Spørsmål til runforit å andre

[maddiie]

Her sikter jeg mest til runforit men andre innspill er velkommne

Så.. Jeg har sett at du er en dyktig og dedikert løper og jeg lurer på hvordan får du det til?

Er det hver dag 6 km, ikke mer eller minde, ikke noe gåing, jogging ?

Er det ute eller på 3dmølle ? Hva motiverer deg å hvordan så du ut før/etter du begynnte å løpe?

Jeg er ny på løping å jeg løper på mølle, men jeg klarer bare 4 km på 30 min og da er jeg SLITEN..

Hvor lenge måtte du holde på for å få fremgang, hvordan fikk du det til?

Målet mitt er å bli slank, å også klare løpe kilometer på kilometer uten å gå lei.. Jeg vil også klare å øke fart, ligger på 8-9 kmt nå.

Hører du musikk eller lydbok?

Du er en inspirasjon å jeg vil gjerne klare det samme som deg!

 

[Gjest Runforit]

Jeg startet på null som de fleste. Hadde skamdårlig kondisjon og var typisk tynnfeit med mye raske karbohydrater og sukker i kosten. Målet mitt var å klare å løpe 3 km sammenhengende uavhengig av fart. Jeg var 26 år og i min dårligste form noensinne så det var pur vilje som satt meg i gang. Jeg startet med powerwalking og så ble det små joggeintervaller innimellom inntil formen sakte, men sikkert bygget seg opp og jeg klarte å løpe sammenhengende.

Ærlig talt er det noe av det verste jeg har gjort. Det var grusomt å starte å jogge. Lungene hveste og melkesyren kokte over. Det var dager jeg såvidt klarte å gå fordi jeg var så støl og sliten. Men det var også det som ble motivasjonen min til å fortsette. Ikke faen om jeg noen gang skulle være i så dårlig form igjen noensinne! Jeg startet også på 8 km/t.

Jeg skulle løpe 3 ganger i uka i første omgang. Uansett. Jeg var sta og dedikert og viket ikke fra treningsplanen. Etter ca. 3 mnd løsnet det og jeg klarte å løpe 3 km og fra der gikk det bare fortere og distansen økte og økte. Samme året tok jeg mila på under 42 minutter. 

Med bedre form så begynte jeg automatisk å spise bedre mat. Jeg ville ha mat som ga meg energi til å løpe og som bygget opp kroppen min. Mye godt fett, egg, hvitt kjøtt og fet fisk, trege karbohydrater, frukt etc ble fast innslag i hverdagen. Jeg har løpt alt fra 3-7 ganger i uka og alt fra et par mil til 7-10 mil. Etterhvert så landet jeg på 6 km per dag som jeg gjør i dag da jeg trives der og det ikke tar for mye tid i en travel hverdag med baby.

Jeg løper med musikk.

Mitt beste råd er å ikke løpe for å bli tynn, men fordi du vil bli en god løper. Finner du genuin løpeglede så vil kroppen etterhvert endre seg til en sterk, frisk og veltrent kropp. 

[Gjest Sobril]

Den 2016-07-29 at 10.43, Runforit skrev:

Mitt beste råd er å ikke løpe for å bli tynn, men fordi du vil bli en god løper. Finner du genuin løpeglede så vil kroppen etterhvert endre seg til en sterk, frisk og veltrent kropp. 

Signerer denne. Nå er jeg langt i fra like sprek og rask som Runforit, men fra å knapt klare å løpe et par hundre meter før jeg så døden i hvitøyet - så kan jeg nå si at det er GØY å jogge. 

Mitt mål er et visst antall kilometer totalt per uke, og da blir det stort sett tre eller fire turer. I dag jogget jeg 13 kilometer (uten å gå). Snittfarten på denne turen var ikke mye å skryte av, men til mitt forsvar forserte jeg flere bakker (bl.a. en bratt en på 500 meter). 

For å bli kjappere må jeg øve mer på teknikk. Når det er sagt så er dette enklere på flat mark. Har planer om å melde meg inn på treningssenter til høsten, da jeg dessverre er for paranoid til å jogge i mørket. Skal se om jeg ikke får inn teknikken bedre på mølle. Nå som utholdenheten i det minste er på plass, så har jeg et mål om å løpe LITT raskere etter hvert ☺

Gikk for øvrig opp 30+ kilo under siste svangerskap, og fødte for snart 6 måneder siden. Tenkte vekt da jeg startet å jogge igjen etter svangerskapet, men skiftet raskt til å konsentrere meg om kondisjon. Kroppen kommer etter hvert. 

 

Endret 30. juli 2016 av Sobril

[Gjest Runforit]

26 minutter siden, Sobril skrev:

Signerer denne. Nå er jeg langt i fra like sprek og rask som Runforit, men fra å knapt klare å løpe et par hundre meter før jeg så døden i hvitøyet - så kan jeg nå si at det er GØY å jogge. 

Mitt mål er et visst antall kilometer totalt per uke, og da blir det stort sett tre eller fire turer. I dag jogget jeg 13 kilometer (uten å gå). Snittfarten på denne turen var ikke mye å skryte av, men til mitt forsvar forserte jeg flere bakker (bl.a. en bratt en på 500 meter). 

