Gå til innhold

Jeg har en 3-åring midt i trassalderen/butikk... :)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

9 timer siden, Iddy skrev:

 

Jo. Jeg forstår det ganske godt.

En konsekvens kan forekomme på fire måter; 1) Positiv forsterkning , 2) Negativ forsterkning, 3) Positiv straff og 4) Negativ straff. Straff kan defineres som: En stimulus forandring som etterfølger en atferd, og reduserer frekvensen av den atferden i lignende situasjoner i framtiden. Dvs. hvis du tar barnet unna den bestemte situasjonen, og la oss si at den fysiske utageringen skyldes uenighet over leker, og denne atferden til barnet reduseres i fremtiden, da kan dette defineres som (negativ) straff. Det vil bare fungere enn så lenge at du tar barnet unna noe som fungerer som en forsterker for barnet, dvs. leker eller samspill med andre barn.

Igjen, du blander kortene, viljestyrke kan ikke forårsake noe. Den kan ikke opprettholde noe, fordi det eksisterer ikke. Mest sannsynlig har vedkommende erfart at det å være utholdende har gitt positive konsekvenser. Barnet som skriker mye for å få "viljen" sin har mest sannsynlig erfart at dette leder til det ønskede mål - det trenger ikke nødvendigvis å ha skjedd hver gang, men periodevis. Det å blande inn viljestyrke tilfører ingenting.

Fem måter. Nr 5) ekstinksjon.

En stimulus er rett og slett enhver hendelse som påvirker en persons atferd.

Konsekvens er det som etterfølger atferden.

Betydning forsterkning- øke atferd og straff- atferd reduseres.

postiv/negativ- betyr enten at du tilfører noe eller fjerner noe.

Men du glemte 5 punktet? Noe som også er en viktig del av atferdsanalysen. 

Det virker som du tolker det dithen at atferdsanalysen mener noen ting er feil og andre ting riktig ("negativ straff "), men de bruker bare begreper for å forklare hva som skjer. Det betyr kun at du fjerner noe for å redusere negativ atferd. Det er ikke det at de mener det er feil eller riktige. Å bruke negativ straff kan være veldig effektiv, men dette kommer helt an på personens forståelse.

Et lite barn må man ta fra en situasjonen (slå pus feks) i en periode da barnet kan bli skadet eller skader pusen, og prøve å forklare det. Men dette må kanskje fortsette med til den dagen barnet faktisk forstår at det ikke må slå pusen. Det er jo uansett et barn, som ikke stopper opp i utviklingen og som vil fortsette utviklingen en god stund og vil forstå mer og mer. Da bruker man jo gjerne ikke atferdanalyse for å se på friske barn.

Anonymkode: d1d38...e02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Fem måter. Nr 5) ekstinksjon.

En stimulus er rett og slett enhver hendelse som påvirker en persons atferd.

Konsekvens er det som etterfølger atferden.

Betydning forsterkning- øke atferd og straff- atferd reduseres.

postiv/negativ- betyr enten at du tilfører noe eller fjerner noe.

Men du glemte 5 punktet? Noe som også er en viktig del av atferdsanalysen. 

Det virker som du tolker det dithen at atferdsanalysen mener noen ting er feil og andre ting riktig ("negativ straff "), men de bruker bare begreper for å forklare hva som skjer. Det betyr kun at du fjerner noe for å redusere NEGATIV atferd. Det er ikke det at de mener det er feil eller riktige. Å bruke negativ straff kan være veldig effektiv, men dette kommer helt an på personens forståelse.

Et lite barn må man ta fra en situasjonen (slå pus feks) i en periode da barnet kan bli skadet eller skader pusen, og prøve å forklare det. Men dette må kanskje fortsette med til den dagen barnet faktisk forstår at det ikke må slå pusen. Det er jo uansett et barn, som ikke stopper opp i utviklingen og som vil fortsette utviklingen en god stund og vil forstå mer og mer. Da bruker man jo gjerne ikke atferdanalyse for å se på friske barn.

