Hun blir så lett irritert/sint...

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Spør henne hvordan hun følte det når moren kjeftet og ignorerte henne og fortell at det er slik hun får deg til å føle deg.

Anonymkode: 3e5c6...c34

Det skal jeg ta opp med henne ja

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men det virker som om hun glemmer dette så fort hun blir sint for noe.. Jeg prøver og si til henne at vi kan heller setter os ned å snakke om det, men da får jeg bare en kald skulder og hun furter videre.

Og i det øyeblikket er ikke kommunikasjonen/samspillet like god(t) lenger.

Ser man ut til å bli sint for bagateller, ligger det som regel noe større bak det.

Men er hun positiv til terapi? For da kan man jo løse litt der. Kanskje du kan være med til en time eller flere også, for å få innblikk og at dere er sammen om en løsning.

"Arvet fra sin mor".. Hvorfor var mora så sint da? Virker som skyldplassering, offerrolle, "det ligger til familien". Kanskje bestemor/oldemor var sånn og. Da er det et mønster som kan brytes i denne generasjonen ihvertfall. Man kan se litt tilbake på årsakene, kanskje finner man naturlige grunner til sinnet/irritasjonen. Men det viktigste er jo at dama får seg mer rasjonelle måter å håndtere ting på. Så det blir bedre mellom dere, og fremtidige generasjoner.

Anonymkode: 467c2...a7c

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Og i det øyeblikket er ikke kommunikasjonen/samspillet like god(t) lenger.

Ser man ut til å bli sint for bagateller, ligger det som regel noe større bak det.

Men er hun positiv til terapi? For da kan man jo løse litt der. Kanskje du kan være med til en time eller flere også, for å få innblikk og at dere er sammen om en løsning.

"Arvet fra sin mor".. Hvorfor var mora så sint da? Virker som skyldplassering, offerrolle, "det ligger til familien". Kanskje bestemor/oldemor var sånn og. Da er det et mønster som kan brytes i denne generasjonen ihvertfall. Man kan se litt tilbake på årsakene, kanskje finner man naturlige grunner til sinnet/irritasjonen. Men det viktigste er jo at dama får seg mer rasjonelle måter å håndtere ting på. Så det blir bedre mellom dere, og fremtidige generasjoner.

Anonymkode: 467c2...a7c

har ikke snakket med henne om terapi enda, litt usikker på hvordan jeg skal ta det opp med henne. 

Jeg vet at mormoren hennes har en tendens til å ignorere familien til tider noen ganger når hun har vært sint. Jeg vet ikke hvordan kjæresten min sin mor hadde det når hun vokste opp. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

har ikke snakket med henne om terapi enda, litt usikker på hvordan jeg skal ta det opp med henne.

Hun er jo klar over problemet. Det hjelper ikke stort om man ikke begynner å gjøre noe aktivt for å endre det. Kanskje tanken på terapi ikke har slått henne? En gang stemningen er bra mellom dere, kan du jo ta det opp på en pen måte? Gjerne hvis hun begynner å snakke litt om hvor tåpelig en diskusjon/hennes furting var en gang. Hender det? Eller virker det ikke som at hun angrer/ser at hun reagerte annerledes enn hun burde?

Anonymkode: 467c2...a7c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo klar over problemet. Det hjelper ikke stort om man ikke begynner å gjøre noe aktivt for å endre det. Kanskje tanken på terapi ikke har slått henne? En gang stemningen er bra mellom dere, kan du jo ta det opp på en pen måte? Gjerne hvis hun begynner å snakke litt om hvor tåpelig en diskusjon/hennes furting var en gang. Hender det? Eller virker det ikke som at hun angrer/ser at hun reagerte annerledes enn hun burde?

Anonymkode: 467c2...a7c

Jeg kommer til å ta det opp en gang hun er i godt humør og vi diskuterer ting som har hendt ja. 
Ja jeg føler at hun angrer seg, hun holdt på å slå opp med meg en gang for hun var så lei seg for måten hun hadde behandlet meg på. og at hun ikke klarte å gjøre noe med det. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[Carrot]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 Du skylder på offeret og det er IKKE ok!

Anonymkode: 3e5c6...c34

Synd at din oppvekst var vanskelig. Men jeg legger ikke ut skyld, at jeg spør er ikke skyldfordeling - trist når det er slik at man ikke kan svare eller stsille spørsmål uten at noen på bakgrunn av egne erfaringer skal dra konklusjoner og tillegge andre egenskaper de ikke har. Hvis TS føler seg som et offer og føler at jeg legger skyld på han så er det selvsagt leit, heldigvis har TS svart

 

Nei jeg er ikke en person som knuser noens bil og sier "jaja, synd"  eller en som fordeler skyld, tvert imot er jeg reflektert og forsøker se alle sider - det er alltid mer enn en side i en sak også en som denne som er sår og vanskelig.

