro at det finnes liv i verdensrommet. Tvert imot er det svært usannsynlig at det IKKE gjør det. Jeg ser ikke helt hvordan dette er relevant for diskusjonen om liv etter døden, annet enn å styrke inntrykket mitt om at kunnskapene dine om vitenskapelig metode mildt sagt er mangelfulle.

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Mr. Jones skrev:

Jeg vet ikke hva det er, men jeg er 100% sikker på at det finnes noe mer der ute som vi ikke vet. Grunnen er historiene til veldig nær familie, personer som jeg (selv) kan garantere ikke lyver. Historier fra da de var barn/ungdom:

Den ene historien er da min onkel og hans fetter var barn og letet etter mynter dagen derpå etter et fyllekalas på bygda. Dette var en utefest. Det var midt på lyse dagen da de oppdager noe hvitt i elva rett bortenfor. De ler og sier at det er nok sikkert en dranker som enda ligger der avdrukken. De trodde han hadde motorsykkelhjelm på seg (ungdommene brukte å dra på fest med moped). Men da røyser denne skikkelsen seg sakte opp, snur seg mot guttene, løfter armene sakte rett frem og over hodet og begynner å bukke dypt gjentatte ganger mot dem. De ble selvfølgelig livredde og syklet hjem i "ei hoinnans fart" som vi sier i nord. Akkurat da de kom hjem etter 3-4 minutt, sa de voksne at sykehjemmet hadde ringt og fortalt at bestemoren til min onkels fetter (han ene gutten) nettopp hadde gått bort.

En annen historie er da min mor, min onkel og en rekke andre barn stod på ski overfor skolen de gikk på (skolen var bare et lite hus). Det var klart og fint måneskinn, skikkelig lyst til tross for vinter og mørketid. Etterhvert ser de noe hvitt i det ene skolevinduet. De tenker at det bare er refleksjon fra månen og går frem og tilbake gjentatte ganger for å se. De brydde seg ikke mer om det. Etter en stund til så skvetter døren opp i full fart og slamrer inn i gelenderet. "Det va så kraft som om noen speinnte opp døra". I døråpningen ser de en skikkelse. De tror selvfølgelig bare at det er bestyreren som er der for å skremme dem (han brukte å være der dagen før for å stelle i stand med ved osv. for neste skoledag). Med det i tankene renner min onkel og en annen gutt ned til skolen, tar av seg skiene, hopper ned snøskavelen som omkranset bygget og gikk frem til trappen. Mens de går fremover sier til karen i døren at "vesst du ikkje slutte å skremme oss så stikk vi dæ med skistavan". Da de er helt fremme ved trappen så er det noe som dukker opp rett foran øynene på de. De beskrev det som noe de så rett igjennom, som bare dukket opp. Noe med store øyne. De ble så redde at de dro hjem i full fart. Neste dag var skolen låst. 

Jeg har gjentatte ganger over flere år spurt om denne historien, men de sier det er sant. Bestyreren døde nylig av kreft, men holdt på sitt om at han ikke hadde vært der den kvelden. De sier at denne skolen stod på en annen plass tidligere men hadde blitt flyttet. Det sies at en mann hengte seg i kjelleren der, men det har jeg dog ikke bekreftet.

Tredje historie er min tante. Hun var på besøk hos naboen sin da hun så et grønt kors som lå på sjenken deres. Hun utbryter "åja dokker har fått et nytt kors?", men naboen bare fnyser og skjønner ikke hva hun snakker om. Da går tanten min bort for å se på korset, men på et eller annet vis var det borte. Senere den dagen drukner en mann bare et par hundre meter fra dette huset.

Lang tekst! Beklager! Nå forventer jeg ikke at noen av de som leser dette skal tro på det jeg skriver, men for meg personlig har disse historiene (pluss et par andre) gjort at jeg har lagt all tvil på hylla for godt. Jeg kan fortsatt ikke si at det finnes noen gud eller jesus, men jeg VET at det er noe der som vi enda ikke forstår. 

 

 

Ja, det tror jeg også. Takk for at du delte.

Min mor mistet sin far som jentung, i en ulykke noen få hundre meter fra hjemmet sitt. Natten før hadde hun drømt at han sa "Eg hadde ikkje trudd eg skulle døy så ung".

Ellers har jeg en venninne som, da hun var barn (6-7 år), pekte på den gamle damen som stirret på henne hele tiden i et gammelt hus de var på besøk i. Det var ingen gammel dame der. Moren hennes ble helt forferdet for hun hadde ikke sagt noe om det til datteren sin, men det var en gammel dame som hadde bodd der, men døde, hun hadde alltid sittet i det hjørnet min venninne pekte mot.