Anonymkode: d1d38...e02

Det snek seg inn en negativ som ikke skal være der.

Anonymkode: d1d38...e02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 26. juli 2016 at 18.35, AnonymBruker skrev:

Bare sånn for sikkerhetsskyld: 

jeg startet denne tråden for å fortelle alle de barnehatende menneskene her inne at trassen unge ikke er synonymt med giddalause og late foreldre! Enkelte av oss jobber hardt med å oppdra ungene, og gjør det de kan for at de skal tilegne seg folkeskikk og ferdes offentlig uten å være til stor plage for øvrige borgere :)

Anonymkode: ffdd9...d9d

Synes den var litt småfrekk TS. Du har fått masse gode råd og ingen har sagt noe stygt til deg. Poenget er jo at det du har prøvd ikke funker, så da må man jo prøve noe annet. Ingen tror at du er lat og giddalaus, og nesten alle unger trasser. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Iddy skrev:

 

Jo. Jeg forstår det ganske godt.

En konsekvens kan forekomme på fire måter; 1) Positiv forsterkning , 2) Negativ forsterkning, 3) Positiv straff og 4) Negativ straff. Straff kan defineres som: En stimulus forandring som etterfølger en atferd, og reduserer frekvensen av den atferden i lignende situasjoner i framtiden. Dvs. hvis du tar barnet unna den bestemte situasjonen, og la oss si at den fysiske utageringen skyldes uenighet over leker, og denne atferden til barnet reduseres i fremtiden, da kan dette defineres som (negativ) straff. Det vil bare fungere enn så lenge at du tar barnet unna noe som fungerer som en forsterker for barnet, dvs. leker eller samspill med andre barn.

Igjen, du blander kortene, viljestyrke kan ikke forårsake noe. Den kan ikke opprettholde noe, fordi det eksisterer ikke. Mest sannsynlig har vedkommende erfart at det å være utholdende har gitt positive konsekvenser. Barnet som skriker mye for å få "viljen" sin har mest sannsynlig erfart at dette leder til det ønskede mål - det trenger ikke nødvendigvis å ha skjedd hver gang, men periodevis. Det å blande inn viljestyrke tilfører ingenting.

Nå har jeg sagt det flere ganger! Viljestyrke er noe som gjør at barnet er mer utholdende i atferden enn andre barn. Jeg har aldri sagt at viljestyrke lager en atferd. Du forstår jo ikke hva jeg skriver,..

viljestyrke tilfører så absolutt noe til en atferd. Du må tulle nå?

Anonymkode: d1d38...e02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ukeshandling i verste rush er stressende. Det er stressende rundt oss, og mor/far er stresset. Er det så overraskende at barnet også blir stresset? Og hvordan kan man da forvente at barnet klarer å ta til seg slik-oppfører-vi-oss-i-butikken-lærdom midt oppi dette kaoset? Jeg skal gjerne innrømme at hvis jeg har masse jeg skal handle på en lørdag med masse folk på senteret, så har jeg bare lyst til å legge meg ned på gulvet og vræle selv!

Ta ukeshandlingen(e) alene. På kveldstid er det herlig rolig på butikken. Øv med ungen når dere skal handle ting, og det er rolig i butikken, la barnet ta del i handlingen, og forklar hvordan hun/han skal te seg i butikken, og hvorfor, hvis hun/han ikke skjønner det. Jeg kan ikke love at det går bra hver gang, og ihvertfall ikke om dere må ta en krisehandling med alle mann kl 16:30 på en onsdag, men jeg kan love deg at det er lettere å oppdra en unge uten masse bråk rundt, og uten en stresset mor/far. Alle monner drar! Og skjønn at i enkelte tilfeller GÅR det bare ikke bra. Og f.eks. etter 7 timer på et tivoli, så er alle slitne, og da er det faktisk ikke rart at både voksne og unger er grinete etter dårlig nattesøvn i en knøtt liten hytte og Kaptein Sabeltann-show "dagen" før kl 23. Det kan ikke oppdras bort. Det er bare en naturlig konsekvens. Akkurat som når en drar en sliten unge sammen med to slitne foreldre inn i en kaos-butikk med masse stressede kunder for å fylle en svær vogn. Blir ikke DU stresset av det? Det er ikke meningen at hverken unger eller voksne skal synes det er gøy, og etterhvert så kan de gjerne godta det. Men øv på roligere tidspunkter og ikke under hele ukeshandlingen før de har blitt skikkelig flinke!