 

[AnonymBruker]

Så hun er hissig og du vil prate om problemet. Men hvorfor tror du hun gir deg en kald skulder når "dere skal løse dette sammen på en ordentlig måte"?

Får hun lov til å snakke under disse samtalene eller er det du som styrer hvem som skal snakke og bestemmer hvor lenge hver av dere skal prate og få si sin mening? 

Jeg lurer litt siden du sa tidligere at du syntes hun måtte beklage for at hun reagerte. 

Jeg føler jeg kjenner igjen problemstillingen fra mitt forrige forhold, siste halvåret vi bodde sammen måtte jeg legge lokk på absolutt alt av reaksjoner på ting jeg hadde, (og jeg følte meg helt død innvendig) for ikke å gjøre min eks sint og at han skulle klikke i vinkel av den minste ting. Det fungerte for forholdet, men ikke meg personlig og det var en lettelse å flytte for meg selv. Å diskutere med han var absolutt umulig da han skulle styre samtalen og "bestemte" at det var jeg som var den det var noe galt med som uttrykte det jeg følte.

Anonymkode: 1c7a4...9a3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hun er hissig og du vil prate om problemet. Men hvorfor tror du hun gir deg en kald skulder når "dere skal løse dette sammen på en ordentlig måte"?

Får hun lov til å snakke under disse samtalene eller er det du som styrer hvem som skal snakke og bestemmer hvor lenge hver av dere skal prate og få si sin mening? 

Jeg lurer litt siden du sa tidligere at du syntes hun måtte beklage for at hun reagerte. 

Jeg føler jeg kjenner igjen problemstillingen fra mitt forrige forhold, siste halvåret vi bodde sammen måtte jeg legge lokk på absolutt alt av reaksjoner på ting jeg hadde, (og jeg følte meg helt død innvendig) for ikke å gjøre min eks sint og at han skulle klikke i vinkel av den minste ting. Det fungerte for forholdet, men ikke meg personlig og det var en lettelse å flytte for meg selv. Å diskutere med han var absolutt umulig da han skulle styre samtalen og "bestemte" at det var jeg som var den det var noe galt med som uttrykte det jeg følte.

Anonymkode: 1c7a4...9a3

jeg bestemmer overhode ikke hvordan samtalen skal gå, når vi først setter oss ned sammen så lar jeg henne snakke like mye som jeg gjør, jeg prøver å komme fram til en løsning som fungerer for oss begge. 
 

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

1 time siden, Carrot skrev:

Synd at din oppvekst var vanskelig. Men jeg legger ikke ut skyld, at jeg spør er ikke skyldfordeling - trist når det er slik at man ikke kan svare eller stsille spørsmål uten at noen på bakgrunn av egne erfaringer skal dra konklusjoner og tillegge andre egenskaper de ikke har. Hvis TS føler seg som et offer og føler at jeg legger skyld på han så er det selvsagt leit, heldigvis har TS svart

Det er ikke bare TS som leser i denne tråden. Flott at han ikke føler seg som et offer men hva tror du alle mishandlede kvinner , barn og menn tenker når de leser det ufølsomme mølet ditt om at "man aldri er "uskyldig" selv men at man alltid på en eller annen måte bidrar til en situasjon" ?

Anonymkode: 3e5c6...c34

[AnonymBruker]

  Jeg har hatt det nøyaktig som kjæresten din. Flyr i taket for det minste ting. Endt opp på legevakten tilogmed. 

men vi har snakket om det. Hver gang noe skjedde. Gradvis lærte vi hverandre å kjenne. Forskjellen er at jeg blir fort blid igjen etterpå. Men det var ille.

Nå har jeg sluttet på p-pillen og det hjalp masse! Itillegg har jeg jobbet med meg selv, for å bli mer tålmodig og svelge noen kameler. Jeg har blitt mer care, rett og slett. 

Han på sin side har prøvd å ikke trekke seg inn i skallet sitt når vi krangler. Det gjorde ting mye verre når det skjedde. 