Anonymkode: 6053f...3bb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Citpensacola skrev:

Selvsagt er det ikke fjas å tro at det finnes liv i verdensrommet. Tvert imot er det svært usannsynlig at det IKKE gjør det. Jeg ser ikke helt hvordan dette er relevant for diskusjonen om liv etter døden, annet enn å styrke inntrykket mitt om at kunnskapene dine om vitenskapelig metode mildt sagt er mangelfulle.

Det er "noe" etter døden, men det er ikke bevist. Det bruker du som begrunnelse for å ikke tro på det.

Det er en positiv påstand; det er liv i verdensrommet. Men det er ikke bevist, til tross for iherdig leting i flere tiår. Hvorfor tror du på det da?

Hva du måtte tro om min vitenskapelige metode, er meg knekkende likegyldig da jeg ikke "har noen vitenskapelig metode" - hva du nå måtte mene med det. Om du mener vitenskapelig tilnærming, så konstaterer jeg at du er på gyngende grunn.

Anonymkode: 6053f...3bb

[AnonymBruker]

Jeg er agnostiker og foreløpig tror jeg kanskje det som skjer etter døden er det samme som skjedde før vi ble født.

Så, jeg vet ikke.

Er åpen for det meste egentlig, men vil jo gjerne ha litt bevis for å tro på ting. Er generelt skeptisk av natur.

Anonymkode: 09114...7cb

[Gjest Sjørøveren]

Tror ikke det skjer noe. Vi er bare borte og ikke finnes mer. Dette nær døden greiene og de som påstår de har sett lyset og folk de er glad i som har dødd tidligere kommet mest sannsynlig av at hjernen er det som dør ut sist. Hjernen kan fortsatt fungere en stund etter kroppen er død før den også dør ut.

Hadde ikke gjort meg noe å få møte alle jeg er i glad i igjenn. Som kompisen min som tok selvmord. Men tror nok det ikke er noe. Det virker mest sannsynlig. Egentlig betryggende det også. Å være borte. Aldri mer smerter og lidelser. Jeg er absolutt ikke redd for døden.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er sent, og litt rørete, men poenget er at det er mennesker som har vært døde i noen minutter, skildrer opplevelser som ikke legevitenskapen forklarer. 

TS her

Nå synes jeg egentlig denne tråden utvikler seg til noe annet enn det jeg ønsket å diskutere. 

Jeg ønsket å vite hva andre tenker om "etter døden", de som hiver seg på er personer som mener mennesket er uovertruffent, som anser at vi er ved veis ende når det gjelder vitenskapelige oppdagelser, og som bare ønsker å sable ned en diskusjon som handler om håp, om mening og om hva det er mennesker opplever når de "hilser på" døden - og kommer tilbake.

Når man ikke forstår analogier som menneskets ufullkomne sanser og eksempelet infrarødt lys (og slenger ut at jeg bør studere historie, når det bare er å sjekke på wiki, og det er sent og årstall uvesentlig for eksempelet), lager poeng av om det var skip eller kaleidoskop som avslørte klodens form når man uansett vet at man kunne straffes med døden innen den tid, når man avfeier positive påstander som ikke er bevist  -og anser at de aldri kan bevises - men ikke gidder kommentere eksempler på personer som har skildringer fra nær døden-opplevelser osv, da tilfører man ikke denne debatten noe som helst. Dere har virkelig ikke skjønt at denne debatten handler om å se utover det vi vet i dag og hadde mennesket vært like sneversynte som dere, hadde man aldri tenkt tanken på å sende noen til månen.

Takk til de som har delt sine egne tanker og til lenker om Hawkins og menneskets bevissthet :-).

 

Anonymkode: 6053f...3bb

1. Disse skildringene du viser til er personlige erfaringer, altså er det anekdotisk bevisførsel, som tidligere nevnt. Dette er en tankefeil og argumentet er i logisk forstand ugyldig. Jeg mener at å påpeke dette tilfører diskusjonen noe viktig. Det er imidlertid også slik at dette er en åpent diskusjonsforum og du kan ikke diktere hvilken type svar du ønsker og ikke ønsker. Videre er det også slik at en diskusjon kan utvikle seg, uten å spore av. Det er jo nettopp et som er så fint med et sted som dette; flere sider av én sak kan belyses på ulike måte.

2. Ved å hevde at "vi" blant annet mener at mennesket er uovertruffent osv. begår du nok en argumentasjonsfeil - dette er stråmannargumentasjon og du forsøker å skape et inntrykk av at "vi" står for som simpelthen bare ikke stemmer.

3. 

Anonymkode: 1d67f...fc5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er belærende fordi det er elementært.