Anonymkode: 5cb11...99d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg begynte på sykepleien, husker jeg TO ting som ble sagt under velkomstseremoni som ga meg en aha opplevelse, og jeg tenkte at oi, jeg har gjort den feilen selv. 

Pkt 1: Du tar ditt barn til lekeplass, og hun/han begynner å huske. Mens hen (ditt barn) husker roper hen på deg, mamma se på meg, se på meg. Hva gjør sier du, eller gjør du?  Mest normale reaksjon blant de tilstedeværende var: "Oi så flink du er". Da spurte taleren, hvorfor det? Hvorfor vil dere rose hen unødig. Barnet deres roper for å oppmerksomhet, Ikke ros. Gir du ros for ofte og til helt unødvendige ting, så mister det sin funksjon. Det beste reaksjon på barnas roping ville vært: "oi så høyt du husker", eller "er det moro" eller hva som helst egentlig, bare Ikke ros på hver bidig kontakt barnet søker. 

Pkt 2: Du sier ting til barnet, som et ledd i oppdragelse, og gjentar i det uendelig. Uten at det fungerer. Du gjør alt i beste formening. Du må kanskje gjenta ti tusen ganger. Nå til kjernen til det han ville frem til. "Hva får deg til å tro at når du gjentar ting ti tusen ganger, uten at det hjelper, så vil det hjelpe å gjenta de samme tingene ti tusen ganger til. Når du virkelig har prøvd, så må man endre taktikken med jevne mellomrom helt til du finner en som fungerer. 

Jeg husker ikke stort av fadderuka ellers :fnise::fnise: , men dette husker jeg. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Den 26. juli 2016 at 11.34, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du muligens må være litt raskere med å ta henne med ut. Ikke gi henne flere advarsler enn den ene. Først si ifra at hun må gå fint sammen med deg og gjør hun ikke det så er det ut i bilen. Så rolig som mulig bare si ifra at hun må sitte i bilen fordi hun ikke ville gå fint sammen med deg. 

 

Anonymkode: d7004...dca

Enig. 1 advarsel og så ut. Gikk fra et par handlekurver jeg. Men det fungerte da. Vi "trua" ikke med tomme konsekvenser. Sa vi at det kom til å bli sånn så blei det sånn. Han vet at mora mener alvor her;) 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg egentlig tenker er at du truer og så gjennomfører du ikke... Hun er smart - hun vet at intet av det du sier skjer...!

Jeg gir kun ett forsøk, brytes det så handles det...! Jeg har under en handlerunde tatt med meg hele ungen ut av butikken og sittet i en bil mens pappaen handler. Intet musikk eller morsomheter, vi sitter der og venter og eneste svar på apingen er at DU ville sitte her OG du fikk beskjed om at det kom til å være slik.

Problemet er som sagt at du faktisk truer med en handling, så når du sier at du skal gå og sette deg i bilen med henne så må du faktisk gjøre det!

Min har til og med slengt seg på gulvet og skreket fordi hun ikke fikk kjærlighet på pinne. Da sa jeg bare kaldt at hun ikke fikk kjærligheten og hvis hun fryktelig gjerne ville feie gulvet så fikk hun gjøre det - JEG GÅR! og så gikk jeg.. Bak en hylle så jeg kunne følge med men også for at jeg kunne smile og vinke til forbipassende så de skjønte hva jeg drev med. hun så meg ikke før hun reiste seg opp. Tror dette skjedde ca 2 ganger (ene gangen på ferie i et storsenter offcause?!?) men hun sluttet etter det.

