Min datters pappa har fått kreft

[AnonymBruker]

Vet egentlig ikke hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje bare få ut noen tanker, vet ikke. 
Jeg og eksen har hatt våre kamper de siste årene, men det siste året har gått veldig, veldig bra. Vi samarbeider veldig godt om datteren vår og har fått det fint på hver vår kant. Selv om vi har hatt våre kamper, så har jeg vært glad i han og han er pappaen til vår datter. Og at den "nyheten" som kom påvirket meg, er ikke rart igrunn. 

Datteren er på samvær denne helgen med pappa. Ved levering til far, så sa han at han var syk, og nevnte bare ordet K, for å skåne de små ørene på 4,5 åringen vår. Jeg mener han burde ventet med å si noe i det hele tatt til vi var alene og kunne samlet oss litt og funnet en måte å si det på til vår datter. Men gjort er gjort. Da hun var levert til far og de reiste avgårde med bilen, og jeg hadde kommet meg inn, hadde jeg bare lyst til å bryte sammen i gråt, tvang seg opp halsen..men gjorde det ikke. 

Jeg vet ikke mer enda ang kreften, men han nevnte kort "der kvinner ikke kan få kreft", altså testikkelkreft. Jeg får vite mer senere, og må si jeg er veldig, veldig, veldig spent og redd samtidig på hva han skal si. Ikke spent på en god måte altså. Han sin del av familien har mye kreft, hjerteproblemer osv. Hans mor har hatt kreft en stund nå og får behandling. 

Regner med eksen kommer til å få behandling, og han kommer nok til å forandre seg litt, og det merker nok vår datter. Jeg har ikke lyst til å ta den samtalen med henne ang kreften og alle spørsmålene som kommer med, fordi jeg som mor vil skåne henne for dette, men samtidig synes jeg det er viktig å være åpen med barnet og fortelle henne om dette. Og jeg kommer til å fortelle henne..

Hun er i tillegg en sensitiv person og utredes for selektiv mutisme, og hennes reaksjon kan påvirke den personen hun er litt ekstra.. Vil ikke fortelle henne noe, før jeg vet mer og har pratet med far hennes. Hva er deres erfaringer ang forelder som får kreft, når det er barn i bildet? Hvordan gjorde dere det? Når hadde dere samtalen? Har dere noen gode råd? 

Har lest meg opp på ulike nettsider ang denne type kreft og overlevelsesprosenten er visst ganske høy, men det betyr jo ikke at det kommer til å gå bra. Det har man aldri garanti for. Vil ikke gi barnet vårt noe håp og love henne noe, når jeg ikke vet selv. Så må jo være ærlig..

Trodde aldri dette skulle skjedd. Håper egentlig han overdriver litt, han pleier det. Men kreft spøker man ikke med, og jeg så han var litt satt ut selv, så...
 

Anonymkode: 69b18...110

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet egentlig ikke hva jeg ønsker med dette innlegget. Kanskje bare få ut noen tanker, vet ikke. 
Jeg og eksen har hatt våre kamper de siste årene, men det siste året har gått veldig, veldig bra. Vi samarbeider veldig godt om datteren vår og har fått det fint på hver vår kant. Selv om vi har hatt våre kamper, så har jeg vært glad i han og han er pappaen til vår datter. Og at den "nyheten" som kom påvirket meg, er ikke rart igrunn. 

Datteren er på samvær denne helgen med pappa. Ved levering til far, så sa han at han var syk, og nevnte bare ordet K, for å skåne de små ørene på 4,5 åringen vår. Jeg mener han burde ventet med å si noe i det hele tatt til vi var alene og kunne samlet oss litt og funnet en måte å si det på til vår datter. Men gjort er gjort. Da hun var levert til far og de reiste avgårde med bilen, og jeg hadde kommet meg inn, hadde jeg bare lyst til å bryte sammen i gråt, tvang seg opp halsen..men gjorde det ikke. 

Jeg vet ikke mer enda ang kreften, men han nevnte kort "der kvinner ikke kan få kreft", altså testikkelkreft. Jeg får vite mer senere, og må si jeg er veldig, veldig, veldig spent og redd samtidig på hva han skal si. Ikke spent på en god måte altså. Han sin del av familien har mye kreft, hjerteproblemer osv. Hans mor har hatt kreft en stund nå og får behandling. 

Regner med eksen kommer til å få behandling, og han kommer nok til å forandre seg litt, og det merker nok vår datter. Jeg har ikke lyst til å ta den samtalen med henne ang kreften og alle spørsmålene som kommer med, fordi jeg som mor vil skåne henne for dette, men samtidig synes jeg det er viktig å være åpen med barnet og fortelle henne om dette. Og jeg kommer til å fortelle henne..

