Orker ikke mer av studiekompetansen

[AnonymBruker]

Jeg er veldig langt nede nå når jeg skriver dette. Jeg har en kronisk sykdom som har gjort at jeg var sengeliggende i mange år. Livet mitt har stått på pause. Det har ført til at jeg har mistet nettverk, venner, skolegang++. Alt egentlig. Jeg har tatt noen vgs fag som privatist, men har mange igjen. Jeg hater det! Jeg virkelig hater, hater, hater å gå alene på privatistskole. Man kommer ikke inn i et ordentlig miljø. Får ingen ordentlige venner. Man har en forskjellige klasser i hvert fag, så vanskelig å bli kjent med noen. Jeg et veldig ensom. Har sittet alene hele sommeren. Nå er det snart høst og enda et år som privatist i møte. Er så lei meg for alt jeg har gått glipp av. Vet ikke hvordan jeg skal klare mer. Vet at det ikke hjelper å synes synd på seg selv. Det er alltid andre som har set verre osv, men nå har jeg bare lyst til å legge meg ned og dø. Kunne ønske jeg hadde er sosialt liv og ting å glede meg til. Tungt å bare streve med de fagene uten noe annet liv ved siden av. Har tenkt tanken på å gjøre noe annet et år. Kanskje reise? Har ingen motivasjon eller livslyst lengre. Orker ikke mer. Føles ut som situasjonen min bare gjør meg mer og mer deprimert. Er det noen som har forslag til andre ting man kan gjøre? Jeg trener å få tilbake livslyst og motivasjon. Vil veldig gjerne få nye venner. Komme inn i et miljø.

Anonymkode: 7c624...4fb

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig langt nede nå når jeg skriver dette. Jeg har en kronisk sykdom som har gjort at jeg var sengeliggende i mange år. Livet mitt har stått på pause. Det har ført til at jeg har mistet nettverk, venner, skolegang++. Alt egentlig. Jeg har tatt noen vgs fag som privatist, men har mange igjen. Jeg hater det! Jeg virkelig hater, hater, hater å gå alene på privatistskole. Man kommer ikke inn i et ordentlig miljø. Får ingen ordentlige venner. Man har en forskjellige klasser i hvert fag, så vanskelig å bli kjent med noen. Jeg et veldig ensom. Har sittet alene hele sommeren. Nå er det snart høst og enda et år som privatist i møte. Er så lei meg for alt jeg har gått glipp av. Vet ikke hvordan jeg skal klare mer. Vet at det ikke hjelper å synes synd på seg selv. Det er alltid andre som har set verre osv, men nå har jeg bare lyst til å legge meg ned og dø. Kunne ønske jeg hadde er sosialt liv og ting å glede meg til. Tungt å bare streve med de fagene uten noe annet liv ved siden av. Har tenkt tanken på å gjøre noe annet et år. Kanskje reise? Har ingen motivasjon eller livslyst lengre. Orker ikke mer. Føles ut som situasjonen min bare gjør meg mer og mer deprimert. Er det noen som har forslag til andre ting man kan gjøre? Jeg trener å få tilbake livslyst og motivasjon. Vil veldig gjerne få nye venner. Komme inn i et miljø.

Anonymkode: 7c624...4fb

Hvor skal du gå da? Voksenopplæring?

Anonymkode: 89222...b49

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skal du gå da? Voksenopplæring?

Anonymkode: 89222...b49

Nei, privatistskole. Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

[LittleBabyBlue]

Bare fordi andre har det verre betyr ikke at du ikke kan synes synd på deg selv. Det er kjipt når alle vennene har kommet seg videre, flyttet og fått nye omgangskretser. 

Du er ikke alene. Er det noen av de gamle vennene som du kan gjenoppta kontakten med? Sjangsen er der for at noen av de sliter med å få nye venner på deres studiested. Selv om dere ikke bor nærme er det godt å ha noen. Er det mulig å få noen venner der du går privatist? Muligens du må ta initiativet. Se etter noen som sitter mye alene. 

Har du noen interesser? Noe du fyller fritiden med og som du kan få nye venner igjennom? 

