Deppa av midlertidige stillinger

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente på 28 år som var ferdig med masteren min for fire år siden. Siden da har jeg slitt med å få meg en relevant jobb, eller det vil si en fast relevant jobb. 

Jeg har en utdannelse innen samfunnsfag og markedsføring med litt språk i tillegg da jeg har bodd i spansktalende land. Under hele studiene var jeg svært aktiv: hadde flere relevante eller delvis relevante deltidsjobber, jobbet frivillig og hatt flere verv innenfor alt fra veldedige organisasjoner til studentaviser. Jeg har også nokså gode karakterer, så kort sagt så føler jeg at jeg har gjort alt riktig. 

Jeg har en veldig generell utdannelse, litt sånn som kan brukes til "alt", noe jeg vet at kan være en ulempe fordi utdannelsen min ikke er skreddersydd mot en stilling/bransje. Jeg har likevel prøvd at jeg kan for å kompensere for dette med å skaffe meg mest mulig erfaring gjennom frivillig arbeid, kurs og vikariater. 

Kort fortalt så ser min arbeidshistorikk slik ut etter at jeg ble ferdig utdannet:

- Tilkallingsvakt for nyhetsdesken hos en av Norges største mediebedrifter

- Tilkallingsvikar hos skole/bhg ved siden av 

- Et halvårsvikariat i en kommunal kommunikasjonsstilling 

- Et annet halvårsvikariat i samme type stilling bare i en annen kommune

- Baseleder i Sommerskolen med ekstra tillitsansvar

- Ubetalt internship i en kjent seriøs veldedig organisasjon, jobbet med kommunikasjon

- Skrevet gratis i diverse nett-/ og gratismagasiner

- En fast stilling i en liten mediebedrift. Måtte dessverre gi fra meg denne da stillingsprosenten var lav og det var vanskelig å kombinere med annen jobb for å få nok penger. 

Nå skal jeg straks begynne i en annen kommunal stilling, vikariat. Det blir litt ulike arbeidsoppgaver, sannsynligvis undervisning kombinert med kommunikasjons/mediaarbeid. Det som virker spennende er at sjefen min er veldig gira på å ha meg der, men samtidig så merker jeg at min motivasjon for jobben svinger veldig. Jeg er veldig arbeidsom og har gitt veldig mye av meg selv de gangene jeg har gått i vikariat for å virkelig selge meg selv inn og gjøre meg selv litt uunnværlig, men det er tøft å fortsatt befinne meg i en så usikker jobbsituasjon etter så lang tid. 

I alle jobbene jeg har fått har jeg utelukkende fått gode tilbakemeldinger og fine referanser. Det at jeg ikke har fått fast jobb har stort sett vært tilfeldigheter som manglende økonomi, sykemeldte som kommer tilbake på jobb også videre. På det ene stedet hvor jeg jobbet ønsket de å beholde meg og tilbød meg en annen type stilling da vikariatet mitt gikk ut, men jeg kunne dessverre ikke ta den på grunn av arbeidstimene da jeg allerede pendlet en time hver vei for å komme meg dit. Dette var dessuten heller ikke noen fast stilling så jeg kunne ikke gamble på å ta den fremfor et annet tilbud jeg hadde på den tiden. 

Jeg liker å jobbe og er ikke kresen. Føler at jeg virkelig søker bredt og mye. Jeg blir innkalt til intervju relativt ofte og har flere ganger fått stillingen over et stort antall søkere så jeg tror ikke at det er noe galt i søknadene mine. Selv om jeg i perioder har gått nesten arbeidsledig så har jeg vært involvert i frivillige eller gratisprosjekter, så har heller ikke hull i CV-en. Har prøvd å utnytte perioder med lite jobb ved å gå på kurs for å skaffe meg kompetanse ved siden av. 

Jeg kjenner bare at jeg er nær ved å møte veggen på grunn av dette. Føler at jeg legger all min energi i å bygge på CV-en og selv om jeg er veldig flink økonomisk så er det ofte at jeg må bruke sparekontoen for å få det til å gå opp de gangene jeg jobber på tilkalling eller i en lav stillingsprosent, så jeg har aldri total økonomisk frihet selv om jeg sparer der jeg kan, kjøper brukt etc. Jeg er ikke kresen på hvor jeg bosetter meg og har flere ganger søkt jobber langt unna. En gang bodde jeg et halvt år i en annen landsdel og var skikkelig ensom, en annen gang pendlet jeg over en time hver vei kombinert med fulle dager. 