Hun er i tillegg en sensitiv person og utredes for selektiv mutisme, og hennes reaksjon kan påvirke den personen hun er litt ekstra.. Vil ikke fortelle henne noe, før jeg vet mer og har pratet med far hennes. Hva er deres erfaringer ang forelder som får kreft, når det er barn i bildet? Hvordan gjorde dere det? Når hadde dere samtalen? Har dere noen gode råd? 

Har lest meg opp på ulike nettsider ang denne type kreft og overlevelsesprosenten er visst ganske høy, men det betyr jo ikke at det kommer til å gå bra. Det har man aldri garanti for. Vil ikke gi barnet vårt noe håp og love henne noe, når jeg ikke vet selv. Så må jo være ærlig..

Trodde aldri dette skulle skjedd. Håper egentlig han overdriver litt, han pleier det. Men kreft spøker man ikke med, og jeg så han var litt satt ut selv, så...
 

Anonymkode: 69b18...110

Dette er jeg veldig uenig i. Så lenge legene ikke har avsluttet all behandling og sagt at dette er umulig å rette på, så skal man alltid ha håpet. Føler du svartmaler veldig her nå, 98% overlever ved testikkelkreft i Norge. Det er så uhyre mange, at det er helt vanvittig å tenke tanken på at det ikke går bra når du vet så lite. 

Må si det nesten er litt provoserende at du i det hele tatt nevner tanken på at datteren deres ikke skal få falskt håp. Det finnes så mange kreftsykdommer som er ti ganger verre enn denne, og du tenker som om han skal dø. Ja, jeg er krass nå. I vår familie er det mye kreft, og man vet tydelig forskjellen på de livstruende sykdommene, og de som nesten alltid går bra. 

Praktiske råd: Når far vet om han skal ha cellegift slik at det vil bli synlig kan dere fortelle det. Ingen grunn til å informere et så lite barn om kirurgi hun ikke får se noe av uansett. Hun vil ikke merke det om han bare må opereres. Først ved cellegift vil hun se at noe skjer, og da kan dere fortelle at pappa har en sykdom som gjør han dårlig, og han må derfor ta medisin. Medisinen gjør pappa kvalm, trøtt og slik at han mister håret. 

Hvis det går så langt at det er spredning og fare for liv (og allerede ved cellegift) så vil far få samtaler med kreftsykepleier og kreftkoordinator som hjelper til med hvordan man snakker med barna. 

Uansett, å informere en fireåring om noe som kanskje løses enkelt med operasjon, er bare vanvidd. Det vil skape frykt, og bare vonde følelser. Dette trenger hun ikke vite før hun blir eldre.

Anonymkode: 1f151...4de

[AnonymBruker]

Det finnes en bok om kreft og kreftbehandling som er skrevet for barn. Boken heter Kjemomannen Kasper og jakten på de sure kreftcellene. Kanskje de har den gratis på sykehuset, alternativt kan den kjøpes eller lastes den ned fra Kreftforeningens nettsider (jeg vet ikke om de tar penger for den eller ikke), den finnes også på Nasjonalbibliotekets nettsider. Sjekk om lenken fungerer:

http://www.nb.no/nbsok/nb/68c299a57f0ed580ebaf2cdbdab01f32?lang=no#0

Barn forstår mye mer enn man tror. Selv om ordforrådet ikke er så stort, er ordene de forstår (som andre snakker) uendelig mange fler. De er også sensitive og skjønner om en forelder er syk. Ved å legge lokk på ting, kan det lett virke mot sin hensikt. Åpenhet er gjerne det beste. Ring Kreftforeningen og be om råd om hvordan det er lurt å snakke med et barn om kreft, eller spør mannens kontaktsykepleier eller onkolog (kreftlege) på sykehuset. Husk at kreft er ikke ensbetydende med død, og alle får ikke samme medisin (cellegift), det er et hav av ulike medisiner med ulike bivirkninger. Ikke alle har kvalme som bivirkning engang. Mange kreftpasienter har god livskvalitet, og føler seg ikke/virker ikke spesielt syke mens de går i behandling. Du skal se at datteren din får det helt greit med dette.

Han trenger ikke å ha testikkelkreft, han kan også ha prostatakreft.

Anonymkode: 9a02b...ae1

[AnonymBruker]

Dette er en kreft type, nesten alle overlever, og de som dør, har gjerne hatt det i mange år, og er veldig gamle. Så sannsynligheten for at han dør, er ekstremt liten. Kjenner noen som har hatt det, og de alle ble friske. Kjæresten min hadde det nå nylig, og han trengte bare en liten operasjon, så var kreften helt borte. Så det gikk over all forventning.

Anonymkode: 43584...4f6

[AnonymBruker]

Det kan jo være kreft i prostata også.

Anonymkode: ceeaf...530