Har vært innlagt åtte ganger..., er det mye?

[WubWub]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ser at jeg formulerte meg litt klønete, jeg har ikke vært innlagt på tvang i ett år i strekk, nei, men har vært innlagt i over ett år hvis en legger sammen alle innleggelsene, i snitt 1,5-2 måneder per gang.

Jeg har vært en del selvdestruktiv, ja. Men anser meg selv likevel som "normal" (hva det nå enn betyr å være normal...), jeg føler meg egentlig altfor frisk til å være en som stadig vekk er innlagt!

Jeg tenker i forhold til normale mennesker egentlig. I min omgangskrets er det vel bare meg selv jeg vet om som har vært lagt inn, men kan jo selvsagt hende det er en del mørketall, jeg har ikke akkurat vært åpen om det til mine venner.

 

Jeg anser meg selv som normal, og hvis folk flest tenker at man må være alvorlig psykisk syk for å bli tvangsinnlagt så føler jeg at noe ikke stemmer..., for jeg ser ikke på meg selv som alvorlig psykisk syk. Og jeg synes det er så rart at jeg i det hele tatt har blitt tvangsinnlagt, jeg klarer ikke helt forstå hva det er med min atferd som gjør at andre synes at jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv.

Anonymkode: 0d0a8...e6e

Friske mennesker blir selvsagt ikke tvangs innlagt. Det skal enormt mye til før at helsevesenet tyr til tvang. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Med tanke på hvordan psykiatrien er lagt opp i dag, syns jeg ikke dette er mye siden en baserer seg på kortidsinnleggelser der de som regel ikke gjør en dritt for folk utover å gi dem en seng, og mat. 8 innleggelser sier ingenting om deg. Det sier bare at psykiatrien ikke har klart å gi deg behandling som fungerer.

Anonymkode: ed081...b53

Dette er dessverre sannheten. Det er akkurat sånn jeg har hatt det.

Anonymkode: 6160e...c70

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anser meg selv som normal, og hvis folk flest tenker at man må være alvorlig psykisk syk for å bli tvangsinnlagt så føler jeg at noe ikke stemmer..., for jeg ser ikke på meg selv som alvorlig psykisk syk. Og jeg synes det er så rart at jeg i det hele tatt har blitt tvangsinnlagt, jeg klarer ikke helt forstå hva det er med min atferd som gjør at andre synes at jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv.

Anonymkode: 0d0a8...e6e

Dette har jeg også tenkt om meg selv i mange år. Jeg har følt meg normal, men det er jo fordi jeg ikke har visst om så mye annet. Etter en del år uten behandling ble jeg ganske syk igjen og har gått til psykolog nå i 2 år. Jeg er litt "voksnere" nå en sist jeg var i behandling og det er lit overraskende hvor mange lys det har gått opp for meg rundt sykdommen min. Ting jeg har trodd er vanlig, er faktisk ikke det. Oppførsel jeg har hatt er ikke "normal" osv. Det har vert kjempe rart å innse at den jeg er er utenfor "normalen". Jeg ser nå at jeg har vert ganske syk, noe jeg ikke helt forsto tidligere. Jeg har også lært meg selv å kjenne såpass at jeg forstår når jeg begynner å bli syk og tar tak i det før det blir skikkelig ille.

Anonymkode: 0d4b9...d5a

[AnonymBruker]

Man blir ikke tvangsinnlagt uten en veldig god grunn, som regel suicidalitet, psykose og når man ikke lenger har selvinnsikt. Siden du ikke vil oppgi din diagnose så velger jeg å tro at du har en personlighetsforstyrrelse der man ikke har innsikt i egen sykdom.

Jeg har vært innlagt 2 ganger for alvorlig depresjon og hypomani. Ba om å bli lagt inn når jeg innså hvor ille det var.

8 ganger er mye, og da har man en kronisk psykisk lidelse, ikke bare "midlertidig nervesammenbrudd"

Anonymkode: 9a7ca...a6c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva du legger i selvdestruktiv. Men jeg antar siden du nevner det at det handler om selvskading, kanskje du ikke spiser, kanskje du stadig har sterke selvmordsplaner og dårlig impulskontroll. Hvis det er slike ting, så er det nødvendig å passe på deg. Det er utenfor "normalen". 

Jeg har også vært innlagt, frivillig. Og ser på det som et tilbud jeg fikk og som jeg trygt har kunnet si tusen takk, men nei takk til senere. Fordi jeg også "sliter med depresjon", men er ikke til faktisk fare for meg selv når det stormer.