Det beste er selvfølgelig å få studiekompetanse og bli ferdig med det, men hvis motivasjonen ikke er der og du ender opp med å måtte ta opp igjen fag kan det være like greit med et friår. Sett deg isåfall opp en plan, ikke bare driv dank. Er så mange som sløser bort et år på sofaen hjemme og mister all fremdrift. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Bare fordi andre har det verre betyr ikke at du ikke kan synes synd på deg selv. Det er kjipt når alle vennene har kommet seg videre, flyttet og fått nye omgangskretser. 

Du er ikke alene. Er det noen av de gamle vennene som du kan gjenoppta kontakten med? Sjangsen er der for at noen av de sliter med å få nye venner på deres studiested. Selv om dere ikke bor nærme er det godt å ha noen. Er det mulig å få noen venner der du går privatist? Muligens du må ta initiativet. Se etter noen som sitter mye alene. 

Har du noen interesser? Noe du fyller fritiden med og som du kan få nye venner igjennom? 

Det beste er selvfølgelig å få studiekompetanse og bli ferdig med det, men hvis motivasjonen ikke er der og du ender opp med å måtte ta opp igjen fag kan det være like greit med et friår. Sett deg isåfall opp en plan, ikke bare driv dank. Er så mange som sløser bort et år på sofaen hjemme og mister all fremdrift. 

Ja, det er tungt å sitte på utsiden. Årene har gått, men livet mitt har stått på pause.

Det er bare det at jeg allerede disse årene har tatt opp kontakten med alle tidlgiere venner jeg har kommet på. Kontakten døde ut etterhvert. Det er på en måte ingen fler å kontakte. Jeg trenger et nytt miljø og nye venner.

Nei, ikke noen interesser. Man mister livslysten etter en lang periode med sykdom på en måte. Har ingen drømmer, motivasjon eller interesser, men jeg prøver gjerne noe hvis du har noen forslag. 

Jeg vet, fikk bare dårlige karakterer og strøk i et fag i fjor. Føler ikke det er så mye liv laga egentlig. Trenger nye impulser. Ts

 

Anonymkode: 7c624...4fb

[LittleBabyBlue]

Vanskelig å komme med råd når jeg ikke vet hva du liker og hvilke begrensninger sykdommen har, men her kommer noen forslag:

Filmklubb

teatergruppe

Kurs (feks foto)

organisert sport (håndball, fotball, motorsport, orientering)

Hest

frivillig arbeid (tenker ikke bare eldresenter og dyrevern, men kulturelle ting. Kanskje studentpuben trenger hjelp)

spillgrupper (både digitalt og brett-/kortspill)

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig langt nede nå når jeg skriver dette. Jeg har en kronisk sykdom som har gjort at jeg var sengeliggende i mange år. Livet mitt har stått på pause. Det har ført til at jeg har mistet nettverk, venner, skolegang++. Alt egentlig. Jeg har tatt noen vgs fag som privatist, men har mange igjen. Jeg hater det! Jeg virkelig hater, hater, hater å gå alene på privatistskole. Man kommer ikke inn i et ordentlig miljø. Får ingen ordentlige venner. Man har en forskjellige klasser i hvert fag, så vanskelig å bli kjent med noen. Jeg et veldig ensom. Har sittet alene hele sommeren. Nå er det snart høst og enda et år som privatist i møte. Er så lei meg for alt jeg har gått glipp av. Vet ikke hvordan jeg skal klare mer. Vet at det ikke hjelper å synes synd på seg selv. Det er alltid andre som har set verre osv, men nå har jeg bare lyst til å legge meg ned og dø. Kunne ønske jeg hadde er sosialt liv og ting å glede meg til. Tungt å bare streve med de fagene uten noe annet liv ved siden av. Har tenkt tanken på å gjøre noe annet et år. Kanskje reise? Har ingen motivasjon eller livslyst lengre. Orker ikke mer. Føles ut som situasjonen min bare gjør meg mer og mer deprimert. Er det noen som har forslag til andre ting man kan gjøre? Jeg trener å få tilbake livslyst og motivasjon. Vil veldig gjerne få nye venner. Komme inn i et miljø.

Anonymkode: 7c624...4fb

Du vil ikke heller satse på få deg en jobb et eller annet sted, jeg vet ikke om du er frisk nok til det? Evt kan NAV også hjelpe deg med å finne en arbeidspraksis for å teste ut hvor mye du makter samt hjelpe finne egnet jobb.