Nå er forholdet vårt mye bedre. Men det har tatt lang tid  og selvfølgelig blir jeg fortsatt sur. Men et knust speil, knust telefon og fire sting senere lærer manseg å kontrollere seg

Det hjalp at han sa ifra (IKKE under en krangel ), at han føler at han må være forsiktig med hva han sier og at det blir tungt. Han minnet meg på at hanelsker meg og ikke vil meg vondt, at vi er på samme lag og er et team. Men at tålmodighet og raushet er viktig. Kanskje det bunnet litt i usikkerhet eller "testing" fra min side? Å høre hva han sa og å se at dette er viktig for han gjorde at jeg er blitt mer stabil og at forholdet vårt er bedre enn noensinne. Jeg tror på oss og forholdet vårt  100%.

Anonymkode: e3a65...8db

[AnonymBruker]

4 timer siden, Carrot skrev:

Kan jeg spørre hvorfor du mener hun skal beklage overfor deg for at hun reagerer? Sett bort fra at det muligens er et problem, sånn generelt sett - hvorfor skal noen beklage for at de reagerer?

Mennesker har ulikt reaksjonsmønster, de reagerer på ulike ting og i ulik grad - det er helt normalt, hvem avgjør når en reaksjon er "unormal" eller krever "behandling" tenker du?

Selvfølgelig skal man beklage om man behandler et annet menneske dårlig! Om man blir sint og overreagerer, og blur et rent hespetre å være med i flere timer, er det normal folkeskikk å beklage oppførselen sin. 

Det er ikke normal å bli så lett sint som ts skisserer, i hvert fall ikke i den grad at man ignorerer en person i opptil flere timer. Å overreagere/reagere med sinne på ee minste ting er ikke normalt, uansett reaksjonsmønster. Hvorfor i all verden skriver du som om ts er problemet når han spør om hjelp? Følte du deg truffet? 

Anonymkode: 1f049...0ed

[AnonymBruker]

Har ikke lest hele tråden, men ett tips er å sitte dere ned å snakke om det. Spør hun om hun faktisk har lyst til å reagere som hun gjør. Hvis hun har gjort dette siden barndommen er det kanskje en måte hun uttrykker seg på når hun blir sur som hun ikke tenker over der og da. Hun kan endre på det om hun ikke ønsker å være slik. Spør om hun ville gjort slik ovenfor ungene om dere får barn. Hvis hun svarer nei, så spør du om hvorfor hun gjør det med deg. Jeg tror hun innest inne vet at det hun gjør ikke er bra, men er vant til å reagere på den måten og må ha noen til å fortelle henne at det hverken er bra for henne eller forholdet.  

Når det kommer til at hun er langsint så er det kanskje bare at hun må roe seg ned og være alene. Hun er kanskje ikke sur, men må fordøye alt. Jo mer du lar hun være alene, jo fortere kommer hun tilbake. Hvis hun har oppført seg slik i barndommen har sikkert foreldrene sendt henne på rommet for å roe seg ned, og det kan ligge igjen. Det er nødvendigvis ikke noe som må endres på. Alle er forskjellige og hvis hun trenger litt tid så er ikke det super negativt i mine øyne. 

Skriver av personlig erfaring (jeg er jenta) og det tok meg lang tid å fikse det, men det er mulig hvis du snakker med hun og setter ting litt i perspektiv. Det viktige er at hun må vite at hun har noe å jobbe med og et ønske om å få det bedre. 

Lykke til

Anonymkode: e1144...467

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig skal man beklage om man behandler et annet menneske dårlig! Om man blir sint og overreagerer, og blur et rent hespetre å være med i flere timer, er det normal folkeskikk å beklage oppførselen sin. 

Det er ikke normal å bli så lett sint som ts skisserer, i hvert fall ikke i den grad at man ignorerer en person i opptil flere timer. Å overreagere/reagere med sinne på ee minste ting er ikke normalt, uansett reaksjonsmønster. Hvorfor i all verden skriver du som om ts er problemet når han spør om hjelp? Følte du deg truffet? 

Anonymkode: 1f049...0ed

Akkurat!