Slik var det også når hun ikke fulgte med... Hun rett og slett "gikk seg bort".. Brått var hverken jeg eller pappa til syne med det første, vi visste hvor hun var og fulgte med, men hun så oss ikke med en gang og da begynte hun å følge med litt mer.

Høres kanskje litt hardt ut slik som vi har gjort det... Men jenta er trygg og hun skjønner hvorfor hun innimellom får beskjeder og da følger hun dem. Er ikke alle barn slik fungerer, men for oss og for vårt barn så var det nettopp slik vi måtte gjøre.

Anonymkode: dcbe9...e1c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gitt så mange sjanser som du gjør. Da blir det ofte litt "tomme trusler", når hun får så mange sjanser.

Har selv en 3 åring, han vet hva han vil. Ingen tvil om det! Pleier å være flink i matbutikker, men slår seg innimellom vrang og blir trassete feks. på kjøpesenter eller når vi er på besøk.

Noen ganger sier vi i fra på forhånd, forklarer at han må være flink og høre etter mamma/pappa og hvis ikke må han være med pappa å sitte i bilen (siden det som regel er jeg som har ærender på slike plasser :P ) Da får han en sjanse. Andre ganger får han ikke advarsler på forhånd, men får en sjanse etter at han har funnet på noe/ slått seg vrang. Nå skal det sies at i de fleste tilfeller er han veldig flink, og da passer jeg på å fortelle han dette. 

Han er i grunn mest trassete hjemme, får han det ikke som han vil, så sier han: "Hvis jeg ikke for lov til å..... så får du ikke lov å leke med meg noe mere, jeg er ikke bestevenn med deg, for du er dum!" I neste øyeblikk er vi perlevenner.

Må telle til 10 noen ganger, får lyst å rive av meg håret innimellom, men Guri malla så heldige vi foreldre er som får oppleve de ulike stadiene i barnas liv. Herlig! <3

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 30.7.2016 at 9.59, AnonymBruker skrev:

Fem måter. Nr 5) ekstinksjon.

En stimulus er rett og slett enhver hendelse som påvirker en persons atferd.

Konsekvens er det som etterfølger atferden.

Betydning forsterkning- øke atferd og straff- atferd reduseres.

postiv/negativ- betyr enten at du tilfører noe eller fjerner noe.

Men du glemte 5 punktet? Noe som også er en viktig del av atferdsanalysen. 

Det virker som du tolker det dithen at atferdsanalysen mener noen ting er feil og andre ting riktig ("negativ straff "), men de bruker bare begreper for å forklare hva som skjer. Det betyr kun at du fjerner noe for å redusere negativ atferd. Det er ikke det at de mener det er feil eller riktige. Å bruke negativ straff kan være veldig effektiv, men dette kommer helt an på personens forståelse.

Et lite barn må man ta fra en situasjonen (slå pus feks) i en periode da barnet kan bli skadet eller skader pusen, og prøve å forklare det. Men dette må kanskje fortsette med til den dagen barnet faktisk forstår at det ikke må slå pusen. Det er jo uansett et barn, som ikke stopper opp i utviklingen og som vil fortsette utviklingen en god stund og vil forstå mer og mer. Da bruker man jo gjerne ikke atferdanalyse for å se på friske barn.

Anonymkode: d1d38...e02

Ekstinksjon er rett og slett en prosedyre hvor forsterkerne til tidligere forsterket atferd blir avbrutt. Dvs. responsen blir ikke lenger etterfulgt av noen forsterkning. Det er mulig jeg ordla meg litt feil, og det ga grunn til denne misforståelsen. Når jeg snakker om konsekvenser inndeler litteraturen den inn i de fire elementene jeg nevnte. Det er riktig som du skriver at forsterkning blir definert ut i fra om den styrker atferden, mens straff eller svekkere som noen omtaler det blir definert ut i fra om den svekker/reduserer atferden. Det er dette som blir omtalt som "law of effect".