Eller kanskje du bare har en skikkelig pysete behandler, som ikke tør å ta vurderinga på egenhånd.

Anonymkode: 9ea3c...9a5

[AnonymBruker]

31 minutter siden, WubWub skrev:

Friske mennesker blir selvsagt ikke tvangs innlagt. Det skal enormt mye til før at helsevesenet tyr til tvang. 

Jeg nekter ikke for at jeg har vært litt dårlig, men så syk at jeg burde bli innlagt på tvang..? Nei.., jeg føler meg altfor frisk til det, egentlig.

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg også tenkt om meg selv i mange år. Jeg har følt meg normal, men det er jo fordi jeg ikke har visst om så mye annet. Etter en del år uten behandling ble jeg ganske syk igjen og har gått til psykolog nå i 2 år. Jeg er litt "voksnere" nå en sist jeg var i behandling og det er lit overraskende hvor mange lys det har gått opp for meg rundt sykdommen min. Ting jeg har trodd er vanlig, er faktisk ikke det. Oppførsel jeg har hatt er ikke "normal" osv. Det har vert kjempe rart å innse at den jeg er er utenfor "normalen". Jeg ser nå at jeg har vert ganske syk, noe jeg ikke helt forsto tidligere. Jeg har også lært meg selv å kjenne såpass at jeg forstår når jeg begynner å bli syk og tar tak i det før det blir skikkelig ille.

Anonymkode: 0d4b9...d5a

Du sier noe der altså..., jeg begynner jo selvsagt selv å lure om det er noe alvorlig galt med selvinnsikten min siden forskjellige leger, psykologer osv. har ment at jeg burde være innlagt på lukka avdeling. Men jeg føler meg så normal, jeg tenker jo at jeg er rasjonell og fornuftig. Selv om jeg til tider kanskje tar noen urasjonelle valg..., men det er jo normalt det også.

Jeg har lyst til å lese journalen min, tenker at det da kanskje blir litt lettere å seg meg selv utenfra. Forstå hvordan andre kanskje oppfatter meg.

 

Jeg må bare si det; Det er utrolig kjedelig å være på lukka akuttpost. Jeg har trivdes mye bedre på vanlige døgnavdelinger. Akuttposter er kun oppbevaring. Og det er ganske kjipt å faktisk ikke få lov til å gå ut, være innelåst. Jeg er jo per definisjon et voksent menneske, og da er det ganske rart å oppleve at andre faktisk kan bestemme at en må være der.

,

Anonymkode: 0d0a8...e6e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Man blir ikke tvangsinnlagt uten en veldig god grunn, som regel suicidalitet, psykose og når man ikke lenger har selvinnsikt. Siden du ikke vil oppgi din diagnose så velger jeg å tro at du har en personlighetsforstyrrelse der man ikke har innsikt i egen sykdom.

Jeg har vært innlagt 2 ganger for alvorlig depresjon og hypomani. Ba om å bli lagt inn når jeg innså hvor ille det var.

8 ganger er mye, og da har man en kronisk psykisk lidelse, ikke bare "midlertidig nervesammenbrudd"

Anonymkode: 9a7ca...a6c

Man kan ha innsikt i sin egen sykdom selv om man har en personlighetsforstyrrelse. Ikke alle har det, men en del. Men ved psykose og mani har man som regel ikke innsikt, og det er noe helt annet enn personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: 36aa7...2ba

[lillesky]

Tråden er ryddet for avsporinger.
/lillesky (mod)

[AnonymBruker]

Den Saturday, August 27, 2016 at 16.44, AnonymBruker skrev:

Jeg er 23 år og i går kom jeg hjem etter min åttende innleggelse på psykiatrisk, til sammen har jeg vært innlagt i over ett år, er det veldig mye? Første gang jeg var innlagt var i 2012.

Jeg anser ikke meg selv som så veldig syk egentlig, men likevel har jeg vært tvangsinnlagt tre ganger, og det får en jo til å tenke litt. Hva er det med oppførselen min som tilsier at jeg burde legges inn på tvang? Jeg trodde før at det skulle ekstremt mye til før en kunne legge inn noen på tvang, men jeg har nå erfart at det egentlig ikke skal så mye til..., jeg har også flere ganger blitt "truet" med at hvis jeg ikke går med på dette frivillig så blir det sannsynligvis tvangsinnleggelse. Jeg har tidligere spurt behandleren min om å få lese journalen min, men hun var veldig motvillig og jeg har ikke turt å spørre igjen, men tenker kanskje å spørre igjen nå.

