Kjæresten min røyker hasj hver kveld.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min nå i 2 år. Vi har det kjempe fint sammen. Han er rolig, sosial, snill og en av mine beste venner. Han har så mange gode egenskaper som jeg verdsetter veldig høyt. (Pluss at han ser veldig bra ut ) Det eneste som jeg bekymrer meg over er hasj bruket hans. Vi begge studerer på høyskole, og utrolig mange som vi kjenner røyker, spesielt flere av hans nærmeste venner - som også går tøffe studier. Dette er kun på kveldene, og som regel sosialt med film og godteri. Jeg føler nå at røykinga har gått alt for langt. Den har gått fra "uskyldig" moro i ferien til mer alvorlig i mine øyne. Jeg godtok det og ble med en del i sommerferien, men sluttet nå for to uker siden. Jeg vet at det ikke er bra, og jeg merker at jeg ikke føler meg like kvikk dagen etter en joint. Om det bare hadde vært i helgene, eller mer sjeldent hadde det vært greit, men nå er det hver kveld. Vi har hatt flere omganger hvor jeg har vært sur på grunn av hasjbruken gjennom forholdet, men jeg føler jeg også har vært en veldig lett medgjørlig kjæreste. Jeg burde kanskje satt ned foten enda mer før, men så begynte jeg selv å like rusen av hasj. Jeg har ikke gjort det like ofte, men innimellom. Jeg har så klart researchet hele youtube og det som vel er for å finne ut faktisk hvor farlig det er. 

Jeg har sagt det til han flere ganger at det ikke er bra for psykiske helse og det er heller ikke bra for studiene hans. (Men samtidig kjenner jeg folk som har gode jobber og en bra psykisk helse som røyker hasj innimellom på kveldene.)  Det eneste han sier er at han vet det, og at det ikke skal bli slik når de begynner å få mer pensum på skolen. Men hvordan skal det gå når alle de nærmeste kompisene gjør det neste hver kveld? Det virker ikke som han tenker over konsekvensene av langvarig bruk og det skremmer meg. Jeg har sagt at endringene kan skje før han selv merker det og at det er en langsom prosess. Det er ingen tvil om at han er psykisk avhengig av hasjen. Han sier til meg at han kommer til å slutte å fortelle meg om han er høy, fordi han vet at jeg blir sur. Vi bor ikke sammen. Kan det være mulig at vi reagerer annerledes på hasj? Kan det være mulig at han ikke er i faresonen siden han sier han føler seg helt fint morgen etterpå?

Jeg trenger ikke salgeren her inne  "Dump han" , da kan du kaste bort tiden din på en annen tråd. Jeg trenger oppriktige råd og helst erfaringer. Er det noen som har erfaringer med dette? (Har lest tidligere at noen blir aggressive av hasj når de ikke røyker, jeg må legge til at jeg aldri har merket noe av dette på kjæresten min, han er helt normal når han ikke røyker) 

Anonymkode: 45a6a...697

[linsejesus]

Han sier du blir sur, stemmer det? Det virker rart om han ikke forstår hvorfor du er bekymret. Kan du be ham ta en hvit uke eller måned? 

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd... :-/

Anonymkode: 45a6a...697

[AnonymBruker]

Jeg har levd med en som har vært avhengig. Avhengigheten kan utvikle seg til å bli like ille som ved f.eks alkohol avhengighet. Fortsetter det, vil det utelukke muligheter for å stifte familie om du ønsker det. Man kan jo ikke utsette barn for det.

Anonymkode: a67ff...a61

[frk91]

Det er ingen som er immune mot langtidsvirkningene av hasj, og ut i fra det du skriver så virker det ikke som han har lyst til å slutte. Og om han har lyst til å slutte kommer det til å bli veldig vanskelig da alle kompisene hans gjør det.

Det som kommer til å splitte dere er at dere to har forskjellige syn på rus. Du ser på det som noe som er greit i ny og ne, men ikke noe som er greit ellers i hverdagen. Han og omgangskretsen har normalisert rusmiddelet, og ser ingen problemer med bruken. Så lenge han ikke er innstilt på å slutte så er det du som må gi etter for kravene, det sier jo litt at han heller velger å skjule bruken for deg i stedet for å slutte. Når det har gått så langt så kan man begynne å snakke om en avhengighet, for hvorfor kan han ikke bare slutte når det plager kjæresten hans?

