Få barn med mennesker fra andre land/kulturer

[AnonymBruker]

Har barn med en mann fra Midtøsten. Vi var sammen i mange år. Vi var ikke sammen da barnet ble født, noe jeg er sjeleglad for idag. Jeg står med 100% foreldreansvar og jeg ser nå i ettertid at om det var delt, ville ikke jeg hatt mye jeg skulle sagt. Heldigvis har han insett at det er jeg som tar avgjørelsene og at han tok ett valg da han forlot meg i svangerskapet. Han er pappa og får se barnet så mye han vil, men jeg har sagt klart til han at jeg tar avgjørelser. Barnet er ikke omskåret, spiser svin, ol.

Mitt råd til dere som planlegger å få barn med menn fra andre kulturer, vær bevist på at det ofte er mannen som er "husets overordnede" og han som tar viktige avgjørelser som gjelder barna. Ofte har ikke kvinnen noe hun skulle sagt. Om man er ok med det, kjør på. Men hvis ikke, tenk dere om!

Anonymkode: 6428d...e8b

[AnonymBruker]

Min mann er fra et annet vest-europeisk land, og har bodd i Norge i flere år, snakker norsk osv, så ikke så store kulturforskjeller. Vi har litt ulik referanseramme, kanskje, oppvokst under litt ulike forhold. Vi har stort sett samme verdier, ingen av oss er religiøse, så tror ikke vi opplever større utfordringer enn helnorske par.

Anonymkode: bce99...729

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oi,  så bra Polske menn er jo utrolig snille og rolige, helt til de blir sinte. Men det er heldigvis ikke ofte da, hehe. Syns dette hørtes så fantastisk ut. Men høres ikke ut som om dere er sammen?

Anonymkode: 9376a...25d

Vi er lykkelig gift og bor sammen  Det stemmer at de fort kan bli skumle når de er sinte. Polakkene viser mer følelser enn oss nordmenn og jeg må enda bli vant til at han viser følelser til tider, spesielt sinne. (Nå er jeg vant med Ola Nordmanns rolige og beherskede vesen hehe). Det høres også mer brutalt enn det egentlig er når han blir irritert på babyen (han prater mye med babyen).

Men han er en veldig snill mann som tar bleieskift, bader babyen, koser og flaskemater på eget intiativ. Det er ofte han kommer meg i forkjøpet når babyen gråter så jeg har vært veldig heldig. 

Anonymkode: f8727...a64

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har barn med en mann fra Midtøsten. Vi var sammen i mange år. Vi var ikke sammen da barnet ble født, noe jeg er sjeleglad for idag. Jeg står med 100% foreldreansvar og jeg ser nå i ettertid at om det var delt, ville ikke jeg hatt mye jeg skulle sagt. Heldigvis har han insett at det er jeg som tar avgjørelsene og at han tok ett valg da han forlot meg i svangerskapet. Han er pappa og får se barnet så mye han vil, men jeg har sagt klart til han at jeg tar avgjørelser. Barnet er ikke omskåret, spiser svin, ol.

Mitt råd til dere som planlegger å få barn med menn fra andre kulturer, vær bevist på at det ofte er mannen som er "husets overordnede" og han som tar viktige avgjørelser som gjelder barna. Ofte har ikke kvinnen noe hun skulle sagt. Om man er ok med det, kjør på. Men hvis ikke, tenk dere om!

Anonymkode: 6428d...e8b

Hvilket land er han fra? hvis du vil svare på det.. 

Har hørt masse om slikt du forklarer. Men Midtøsten er stort, og det kommer litt an på hva slags land man er ifra også. Og selvfølgelig hvordan man er oppdratt. Men likhetstrekkene er nok der.

Vet familien hans at han er far? Hvordan er det?

Anonymkode: 9376a...25d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er lykkelig gift og bor sammen  Det stemmer at de fort kan bli skumle når de er sinte. Polakkene viser mer følelser enn oss nordmenn og jeg må enda bli vant til at han viser følelser til tider, spesielt sinne. (Nå er jeg vant med Ola Nordmanns rolige og beherskede vesen hehe). Det høres også mer brutalt enn det egentlig er når han blir irritert på babyen (han prater mye med babyen).