De fleste av vennene mine er ikke klar over at jeg har vært innlagt, noen få vet om noen av innleggelsene. Hvordan ville dere reagert om en venninne av dere plutselig fortalte at hun hadde vært lagt inn 8 ganger, hvorav tre på tvang? Jeg er ganske sikker på at jeg framstår som veldig normal for andre. Og jeg tror mange ville blitt veldig overrasket om jeg fortalte at jeg har vært innlagt. Hva skal jeg si når jeg kommer på skolen på mandag hvis andre spør hvorfor jeg ikke møtte opp på studiene forrige uke? "Neeei, altså, jeg var innlagt, jeg..".

Jeg sliter jo, det gjør jeg, men jeg har ikke inntrykk av at alle som sliter med depresjon blir innlagt i hytt og pine?

 

Anonymkode: 0d0a8...e6e

Jeg har vært innlagt hvertfall det dobbelte hvis det er en trøst.  PTSD og bipolar og er veldig syk i perioder.  

Anonymkode: dd702...cf2

[AnonymBruker]

Det er sjelden vi ser innlegg som "jeg har (for eksempel) leddgikt og har vært innlagt åtte ganger. Er det mye?" Ingen vil jo reagere på det. Men når det gjelder psykiatri, da... Altså, er man syk så er man syk. Og er man så syk at man trenger sykehusinnleggelse, så er man det. Somatisk eller psykiatrisk. Det er så synd med dette skillet mellom disse to. 

Jeg har PTSD og har vært innlagt 3 ganger. Det er mange år siden nå. Men mitt inntrykk er at en skal være SYK for å i det hele tatt bli innlagt. Ihvertfall er det sånn her i området. Lurer på hvor i landet en kan be om å få bli innlagt..? Her ser jeg mennesker gå for lut og kaldt vann, helt fortvilte. Både de selv og deres pårørende. Og legevakten, som jeg har sett grue seg for å ringe psykiatriske avdelinger, for det vet at de blir avvist uansett. Innleggelse? Nope. 

Anonymkode: dc228...8ac

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er sjelden vi ser innlegg som "jeg har (for eksempel) leddgikt og har vært innlagt åtte ganger. Er det mye?" Ingen vil jo reagere på det. Men når det gjelder psykiatri, da... Altså, er man syk så er man syk. Og er man så syk at man trenger sykehusinnleggelse, så er man det. Somatisk eller psykiatrisk. Det er så synd med dette skillet mellom disse to. 

Jeg har PTSD og har vært innlagt 3 ganger. Det er mange år siden nå. Men mitt inntrykk er at en skal være SYK for å i det hele tatt bli innlagt. Ihvertfall er det sånn her i området. Lurer på hvor i landet en kan be om å få bli innlagt..? Her ser jeg mennesker gå for lut og kaldt vann, helt fortvilte. Både de selv og deres pårørende. Og legevakten, som jeg har sett grue seg for å ringe psykiatriske avdelinger, for det vet at de blir avvist uansett. Innleggelse? Nope. 

Anonymkode: dc228...8ac

Dette var veldig godt sagt. Jeg har også vært innlagt 3 ganger for mange år siden og det var aldri noe jeg ba om. Var veldig dårlig, og man må egentlig vente på at det blir foreslått liksom, og til og med da er det vemmelig. Lurer du meg? Skal du spørre om jeg ønsker en innleggelse etter jeg har sagt hvordan ting er, for så å si at jeg ikke trenger det? - Den synes jeg er stygg. Var innlagt igjen for ikke så lenge siden, og da var det vanskelig for meg nettopp på grunn av dette, fortjener jeg å bli innlagt, mener du det, lurer du meg? Psykologen ville meg vel, men jeg traff dessverre på enkelte av disse holdningene men at "du har ingenting her å gjøre". Jeg forstår meg ikke på kommunikasjonen. Det er så forferdelig sårende, og jeg er slik skrudd sammen at jeg heller dropper å si noe, eller ler det bort. Jeg er jo takknemlig for innleggelsen, men alt med det skremmer og sårer og forvirrer så mye, at det beste forsvaret blir faktisk å føle og tenke at man er verdiløs. Håper ikke psykiatriske diagnoser forfølger meg hvis jeg skulle trenge sykehusinnleggelse for noe somatisk.. Får jeg hjelp, mener du det, lurer du meg?