[Linneah2013]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min nå i 2 år. Vi har det kjempe fint sammen. Han er rolig, sosial, snill og en av mine beste venner. Han har så mange gode egenskaper som jeg verdsetter veldig høyt. (Pluss at han ser veldig bra ut ) Det eneste som jeg bekymrer meg over er hasj bruket hans. Vi begge studerer på høyskole, og utrolig mange som vi kjenner røyker, spesielt flere av hans nærmeste venner - som også går tøffe studier. Dette er kun på kveldene, og som regel sosialt med film og godteri. Jeg føler nå at røykinga har gått alt for langt. Den har gått fra "uskyldig" moro i ferien til mer alvorlig i mine øyne. Jeg godtok det og ble med en del i sommerferien, men sluttet nå for to uker siden. Jeg vet at det ikke er bra, og jeg merker at jeg ikke føler meg like kvikk dagen etter en joint. Om det bare hadde vært i helgene, eller mer sjeldent hadde det vært greit, men nå er det hver kveld. Vi har hatt flere omganger hvor jeg har vært sur på grunn av hasjbruken gjennom forholdet, men jeg føler jeg også har vært en veldig lett medgjørlig kjæreste. Jeg burde kanskje satt ned foten enda mer før, men så begynte jeg selv å like rusen av hasj. Jeg har ikke gjort det like ofte, men innimellom. Jeg har så klart researchet hele youtube og det som vel er for å finne ut faktisk hvor farlig det er. 

Jeg har sagt det til han flere ganger at det ikke er bra for psykiske helse og det er heller ikke bra for studiene hans. (Men samtidig kjenner jeg folk som har gode jobber og en bra psykisk helse som røyker hasj innimellom på kveldene.)  Det eneste han sier er at han vet det, og at det ikke skal bli slik når de begynner å få mer pensum på skolen. Men hvordan skal det gå når alle de nærmeste kompisene gjør det neste hver kveld? Det virker ikke som han tenker over konsekvensene av langvarig bruk og det skremmer meg. Jeg har sagt at endringene kan skje før han selv merker det og at det er en langsom prosess. Det er ingen tvil om at han er psykisk avhengig av hasjen. Han sier til meg at han kommer til å slutte å fortelle meg om han er høy, fordi han vet at jeg blir sur. Vi bor ikke sammen. Kan det være mulig at vi reagerer annerledes på hasj? Kan det være mulig at han ikke er i faresonen siden han sier han føler seg helt fint morgen etterpå?

Jeg trenger ikke salgeren her inne  "Dump han" , da kan du kaste bort tiden din på en annen tråd. Jeg trenger oppriktige råd og helst erfaringer. Er det noen som har erfaringer med dette? (Har lest tidligere at noen blir aggressive av hasj når de ikke røyker, jeg må legge til at jeg aldri har merket noe av dette på kjæresten min, han er helt normal når han ikke røyker) 

Anonymkode: 45a6a...697

Kjenner to som begynte med hasj, den ene ble etterhvert narkoman, den andre ble sterkt psykisk syk...utover det, vet jeg ikke så mye om sånne rusmidler

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min nå i 2 år. Vi har det kjempe fint sammen. Han er rolig, sosial, snill og en av mine beste venner. Han har så mange gode egenskaper som jeg verdsetter veldig høyt. (Pluss at han ser veldig bra ut ) Det eneste som jeg bekymrer meg over er hasj bruket hans. Vi begge studerer på høyskole, og utrolig mange som vi kjenner røyker, spesielt flere av hans nærmeste venner - som også går tøffe studier. Dette er kun på kveldene, og som regel sosialt med film og godteri. Jeg føler nå at røykinga har gått alt for langt. Den har gått fra "uskyldig" moro i ferien til mer alvorlig i mine øyne. Jeg godtok det og ble med en del i sommerferien, men sluttet nå for to uker siden. Jeg vet at det ikke er bra, og jeg merker at jeg ikke føler meg like kvikk dagen etter en joint. Om det bare hadde vært i helgene, eller mer sjeldent hadde det vært greit, men nå er det hver kveld. Vi har hatt flere omganger hvor jeg har vært sur på grunn av hasjbruken gjennom forholdet, men jeg føler jeg også har vært en veldig lett medgjørlig kjæreste. Jeg burde kanskje satt ned foten enda mer før, men så begynte jeg selv å like rusen av hasj. Jeg har ikke gjort det like ofte, men innimellom. Jeg har så klart researchet hele youtube og det som vel er for å finne ut faktisk hvor farlig det er. 