Jeg påstår ikke at de anekdotiske bevisene er tilstrekkelige eller beviser noe som helst, men det vil være der det begynner - ideen om noe annet.

Man kan ikke utelukke at legevitenskapen kan sende folk over til andre siden om noen år (styrt prosess fremfor ulykker, slagtilfeller og slikt som vi har i dag), og man kan forske mer på de opplevelsene man har. Det vil jo heller ikke være fullkomment, for de vil jo komme helt frem til døden.

Men vi har ikke funnet andre vesener i rommet, har vitenskapen da slått fra seg at de finnes? Mennesket utforsker bit for bit og det er så smått det vi vet, men med din holdning anatr jeg at du slår fast at det ikke finnes andre vesener i universet.

Anonymkode: 6053f...3bb

Dette skjønte jeg ikke. Fint om du kan oppklare.

Anonymkode: 1d67f...fc5

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er "noe" etter døden, men det er ikke bevist. Det bruker du som begrunnelse for å ikke tro på det.

Det er en positiv påstand; det er liv i verdensrommet. Men det er ikke bevist, til tross for iherdig leting i flere tiår. Hvorfor tror du på det da?

Hva du måtte tro om min vitenskapelige metode, er meg knekkende likegyldig da jeg ikke "har noen vitenskapelig metode" - hva du nå måtte mene med det. Om du mener vitenskapelig tilnærming, så konstaterer jeg at du er på gyngende grunn.

Anonymkode: 6053f...3bb

Kjære vene, det er er ikke snakk om D I N vitenskapelige metode, men D E N vitenskapelige metode.

Anonymkode: 1d67f...fc5

[Tanuki]

ja og nei, 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Disse skildringene du viser til er personlige erfaringer, altså er det anekdotisk bevisførsel, som tidligere nevnt. Dette er en tankefeil og argumentet er i logisk forstand ugyldig. Jeg mener at å påpeke dette tilfører diskusjonen noe viktig. Det er imidlertid også slik at dette er en åpent diskusjonsforum og du kan ikke diktere hvilken type svar du ønsker og ikke ønsker. Videre er det også slik at en diskusjon kan utvikle seg, uten å spore av. Det er jo nettopp et som er så fint med et sted som dette; flere sider av én sak kan belyses på ulike måte.

2. Ved å hevde at "vi" blant annet mener at mennesket er uovertruffent osv. begår du nok en argumentasjonsfeil - dette er stråmannargumentasjon og du forsøker å skape et inntrykk av at "vi" står for som simpelthen bare ikke stemmer.

3. 

Anonymkode: 1d67f...fc5

Jeg er ikke uenig i at anekdotiske skildringer ikke kan benyttes for vitenskapelig formål. Men vi er ikke der, jeg har ikke spurt noen om de kan bevise hva som er etter døden. Jeg spør hva folk tror, liker å tro, hvilke hypoteser de kan ha, og da er anekdotiske skildringer interessante. Som input til en diskusjon er det gyldig.

Når du nevner at jeg mener at en gruppe i debatten her anser mennesket som uovertruffet, glemmer du også det andre jeg sier - at den samme gruppen argumenterer som om vi er i mål. Setningen dine rforøvrig litt ufullstendig (mangler et ord?), så det er ikke godt å si hva som er hovedpoenget ditt (men baserer meg på at et skal stå "noe" bak "for" og før "som").  Som om mennesket har funnet alle svar som er å finne og siden vi ikke har funnet noe etter døden, kan det ikke være noe. Kall det stråmannsargument, men det er basert på deres veldig bastante påstander som ikke ville holdt i for eksempel debatt om det fantes liv i rommet - der er det tydeligvis enkelte som ikke er like skråsikre, selv om man heller ikke der har funnet noen holdepunkter som beviser denne påstanden, og her har man lett en stund.

Men jeg spør altså ikke om bevis, jeg spør om hypoteser.

Anonymkode: 6053f...3bb

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kjære vene, det er er ikke snakk om D I N vitenskapelige metode, men D E N vitenskapelige metode.

Anonymkode: 1d67f...fc5

Sorry, her var jeg trett, det skulle stå mine kunnskaper om vitenskapelig metode. Jeg har veldig gode kunnskaper om vitenskapelig metode, logikk og fysikk, litt mindre om filosofi (men mer enn exphil), men jeg anser at dere som diskuterer her, projiserer fordommer fordi jeg vil lufte tema som dere anser tilhører et lag av befolkningen som ikke er vitenskapelig. Men jeg er ingen engelskoleelev som trenger å belæres om disse tingene. Det jeg imidlertid kan kostantere ut av dette, er at ingen av dere er vitenskapsmenn, fordi vitenskapsmenn klarer å tenke mer åpent og oftere anser ikke-beviste tilstander som ikke-konkluderte. 

