Skeptisk til krevende studie

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst til å studere fysioterapi, fordi dette er noe jeg er veldig interessert i, og ønsker å jobbe med i fremtiden. 

Men "problemet" er at jeg er blitt fortalt at dette er et veldig krevende studie, men mye tung teori i pensum + masse praksis, som gjør at man blir utslitt, og må bruke det meste av tiden sin på studiene. Selvfølgelig kommer det an på hvilke resultater man vil ha, men jeg vil jo ha karakterer som er noen lunde gode. 

Jeg forstår at man må legge mye tid i studier, og det er jeg også villig til. Likevel er jeg en person som lærer ganske langsomt (må ha alt "inn med teskje"). Jeg forstår også at man kanskje må prioritere bort andre ting til fordel for studiene, og det er jeg også villig til. Men likevel ønsker jeg jo å være sosial et par dager i uka, kanskje reise bort en helg i ny og ned osv., uten at det går ut over studiene. 

Er det noen som har tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Noen erfaringer, enten med fysioterapi eller andre krevende studier? Vurderer nesten å finne et annet studie som ikke har et sånt rykte på seg, men det er jo fysioterapeut jeg ønsker å bli  

Anonymkode: 232cc...408

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymkode: 232cc...408

[AnonymBruker]

Nå er kanskje ikke jeg den beste å spørre, for jeg slutta på studiet og jeg vet at det er mange som klarer å gjennomføre fint også. 

Men ja, studiet krever en del. Jeg vil ikke si at det er ekstremt uoverkommelig eller noe, men det er mange arbeidskrav, mye å sette seg inn i og for min del (jeg var relativt ung og kanskje ikke helt superseriøs, jobbet en del ved siden av studiet for å få råd til reiser og andre opplevelser) så ble det litt vel intenst. 

Det skal også sies at en del (ikke alle) som går fysioterapi er ganske motiverte og en smule intense. For min del så ble det litt for mange av typen "overarchievers" og semi-anorektikere med et alt for stort fokus på sunnhet, noe som ikke var helt godt for meg som har slitt litt med "flink pike"-tendenser på VGS og prøver å komme litt over det. Det er mulig at det bare er jeg som er litt overfølsom, men det ble litt for mye konkurranse i å være flinkest i studiet, noe som ble litt slitsomt for meg. 

Men når det skal sies så synes jeg så absolutt at du skal gunne på hvis dette er noe du virkelig har lyst til. Studiet i seg selv er ikke SÅ vanskelig at det ikke går så lenge man har en grei indre motivasjon. Det jeg likte best med fysioterapi er at sammenhengen mellom teori og praksis er veldig tydelig. Man vet for det meste alltid hva man skal bruke teorien til senere, noe som gjør det lettere å lære og ikke minst mer motiverende. 

Nå går jeg på et studium som er mye mer teoretisk og selv om det i prinsippet er litt "enklere" fordi det har færre obligatoriske aktiviteter og er ganske fleksibelt, så blir det mye mer ansvar på den enkelte student når det kommer til læring. 

Anonymkode: 49cf2...73d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er kanskje ikke jeg den beste å spørre, for jeg slutta på studiet og jeg vet at det er mange som klarer å gjennomføre fint også. 

Men ja, studiet krever en del. Jeg vil ikke si at det er ekstremt uoverkommelig eller noe, men det er mange arbeidskrav, mye å sette seg inn i og for min del (jeg var relativt ung og kanskje ikke helt superseriøs, jobbet en del ved siden av studiet for å få råd til reiser og andre opplevelser) så ble det litt vel intenst. 

Det skal også sies at en del (ikke alle) som går fysioterapi er ganske motiverte og en smule intense. For min del så ble det litt for mange av typen "overarchievers" og semi-anorektikere med et alt for stort fokus på sunnhet, noe som ikke var helt godt for meg som har slitt litt med "flink pike"-tendenser på VGS og prøver å komme litt over det. Det er mulig at det bare er jeg som er litt overfølsom, men det ble litt for mye konkurranse i å være flinkest i studiet, noe som ble litt slitsomt for meg. 

Men når det skal sies så synes jeg så absolutt at du skal gunne på hvis dette er noe du virkelig har lyst til. Studiet i seg selv er ikke SÅ vanskelig at det ikke går så lenge man har en grei indre motivasjon. Det jeg likte best med fysioterapi er at sammenhengen mellom teori og praksis er veldig tydelig. Man vet for det meste alltid hva man skal bruke teorien til senere, noe som gjør det lettere å lære og ikke minst mer motiverende. 

Nå går jeg på et studium som er mye mer teoretisk og selv om det i prinsippet er litt "enklere" fordi det har færre obligatoriske aktiviteter og er ganske fleksibelt, så blir det mye mer ansvar på den enkelte student når det kommer til læring. 

Anonymkode: 49cf2...73d

Tusen takk for utfyllende svar!  

Kan jeg spørre hvilken skole du gikk på? 

Jeg har ikke tenkt å jobbe ved siden av, da jeg vil bruke tiden min på studering fremfor jobb, og heller skaffe meg en jobb hvis jeg ser jeg sliter økonomisk. 

Det høres litt slitsomt ut med SÅ mange arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter. Jeg liker absolutt å jobbe sammen med andre, og ha en viss ramme å forholde meg til. Men likevel synes jeg det er greit å styre en del av læringen selv også. Derfor blir jeg veldig usikker på om dette er riktig for meg, slik at jeg kommer meg gjennom studiet og samtidig trives.