Jeg har sagt det til han flere ganger at det ikke er bra for psykiske helse og det er heller ikke bra for studiene hans. (Men samtidig kjenner jeg folk som har gode jobber og en bra psykisk helse som røyker hasj innimellom på kveldene.)  Det eneste han sier er at han vet det, og at det ikke skal bli slik når de begynner å få mer pensum på skolen. Men hvordan skal det gå når alle de nærmeste kompisene gjør det neste hver kveld? Det virker ikke som han tenker over konsekvensene av langvarig bruk og det skremmer meg. Jeg har sagt at endringene kan skje før han selv merker det og at det er en langsom prosess. Det er ingen tvil om at han er psykisk avhengig av hasjen. Han sier til meg at han kommer til å slutte å fortelle meg om han er høy, fordi han vet at jeg blir sur. Vi bor ikke sammen. Kan det være mulig at vi reagerer annerledes på hasj? Kan det være mulig at han ikke er i faresonen siden han sier han føler seg helt fint morgen etterpå?

Jeg trenger ikke salgeren her inne  "Dump han" , da kan du kaste bort tiden din på en annen tråd. Jeg trenger oppriktige råd og helst erfaringer. Er det noen som har erfaringer med dette? (Har lest tidligere at noen blir aggressive av hasj når de ikke røyker, jeg må legge til at jeg aldri har merket noe av dette på kjæresten min, han er helt normal når han ikke røyker) 

Anonymkode: 45a6a...697

Yeah.....right

Anonymkode: 37925...644

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yeah.....right

Anonymkode: 37925...644

De heiteste mannfolka jeg har vært borti har vært milde rusmisbrukere eller hasjrøykere. Ikke at det har noe å si, men fader, de fleste "lette narkisene" er rimelig lekre... Da snakker jeg om de som bare røyker hasj eller som tar litt MDMA, Emma, Lucy eller plukker sopp noen ganger. Ikke de man finner på gata.
_____

TS, jeg var i et forhold med en mann som ikke greide å kutte ut røykinga. Det forandret han totalt, han gikk ifra å være en snill og forståelsesfull mann til å bli en sur, løgnaktig og grinete guttunge som til slutt røyka både morgen og kveld. I starten var jeg med på det og vi røkte i helgene, men det ble for mye for meg siden psyken min ikke taklet all røykinga, jeg slet med konstant paranoia og ble ganske deprimert (har en lidelse fra før). Han nekta derimot å slutte med meg og fortsatte i samme kjør. Han ble deprimert etterhvert, prøvde seg på antidepressiva som ikke fungerte, men fortsatte likevel å røyke... Forholdet vårt tok slutt av litt andre grunner da, men dette var en av hovedfaktorene. Det forandret han helt, han greide ikke slutte cold turkey, prøvde konstant å skjule for meg at han fortsatt røkte osv. Jeg prøvde det meste for å få han til å slutte. Men han ville ikke høre. 