 

Anonymkode: 444a9...b55

[Apple45]

Har dessverre ingen andre råd enn å fullføre VGS så fort som mulig og komme inn i et miljø på høyskole/universitet🙃

[AnonymBruker]

Studiekompetanse på nett og så jobbe/reise/flytte/oppleve ting samtidig.

Anonymkode: 0e948...6e0

[AnonymBruker]

Du må absolutt sette deg noen konkrete mål i livet ditt slik at du har noe å jobbe frem mot. Slik som vedkommende over meg skriver har du en god mulighet til å komme inn i et sosialt miljø på høgskole/universitet. Da vil alle være nye studenter, mange nyinnflyttet til byen, og søker seg nye bekjentskaper. I tillegg er det flust av sosiale foreninger man kan melde seg inn i. Dette er gulroten som venter på deg når du har klart å gjennomføre videregående opplæring. 

Her må du bare bite tennene sammen og muligens senke forventningene dine om å danne bekjentskaper i klassen. Kanskje du heller kan finne de noen andre steder? Det er mange muligheter, og det eneste det står på er jo hva du er komfortabel med å gjøre, og ikke minst hva du har overskudd til. Det er mange aktiviteter å velge der man kan komme inn i et sosialt miljø. Nettvennskap er jo også en mulighet. Det viktigste er at du må gjøre en aktiv endring for å endre den sosiale situasjonen din. 

Når det er sagt er det også mange som finner en god erfaring i ett år på folkehøgskole. Det er klart at ikke alle har et like godt utbytte av det, men jeg tror det er mange som ender opp med gode og lange vennskap. Å reise høres kanskje drømmende ut, men i din situasjon kan det lett få deg til å føle deg enda mer ensom. Det kan selvsagt også gi deg en god erfaring, men jeg synes du bør ta en vurdering på dette før du bestemmer deg. 

Anonymkode: 232c5...f6f

[Unika]

11 minutter siden, Apple45 skrev:

Har dessverre ingen andre råd enn å fullføre VGS så fort som mulig og komme inn i et miljø på høyskole/universitet🙃

Jeg støtter denne. Bit tenna sammen, tenk at i det lange løp så er denne kjipe perioden bare en liten brøkdel. Jobb hardt nå, slik at du kommer inn på det studiet du ønsker. Når du begynner på studiet, involver deg masse i fadderuka, da er jeg sikker på at du får venner for livet :-) Lykke til! 

[ajarRun]

Bare ta det som privatist, VGS er jo kjempelett. 

[mjauritz]

12 minutter siden, amativeReflection skrev:

Bare ta det som privatist, VGS er jo kjempelett. 

Så ignorant svar. Nei, alle fag på VGS er ikke kjempelett om du aldri har vært borti det før. Jeg har alltid vært veldig skoleflink og fått til ting på skolen uten å måtte streve, men jeg skjønner godt at flere har problemer med å lære seg matte, naturfag og språk på egenhånd. 

[AnonymBruker]

Leit å høre at du sliter, klart det er tøft når du nå skal begynne på en ny fase i livet og så blir det ikke som du har tenkt.

Jeg lurer på om du har mulighet (er frisk nok) til å skaffe deg en deltidsjobb, der du vil treffe mennesker som du kan bli kjent med? Evt kan du kanskje engasjere deg i interesseorganisasjonen for sykdommen din. Der vil du jo treffe mennesker som har like erfaringer? 

Du bør i alle fall søke litt hjelp hos noen feks studieveileder o.l slik at du har noen å snakke med. Det er viktig at du ikke lar dette trekke deg ned, og da kan samtaler hjelpe deg. Hvis NAV er inne i saken din, så sjekk om de evt kan hjelpe deg i forhold til arbeidspraksis der du treffer andre mennesker. 

Anonymkode: a7e19...d32

[AnonymBruker]

Du må skaffe deg noen interesser/hobbyer og finne venner innen dette; idrett, språkkurs, matkurs, trening, turgåring, frivillig arbeid, håndarbeid e.l. Det å starte å et studium er ikke i seg selv en garanti for å finne venner og folk å henge med, jeg fant f.eks aldri venner blandt folk på studiet, jeg fant dem i andre deler av studentlivet og aktiviteter under studietiden. Vennskap kommer heller ikke av seg selv, det må jobbes litt for å få dete til. Deltidsstilling som andre nevner kan også være en måte å bli kjent med folk på.

