Forelskelse, usikkerhet og angst

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene. Er så forelsket at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg snart. Det føles utrolig fjortis å ha det sånn i voksen alder, der jeg føler fullstendig kontroll over alt annet og plutselig er jeg på et nytt ukjent sted.

Han jeg er sammen med er veldig flink til å holde kontakt gjennom hele dagen, vi sees så ofte vi kan og egentlig er det ingen grunn til å tvile. Likevel blir jeg til tider overveldet av frykten for å miste ham, blir satt ut når det tar lang tid å få svar på en melding og det går såpass utover konsentrasjonen at det ødelegger for jobben innimellom eller andre aktiviteter. Jeg er jo flink til å trene, være sosial osv...men føler dette noen ganger føles som en angst.

Er det flere som har det sånn?

Jeg vet jo at jeg vil klare meg fint om han blir borte fra meg, men likevel er jeg så satt ut av og til at jeg ikke kjenner meg selv igjen

Anonymkode: 28e78...310

[AnonymBruker]

Er visst ganske alene om det

Anonymkode: 28e78...310

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om å ha det sånnt. Hver gang jeg og mammen er borte fra hverandre får jeg en ekkel følelse i magen. Livredd for å miste han og når han har lite å gi, så blir jeg redd for at han er lei meg. Jeg sier ikke dette til han og vet det er mine dumme følelser/tanker.. Uansett fryktelig slitsom å ha det sånnt!

Anonymkode: 6909c...ea3

[Gjest Zumo de Melocotón]

Er det ikke sånn det er i startfasen når man er ordentlig på-tuppa-forelsket da?   Det kan være skikkelig altoppslukende til tider. Du får øve deg på å puste med magen, og ta gjerne en time-off i ny og ne for å hente deg litt inn igjen. Gå en tur, gjør avslapningsøvelser eller andre ting som fører tankene over på noe annet. Spør om han kan si ifra til deg på forhånd når han blir opptatt over lengre tid, frem til sommerfuglene har roet seg litt, så slipper du å sjekke telefonen hvert ledige minutt. 

Masse lykke til og prøv å nyte det litt også. Det er jo i bunn og grunn en fantastisk følelse som man gjerne ikke opplever så ofte, selv om det kan bli litt intenst iblant. 

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat lik, har dabbet ganske mye av nå snart 2 år etter da men i starten var det helt forferdelig gale hvor "avhengig" jeg var av han og ja sånn som du forteller! Men faktisk fortsatt nå 2 år etter så sitter jeg ofte å sjekker tlf for meldinger fra han hvert minutt fordi jeg vil ikke han skal være opptatt med noe annet enn å tenke på meg😇

og helt forferdelig er det viss jeg vet han er sur for noe på meg eller irritert eller noe åsså er vi hver for oss da sitter jeg livredd for at han har tenkt seg lei på meg og forlater meg.. Men har funnet ut at jeg alltid overtenker, han har jo ikke tenkt å forlate meg over en liten bagatell eller diskusjon.. Men lett for å la følelsene og tankene ta overhand noen ganger.

Anonymkode: d30d2...610

[Snowbrigade]

Jeg tror det er ganske vanlig når man er så forelska, man må bare prøve å holde det litt i sjakk så man ikke sliter ut mannen med meldinger så går det seg ofte til etterhvert

 jeg har en god kompis som er veldig avslappet med sånt, ikke er den som stresser med å svare eller sjekke meldinger og generelt er en ganske avslappet fyr. Så ble han stormforelsket (han var noen og tjue, så ikke helt fjortis heller :p) - og jeg kjente nesten ikke igjen fyren  han ble skikkelig "fjortisjente", sjekket mobilen hvert sekund, og brøt nesten sammen når han ikke hadde hørt fra henne på en hel time  han ble "normal" ganske fort, og de er lykkelige nå flere år etter

[AnonymBruker]

Vi kom ikke så langt at det der skjedde med meg  

Anonymkode: 3aebd...2c0

[AnonymBruker]

TS her

Takk for alle svar. Det er godt å se at jeg ikke er helt alene om det. Kjenner jeg overanalyserer alt. Nå er han ganske opptatt med jobb og en del privat (skole) så han har knapt tid og mulighet til å komme til meg. Han bor et stykke unna. Når det er sånn...mange dager med bare meldinger og telefon og ikke møte, er det SÅ lett å overtolke og bli lettere hysterisk.

Og litt som du snowbrigade skriver, jeg kan fort bli urolig hvis det går lenge uten at jeg får svar. Men EN ting er jeg helt bestemt på: han skal ikke merke noe til dette, så jeg beklager om jeg bruker dere som sluse for egen tåpelighet

Han snakker jo om oss ganske langt frem i tid så jeg må snart ta meg selv i nakken og innse at det ikke er noe grunn til hysteri.

 

 

Anonymkode: 28e78...310