Gå til innhold

Pusejenta mi er 15 år- gruer meg så mye til den dagen hun går bort/må avlives 😢


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Pusen min fyller snart 15 år, og jeg tenker mer og mer på hennes alderdom. Her om dagen gråt jeg bare av å tenke på det. Hun er så god og snill, og jeg vil bare hennes beste. Jeg tok hun inn fra gata som liten kattunge, etter iherdig sporing av rette eier. Hun var så spinkel og nervøs da. Jeg vil si at hun har hatt et godt liv hos meg. Hva kan jeg gjøre for at alderdommen hennes blir bedre en starten av livet? Jeg er så redd for at hun går rundt og har det vondt, uten at jeg merker det. Tok en helsesjekk hos veterinæren i høst, og hun sa at pus holdt seg veldig godt til å være så gammel.

Tror ikke jeg skal ha flere dyr. Kommer til å bi knust når hun forlater meg😢

Anonymkode: fa1c0...51b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pusen min fyller snart 15 år, og jeg tenker mer og mer på hennes alderdom. Her om dagen gråt jeg bare av å tenke på det. Hun er så god og snill, og jeg vil bare hennes beste. Jeg tok hun inn fra gata som liten kattunge, etter iherdig sporing av rette eier. Hun var så spinkel og nervøs da. Jeg vil si at hun har hatt et godt liv hos meg. Hva kan jeg gjøre for at alderdommen hennes blir bedre en starten av livet? Jeg er så redd for at hun går rundt og har det vondt, uten at jeg merker det. Tok en helsesjekk hos veterinæren i høst, og hun sa at pus holdt seg veldig godt til å være så gammel.

Tror ikke jeg skal ha flere dyr. Kommer til å bi knust når hun forlater meg😢

Anonymkode: fa1c0...51b

Slapp av  TS!  

Du er tydeligvis en ansvarlig  og god eier!  Stol på veterinæren. Katten til daten min ble 23 år -levde og nøt livet til siste slutt. Folk som tar ordentlig vare på kattene sine kan forvente høy alder. Katten din kan fort leve 5 år til TS! -:)

At dyr lever kortere er forferdelig. Men husk at man aldri ville vært dem foruten! 

Anonymkode: 32387...e44

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg måtte avlive min 17 år gamle katt i forrige uke. Det var forferdelig trist og jeg har grått hver dag siden. 

Men for min del var det faktisk verst i forkant. Jeg har bekymret meg for henne hver dag og vært så redd for å miste henne, at jeg omtrent ikke klarte å nyte hverdagen. Hun var helt frisk frem til for et par måneder siden. Jeg var ofte hos dyrlegen med henne, og jeg så at hun ikke hadde det bra. Det var en vond avgjørelse å ta, men det var til det beste for pus. Og man vil jo bare det beste for dyrene sine. 

Nå er det jo ikke lenge siden jeg mistet min katt, og jeg gråter fortsatt og savner henne så utrolig mye. Men likevel var årene før jeg mistet henne værre. Da jeg alltid var bekymret og redd for at hun vare skulle bli borte. selvom hun var helt frisk var hun jo gammel, og ikke like oppmerksom og rask som før. 

Jeg vet nå at vi ikke kunne ha reddet henne, vi gjorde alt vi kunne. hun hadde et langt og godt liv, og vi var heldige som fikk ha henne i livene våre i 17 fantastiske år. Jeg tenker på henne hele tiden, og kommer nok alltid til å savne henne. 

Dette ble litt langt og rotete. Men kanskje du skjønner hva jeg mener:) 

 

Anonymkode: 9c0e7...b03

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...