Manisk psykose

[aiba]

Jeg ble skrevet ut fra sykehuset etter manisk psykose, er helt stabil nå, men jeg savner tilstanden jeg var i. Tenk om det ikke var psykose, men virkeligheten? Da jeg hadde kontakt med Gud. Selv om jeg var redd så savner jeg det. Angrer som en hund på at jeg begynte på litium, vil heller gå på lamictal så jeg kan bli manisk igjen! Men nå føles det for sent for den tar så lang tid å trappe opp. Da jeg var "syk" hadde alt en mening og en sammenheng og jeg tenker det med Gud kan ha vært sannheten og nå har jeg mistet kontakten... Håper jeg får oppleve det igjen en gang. Selv om det er fælt også. Selektiv hukommelse antar jeg. Savner å føle meg høy. Men jeg var jo redd også! Noen som kjenner seg igjen?

[waco]

3 minutter siden, haiba skrev:

Jeg ble skrevet ut fra sykehuset etter manisk psykose, er helt stabil nå, men jeg savner tilstanden jeg var i. Tenk om det ikke var psykose, men virkeligheten? Da jeg hadde kontakt med Gud. Selv om jeg var redd så savner jeg det. Angrer som en hund på at jeg begynte på litium, vil heller gå på lamictal så jeg kan bli manisk igjen! Men nå føles det for sent for den tar så lang tid å trappe opp. Da jeg var "syk" hadde alt en mening og en sammenheng og jeg tenker det med Gud kan ha vært sannheten og nå har jeg mistet kontakten... Håper jeg får oppleve det igjen en gang. Selv om det er fælt også. Selektiv hukommelse antar jeg. Savner å føle meg høy. Men jeg var jo redd også! Noen som kjenner seg igjen?

Kanskje du burde forsøke å lese en spennende bok? Da får du alle de menneskelige følelsene som redsel og høyet levd gjennom andre mennesker. Det er en god psykose å lese bøker dersom man er flink til å avslutte når man ikke leser.

[aiba]

Har ikke lest bøker siden jeg hadde en svær psykose for 4 år siden, tror hjernen er for ødelagt til å lese bøker. Ser nesten ikke på TV heller

[waco]

3 minutter siden, haiba skrev:

Har ikke lest bøker siden jeg hadde en svær psykose for 4 år siden, tror hjernen er for ødelagt til å lese bøker. Ser nesten ikke på TV heller

Hvor lenge er det man har sånn mani, - er det en dag, er det en uke, - eller kan man være manisk mer enn en måned?

[aiba]

7 minutter siden, waco skrev:

Hvor lenge er det man har sånn mani, - er det en dag, er det en uke, - eller kan man være manisk mer enn en måned?

Flere måneder

[waco]

4 minutter siden, haiba skrev:

Flere måneder

Ja jeg kan forstå savnet. Hva med å spare penger og reiser på ferie? Forresten i disse maniske periodene, - er ofte lenge våken og legger deg seint? Eller kan man være våken i flere døgn?

[aiba]

1 minutt siden, waco skrev:

Ja jeg kan forstå savnet. Hva med å spare penger og reiser på ferie? Forresten i disse maniske periodene, - er ofte lenge våken og legger deg seint? Eller kan man være våken i flere døgn?

Søvnen opphører, derfor blir man psykotisk 

[aiba]

Ja får ta meg en sydenferie

[AnonymBruker]

Ja, jeg skjønner deg egentlig godt. Jeg har ikke vært like manisk som deg, og det varte vel bare en måndes tid, men det var en fantastisk følelse. Alt var morsomt, jeg gikk å lo for meg selv store deler av dagen, jeg hadde veldig stor tro på meg selv, jeg jobbet raskt og effektivt, angsten var borte, jeg trente, spiste bra og følte meg generelt som et supermenneske. Alt falt på plass, alt stemte. Selv om jeg også kunne bli utålmodig og sint, men det gikk fort over og så lo jeg bare av det...

Nå er jeg bare normal igjen. Jeg startet aldri på medisiner da, siden psykologen min ikke mente jeg viste risikoadferd, og jeg var jo manisk så ikke faen om jeg ville ha noe medisin som tok meg ned igjen Men siden jeg ikke går på medisiner så er det ganske stor sjanse for at jeg får en manisk episode igjen, og jeg gleder meg. Selv om jeg sikkert ikke burde glede meg egentlig.

Anonymkode: 8e873...146

[AnonymBruker]

7 minutter siden, waco skrev:

Ja jeg kan forstå savnet. Hva med å spare penger og reiser på ferie? Forresten i disse maniske periodene, - er ofte lenge våken og legger deg seint? Eller kan man være våken i flere døgn?

Slike ting er veldig individuelt. Jeg sov omtrent som normalt (normalt for meg), 5-6 timer hver natt, og var aldri i fare for å tippe over i psykose, tror jeg. Men det er rart å tenke tilbake på, jeg følte meg som en helt annen person.

Anonymkode: 8e873...146

[aiba]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slike ting er veldig individuelt. Jeg sov omtrent som normalt (normalt for meg), 5-6 timer hver natt, og var aldri i fare for å tippe over i psykose, tror jeg. Men det er rart å tenke tilbake på, jeg følte meg som en helt annen person.

Anonymkode: 8e873...146

Tenkte på ved manisk psykose

[goodbye_kitty]

Mani virker forlokkende der og da, men i lengden så er det ikke bra å ha for mange episoder. Det kan feks gjøre at du får dårligere prognose dvs mindre sjans for å bli frisk og leve normalt. Neste gang du ønsker deg en manisk episode så prøv å tenk på alt det negative som også følger med en mani; blamere seg, bruke opp pengene sine, ha ukritisk sex, innleggelse på psyk. osv. 

Selv har jeg bare hatt hypomani, men krasjlandet så det sang etter 1 mnd. Aldri mer!

[aiba]

Blamere meg har jeg gjort så til de grader at jeg ikke bryr meg lenger. Har verge så pengene er trygge. Angrer veldig på at jeg begynte på litium igjen. Men må ha noe mot depresjonen og de seponerte lamictal på sykehuset... Bryr meg ikke om jeg blir innlagt lenger, er like greit å være lagt inn så man gjør minst mulig skade . Jeg er vel ødelagt allerede.

[aiba]

Livet er så fitte kjedelig når man er ufør 

[aiba]

Da jeg var på skjerma i seks uker på tvang var det så jævlig at jeg klaget til kontrollkommisjonen for å slippe ut, for noen år siden. Men nå sist var innleggelsen en positiv opplevelse og jeg kunne ønsket meg tilbake

[aiba]

Jeg må få endret depotmedisinen min til tabletter så jeg kan forlate det kjedelige landet her med det kjedelige livet mitt!

[goodbye_kitty]

1 time siden, haiba skrev:

Livet er så fitte kjedelig når man er ufør 

Nå skal ikke jeg leke psykologen din, men det høres ut som maniene dine kan fungere som et avbrekk fra en kjedelig hverdag, og en virkelighetsflukt (noe det jo også er siden du mister kontakt med virkeligheten).

Hvis jeg var deg så ville jeg prøvd å tenke over om det var noe som kunne gjøre livet mitt mer interessant i det daglige.