I så fall er det din tolkning, og da har du tolket meg ganske feil. Kan ikke forstå hvor jeg har gitt deg det inntrykket.Jeg kan godt beskyldes for å ikke presisere godt nok disse prinsippene, men ikke for det du tillegger meg. Når vi snakker om negativ straff snakker man som oftest om "time out" som rett og slett betyr at man er fratatt muligheten for positiv forsterkning, eller tilgang på positive forsterkninger,i løpet av en spesifisert tid, og at den er kontingent på forekomsten på en atferd. Den andre er responskostnader, men du vet sikkert hva dette innebærer. Poenget her er at det finnes varierende metoder, og mange av disse er effektive hvis man vet hva man bedriver.

I det hele tatt blir vi formet av disse prinsippene fra vugge til grav - og vi trenger slett ikke å være klar over det. For å sitere Skinner: 

"MEN ACT upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequence of their action".

Kan du tenke deg prinsippet du benytter deg av her, og som "ikke kan brukes på friske barn"? 

 

 

 

Endret av Iddy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 30.7.2016 at 10.05, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg sagt det flere ganger! Viljestyrke er noe som gjør at barnet er mer utholdende i atferden enn andre barn. Jeg har aldri sagt at viljestyrke lager en atferd. Du forstår jo ikke hva jeg skriver,..

viljestyrke tilfører så absolutt noe til en atferd. Du må tulle nå?

Anonymkode: d1d38...e02

Nei, det tilfører ingenting til en forklaring av atferden. Ettersom det er dette vi skal forklare. Barnet hører sjeldent på mor eller far, og vil alltid ha det på sin måte, hvis ikke skriker barnet og blir sint. Hvorfor gjør barnet det? Jo, fordi det har mye vilje. Hva har du forklart? Ingenting. Du har bare funnet opp en ikke eksisterende entitet som skal forklare årsaken til effekten, og som ikke er noe annerledes enn det du skal forklare. Altså, vi har en sirkulær forklaring. I tillegg må du forklare hvor denne viljen kommer fra?

Viljestyrke er også et gammelt filosofisk og psykologisk begrep som refererer til:

https://snl.no/vilje%2Fpsykolog

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 26.7.2016 at 10.27, AnonymBruker skrev:

Går inn, alt går bra. Får egen vogn, skal du hjelpe mamma? Ja, ok. Det har gått 1 min, og hun begynner å tulle. Løper frem og tilbake.

Ta henne ut på dette tidspunktet (evt. èn advarsel) og ikke når hun har holdt på med det en stund. Adferden er selvforsterkende, hun syns det er gøy. Altså hun får belønning av å tulle, hun belønner seg selv.

Prøv med veldig korte besøk på butikken, om du bare skal inn og handle èn ting f.ex., og bli ferdig FØR (viktig!) hun i det hele tatt begynner å tulle, belønn henne da med noe hun liker når dere går ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Det beste er å gjøre å ta med de hjem eller vente til de roer seg ned. Selvsakt er det flaut og det har hentet meg også, men heldigvis så spurte andre om det går bra, til slutt roet barnet min ned. Ikke skrik til de og ikke snakke med de. Du kan si dette ja vennen jeg vet du er sint og du har lov å være sint.  Ikke alt du kan gi til barna det de vil så når det er nei så er det  nei.  Man må ikke gi etter 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

8 timer siden, Iddy skrev:

Ekstinksjon er rett og slett en prosedyre hvor forsterkerne til tidligere forsterket atferd blir avbrutt. Dvs. responsen blir ikke lenger etterfulgt av noen forsterkning. Det er mulig jeg ordla meg litt feil, og det ga grunn til denne misforståelsen. Når jeg snakker om konsekvenser inndeler litteraturen den inn i de fire elementene jeg nevnte. Det er riktig som du skriver at forsterkning blir definert ut i fra om den styrker atferden, mens straff eller svekkere som noen omtaler det blir definert ut i fra om den svekker/reduserer atferden. Det er dette som blir omtalt som "law of effect".