Men han er en veldig snill mann som tar bleieskift, bader babyen, koser og flaskemater på eget intiativ. Det er ofte han kommer meg i forkjøpet når babyen gråter så jeg har vært veldig heldig. 

Anonymkode: f8727...a64

Åå så koselig

Hehe, kan se for meg at det kan  høres brutalt ut. Jeg har jobbet med polske, og når de diskuterer på polsk, da går jeg

Anonymkode: 9376a...25d

[AnonymBruker]

En norsk-østerriker-franskmann blir snart født i Sveits :-)

Anonymkode: 3d13a...131

[AnonymBruker]

Jeg er norsk og gift med en amerikansk mann. Kulturforskjellene er ikke så store, bortsett fra de små tingene. Han er mer slepphendt på brus og snacks. Han har ikke helt adoptert den sunne norske livsstilen. Jeg prøver å holde godteri og brus til helgen, men det er ikke alltid lett med en mann som MÅ ha potetgull sammen med smørbrødet sitt. 

Anonymkode: b9730...189

[AnonymBruker]

Den 15.8.2016 at 18.48, AnonymBruker skrev:

Jeg er norsk og gift med en amerikansk mann. Kulturforskjellene er ikke så store, bortsett fra de små tingene. Han er mer slepphendt på brus og snacks. Han har ikke helt adoptert den sunne norske livsstilen. Jeg prøver å holde godteri og brus til helgen, men det er ikke alltid lett med en mann som MÅ ha potetgull sammen med smørbrødet sitt. 

Anonymkode: b9730...189

Hehe. Det høres helt amerikaner ut

Anonymkode: 9376a...25d

[AnonymBruker]

Den 12. august 2016 at 11.29, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring med dette? Som har barn med mennesker fra andre land og kulturer, kanskje religioner? 

Eller som har kunnskap om dette?

Vil veldig gjerne høre personlige meninger, historier.

Anonymkode: 9376a...25d

Kjenner en som fikk barn med en fra Paris og en annen venninne fikk barn med en fra London.

Ingen ønsket å bo i Oslo fordi det var visst lite og bondsk.

Anonymkode: 4ef28...38a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner en som fikk barn med en fra Paris og en annen venninne fikk barn med en fra London.

Ingen ønsket å bo i Oslo fordi det var visst lite og bondsk.

Anonymkode: 4ef28...38a

Oi, det hørtes ut som en komplisert historie :/ 

 

Anonymkode: 9376a...25d

[AnonymBruker]

Jeg er russisk og har barn med norsk mann. Vi er sammen, og jeg er gravid med barn nr 2  Men vi har vært sammen i 8 år, før vi fikk barn. Ikke så mye kulturforskjeller, tror jeg? Irriterer meg over kjøpegalskapen til svigers, men det tror jeg ikke er kulturelt. Er heller "første og veldig etterlengtet barnebarn"-problem.  Jeg som russer er kanskje mer direkte, og sliter til tider å skjønne hva han prøver å oppnå. Han kan gå sideveier, manipulerer meg i den retningen han vil, jeg synes det ville vært enklere hvis han bare sa rett frem at han vil/ikke vil gjøre noe, istedenfor at jeg må gjette. Jeg kan også være litt dramatisk mens han er veldig opptatt av å ikke lage dårlig stemning. Jeg synes derimot at hvis vi er uenige, det er bedre å få diskutere det og få det avklart. Selv om det kan skape midlertidig dårlig stemning.  Men jeg er usikker om disse forskjellene er kulturelle, er kanskje mer personlige. Angående barneoppdragelse er vi storsett enige, tror jeg. Jeg er kanskje den som er strengere, men igjen, noen i familien må jo være den som sier nei og ikke gir etter. 

Anonymkode: 63890...771

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er russisk og har barn med norsk mann. Vi er sammen, og jeg er gravid med barn nr 2  Men vi har vært sammen i 8 år, før vi fikk barn. Ikke så mye kulturforskjeller, tror jeg? Irriterer meg over kjøpegalskapen til svigers, men det tror jeg ikke er kulturelt. Er heller "første og veldig etterlengtet barnebarn"-problem.  Jeg som russer er kanskje mer direkte, og sliter til tider å skjønne hva han prøver å oppnå. Han kan gå sideveier, manipulerer meg i den retningen han vil, jeg synes det ville vært enklere hvis han bare sa rett frem at han vil/ikke vil gjøre noe, istedenfor at jeg må gjette. Jeg kan også være litt dramatisk mens han er veldig opptatt av å ikke lage dårlig stemning. Jeg synes derimot at hvis vi er uenige, det er bedre å få diskutere det og få det avklart. Selv om det kan skape midlertidig dårlig stemning.  Men jeg er usikker om disse forskjellene er kulturelle, er kanskje mer personlige. Angående barneoppdragelse er vi storsett enige, tror jeg. Jeg er kanskje den som er strengere, men igjen, noen i familien må jo være den som sier nei og ikke gir etter. 