Anonymkode: 9ea3c...9a5

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var veldig godt sagt. Jeg har også vært innlagt 3 ganger for mange år siden og det var aldri noe jeg ba om. Var veldig dårlig, og man må egentlig vente på at det blir foreslått liksom, og til og med da er det vemmelig. Lurer du meg? Skal du spørre om jeg ønsker en innleggelse etter jeg har sagt hvordan ting er, for så å si at jeg ikke trenger det? - Den synes jeg er stygg. Var innlagt igjen for ikke så lenge siden, og da var det vanskelig for meg nettopp på grunn av dette, fortjener jeg å bli innlagt, mener du det, lurer du meg? Psykologen ville meg vel, men jeg traff dessverre på enkelte av disse holdningene men at "du har ingenting her å gjøre". Jeg forstår meg ikke på kommunikasjonen. Det er så forferdelig sårende, og jeg er slik skrudd sammen at jeg heller dropper å si noe, eller ler det bort. Jeg er jo takknemlig for innleggelsen, men alt med det skremmer og sårer og forvirrer så mye, at det beste forsvaret blir faktisk å føle og tenke at man er verdiløs. Håper ikke psykiatriske diagnoser forfølger meg hvis jeg skulle trenge sykehusinnleggelse for noe somatisk.. Får jeg hjelp, mener du det, lurer du meg?

Anonymkode: 9ea3c...9a5

Jeg kjenner meg igjen i dette. På grunn av den evige kampen det var å bli tatt på alvor og få hjelp den gangen så er jeg nå for tiden helt på felgen før jeg ber om hjelp. Jeg har i grunnen mistet troen på det psykiatriske helsesystemet. 

Anonymkode: dc228...8ac

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen i dette. På grunn av den evige kampen det var å bli tatt på alvor og få hjelp den gangen så er jeg nå for tiden helt på felgen før jeg ber om hjelp. Jeg har i grunnen mistet troen på det psykiatriske helsesystemet. 

Anonymkode: dc228...8ac

Samme her. 

Har heller ingen tillit eller tiltro til psykiatrien eller helsevesenet etter å ha bedt om hjelp selv for mange år siden. De bare tyner folk sidelengs og gjør bare situasjonen enda verre for alle de tar i. Ganske tungt å bare bli avvist og behandlet som en rotte av en eller annen maktsyk psykiaterpamp når man har det skikkelig ille fra før. Føle at man nærmest burde kysset føttene deres for en  ukes stabiliseringsopphold på en dps som har lite å si fra eller til for de fleste siden de stort sett ikke gjør en dritt for en der utover at en slipper tenke på basalbehov en uke mens man hører på flåsete sykepleiere som prater om vær og vind og strikking og turgåing..

 

 

Anonymkode: ed081...b53

[AnonymBruker]

Ofte vil behandler lese journalen sammen med pasienten, slik at pasienten kan få oppklart misforståelser og stille spørsmål.

　

Jeg er enig i at det er lite behandling på DPS, men det er heller ikke stort med behandling på lukket avdeling hvor man ikke engang får lov til å bruke strikkepinner...

Anonymkode: 4d636...59d

[Gjest AryaKillie]

Dersom du har vært tvangsinnlagt tre ganger, vil jeg mene at du har slitt med svært alvorlig psykisk lidelse. Og du vet ikke hva? Jeg tenker først og fremst at du er suicidal, evt lider av vrangforestillinger, kanskje til og med voldelig adferd. Det er nemlig svært vanskelig å få noen tvangsinnlagt nå. 

Men du kan få innsyn i journalen din for å se. Håper du får nok oppfølging.

[Gjest antbug]

For et spørsmål. For meg som er godt voksen og aldri har vært innlagt høres det mer enn mye ut, men hvis du spør en med lignende sykdom og problemer får du sikkert et litt annet svar. Uansett, det er som det er og det er jammen godt du får hjelp når du sliter! Du har en del innleggelser bak deg, og hvis det blir flere får det nå så være. Det viktigste er at du blir bedre:)

[AnonymBruker]

2 timer siden, antbug skrev:

For et spørsmål. For meg som er godt voksen og aldri har vært innlagt høres det mer enn mye ut, men hvis du spør en med lignende sykdom og problemer får du sikkert et litt annet svar. Uansett, det er som det er og det er jammen godt du får hjelp når du sliter! Du har en del innleggelser bak deg, og hvis det blir flere får det nå så være. Det viktigste er at du blir bedre:)

 

Jeg er også voksen og har lagt bak meg mer enn 50 innleggelser, de fleste på tvang, alt fra to uker til 9 mnd., og ja, jeg har alvorlige psykikiske diagnoser etter alvorlige gjentatte traumer i oppveksten. Når jeg var på TS' alder, hadde jeg lagt bak meg 8-9 innleggelser selv, men alle på tvang  Det skal ikke så mye til å bli tvangsinnlagt om man er til fare for seg selv eller andre eller står i fare for å få sin situasjon betraktelig forverret uten tvangsinnleggelse (tatt etter hukommelsen fra tvangsparagrafen).