I så fall er det din tolkning, og da har du tolket meg ganske feil. Kan ikke forstå hvor jeg har gitt deg det inntrykket.Jeg kan godt beskyldes for å ikke presisere godt nok disse prinsippene, men ikke for det du tillegger meg. Når vi snakker om negativ straff snakker man som oftest om "time out" som rett og slett betyr at man er fratatt muligheten for positiv forsterkning, eller tilgang på positive forsterkninger,i løpet av en spesifisert tid, og at den er kontingent på forekomsten på en atferd. Den andre er responskostnader, men du vet sikkert hva dette innebærer. Poenget her er at det finnes varierende metoder, og mange av disse er effektive hvis man vet hva man bedriver.

I det hele tatt blir vi formet av disse prinsippene fra vugge til grav - og vi trenger slett ikke å være klar over det. For å sitere Skinner: 

"MEN ACT upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequence of their action".

Kan du tenke deg prinsippet du benytter deg av her, og som "ikke kan brukes på friske barn"? 

 

 

 

Jeg skrev vel at det ikke brukes på friske barn, ikke at det ikke kan (forskning er jo et sted de gjør det).

Men kan ikke du fortelle meg hvor (og hvorfor) de som vet hva de bedriver med (gjerne utdannet i jobb) bruker dette på friske barn uten atferdsproblemer? 

Anonymkode: d1d38...e02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Iddy skrev:

Nei, det tilfører ingenting til en forklaring av atferden. Ettersom det er dette vi skal forklare. Barnet hører sjeldent på mor eller far, og vil alltid ha det på sin måte, hvis ikke skriker barnet og blir sint. Hvorfor gjør barnet det? Jo, fordi det har mye vilje. Hva har du forklart? Ingenting. Du har bare funnet opp en ikke eksisterende entitet som skal forklare årsaken til effekten, og som ikke er noe annerledes enn det du skal forklare. Altså, vi har en sirkulær forklaring. I tillegg må du forklare hvor denne viljen kommer fra?

Viljestyrke er også et gammelt filosofisk og psykologisk begrep som refererer til:

https://snl.no/vilje%2Fpsykolog

 

Nei, men hvis du leser hva jeg skriver så hadde vi sluppet og bruke masse energi på dette.. Jeg skriver ikke at viljen er forklarende på hvorfor atferden kommer. Jeg sier bare til TS at noen barn er MER viljesterke og at atferden da gjerne kommer oftere/varer lenger pga dette.

Dette sa jeg fordi alle andre foreldre bruker å gi gode råd i sånne situasjoner. Og da er det gjerne sånn at det er folk med barn som ikke er så viljesterke og de mener ta ikke oppdrar barnet sitt, hvor enhver foreldre kan føle seg som dårlig foreldre. Men noen barn holder faktisk ut lenger uansett hva mor og far gjør, fordi de er mer viljesterke. 

Du kan kverulere så mye du vil, men de fleste som har flere barn og oppdrar de i samme hjem, opplever at de alle er forskjellige og de noen "trasser" mer og lenger enn andre. Før sa de gjerne "snille" og "slemme" barn.

Anonymkode: d1d38...e02

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Iddy skrev:

Ekstinksjon er rett og slett en prosedyre hvor forsterkerne til tidligere forsterket atferd blir avbrutt. Dvs. responsen blir ikke lenger etterfulgt av noen forsterkning. Det er mulig jeg ordla meg litt feil, og det ga grunn til denne misforståelsen. Når jeg snakker om konsekvenser inndeler litteraturen den inn i de fire elementene jeg nevnte. Det er riktig som du skriver at forsterkning blir definert ut i fra om den styrker atferden, mens straff eller svekkere som noen omtaler det blir definert ut i fra om den svekker/reduserer atferden. Det er dette som blir omtalt som "law of effect".