Folk reagerer forskjellig og det er ikke alle som tåler hasj. Noen er mer tolerante og fungerer utmerket i hverdagen selv om de koser seg hver kveld med en joint, selv om jeg faktisk ikke kjenner noen som klarer å kombinere jevn hasjrøyking med en innholdsrik hverdag (jobb, kjæreste/familie, hobbyer og aktiviteter osv).. Noen blir paranoide as fuck både når de røyker og når de ikke røyker, og deprimerte når de ikke røyker (*rekker opp hånda*).. Man må se an sin egen psyke egentlig og forholde seg deretter. Sliter du med depresjon eller har en angstlidelse eller en annen depressiv lidelse så er nok ikke hasj veien å gå. Men om man har ADHD eller en annen type sykdom hvor man trenger noe som virker beroligende så kan hasj være bra. Det varierer veldig fra person til person som sagt. Dette innlegget blir sikkert sletta siden jeg kommer med erfaringer relatert til medisinering og det er ikke lov tydeligvis, så håper du leser det før det blir redigert/sletta. 

Mange påstår at hasj ikke er gateaway drugget men jeg tenker noen ganger at det er det. Jeg hadde selv lyst til å prøve syre og sopp i den perioden jeg røkte, fordi jeg innså hvor fantastisk drugs kan være. Man føler ting man aldri har følt før og man får se en ny del av verdenen. Jeg var på nippet til å prøve både det ene og det andre men innså at psyken min ikke takla det og faren for å havne på kjøret var ganske stor. Med eksen min var det derimot for seint, han var allerede på en ganske lang mary jane kjøretur. Han røyker fortsatt den dag i dag (ble slutt for 3 år siden), vet det fordi jeg ser han ofte står parkert med dealeren sin og det eneste relasjonen deres består av er... Hasj. Min nåværende kjæreste røyker ikke hasj og det er en lettelse egentlig å ha en klar type som ikke sitter i ei tåke hver dag. 

Det at han ikke vil si til deg når han røyker er et tegn på at han er på vei til å skjule det for deg også, noe som ikke lover godt.. Jeg skal ikke råde deg til noe men ville bare dele mine erfaringer. Lykke til, men det ender sannsynligvis i tårer og dritt. Mary jane vinner over deg anytime. Rus vinner alltid med mindre brukeren selv ønsker å gjøre det slutt med det. Om ikke, nope... 

Anonymkode: e637f...818

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De heiteste mannfolka jeg har vært borti har vært milde rusmisbrukere eller hasjrøykere. Ikke at det har noe å si, men fader, de fleste "lette narkisene" er rimelig lekre... Da snakker jeg om de som bare røyker hasj eller som tar litt MDMA, Emma, Lucy eller plukker sopp noen ganger. Ikke de man finner på gata.
_____

TS, jeg var i et forhold med en mann som ikke greide å kutte ut røykinga. Det forandret han totalt, han gikk ifra å være en snill og forståelsesfull mann til å bli en sur, løgnaktig og grinete guttunge som til slutt røyka både morgen og kveld. I starten var jeg med på det og vi røkte i helgene, men det ble for mye for meg siden psyken min ikke taklet all røykinga, jeg slet med konstant paranoia og ble ganske deprimert (har en lidelse fra før). Han nekta derimot å slutte med meg og fortsatte i samme kjør. Han ble deprimert etterhvert, prøvde seg på antidepressiva som ikke fungerte, men fortsatte likevel å røyke... Forholdet vårt tok slutt av litt andre grunner da, men dette var en av hovedfaktorene. Det forandret han helt, han greide ikke slutte cold turkey, prøvde konstant å skjule for meg at han fortsatt røkte osv. Jeg prøvde det meste for å få han til å slutte. Men han ville ikke høre. 

Folk reagerer forskjellig og det er ikke alle som tåler hasj. Noen er mer tolerante og fungerer utmerket i hverdagen selv om de koser seg hver kveld med en joint, selv om jeg faktisk ikke kjenner noen som klarer å kombinere jevn hasjrøyking med en innholdsrik hverdag (jobb, kjæreste/familie, hobbyer og aktiviteter osv).. Noen blir paranoide as fuck både når de røyker og når de ikke røyker, og deprimerte når de ikke røyker (*rekker opp hånda*).. Man må se an sin egen psyke egentlig og forholde seg deretter. Sliter du med depresjon eller har en angstlidelse eller en annen depressiv lidelse så er nok ikke hasj veien å gå. Men om man har ADHD eller en annen type sykdom hvor man trenger noe som virker beroligende så kan hasj være bra. Det varierer veldig fra person til person som sagt. Dette innlegget blir sikkert sletta siden jeg kommer med erfaringer relatert til medisinering og det er ikke lov tydeligvis, så håper du leser det før det blir redigert/sletta. 