Anonymkode: 63890...771

Hehe, når du sa du er strengere mot barna måtte jeg le 😂 jeg syns russere er veldig frempå og "huggete", men veldig koselige da er ihvertfall ingen tvil om at norske "gamle"mennesker lider av kjøpegalskap. 😂

Anonymkode: 9376a...25d

[marsiglia]

Er samboer med en katolsk mann og vi bor i deres hjemland. Har to barn sammen. Var en liten diskusjon på dåpen siden min familie (protestanter) ikke kan bli fadder eller ha noen spesiel rolle. Ellers er det ikke noe særlig kultur forskjell på oss. Han er mye mer open og kommuniserende enn det jeg er. Han er veldig flink på dialog og å diskutere. Så det tror jeg redder forholdet mye.

Vi var sammen i tre år før vi begynte å prøve.

Vi har forskjellige ting vi syns er viktige i oppveksten til barn.  Han vil at de skal gå jevnlig i kyrkja og få en moralsk riktig oppdragelse. Men for meg er godt kosthold og kjennskap til begge familier spesielt viktig.

Noen ting irriterer meg som f.eks de er mer "rasistiske" enn oss og mye mer mistenksomme. Og så blander de seg mye mer I livene til hverandre.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er russisk og har barn med norsk mann. Vi er sammen, og jeg er gravid med barn nr 2  Men vi har vært sammen i 8 år, før vi fikk barn. Ikke så mye kulturforskjeller, tror jeg? Irriterer meg over kjøpegalskapen til svigers, men det tror jeg ikke er kulturelt. Er heller "første og veldig etterlengtet barnebarn"-problem.  Jeg som russer er kanskje mer direkte, og sliter til tider å skjønne hva han prøver å oppnå. Han kan gå sideveier, manipulerer meg i den retningen han vil, jeg synes det ville vært enklere hvis han bare sa rett frem at han vil/ikke vil gjøre noe, istedenfor at jeg må gjette. Jeg kan også være litt dramatisk mens han er veldig opptatt av å ikke lage dårlig stemning. Jeg synes derimot at hvis vi er uenige, det er bedre å få diskutere det og få det avklart. Selv om det kan skape midlertidig dårlig stemning.  Men jeg er usikker om disse forskjellene er kulturelle, er kanskje mer personlige. Angående barneoppdragelse er vi storsett enige, tror jeg. Jeg er kanskje den som er strengere, men igjen, noen i familien må jo være den som sier nei og ikke gir etter. 

Anonymkode: 63890...771

De russerne jeg vet om er sure og har ikke humor.

Der er typisk nordmenn at de aldri uttrykker sinne (derfor går mange på tabletter). Nordmenn tør ikke å lage dårlig stemning og de vil ha enighet, ro og fred hele tiden.

Å diskutere ulike temaer er slitsomt og farlig for nordmenn. De vil kun ha god stemning hele tiden.

 

 

 

Anonymkode: 4ef28...38a

[AnonymBruker]

22 timer siden, marsiglia skrev:

Er samboer med en katolsk mann og vi bor i deres hjemland. Har to barn sammen. Var en liten diskusjon på dåpen siden min familie (protestanter) ikke kan bli fadder eller ha noen spesiel rolle. Ellers er det ikke noe særlig kultur forskjell på oss. Han er mye mer open og kommuniserende enn det jeg er. Han er veldig flink på dialog og å diskutere. Så det tror jeg redder forholdet mye.

Vi var sammen i tre år før vi begynte å prøve.

Vi har forskjellige ting vi syns er viktige i oppveksten til barn.  Han vil at de skal gå jevnlig i kyrkja og få en moralsk riktig oppdragelse. Men for meg er godt kosthold og kjennskap til begge familier spesielt viktig.