For å bli kjappere må jeg øve mer på teknikk. Når det er sagt så er dette enklere på flat mark. Har planer om å melde meg inn på treningssenter til høsten, da jeg dessverre er for paranoid til å jogge i mørket. Skal se om jeg ikke får inn teknikken bedre på mølle. Nå som utholdenheten i det minste er på plass, så har jeg et mål om å løpe LITT raskere etter hvert ☺

Gikk for øvrig opp 30+ kilo under siste svangerskap, og fødte for snart 6 måneder siden. Tenkte vekt da jeg startet å jogge igjen etter svangerskapet, men skiftet raskt til å konsentrere meg om kondisjon. Kroppen kommer etter hvert. 

 

Nettopp; kroppen kommer etter når man er mer aktiv  For å bli en god løper så er det absolutt et pluss å faktisk like å jogge. Å jogge kun for utseendets skyld vil nok gjøre at en fortere faller av lasset enn om man finner glede i løpingen i seg selv. For meg ble det iallefall motivasjon å se og kjenne progresjonen. Å kjenne at kondisen ble sterkere og at jeg klarte å løpe lenger og lenger  

[Gjest Sobril]

1 time siden, Runforit skrev:

Nettopp; kroppen kommer etter når man er mer aktiv  For å bli en god løper så er det absolutt et pluss å faktisk like å jogge. Å jogge kun for utseendets skyld vil nok gjøre at en fortere faller av lasset enn om man finner glede i løpingen i seg selv. For meg ble det iallefall motivasjon å se og kjenne progresjonen. Å kjenne at kondisen ble sterkere og at jeg klarte å løpe lenger og lenger  

For min del går jeg opp mye vannvekt de første ukene etter jeg har begynt å jogge for fullt - noe som kan være demotiverende dersom man kun tenker vekt. Det kan være lurt å fokusere på sunt kosthold og treningsglede, og ikke veie seg på en god stund. Med riktig mat og trening vil kroppen bli mindre i omkrets uansett (óg strammere) ☺

[Cata]

Lytt til erfarne løpere, altså Runforit og Sobril, men jeg stikker nesen innom jeg også ettersom jeg også er en av dem som har trent meg opp fra absolutt nullpunkt. I motsetning til Runforit så fokuserer jeg på å klare å løpe lenger, ikke fortere. Jeg eier nemlig ikke fart i kroppen, men har oppdaget at jeg klarer å løpe ganske greit ganske lenge når jeg holder farten lav nok. Foreløpig pers er 18 km nonstop. 

Jeg startet med å løpe på mølle og jeg startet så lavt som 500 meter, for jeg var i skikkelig elendig form, og jeg er ikke noen "naturlig løper". Så økte jeg distansen gradvis og flyttet ut på asfalt. Jeg lå lenge og vaket på 2-3 km, men så meldte jeg meg på et 5k løp så da måtte jeg jo trene litt ekstra. Året etter ville jeg strekke meg litt, så da siktet jeg på et milløp. Det gikk jo det også, om enn så vidt så jeg tok et til. (Det gikk ikke så bra- beina tålte det ikke.) Så da var det bare å vente til jeg ble bra og så starte med kortere distanser igjen. 

I år har jeg løpt mila flere ganger, to ganger 15 km og en gang 18 km. Pluss diverse turer på 6-8 km. Jeg har funnet ut at jeg liker egentlig langløping best, altså når det blir en mil eller lenger. Da får jeg på en måte roen over meg og føler jeg kan løpe i det uendelige - noe beina naturligvis motbeviser etter 12-13 km  . Da begynner det å bli vondt, uansett hvor lett det har gått før. Løper nå 2 ganger i uka, en kort tur og en litt lenger, men i tillegg trener jeg styrke to ganger også. Det siste har hjulpet mye på problemene jeg hadde med beina, og jeg er temmelig sikker på at styrketreningen har en god del av æren for at jeg nå klarer de litt lengre distansene uten nevneverdige problemer. 

[Møretausa]

Kaster meg med her jeg også, siden jeg er over gjennomsnittet glad i løping. Jeg staret for litt over ett år siden, husket jeg kom meg til 3 km, og holdt seriøst på å dø. Det ble gåing innimellom, og sakte fart, men klarte gradvis å øke distansen. For meg har det hjulpet å følge program, og det å ha et mål. Det kan f.eks være en 10 km noen mnd fram i tid som du trener spesifikt mot, med et skikkelig treningsopplegg. Jeg elsker å loggføre øktene mine etterpå, og jeg finner mye motivasjon i å jobbe mot et mål.

Jeg løper heller ikke noe særlig fort, og drømmer om den farten Runforit har på mila (ca 53 min er min miltid), men jeg har på dette året løpt 5 halvmaraton (kommet meg under 2t her), flere mindre løp, og jeg har løpt helmaraton på Beitostølen i mai. Nå er jeg inne i de tøffeste ukene før maraton i Berlin i september, og denne uken er f.eks langturen på 32 km. Etter maraton er planen å jobbe inn mer fart i føttene med flere fartsøkter i uken. Målet er å komme inn under 4:15:)

Jeg har gjort en 180 grader total livstilsendring, og er i godt voksen alder i min beste fysiske form noensinne. Løping er så enkelt, og så tilgjengelig, og det er for alle, uansett form. Det er riktignok litt pyton i starten, men det kommer seg, hold ut i 3 mnd og du vil merke gleden ved løpingen. Det er meditasjon og trening i ett, og jeg kan ikke få anbefalt det nok. 12 kg har forsvunnet på dette året uten at jeg egentlig har tenkt så mye på det, sunnere vaner kommer snikende av seg selv når formen blir bedre. Hold ut, vær tålmodig, og lykke til med løpingen!