Mange påstår at hasj ikke er gateaway drugget men jeg tenker noen ganger at det er det. Jeg hadde selv lyst til å prøve syre og sopp i den perioden jeg røkte, fordi jeg innså hvor fantastisk drugs kan være. Man føler ting man aldri har følt før og man får se en ny del av verdenen. Jeg var på nippet til å prøve både det ene og det andre men innså at psyken min ikke takla det og faren for å havne på kjøret var ganske stor. Med eksen min var det derimot for seint, han var allerede på en ganske lang mary jane kjøretur. Han røyker fortsatt den dag i dag (ble slutt for 3 år siden), vet det fordi jeg ser han ofte står parkert med dealeren sin og det eneste relasjonen deres består av er... Hasj. Min nåværende kjæreste røyker ikke hasj og det er en lettelse egentlig å ha en klar type som ikke sitter i ei tåke hver dag. 

Det at han ikke vil si til deg når han røyker er et tegn på at han er på vei til å skjule det for deg også, noe som ikke lover godt.. Jeg skal ikke råde deg til noe men ville bare dele mine erfaringer. Lykke til, men det ender sannsynligvis i tårer og dritt. Mary jane vinner over deg anytime. Rus vinner alltid med mindre brukeren selv ønsker å gjøre det slutt med det. Om ikke, nope... 

Anonymkode: e637f...818

Anonymkode: 37925...644

[AnonymBruker]

Slik røyking blir fort en uvane som kan være kjedelig for typen din å bryte.

For han virker det sikkert veldig harmløst, men la han bli klar over at det er patetisk å sitte å ruse seg vær kveld og la han få vite han setter seg selv under betegnelsen "junkie". Cannabis er et rusmiddel uansett for naturlig det måtte være..

Anonymkode: d8d62...664

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har vært sammen med kjæresten min nå i 2 år. Vi har det kjempe fint sammen. Han er rolig, sosial, snill og en av mine beste venner. Han har så mange gode egenskaper som jeg verdsetter veldig høyt. (Pluss at han ser veldig bra ut ) Det eneste som jeg bekymrer meg over er hasj bruket hans. Vi begge studerer på høyskole, og utrolig mange som vi kjenner røyker, spesielt flere av hans nærmeste venner - som også går tøffe studier. Dette er kun på kveldene, og som regel sosialt med film og godteri. Jeg føler nå at røykinga har gått alt for langt. Den har gått fra "uskyldig" moro i ferien til mer alvorlig i mine øyne. Jeg godtok det og ble med en del i sommerferien, men sluttet nå for to uker siden. Jeg vet at det ikke er bra, og jeg merker at jeg ikke føler meg like kvikk dagen etter en joint. Om det bare hadde vært i helgene, eller mer sjeldent hadde det vært greit, men nå er det hver kveld. Vi har hatt flere omganger hvor jeg har vært sur på grunn av hasjbruken gjennom forholdet, men jeg føler jeg også har vært en veldig lett medgjørlig kjæreste. Jeg burde kanskje satt ned foten enda mer før, men så begynte jeg selv å like rusen av hasj. Jeg har ikke gjort det like ofte, men innimellom. Jeg har så klart researchet hele youtube og det som vel er for å finne ut faktisk hvor farlig det er. 

Jeg har sagt det til han flere ganger at det ikke er bra for psykiske helse og det er heller ikke bra for studiene hans. (Men samtidig kjenner jeg folk som har gode jobber og en bra psykisk helse som røyker hasj innimellom på kveldene.)  Det eneste han sier er at han vet det, og at det ikke skal bli slik når de begynner å få mer pensum på skolen. Men hvordan skal det gå når alle de nærmeste kompisene gjør det neste hver kveld? Det virker ikke som han tenker over konsekvensene av langvarig bruk og det skremmer meg. Jeg har sagt at endringene kan skje før han selv merker det og at det er en langsom prosess. Det er ingen tvil om at han er psykisk avhengig av hasjen. Han sier til meg at han kommer til å slutte å fortelle meg om han er høy, fordi han vet at jeg blir sur. Vi bor ikke sammen. Kan det være mulig at vi reagerer annerledes på hasj? Kan det være mulig at han ikke er i faresonen siden han sier han føler seg helt fint morgen etterpå?

