Gå til innhold

Orker ikke mer av studiekompetansen


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Sier vedkommende som ikke engang klarer å regne ut sitt eget karaktersnitt. 

Anonymkode: 232c5...f6f

Det er vel bare et bevis på at hvem som helst kan klare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Fortsetter under...

Ble fagene i år også, men jeg klarer det ikke :( Sitter alene hele tiden på fritiden. Har bare lyst til å rive istykker bøkene og begynner ofte å gråte på vei til skolen. Høres patetisk ut, men sykdomshistorien min og strevet med disse VGs fagene har vart så lenge nå. Jeg trenger nye impulser. Jeg trenger å få tilbake lysten på livet. Drittlei. Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble fagene i år også, men jeg klarer det ikke :( Sitter alene hele tiden på fritiden. Har bare lyst til å rive istykker bøkene og begynner ofte å gråte på vei til skolen. Høres patetisk ut, men sykdomshistorien min og strevet med disse VGs fagene har vart så lenge nå. Jeg trenger nye impulser. Jeg trenger å få tilbake lysten på livet. Drittlei. Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble fagene i år også, men jeg klarer det ikke :( Sitter alene hele tiden på fritiden. Har bare lyst til å rive istykker bøkene og begynner ofte å gråte på vei til skolen. Høres patetisk ut, men sykdomshistorien min og strevet med disse VGs fagene har vart så lenge nå. Jeg trenger nye impulser. Jeg trenger å få tilbake lysten på livet. Drittlei. Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble fagene i år også, men jeg klarer det ikke :( Sitter alene hele tiden på fritiden. Har bare lyst til å rive istykker bøkene og begynner ofte å gråte på vei til skolen. Høres patetisk ut, men sykdomshistorien min og strevet med disse VGs fagene har vart så lenge nå. Jeg trenger nye impulser. Jeg trenger å få tilbake lysten på livet. Drittlei. Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Wanda Maximoff
På 1.10.2016 den 13.26, AnonymBruker skrev:

Ble fagene i år også, men jeg klarer det ikke :( Sitter alene hele tiden på fritiden. Har bare lyst til å rive istykker bøkene og begynner ofte å gråte på vei til skolen. Høres patetisk ut, men sykdomshistorien min og strevet med disse VGs fagene har vart så lenge nå. Jeg trenger nye impulser. Jeg trenger å få tilbake lysten på livet. Drittlei. Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

Hvilke av fagene er det du tar nå? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wanda Maximoff
På 3.8.2016 den 14.22, AnonymBruker skrev:

Nei, ikke noen interesser. Man mister livslysten etter en lang periode med sykdom på en måte. Har ingen drømmer, motivasjon eller interesser, men jeg prøver gjerne noe hvis du har noen forslag. 

Anonymkode: 7c624...4fb

Det er jeg helt enig med deg i, sykdom spiser deg opp innvendig. Men samtidig, er det nå du skal fokusere på deg selv, ta tiden med ro. Hva kan du gjøre? Hva vil du? Prøv deg litt frem. Det er nesten litt som å oppleve tenårene på nytt igjen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt eneste råd er: IKKE slutt med skolen, UANSETT hva!! Det er akkurat mangel på vgs som er grunnen til at du ikke kommer deg videre, så bare KJØR på, fokuser på å gjøre det bra, belønningen kommer til å være utrolig stor, og du har all frihet og muligheter etterpå! Hilsen en som har droppa ut 3 ganger og holder på med det samme som voksen :) Dette klarer du, man går ikke skole for å få venner, men muligheter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.8.2016 den 13.03, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig langt nede nå når jeg skriver dette. Jeg har en kronisk sykdom som har gjort at jeg var sengeliggende i mange år. Livet mitt har stått på pause. Det har ført til at jeg har mistet nettverk, venner, skolegang++. Alt egentlig. Jeg har tatt noen vgs fag som privatist, men har mange igjen. Jeg hater det! Jeg virkelig hater, hater, hater å gå alene på privatistskole. Man kommer ikke inn i et ordentlig miljø. Får ingen ordentlige venner. Man har en forskjellige klasser i hvert fag, så vanskelig å bli kjent med noen. Jeg et veldig ensom. Har sittet alene hele sommeren. Nå er det snart høst og enda et år som privatist i møte. Er så lei meg for alt jeg har gått glipp av. Vet ikke hvordan jeg skal klare mer. Vet at det ikke hjelper å synes synd på seg selv. Det er alltid andre som har set verre osv, men nå har jeg bare lyst til å legge meg ned og dø. Kunne ønske jeg hadde er sosialt liv og ting å glede meg til. Tungt å bare streve med de fagene uten noe annet liv ved siden av. Har tenkt tanken på å gjøre noe annet et år. Kanskje reise? Har ingen motivasjon eller livslyst lengre. Orker ikke mer. Føles ut som situasjonen min bare gjør meg mer og mer deprimert. Er det noen som har forslag til andre ting man kan gjøre? Jeg trener å få tilbake livslyst og motivasjon. Vil veldig gjerne få nye venner. Komme inn i et miljø.