Du skriver at du nå går et mye mer teoretisk studie. Betyr det at det ikke er mye teori på fysioterapi? Jeg har hørt/lest at det er kjempemye teori, men det kan jo være feiloppfattelse av meg. Hva er det så som er så mye å sette seg inn i? 

Anonymkode: 232cc...408

[AnonymBruker]

Bare hyggelig.  Jeg gikk i Trondheim. 

Det er en del teori på fysio, ja. Men mye av det blir mest pugging og ikke så vanskelig å forstå siden det er koblet direkte mot yrket, hvis du skjønner. Har bare mitt nåværende studie å sammenligne med da, og her er mye av teorien mer abstrakt og... ja teoretisk. Ikke så knyttet til praktisk utførelse. Sånn sett var det en fordel å gå fysio, for da har man hele tiden en mer helhetlig forståelse av hva man skal lære og hvorfor det er viktig. 

 

Lykke til! :-)

Anonymkode: 49cf2...73d

[AnonymBruker]

Ville vært mer skeptisk til det studiet på grunn av at arbeidsmarkedet er smalt. 

Anonymkode: 7e120...3ec

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ville vært mer skeptisk til det studiet på grunn av at arbeidsmarkedet er smalt. 

Anonymkode: 7e120...3ec

Okei? 

Anonymkode: 232cc...408

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Okei? 

Anonymkode: 232cc...408

Har du tatt dette i betraktning?

Anonymkode: 24b5e...037

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du tatt dette i betraktning?

Anonymkode: 24b5e...037

Ja, men jobb får man uansett, så lenge man er fleksibel, villig til å flytte på seg, og tar det man får i første omgang, selv om det kanskje ikke er drømmejobben man får tilbudt. De hadde ikke utdannet fysioterapeuter hvis det ikke var behov for dem. Og med den utdannelsen er det også utrolig mye man kan jobbe innenfor, så mulighetene er utrolig mange. Forstår ikke hvorfor det skal være så veldig mye vanskeligere å få en jobb med denne utdannelsen enn med andre utdannelser? 

Anonymkode: 232cc...408

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men jobb får man uansett, så lenge man er fleksibel, villig til å flytte på seg, og tar det man får i første omgang, selv om det kanskje ikke er drømmejobben man får tilbudt. De hadde ikke utdannet fysioterapeuter hvis det ikke var behov for dem. Og med den utdannelsen er det også utrolig mye man kan jobbe innenfor, så mulighetene er utrolig mange. Forstår ikke hvorfor det skal være så veldig mye vanskeligere å få en jobb med denne utdannelsen enn med andre utdannelser? 

Anonymkode: 232cc...408

http://www.khrono.no/yrkesvalg/2013/04/rader-ferske-fysioterapeuter-til-soke-seg-ut-fra-oslo

Mer konkurranse om arbeidsplasser blir det ihvertfall.

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Haplost-a-fa-jobb-som-fysioterapeut-2794043.html

(en enda gamlere artikkel som gir deg en ide om hvor lenge det har vært slik)

Anonymkode: 24b5e...037

[snusmumriken]

Jeg har studert til sivilingeniør (NTNU) og kjenner meg igjen i mye av et du skriver. Slike studier er definitivt en heltidsjobb, og iblant kommer tyngre/travle perioder der man blir nødt til å nedprioritere sosiale ting. Noen ganger er arbeidsmengen helt overkommelig, andre ganger har man så mye å gjøre at man ikke vet hvordan man skal komme i mål. Men man klarer det alltid til slutt, på et vis. 

Husk også på at om du har karakterer til å komme inn, da har du også gode forutsetninger til å klare deg gjennom studiet. Hvis du har interessen for faget, bør du ikke la slike bekymringer stoppe deg. Tenk på det som en investering - du velger et relativt krevende studie, men får til gjengjeld jobbe med det du ønsker mest resten av livet!

Dette er tanker jeg har gjort meg etter at jeg ble ferdig med studiene selv. Synes det til tider var hardt da det stod på (men interessant!), men så innmari verdt det etterpå. Masse lykke til! 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

http://www.khrono.no/yrkesvalg/2013/04/rader-ferske-fysioterapeuter-til-soke-seg-ut-fra-oslo

Mer konkurranse om arbeidsplasser blir det ihvertfall.

 

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Haplost-a-fa-jobb-som-fysioterapeut-2794043.html

(en enda gamlere artikkel som gir deg en ide om hvor lenge det har vært slik)

Anonymkode: 24b5e...037

Men der skriver de jo akkurat det jeg sier: Så lenge man er fleksibel, ikke låser seg til et område, og tar det man får, så er det ikke et kjempestort problem å få jobb! Tolker du det annerledes? 

Anonymkode: 232cc...408

[Gjest Wanda Maximoff]

Den 29.7.2016 at 19.04, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har tips til hvordan jeg skal håndtere dette? Noen erfaringer, enten med fysioterapi eller andre krevende studier? Vurderer nesten å finne et annet studie som ikke har et sånt rykte på seg, men det er jo fysioterapeut jeg ønsker å bli  

Anonymkode: 232cc...408

Jeg tenker at noen ganger når man ønsker noe sterkt så må man bare prøve, det er bedre å prøve og feile enn å ikke ha prøvd i det hele tatt. Hvis det er dette du vil, hvis det er dette du ønsker deg så ikke la deg skremme av hva andre sier. Lykke til! Jeg skal selv i gang med et krevende studie til høsten, jeg er kjempespent på hvordan alt er, men det er dette jeg ønsker og jeg orker ikke å bruke resten av livet på å angre at jeg aldri prøvde for prøver jeg aldri så vet jeg aldri om jeg lykkes og får oppfylt drømmen min.