Jeg trenger ikke salgeren her inne  "Dump han" , da kan du kaste bort tiden din på en annen tråd. Jeg trenger oppriktige råd og helst erfaringer. Er det noen som har erfaringer med dette? (Har lest tidligere at noen blir aggressive av hasj når de ikke røyker, jeg må legge til at jeg aldri har merket noe av dette på kjæresten min, han er helt normal når han ikke røyker) 

Anonymkode: 45a6a...697

Les denne! Startet som deg:s Håper det går bedre med dere, men jeg angrer for at jeg ikke gikk for mange år siden.

Anonymkode: 1969f...b97

[AnonymBruker]

Sett bort i fra det som kan gå på psyken da: 

Se litt fremover i tid; det er kreftfremkallende. Mer enn vanlig tobakk. 

Det er dyrt. Skal dere stifte felles bo er ikke det sikkert er mulig når så mye penger går til hasj. 

Dere er kriminelle i lovens forstand. Man kan bli paranoid av mindre. 

Hva gjør dere med fremtidige barn i dette? Det er mulig å fortsette, men her må dere passe dere for bekymringsmeldinger til barnevernet. 

Hva med de som mener dere er narkomane? Ikke noe særlig å leve med den tanken. 

Hva med en stadig uro over at politiet kan komme på sporet av dere? 

Eller at dere indirekte støtter en svart økonomi, og slik sett støtter opp om menneskehandel, våpen og sterkere narkotika. 

Jeg ser ikke noe problem med å røyke i blant, men hver dag? Nei, det blir slitsomt. Jeg vet, jeg bodde sammen med en røyker i 9 år. Jeg ble lei av hemmeligheter og flytta, mye på grunn av hasjen. 

Anonymkode: f19ff...347

[Frk.K]

Ryddet for spekulasjoner og svar til dette.

Frk.K, mod.

[Gjest smilejenta]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sett bort i fra det som kan gå på psyken da: 

Se litt fremover i tid; det er kreftfremkallende. Mer enn vanlig tobakk. 

Det er dyrt. Skal dere stifte felles bo er ikke det sikkert er mulig når så mye penger går til hasj. 

Dere er kriminelle i lovens forstand. Man kan bli paranoid av mindre. 

Hva gjør dere med fremtidige barn i dette? Det er mulig å fortsette, men her må dere passe dere for bekymringsmeldinger til barnevernet. 

Hva med de som mener dere er narkomane? Ikke noe særlig å leve med den tanken. 

Hva med en stadig uro over at politiet kan komme på sporet av dere? 

Eller at dere indirekte støtter en svart økonomi, og slik sett støtter opp om menneskehandel, våpen og sterkere narkotika. 

Jeg ser ikke noe problem med å røyke i blant, men hver dag? Nei, det blir slitsomt. Jeg vet, jeg bodde sammen med en røyker i 9 år. Jeg ble lei av hemmeligheter og flytta, mye på grunn av hasjen. 

Anonymkode: f19ff...347

Har du lest dine egne punkter du lister opp? Dobbelmoralsk much; "jeg ser ikke problemet med å røyke i blant, men hver dag? Nei" 

ja - dealbreaker å være hverdagskriminell, men en gang i blant? No problem!

ja - dealbreaker å støtte opp om menneskehandel, våpen og sterkere narkotika, men en gang i blant? No problem!

ETC!

[AnonymBruker]

Den 26.8.2016 at 22.38, Linneah2013 skrev:

Kjenner to som begynte med hasj, den ene ble etterhvert narkoman, den andre ble sterkt psykisk syk...utover det, vet jeg ikke så mye om sånne rusmidler

Ble etterhvert narkoman? Bruker du hasj, er du narkoman allerede

Anonymkode: 33e88...816