Å få barn alene

[draug 75]

Jeg tror ikke det er hetl riktig at en far, en pappa, er helt 100% valgfritt som faktor betraktet i et barns oppvekst.

Men jeg ser tydelig at gjengs oppfatning er at så snart befruktning er funnet sted, er menn helst ute av bildet, så jeg regner med jeg tar feil.

 

[Gjest Sjørøveren]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, den argumentasjonen bruker jo de som er mot homofil også. 

Anonymkode: 30f82...3f4

Jeg er for at homofile og lesbiske par kan få barn. For da får barnet to foreldre. De som er i mot homofile kan bare drite å dra for min del. De bryr ikke jeg meg om. Viktigste er at barn har to foreldre som er glad i barnet. To mammaer, to pappaer eller en mamma og en pappa. 

Endret 26. august 2016 av Sjørøveren

[AnonymBruker]

TS hvordan har du tenkt å bli gravid ?

Anonymkode: d9d94...df9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det vil så klart foregå på riktig måte med sæddonasjon. Eventuelt med en som har sagt seg villig til å donere uten å gjennomgå den prosessen, men ikke ønsker å ha noe med barnet.

Anonymkode: 33fa9...865

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS hvordan har du tenkt å bli gravid ?

Anonymkode: d9d94...df9

Hun har skrevet det tidlig i tråden.

Anonymkode: f957f...b5e

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Planlagte donorbarn må ha det mye mer stabilt enn andre barn. Jeg ønsker selv donorbarn da far til mitt første barn visste seg å være en helt ubrukelig far. Problemet mitt er: hva skal jeg si dersom jeg får en sønn? Skal jeg fortelle han at dersom han vil bli far, må han være donor? Skal jeg si at kvinner som mamma fortrekker et liv uten menn? 

Jeg har ingen problem med donorbarn eller det å bare ha en mamma. Jeg er mer redd for signalet jeg sender min evt fremtidige sønn. Jeg er full av manne/pappahat for tiden. Jeg går til samtaler og har selv tro på at jeg kan begynne å tenke mer rasjonelt når min egen situasjon har roet seg. Får ta en ny vurdering om hva jeg kommer til å gjøre da

Anonymkode: cd385...10d

Ja, det tror jeg er viktig å tenke på. Jeg kommer til å være åpen om det,  siden jeg syns det er viktig at barnet vet hvordan ting henger sammen. Men jeg skal prøve å skape et sunt forhold rundt dette, da det er mange forskjellige måter å bli forelder, og for noen passer en annen måte enn den tradisjonelle måten bedre. Jeg personlig har ingen mannehat, faktisk er jeg veldig positiv ovenfor menn og har mye å gjøre med menn på andre plan i livet. Det er mange menn som er gode fedre, ingen tvil om det, men det passer ikke for meg da jeg aldri har sett for meg å være inn  i et forhold på den måten. Jeg har aldri heller hatt noe savn for det selv om  jeg har blitt såpass gammel.

Anonymkode: 33fa9...865

[AnonymBruker]

1 time siden, Sjørøveren skrev:

Tror ikke det finnes så mange som er misunnelige på de som får barn helt alene akkurat  De som velger det bevisst aner ikke hva de velger og tror tydeligvis at det å få barn er det beste i verden og da blir livet perfekt. De aner ikke hvor tungt det er og vil bli. Folk må huske på at det er ikke bare å få barn.

Du har ingen bevis på at en person som ønsker dette selv ikke aner hva de velger. Jeg er godt klar over hva det vil si å være forelder og jeg vet at ting ikke vil bli rosenrødt bare fordi en får barn. Barn er ikke det beste i verden, men det er det riktigste for noen personer. Barn vil ikke være spedbarn for alltid, og jeg er fullt klar over det. Når ting er lagt til rette for det og det er et høyt ønske, så er det ingen grunn til at en skal velge det bort.