Anonymkode: 7c624...4fb

Men du tar jo ikke opp fag for å få venner eller sosialisere, du går jo der får å gjøre ferdig fag, så du får studiekompetanse. Det høres ut som det er fokuset ditt som er feil. Å ta opp fag i voksen alder er jo ikke som f.eks på ungdomsskolen der man vokser opp sammen med jevngamle gutter og jenter, og siden dere i den alderen har begrenset med liv utover skole, så bruker dere mye tid sammen. Når du tar opp fag nå, så møter du folk i en helt annen livssituasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, har og er i en lignende situasjon selv.

 

Når jeg var cirka 21 år, ble jeg kritisk syk. Hadde flyttet avsted og gikk på høyskole. Jeg var da et halvår - år borte fra studier. Kom så halveis tilbake og tok noen få fag for å fylle opp de resterende semesterne. Det sosiale livet var heller dårlig. Jeg slet virkelif fysisk og trente meg opp med små fem minutters turer. Jeg brukte vel totalt 5 år på en 3 års bachelor grad. Grunnen var helseproblemene. Må bare si som en annen, bit tennene sammen for det er så verdt det - jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Ikke minst mhp selvtilliten. Det sosiale livet ble så som så, selv i dag er jeg mye "alene" (men sånn er der å være voksen også) - men er friskere, mer aktiv og trives bedre selv i de dårligere periodene nå. Jeg har noen få gode venner, som var der i det verste dvs de var der i hvertfall når jeg en sjelden ganget tok kontakt. 

Det du uansett må gjøre i en slik situasjon er å lage deg noen regler. La oss si du ikke tar full skoleuke, da må du sette av tid til studier, den tiden skal du sitte og bibbe uansett hva som skjer. Når tiden er over legger du det fra deg uansett, for eksempel 3 dager med undervisning, hjemmejobbing osv. Så tar du deg helt fri resten ukenmentalt gjør dette at du slapper av mettere nær du vet at du biter tenne sammen noen ganger.  Resten av uka fokuserer du på ting du liker å gjøre, gå turer, ta bilder, snakke med nabo(er) osv, (gåturer er viktig for å få opp grunnformen dtter sykdom. Tar tid, men er viktig) ikke vær opptatt av om det er nære venner eller ikke. Skap deg en trivselboble hvor du ikke er avhengig av å ha venner, men hvor det blir et pluss hvis det skulle skje - uansett kom deg gjennom vgs. Mhp på jobb blir det også lettere senere. Ikke se på hvor de andre er- du må lage din egen game plan - ut i fra dagens ståsted og jobb systematisk for å komme deg videre.

Å lage deg slike grove grunnregler er viktig for gjennomførelsen. Dette for å ikke la form, føleleser og annet styre valgene dine. Gjør deg valg og styr fremdriften etter det.  Kan være vanskelig og hardt, men utrolig godt når man når hvert delmål...og dtterhvert hovedmålene. 

 

Ikke gi opp !

Endret av Onar
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...