I så fall er det din tolkning, og da har du tolket meg ganske feil. Kan ikke forstå hvor jeg har gitt deg det inntrykket.Jeg kan godt beskyldes for å ikke presisere godt nok disse prinsippene, men ikke for det du tillegger meg. Når vi snakker om negativ straff snakker man som oftest om "time out" som rett og slett betyr at man er fratatt muligheten for positiv forsterkning, eller tilgang på positive forsterkninger,i løpet av en spesifisert tid, og at den er kontingent på forekomsten på en atferd. Den andre er responskostnader, men du vet sikkert hva dette innebærer. Poenget her er at det finnes varierende metoder, og mange av disse er effektive hvis man vet hva man bedriver.

I det hele tatt blir vi formet av disse prinsippene fra vugge til grav - og vi trenger slett ikke å være klar over det. For å sitere Skinner: 

"MEN ACT upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequence of their action".

Kan du tenke deg prinsippet du benytter deg av her, og som "ikke kan brukes på friske barn"? 

 

 

 

Jeg vet ikke hvem "vi" er, men i min jobb snakker vi aldri om "time out" ved negativ straff. I min jobb snakker vi om å frata noe/holde tilbake noe for at vi skal redusere atferden. Et eks: Ignorering av forsøk på oppmeksomhet atferd er en type negativ straff man bruker for å redusere atferd. 

Anonymkode: d1d38...e02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev vel at det ikke brukes på friske barn, ikke at det ikke kan (forskning er jo et sted de gjør det).

Men kan ikke du fortelle meg hvor (og hvorfor) de som vet hva de bedriver med (gjerne utdannet i jobb) bruker dette på friske barn uten atferdsproblemer? 

Anonymkode: d1d38...e02

Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet ditt, men om jeg tolker spørsmålet ditt riktig svarer jeg følgende:

Du kan bare gå til barnehagen, og se på programmet "De utrolige årene". Dette programmet er differensiert, dvs. det treffer på alle nivåer. Det brukes på "friske barn", og er et program som består av ulike teoretiske retninger, blant andre moderne atferds analyse. Vi har dette innenfor skoleverket også; her er det generelle programmer, men også generelle retningslinjer som er hentet fra denne retningen; både når det gjelder klassemiljø og undervisning. Siegfried Engelmann har vært en pioner her, i nyere tid. Det benyttes også innenfor idrett, og blant annet i bedrifter.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, men hvis du leser hva jeg skriver så hadde vi sluppet og bruke masse energi på dette.. Jeg skriver ikke at viljen er forklarende på hvorfor atferden kommer. Jeg sier bare til TS at noen barn er MER viljesterke og at atferden da gjerne kommer oftere/varer lenger pga dette.

Dette sa jeg fordi alle andre foreldre bruker å gi gode råd i sånne situasjoner. Og da er det gjerne sånn at det er folk med barn som ikke er så viljesterke og de mener ta ikke oppdrar barnet sitt, hvor enhver foreldre kan føle seg som dårlig foreldre. Men noen barn holder faktisk ut lenger uansett hva mor og far gjør, fordi de er mer viljesterke

Du kan kverulere så mye du vil, men de fleste som har flere barn og oppdrar de i samme hjem, opplever at de alle er forskjellige og de noen "trasser" mer og lenger enn andre. Før sa de gjerne "snille" og "slemme" barn.