Anonymkode: 4d636...59d

[Artèm]

...

Endret 29. august 2016 av Artèm

[AnonymBruker]

Den 27. august 2016 at 22.22, AnonymBruker skrev:

Ser at jeg formulerte meg litt klønete, jeg har ikke vært innlagt på tvang i ett år i strekk, nei, men har vært innlagt i over ett år hvis en legger sammen alle innleggelsene, i snitt 1,5-2 måneder per gang.

Jeg har vært en del selvdestruktiv, ja. Men anser meg selv likevel som "normal" (hva det nå enn betyr å være normal...), jeg føler meg egentlig altfor frisk til å være en som stadig vekk er innlagt!

Jeg tenker i forhold til normale mennesker egentlig. I min omgangskrets er det vel bare meg selv jeg vet om som har vært lagt inn, men kan jo selvsagt hende det er en del mørketall, jeg har ikke akkurat vært åpen om det til mine venner.

 

Jeg anser meg selv som normal, og hvis folk flest tenker at man må være alvorlig psykisk syk for å bli tvangsinnlagt så føler jeg at noe ikke stemmer..., for jeg ser ikke på meg selv som alvorlig psykisk syk. Og jeg synes det er så rart at jeg i det hele tatt har blitt tvangsinnlagt, jeg klarer ikke helt forstå hva det er med min atferd som gjør at andre synes at jeg ikke er i stand til å ta vare på meg selv.

Anonymkode: 0d0a8...e6e

Du kan jo også be psykologen din om skriftlig informasjon om sykdommen din(i tillegg til innsyn) fordi du ønsker forstå mer av episodene dine.

Det kan jo være at nettopp manglende innsikt i egen atferd er ett typisk symptom?

Mange som legges inn er nok i bedre perioder ganske klar over årsaken og har innsikt. Mens andre igjen kanskje sliter med vrangforestillinger eller bare ikke husker alt som faktisk foregår.

De må da ha forklart deg årsaken? 

Anonymkode: e524c...5ed

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. 

Har heller ingen tillit eller tiltro til psykiatrien eller helsevesenet etter å ha bedt om hjelp selv for mange år siden. De bare tyner folk sidelengs og gjør bare situasjonen enda verre for alle de tar i. Ganske tungt å bare bli avvist og behandlet som en rotte av en eller annen maktsyk psykiaterpamp når man har det skikkelig ille fra før. Føle at man nærmest burde kysset føttene deres for en  ukes stabiliseringsopphold på en dps som har lite å si fra eller til for de fleste siden de stort sett ikke gjør en dritt for en der utover at en slipper tenke på basalbehov en uke mens man hører på flåsete sykepleiere som prater om vær og vind og strikking og turgåing..

 

 

Anonymkode: ed081...b53

Nettopp pga det du skriver der, har jeg selv valgt å ikke bli innlagt (selv om jeg er på nippet til å ta selvmord), men heller få ukentlig behandlingssamtaler poliklinisk. Og jeg har alvorlige diagnoser. Får ekstra samtaler i dårlige perioder. Jeg tenker at på lang sikt, så er det slike samtaler som kan forandre noe, sånn at man ikke blir så dårlig at man trenger innleggelse, og aller helst bli noenlunde frisk. For meg er innleggelse kun aktuelt om man ikke er i stand til å spise, vaske seg og dekke helt basale behov hjemme. Problemet mitt når jeg er suicidal er at jeg heller vil dø enn å bli innlagt. Og jeg tenker at en innleggelse uansett ikke vil hjelpe for det jeg sliter med. Det kan kun langvarig psykoterapi gjøre, forhåpentligvis. Jeg kunne sikkert vært innlagt åtte ganger om jeg ønsket det, men det er ikke noe jeg har tro på. Så antall innleggelser sier ikke nødvendigvis noe om hvor syk man er. 

 

Anonymkode: 36aa7...2ba