Dere gjør dessuten den kardinaltabben å legge andre premisser til grunn for diskusjonen enn det som var utgangspunktet; jeg spurte som sagt ikke om bevis for at det finnes noe etter døden, men om hva folk tror, men helst da folk som ikke er religiøse fordi man jo vet hva religiøse tror. Når jeg spør om det, og holder også åpent at noe som ikke er bevist, fortsatt kan eksisterer, sabler dere meg ned som om jeg skulle vært fra engleskolen. Dette er ikke bare arrogant, det er ren og skjær ignorans. Hadde ingen hatt evne til å leke med hypoteser, tenke utenfor boksen, holde ikke-beviste teorier åpne, ville vi simpelthen ikke vært der i dag.  

Og uansett hva som er bevist eller ikke, er mange folk er i stand til å tro og ha hypoteser om ting som ikke lar seg bevise.  Et veldig konkret eksempel, som dere unngår, er om det finnes liv andre steder i universet enn på vår klode. Med deres argumentasjon, så har ikke de peiling på vitenskapelig metode for det er en positiv påstand som ikke er bevist. Og vi kan vel være enige om at det er finnes svært renommerte vitenskapsmenn som dedikerer sine karriere på å finne tegn til liv utenfor kloden.

At jeg skulle finne noen av de her på KG; var kanskje litt naivt, akkurat det kan jeg innrømme.

 

Anonymkode: 6053f...3bb

[PaperFlower]

Når alt kommer til alt tror jeg egentlig ikke at det er noen ting etter at vi dør. Jeg tror det blir som å sove, men uten drømmer. Alt er svart, man tenker ikke, man føler ikke, man eksisterer ikke.

Jeg blir uansett ikke deppa av å tenke på tanken at det kanskje ikke er noe etter døden. Har man en lang og vond død, kan døden kjennes som en befrielse. Slutt på smerten. Hvile. Har man en plutselig og uventet død vet man ikke at man dør, og sånn er det med den saken; null stress! Har man en sakte men ikke smertefull død har man god tid på seg til å si adjø, tenke over saker og ting og godta at livet går sin gang. Uansett er døden helt ok. Å dø er i mine øyne helt ålreit. Det er å leve som er det vonde og skremmende.

Noe jeg av og til leker med tanken med er om sjelene våre lever videre på en eller annen måte. Jeg er langt ifra overbevist men jeg liker å tro at alt dette med spøkelser og avdøde familiemedlemmer som kontaker sine levende familiemedlemmer har en veldig liten rot i virkeligheten. Jeg skjønner at dette nok bare er ønsketenkning fra min side, og alle andre som ønsker en slags trøst når sine kjære dør, og sjansen er ufattelig liten for at noe av dette faktisk stemmer... Men det skader ikke meg å se på Ghost Adventures i ny og ne, synes det er spennende underholdning uansett, enten jeg tror eller ikke tror.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjønte jeg ikke. Fint om du kan oppklare.

Anonymkode: 1d67f...fc5

Det er belærende fordi det er elementært --> elementære fakta er fakta "alle vet" og om man forteller folk noe som er helt vanlig å vite, og presenterer det som opplysende informasjon, er det belærende.

Anonymkode: 6053f...3bb

[linsejesus]

21 timer siden, KittenOfDoom skrev:

Jeg er ikke kristen, og jeg tror ikke på et liv etter døden- altså, jeg tror ikke, men utelukker det ikke totalt. Men jeg tror altså ikke. Jeg ble oppdratt kristen, og å miste min tro var utrolig smertefult. Jeg gråter hver gang jeg tenker på min kjære bestefar som døde nylig. Hva om han ble redd og lei seg da han skjønte at det ikke kom noe lys fra himmelen?

Kjenner meg igjen i dette. Veksler mellom å håpe at det er slutt når det er slutt, og å forbanne en evt. gud hvis ikke de uskyldige barna som dør får en klekkelig oppresning i det hinsidige.

Bevissthet er fortsatt et mysterium og det er et filosofisk spørsmål hva det er. Det vi vet er at det er knyttet til hjernen. Bevisstheten kan endres, reduseres, utvides og forsvinne helt ved å påvirke hjernen. Vi vet også at mennesker lett lar seg lure til å tro på ting, legge for mye vekt på følelser, tolke ting feil, placeboeffekt osv osv. På den andre siden opplever jo de fleste "magiske" ting som kjærlighet, forelskelser, uforklarlige episoder, mange mener å ha sett gjenferd o.l. Det finnes mange rapporter fra nær-døden-opplevelser, men de er ofte veldig forskjellige, så det tyder på at det ikke er reelt.