Anonymkode: d1d38...e02

Ja, men vi har mer funksjonelle forklaringer enn viljestyrke. For det første, genetisk variasjon, et barn kan skrike mer enn et annet barn. F.eks. klarer barn som er mer krevende (skriker) klarer seg bedre i visse kontekster enn andre. F.eks. der det er mangel på mat - eller det er flere om maten. Dette er spesielt i visse u-land. Og de har større sannsynlighet for å overleve, enn barnet som ikke "skriker så mye" ettersom barnet som skriker høyest kommer først til matbordet. Man kan si at denne atferden er genetisk selektert, og er funksjonell for å overleve. I andre kontekster vil denne atferden ikke være funksjonell i den samme betydningen. F.eks. barnet vil uansett få nok mat - slik at den ikke lenger er funksjonell. Det som ofte skjer er at barnet får oppmerksomhet når det skriker, dvs. barnet skriker, mor plukker barnet opp, barnet er stille, mor finner på å gjøre andre ting (hvile, rydde, eller andre gjøremål). Barnet læret at når det skriker får det oppmerksomhet, når det er stille får det ingen oppmerksomhet.

En annen forklaring er at barnet blir forsterket periodevis, ettersom intermitterende forsterkning er mer motstandsdyktig mot ekstinksjon enn kontinuerlig forsterkning kan dette bidra til at atferden vedvarer og styrkes. Det meste av vår atferd blir forsterket periodevis, og derfor er det også vanskelig å endre våre vaner. Uansett, det jeg prøver å poengtere - selv hvor kverruelerende det er - er at årsakene til vår atferd kan bare finnes i vår biologiske konstruksjon og våre tidligere erfaringer. Vilje forutsetter at det finnes et autonomt subjekt som overstyrer disse to faktorene, og når man bruker et begrep som vilje impliserer det også - ettersom ingen har sett vilje eller vet hvor det finnes - at dette er vanskelig å gjøre noe med. Et barn som har blitt utsatt for massiv omsorgssvikt, og ikke orker å dra på skolen, osv., viser vedkommende mangel på vilje?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, Iddy skrev:

Jeg vet ikke helt om jeg forstår spørsmålet ditt, men om jeg tolker spørsmålet ditt riktig svarer jeg følgende:

Du kan bare gå til barnehagen, og se på programmet "De utrolige årene". Dette programmet er differensiert, dvs. det treffer på alle nivåer. Det brukes på "friske barn", og er et program som består av ulike teoretiske retninger, blant andre moderne atferds analyse. Vi har dette innenfor skoleverket også; her er det generelle programmer, men også generelle retningslinjer som er hentet fra denne retningen; både når det gjelder klassemiljø og undervisning. Siegfried Engelmann har vært en pioner her, i nyere tid. Det benyttes også innenfor idrett, og blant annet i bedrifter.  

At det er et av mange ting som brukes for et "program" i barnehage og skole er en ting. De har tatt utgangspunkt i dette. Samt mange andre teorier og forskning og undersøkelser de jobber utifra. Dette for å gi barna en best mulig hverdag i barnehage/skole. Dette gjelder for alle barn i alle skoler og barnehager. Jeg snakker om å bruke kun atferdsanalyse til hvert enkelt barn som har "problematferd" (jeg vet:  atferdsutfordringer). 

Tråden handler om et barn sin trassanfall i butikk. Jeg går jo da utifra at du svarer på grunnlag av dette og ikke hva barnehager/skoler jobbet med, da setenummer vil hjelpe mor. For hva vil hjelpe mor? Tid, barnet vil vokse, bli større og forstår mer og atferden vil da forsvinne. Uten noe som helt innvirkning enn foreldres vanlige oppdragelse.

Anonymkode: d1d38...e02

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke hvem "vi" er, men i min jobb snakker vi aldri om "time out" ved negativ straff. I min jobb snakker vi om å frata noe/holde tilbake noe for at vi skal redusere atferden. Et eks: Ignorering av forsøk på oppmeksomhet atferd er en type negativ straff man bruker for å redusere atferd. 

Anonymkode: d1d38...e02

Dette skyldes at man har misforstått hva "time out" er. Time-out er definert som: "Wiithdrawal of the oppurtunity to earn a positive reinforcement or the loss of access to positive reinforcers for a specified time, contingent on the occurence of a behavior" (Cooper, 2014, s. 375). Det betyr ikke - slik det gjør på folkemunne - at man henviser barnet til et isolert rom, osv. Det finnes mange varianter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...