Noen ting irriterer meg som f.eks de er mer "rasistiske" enn oss og mye mer mistenksomme. Og så blander de seg mye mer I livene til hverandre.

Men går det ikke an å ha to forskjellige religioner/dåper på barnet? 

Hvilket land er dette snakk om?

Blanding i livet tror jeg ikke er rase-satt. Det er nok mer hva slags personer man er, men jeg vet ikke helt det da. Men jeg vet om en norsk familie som bryr seg i alt, og jeg vet om mange som ikke bryr seg idet heletatt om andre enn seg selv. Og sånn er det fra andre land også.

Anonymkode: 9376a...25d

[Jus sanguinis]

Den ‎12‎.‎08‎.‎2016 at 11.29, AnonymBruker skrev:

Noen som har erfaring med dette? Som har barn med mennesker fra andre land og kulturer, kanskje religioner? 

Eller som har kunnskap om dette?

Vil veldig gjerne høre personlige meninger, historier.

Anonymkode: 9376a...25d

Jeg håper naturligheten overlever, i betydningen at det naturlige er likhet.

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Jus sanguinis skrev:

Jeg håper naturligheten overlever, i betydningen at det naturlige er likhet.

 

Oi. Var ikke snakk om å få barn med andre arter da.. mennesker er mennesker! Likhet nok i massevis.

Anonymkode: 9376a...25d

[Jus sanguinis]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi. Var ikke snakk om å få barn med andre arter da..

Anonymkode: 9376a...25d

Var det ikke? Så hva var det snakk om?

 

[AnonymBruker]

Den 15. august 2016 at 8.44, AnonymBruker skrev:

Jeg prøvde å få frem et poeng om at det var forskjell på mennesker. Men utdanning er viktig, og det er veldig vanlig å ta seg en utdanning. Og ja, selvfølgelig, uten å generalisere, så er folk uten utdannelse i andre rekke? Mener du at de er i samme rekke?

Ingenting er vel heitere enn smarte menn som vet hva de driver med. 

Anonymkode: 9376a...25d

 

Bilmekanikere, snekkere osv. har også utdanning. Fagbrev/svennebrev/mesterbrev er utdanning! De er i samme rekke som akademikere. Ingen er bedre enn andre. Vi trenger alle yrker. 

Anonymkode: 2ccc1...514

[marsiglia]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men går det ikke an å ha to forskjellige religioner/dåper på barnet? 

Hvilket land er dette snakk om?

Blanding i livet tror jeg ikke er rase-satt. Det er nok mer hva slags personer man er, men jeg vet ikke helt det da. Men jeg vet om en norsk familie som bryr seg i alt, og jeg vet om mange som ikke bryr seg idet heletatt om andre enn seg selv. Og sånn er det fra andre land også.

Anonymkode: 9376a...25d

Det er ikke så viktig for oss at han blir protestant.  Men jeg skulle gjerne hatt min søster som fadder, selv om hun er protestant fordi for meg er relegionene såpass like (moralske verdier). 

Det jeg og så reagerer på er at det er mye opp til presten å bestemme om en får være fadder eller ikke. Har en tysk venninne (evangelist) som er fadder for en katolsk gutt. En annen ble fadder selv om han var samboer.  Her lette foreldrene til barna etter en prest som var villig til å døpe til tross for dette. Pluss at det forventes en liten symbolsk for å føde i den kirken man ønsker, jo større sum jo mer samarbeidsvillig var presten.

For meg var det viktig at min søster ble fadder for å dra familien min nærmere barnet. Selv om det kan bli gjort på mange andre måte. .

Det var dette vi hadde en liten diskusjon på før dåpen.  

Landet er Italia.

Det jeg mente med at de blander seg mye i livene er at de respekterer mye mindre valgene til voksene barn/søsken. Og trykker mer egne meninger på de andre. De gjør de i beste mening,  men av og til føler jeg det blir for mye og kan hindre den det gjelder å gjøre selvstendige valg. 

Her i norge blir folk mer ansett som voksene når man er i begynnelsen av 20 årene. Imens her kan mange potensielt oppegående personer trakke hjemme til foreldrene dør og de overtid huset.

Her var det mye negativt. Men de var dette jeg fant snodig/annerledes med dette Landet.