Anonymkode: 3e5c6...c34

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg vil bare takke for alle gode tips og råd! 
Jeg har bestemt meg for at dette er noe jeg må ta opp, vi reiser til utlandet nå i oktober så jeg vet ikke om jeg skal vente med å ta det opp til etter turen. For jeg vil på en måte ikke ødelegge turen for oss 2 da den er betalt. 
Jeg er ikke helt sikker på hvordan dette vil gå når jeg sier det, men jeg håper også hun vil få en forståelse for hvordan jeg har det når problemene oppstår.
Men bare for å få det fram, dette er noe hun sliter med, hun har vært sånn i alle år har hun sagt. Så jeg tror dette vil hjelpe henne for resten av livet om hun får hjelp. 
Og jeg tror jeg vil være med på noen timer om det er mulighet for det, dette tror jeg også vil hjelpe meg med å forstå hun bedre om situasjonen skal oppstå igjen. Da vet jeg kanskje bedre hvordan jeg skal reagere selv, og hvordan jeg skal kunne takle en situasjon bedre

Anonymkode: 31af3...2b6

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

vi reiser til utlandet nå i oktober så jeg vet ikke om jeg skal vente med å ta det opp til etter turen. For jeg vil på en måte ikke ødelegge turen for oss 2 da den er betalt.

Hey, det er fortsatt juli. Snakker du med henne så fort som mulig, blir nok ferien deres bedre enn hvis dere ikke snakker.

Anonymkode: 467c2...a7c

[Mippi]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hey, det er fortsatt juli. Snakker du med henne så fort som mulig, blir nok ferien deres bedre enn hvis dere ikke snakker.

Anonymkode: 467c2...a7c

Dette!

Dere drar i oktober. Hun er vel ikke sååå langsint? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Mippi skrev:

Dette!

Dere drar i oktober. Hun er vel ikke sååå langsint? 

Nei jeg mener ikke at hun er så langsint at om jeg sier det nå vil hun være sint helt til vi reiser. 
Jeg føler kanskje det blir bedre at vi reiser på turen sammen, for så og ta det opp senere. Da vi kan ha en fantastisk ferie, så kan jeg bruke det som en positiv ting, og at vi kan dra på flere slike turer sammen om vi har det så godt vi hadde det på ferien da om noe ikke skeier ut. 

Anonymkode: 31af3...2b6

[Mippi]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei jeg mener ikke at hun er så langsint at om jeg sier det nå vil hun være sint helt til vi reiser. 
Jeg føler kanskje det blir bedre at vi reiser på turen sammen, for så og ta det opp senere. Da vi kan ha en fantastisk ferie, så kan jeg bruke det som en positiv ting, og at vi kan dra på flere slike turer sammen om vi har det så godt vi hadde det på ferien da om noe ikke skeier ut. 

Anonymkode: 31af3...2b6

Jeg mente det ikke seriøst...

Greia er at du virker ikke å tørre ta kampen, og utsetter den. Det er klart dere får en finere ferie hvis du tar det opp på en ordentlig måte nå. Ut i fra hva du forteller her, så kommer hun jo til å ødelegge deler av ferien fordi hun nesten garantert kommer til å finne en feil ved noe du kommer til å si/gjøre. 

Ta det opp nå, du har fått mange tips om hvordan du burde legge frem tankene dine. Hvis dét ødelegger ferien i oktober er det virkelig ille!

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mippi skrev:

Jeg mente det ikke seriøst...

Greia er at du virker ikke å tørre ta kampen, og utsetter den. Det er klart dere får en finere ferie hvis du tar det opp på en ordentlig måte nå. Ut i fra hva du forteller her, så kommer hun jo til å ødelegge deler av ferien fordi hun nesten garantert kommer til å finne en feil ved noe du kommer til å si/gjøre. 

Ta det opp nå, du har fått mange tips om hvordan du burde legge frem tankene dine. Hvis dét ødelegger ferien i oktober er det virkelig ille!

Du har kanskje rett i det du skriver at jeg ikke burde utsette det til etter ferien, men ta det nå. og det burde jeg gjøre. 
 

Anonymkode: 31af3...2b6

[Mippi]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har kanskje rett i det du skriver at jeg ikke burde utsette det til etter ferien, men ta det nå. og det burde jeg gjøre. 
 

Anonymkode: 31af3...2b6

Jepp! Gjør det!

For etter ferien i oktober kommer julen. Og da kan du jo heller ikke si ifra i frykt for å ødelegge julen (med din logikk). Og etter julen kommer påskeferien. Og så er det sommerferie igjen. Og sånn går nu åra. Ser du? Da får du aldri tatt det opp!  Og du har sagt at problemet bare eskalerer i tillegg.

Ikke utsett det. Ikke finn på unnskyldninger for deg selv. Dette er et problem som du må ta tak i nå!

Jeg måtte selv avslutte et forhold pga at han jeg var sammen med hadde barn med en slik ex. Hun styrte livet hans med jernhånd og klikket i vinkel på han for alt. Det er ikke det samme, men fyren var jo helt underkuet.