Anonymkode: 6181d...594

[AnonymBruker]

Vet du, jeg hadde det også slik da jeg gikk på universitetet. Trivdes ikke! Og følte meg så langt nede jeg bare kunne komme. Etter en lang tenkepause, hoppet jeg av hele greia, og tok meg jobb i en faghandel. Der fikk jeg venner, og trivdes/trives utrolig godt. Tok litt kurs på kveldstid,slik at jeg lærte meg det grunnleggende i faget. Nå er jeg medeier i firmaet, og det eneste jeg angrer meg for, er at jeg gikk så mange år på skole hvor jeg aldri trivdes! Om det er det rette for deg og hoppe av, det vet jeg ikke, men det går an å få et fint liv uten lang utdannelse også! 

Anonymkode: 4d0b0...a37

[AnonymBruker]

1 time siden, amativeReflection skrev:

Bare ta det som privatist, VGS er jo kjempelett. 

Sier vedkommende som ikke engang klarer å regne ut sitt eget karaktersnitt. 

Anonymkode: 232c5...f6f

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, jeg hadde det også slik da jeg gikk på universitetet. Trivdes ikke! Og følte meg så langt nede jeg bare kunne komme. Etter en lang tenkepause, hoppet jeg av hele greia, og tok meg jobb i en faghandel. Der fikk jeg venner, og trivdes/trives utrolig godt. Tok litt kurs på kveldstid,slik at jeg lærte meg det grunnleggende i faget. Nå er jeg medeier i firmaet, og det eneste jeg angrer meg for, er at jeg gikk så mange år på skole hvor jeg aldri trivdes! Om det er det rette for deg og hoppe av, det vet jeg ikke, men det går an å få et fint liv uten lang utdannelse også! 

Anonymkode: 4d0b0...a37

Takk for svar alle sammen.

Hva er faghandel? Googlet det, men fant ikke helt ut hva det var. Så fint at det løste seg for deg  Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at du sliter, klart det er tøft når du nå skal begynne på en ny fase i livet og så blir det ikke som du har tenkt.

Jeg lurer på om du har mulighet (er frisk nok) til å skaffe deg en deltidsjobb, der du vil treffe mennesker som du kan bli kjent med? Evt kan du kanskje engasjere deg i interesseorganisasjonen for sykdommen din. Der vil du jo treffe mennesker som har like erfaringer? 

Du bør i alle fall søke litt hjelp hos noen feks studieveileder o.l slik at du har noen å snakke med. Det er viktig at du ikke lar dette trekke deg ned, og da kan samtaler hjelpe deg. Hvis NAV er inne i saken din, så sjekk om de evt kan hjelpe deg i forhold til arbeidspraksis der du treffer andre mennesker. 

Anonymkode: a7e19...d32

Jeg har jobbet tidlgiere, men da gikk jeg ikke på skole. Vet ikke om jeg klarer begge deler. 

Nav har jeg veldig vond erfaring med, men må jeg så må jeg. Kan ta en tlf å forhøre meg litt. 

Ts

Anonymkode: 7c624...4fb

[AnonymBruker]

Å ta et år på reise om du har penger/mulighet er en god ide det, du kan jo til og med fullføre vgs i utlandet om du vil? 

Ville satt meg ned og sett på mulighetene, Nav hjelper med ganske mye om du viser til historien din og forteller at du er klar for noe helt nytt. 

Det dummeste du kan gjøre er å bare la det skure og gå etter en sånn historie som du har. Jeg er en av de som ikke begynte å få øynene opp for å være glad i livet og i meg selv før jeg begynte å reise. Det å begynne å skape noe hjelper også, være kreativ eller jobbe med prosjekter som gir deg noe, uansett om det er frivillig eller med betaling. Min egen historie er mer stakkato enn din, men det anbefales i alle fall på det sterkeste fra meg å tenke litt utenfor boksen! 

Uansett hva du gjør så ønsker jeg deg lykke til på reisen, altså livets reise.  

Anonymkode: 3de98...ca1