Anonymkode: 33fa9...865

[linsejesus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange menn som er gode fedre, ingen tvil om det, men det passer ikke for meg da jeg aldri har sett for meg å være inn  i et forhold på den måten.

Anonymkode: 33fa9...865

Da bør du finne en som kan være far for barnet, selv om du ikke ønsker et forhold med ham. La ham få sin egen leilighet i huset eller noe. Du kan være verdens beste mor, men det rettferdiggjør ikke å nekte barnet en far, spesielt hvis det er en gutt. Og gi i det aller minste barnet mulighet til å få møte sin far en gang.

[AnonymBruker]

Jeg må innrømme at jeg trives veldig godt som alenemamma, selv om det er tabu å innrømme det. Jeg synes det er deilig å ikke ha noen andre voksne i husstanden, og tror jeg har et nærere forhold til barnet mitt enn jeg ville hatt om faren hans bodde her. 

Anonymkode: 41e5f...f84

[AnonymBruker]

18 minutter siden, linsejesus skrev:

Da bør du finne en som kan være far for barnet, selv om du ikke ønsker et forhold med ham. La ham få sin egen leilighet i huset eller noe. Du kan være verdens beste mor, men det rettferdiggjør ikke å nekte barnet en far, spesielt hvis det er en gutt. Og gi i det aller minste barnet mulighet til å få møte sin far en gang.

Spesielt viss det er en gutt? Det har da ingen verdens ting å så så lenge han har mannlige modeller ellers. Jeg kjenner en alenefar som barnet 100%. Hans datter er som alle andre døtre. Vet hun søker mye til en av sine kvinnelige familemedlemmer og har et tett bånd til henne, men hun mangler ingen inputs på noen måte.

Anonymkode: cd385...10d

[linsejesus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spesielt viss det er en gutt? Det har da ingen verdens ting å så så lenge han har mannlige modeller ellers. Jeg kjenner en alenefar som barnet 100%. Hans datter er som alle andre døtre. Vet hun søker mye til en av sine kvinnelige familemedlemmer og har et tett bånd til henne, men hun mangler ingen inputs på noen måte.

Anonymkode: cd385...10d

En gutt trenger en far, en ordentlig mannlig rollemodell. Det er ikke det samme med en onkel eller andre menn i nabolaget. En gutt ser først og fremst opp til sin far og vil prøve å bli som ham, på godt og vondt. Og da bør han også få ha en ekte far å se opp til, ikke forskjellige menn som kommer og går uten å ha det ansvaret for han en forelder skal ha, samme hvor snille de er. 

[AnonymBruker]

Virkelig en ideell situasjon å sitte med nesten nedbetalt hus, god lønn og fleksible arbeidsdager (og attpåtil bare være i 20-åra), men for folk flest, sånn jeg ser det i omgangskrets osv, er arbeidstidene et fastsatt tidspunkt, gjerne med pendling og turnusplaner oppå det hele, og dagene blir fort et endeløst tidsklemma hvis man da skal oppdra et barn helt alene uten innblanding av far. Oppå det hele bør man også få litt tid til seg selv/andre ting, noe gjerne foreldre som oppdrar barn i fellesskap sliter å få til på timeplanen sin. Jeg blir helt stresset på vegne av den som venter barn alene mtp hvordan vedkommende skal få kabalen til å gå opp, men ser ikke ned på aleneforeldre av den grunn. Man kan få til alt. Og de fleste får det til.

Du er heldig sånn som din situasjon er med tydeligvis få/ingen økonomiske bekymringer og fleksitid.

På en annen side er jeg veldig for at barn skal ha to foreldre! Dobbel glede, dobbel livslærdom. Og ikke minst: tilgang på familiehistorikk, opphav og viten om arvelige sykdommer for egen helses fremtid.