Over alt rundt meg begynner venner å kjøpe seg boliger og etablere seg, men for meg så forblir denne drømmen fjern så lenge jeg ikke har en jobb som fester meg og gir meg de økonomiske rammene. Sosialt har jeg også begynt å slite da jeg sjeldent har overskudd etter mye jobbsøking og presset for å være tilgjengelig og gi alt på jobb de gangene jeg er i jobb. Jeg gir alltid alt for å passe inn sosialt der jeg får meg jobb for å prøve å gli inn, og jeg føler at jeg har lyktes godt der, men nå vet jeg ikke om jeg orker mer.... Føler at jeg er på vei til en skikkelig smell. 

Hilsen sliten jente. 

Anonymkode: c499e...148

[AnonymBruker]

Kunne det vært aktuelt å være lærer i spansk og samfunnsfag (noen skoler tilbyr også markedsføring som programfag)? Jeg har ganske lik fagbakgrunn som deg, bortsett fra markedsføring. Jeg var arbeidsledig i  2 år etter master, hadde kun noen småjobber i ny og ne. Sendte over 100 søknader over hele landet. Fikk vikarjobb på vgs, og i løpet av den tiden bestemte meg for å ta PPU (jeg som liksom aaaaldri skulle bli lærer). Jeg var på flere jobbintervjuer mens jeg tok PPU, og fikk jobbtilbud før jeg var ferdig med studiet. Stortrives!

Anonymkode: e14f2...ed6

[AnonymBruker]

Kjip situasjon, men det er dette som skjer når folk absolutt skal studere det som er gøy og overproduseres av i hopetall. Litt sent å si det til deg, men det kan jo være en advarsel til andre som leser. Vil som hun over her foreslå å ta ped så du kan undervise, evt ta annen mer spesifikk kompetanse som det etterspørres på arbeidsmarkedet. Jeg valgte studiet ut fra sanfunnets behov og har ikke gått ledig en dag, så driver jeg med alt av intereser på fritiden og i frivillig arbeid. Det er kanskje kjipt å statte på skratch igjen for din del, men det kan i alle fall gi stabil inntekt på sikt. 

Anonymkode: 64472...a4f

[AnonymBruker]

Det er vanskelig. Men det visste du jo før du startet å studere, og er, om en liker det eller ikke, en del av pakken du har valgt.

 

Jeg foreslår at du tar en titt på alumnigruppen (eventuelt gruppene) dine. Hva er folk blitt? Og kan du kopiere deres fremdrift, eller i det minste finne inspirasjon?

Typiske tradisjonelle veivalg for folk med litt "ullen" bakgrunn fra samfunnsfag og språk er:

-lærer. Ok, sikkert, men du ender som vikar uten pedagogikk.

-media - her kan du stort sett tenke alt fra egenregi og enkeltpersonsforetak innen sosiale media til å arbeide for aviser. Per 2016 ville jeg droppet tanken med mindre du er bunnsolid på egenmarkedsføring. Vi snakker også journalister, forfattere (Knausgård, feks), freelancere etc,

-administrativ stilling. Kommune/departement er det typiske. Her lønner det seg stort om du sliter å droppe tanken på store offentlige etater eller firma i storbyer til fordel for småkommuner. Tenk skikkelig smått. Det er helt garantert minst 10 småkommuner i vanskelig tilgjengelige områder som akkurat nå har en stilling ledig som de knapt har søkere til. 

 

Sånn generelt forventer faktisk folk at du med en master er i stand til å være selvdriftet. Noe som dessverre for deg betyr at samfunnet forventer at du, dersom du ikke får lønnet arbeid, skaper deg din egen arbeidsplass. Når du vingler fra vikariat til vikariat heller enn å enten bruke sosialt nettverk eller stable på beina et firma så er det negativt på cv'n. Så du trenger en jobb fort og gæli. Mitt første tips i den retning er utkantkommuner. Hvor som helst. Få en jobb og bli der 2-3 år. Gjør deg bemerket på regionale og nasjonale kurs og samlinger og du har innen de 2-3 årene tatt igjen dit manglende nettverk og sikret deg ny jobb litt sånn "hvorsomhelst". 

Anonymkode: 7e6ac...f6c

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som du selv vet hva du vil jobbe med, at du kun tar det som dukker opp. Det kan gjøre det vanskelig for en arbeidsgiver å forstå hvor du vil hen, hvilke mål du har. Hva selger du deg inn på? 

Anonymkode: ecd56...4df