 

Anonymkode: 2317b...35e

[Gjest Sjørøveren]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du har ingen bevis på at en person som ønsker dette selv ikke aner hva de velger. Jeg er godt klar over hva det vil si å være forelder og jeg vet at ting ikke vil bli rosenrødt bare fordi en får barn. Barn er ikke det beste i verden, men det er det riktigste for noen personer. Barn vil ikke være spedbarn for alltid, og jeg er fullt klar over det. Når ting er lagt til rette for det og det er et høyt ønske, så er det ingen grunn til at en skal velge det bort.

Anonymkode: 33fa9...865

Man skal tenke på barnets fremtid. Ikke oss selv og våre ønsker. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, linsejesus skrev:

En gutt trenger en far, en ordentlig mannlig rollemodell. Det er ikke det samme med en onkel eller andre menn i nabolaget. En gutt ser først og fremst opp til sin far og vil prøve å bli som ham, på godt og vondt. Og da bør han også få ha en ekte far å se opp til, ikke forskjellige menn som kommer og går uten å ha det ansvaret for han en forelder skal ha, samme hvor snille de er. 

Så en far med aleneansvar for ei jente er ikke godt nok i dine øyne? Du mener hun tar skade av det?

Anonymkode: cd385...10d

[AnonymBruker]

Men jøssenavn da dere

For min del (og jeg vet om flere) så ble det 23 ganger mindre slitsomt å ha barnet alene enn å være i et forhold som tok knekken på meg.

 

Det er en romantisk ide som kommer fra gamle Hollywood filmer som får folk til å tro at et barn alltid trenger begge foreldrene og at særlig gutter trenger en EKTE far som rollemodell.

Dette stemmer ikke.

I følge biologien er det kun de første årene det er en fordel å være to, derav forelskelsen i begynnelsen. Etter det er det hipp som happ. I steinalderen var det helt nødvendig å bli forelsket og holde sammen de første leveårene for at barnet skulle overleve.

 

SLIK ER DET IKKE LENGER

Kjør på TS, jeg er sikker på at du kan gi ditt fremtidige barn masse kos og kjærlighet. Han/hun kommer ikke til å mangle noe  

Anonymkode: 46cb3...4e7

[Biloba]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så en far med aleneansvar for ei jente er ikke godt nok i dine øyne? Du mener hun tar skade av det?

Anonymkode: cd385...10d

Selvfølgelig tar hun skade av å ikke ha en mamma. 

Og selvfølgelug hadde mitt stebarn hatt en helt annen, og mye mellommenneskelig fattigere oppvekst, om det hadde vært mors alenebarn i stedet for å ha det nære forholdet til sin pappa.

Selvfølgelig hadde mitt barn lidd et enormt tap om far dør i en trafikkulykke i morgen, selv om jeg kan ta meg av barnet alene og har mannlige slektninger, venner og naboer.

Selvfølgelig rekker ikke all verdens tanter,kvinnelige lærere osv min mor opp til anklene i hva hun har betydd for mitt selvbilde og min identitetsutvikling.

Det hadde vært veldig praktisk om foreldre var mer unnværlige, men det er dessverre barnet som betaler prisen hvis en forelder av en eller annen grunn ikke er tilstede. 

Jeg tror jeg ville benyttet donor selv, om det var min eneste sjanse til å få barn. Barneønsket var så utrolig sterkt. Jeg er ikke ute etter å dømme her, men å bagatellisere at disse barna fratas en far, blir helt feil. 

[AnonymBruker]

Ts, hva med å bruke en homofil mann som sæddonor? Finnes mange fine homofile som ønsker seg barn, og kan være utmerkede pappaer. Inseminasjon kan man fint gjøre hjemme, Google hjelper dere. 😊

Det ER fint for et barn å ha noen å kalle pappa. Det ER uanselig trist for deg å ikke ha noen å dele gledene med.

Men som en annen bruker her nevnte, det finnes så mange ubrukelige, idiotiske, egosentriske menn som tror livene deres ikke skal berøres av å få barn. Likestillingen finnes ikke i hjemmet for de fleste familier. Det er så nydelig å slippe å krangle med en far om å bidra på lik linje med barn og hjem. Så jeg skjønner godt at du ikke vil ha barn på den tradisjonelle måten!

Anonymkode: 4e260...593

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts, hva med å bruke en homofil mann som sæddonor? Finnes mange fine homofile som ønsker seg barn, og kan være utmerkede pappaer. Inseminasjon kan man fint gjøre hjemme, Google hjelper dere. 😊

Anonymkode: 4e260...593

Jeg har vurdert det, og vurderer det fortsatt forsåvidt. Det ville vært et bedre alternativ for meg sånn sett. 

Anonymkode: 33fa9...865

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Planlagte donorbarn må ha det mye mer stabilt enn andre barn. Jeg ønsker selv donorbarn da far til mitt første barn visste seg å være en helt ubrukelig far. Problemet mitt er: hva skal jeg si dersom jeg får en sønn? Skal jeg fortelle han at dersom han vil bli far, må han være donor? Skal jeg si at kvinner som mamma fortrekker et liv uten menn? 

Jeg har ingen problem med donorbarn eller det å bare ha en mamma. Jeg er mer redd for signalet jeg sender min evt fremtidige sønn. Jeg er full av manne/pappahat for tiden. Jeg går til samtaler og har selv tro på at jeg kan begynne å tenke mer rasjonelt når min egen situasjon har roet seg. Får ta en ny vurdering om hva jeg kommer til å gjøre da

Anonymkode: cd385...10d

Kvinner har det helt klart best uten menn, enten de har barn eller ei. Menn er ubrukelige og en stor sikkerhetsrisiko for kvinner. Innen kort tid vil etter all sannsynlighet donorbarn bli det vanligste, men på sikt må en søke å utvikle teknologi som tillater kvinner å få barn med kvinner, slik at behovet for hannkjønn forsvinner og mannsgrisene kan elimineres.

Anonymkode: 7faeb...fad

[Zienna]

Jeg ser ikke problemet med å bli mamma via en donor i det hele tatt.  Har heller aldri hørt at dette skulle være negativt.  Har en kollega som valgte dette etter at et langvarig samboerskap tok slutt, og den biologiske klokken tikket faretruende.  Det var ikke vanskelig å forstå beslutningen hennes.  

Man skal ikke lese mye her på KG for å oppdage hvor mange fraværende foreldre som finnes.  Mer enn halvparten av alle ekteskap med barn ryker, og enda flere samboerskap.  Konfliktnivået er høyt, både før og etter.  Ustabilitet i samværet, en mamma/pappa som aldri kommer.  Det hjelper lite å vite hvem forelderen er når han/hun sjelden tar kontakt.  Da blir spørsmålene bare enda vanskeligere for barnet. 

Mange barn voksen opp med bare en mamma eller pappa som rollemodeller.  Ikke alltid er de gode rollemodeller heller.  Så dette skal du ta helt med ro.  Som min yngste sønn sa her om dagen, man må bare finne fram til sine "feminine" sider   Får du en gutt, så finn fram dine "maskuline" sider.  De er der.    

[Gjest antbug]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må innrømme at jeg trives veldig godt som alenemamma, selv om det er tabu å innrømme det. Jeg synes det er deilig å ikke ha noen andre voksne i husstanden, og tror jeg har et nærere forhold til barnet mitt enn jeg ville hatt om faren hans bodde her. 

Anonymkode: 41e5f...f84

Samme her. Jeg synes faktisk også det er lettere å være alenemor enn å være en del av et foreldrepar som bor sammen. Nesten ingen frustrasjoner lenger nå når jeg vet at står alene om det meste. Det høres sikkert rart ut for noen, men sånn er det. Og så sier de at det er så hardt å oppdra barn alene...?