Å dikte opp ting/å lyve.

[AnonymBruker]

Noen mennesker er nok skapt sånn. At de dikter opp ting, de lyver mye i fra naturens side, men hvorfor gjør de det og hva får løgnere ut av å lyve om situasjoner, hendelser om andre mennesker og kanskje om alvorlige ting?

Hvorfor ikke bare kalle en spade for en spade?

Noen ljuger fordi de vil dekke over noe kriminelt, noe lyver av andre grunner - kanskje helt uskyldige grunner, men så har man også noen mennesker som bare dikter opp ting, lyver om noe eller noen (slik barn gjør). Er dette vanlig?

Anonymkode: f8ecd...6f4

[AnonymBruker]

Jeg lurer på - er det mer vanlig i en viss alder å lyver veldig mye, eller er dette noe som kan tilhøre noens personlighet?

Anonymkode: f8ecd...6f4

[WubWub]

Personlig syntes jeg det er morsomt. 

Kan være mange årsaker til at folk juger (noe tilnærmet alle mennesker gjør i varierende grader).  

[AnonymBruker]

Å lyve er en viktig del av vår kulturarv, ts. Religion, kultur (julenissen, påskeharen), politikk (neida, norske politikere er ikke korrupte. I alle fall ikke hver dag. I alle fall er ikke alle politikere korrupte hver dag. Kanskje) moral (livet er rettferdig (not), hardt arbeid lønner seg (særlig), penger gjør deg ikke lykkelig (joda: de gjør det)) og så videre.

Har du barn? Dersom ikke: når du får dem forstår du hvorfor vi lyver. Sannheten, ufiltrert, er jækla brutal. Dersom du har dem: hvor mange ganger i uka lyver du for dem? 10? 50? 100? Flere? 

Å ikke lyve er meget unormalt i vår kultur. Og de fleste andre. Men folk lyver om ulike ting.

Anonymkode: d6b04...6ae

[Gjest Krigerunge]

Det handler om personligheten. Noen liker å dikte opp ting bare fordi de syns det er morsomt eller spennende, noen vil dekke over realiteten eller forandre på en historie om en handling for å få den til å høres bedre ut. Hva får man ut av å lyve om uviktige hendelser og situasjoner? Nei, si det. Personen som lyver får kanskje noe ut av det. Kanskje han/hun føler det virker mer interessant, morsomt, spennende og lignende om han/hun vrir litt på sannheten. 

Jeg selv dikter ikke, men kan fint lyve for å dekke over sannheten om jeg føler det passer seg. For eksempel når moren min lurer på hvorfor jeg er så snøvlete på telefonen. Da sier jeg bare at jeg er trøtt, men sannheten er at jeg er på bunnen av min andre flaske vin. Da syns jeg det er rimelig at jeg lyver fordi om jeg sier sannheten så tørner hun fordi hun er ei fordomsfull dame. Ikke sant? Men når jeg skal fortelle en morsom historie forteller jeg den etter punkt og prikke, noen ville derimot kanskje ha gjort den litt mer morsommere ved å pynte på detaljer, eller kanskje noen ville fjernet noen detaljer. 

Mennesker er spennende og fulle i faen. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, WubWub skrev:

Personlig syntes jeg det er morsomt. 

Kan være mange årsaker til at folk juger (noe tilnærmet alle mennesker gjør i varierende grader).  

Ja, enig, men hvis noen ljuger på seg kreft?

Anonymkode: f8ecd...6f4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å lyve er en viktig del av vår kulturarv, ts. Religion, kultur (julenissen, påskeharen), politikk (neida, norske politikere er ikke korrupte. I alle fall ikke hver dag. I alle fall er ikke alle politikere korrupte hver dag. Kanskje) moral (livet er rettferdig (not), hardt arbeid lønner seg (særlig), penger gjør deg ikke lykkelig (joda: de gjør det)) og så videre.

Har du barn? Dersom ikke: når du får dem forstår du hvorfor vi lyver. Sannheten, ufiltrert, er jækla brutal. Dersom du har dem: hvor mange ganger i uka lyver du for dem? 10? 50? 100? Flere? 

Å ikke lyve er meget unormalt i vår kultur. Og de fleste andre. Men folk lyver om ulike ting.

Anonymkode: d6b04...6ae

Jeg påpekte jo at jeg vet at barn gjør sånt, men la oss nå si en voksen ljuger på seg kreft, eller et liv personen ikke har... 

Anonymkode: f8ecd...6f4

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Warchild skrev:

Det handler om personligheten. Noen liker å dikte opp ting bare fordi de syns det er morsomt eller spennende, noen vil dekke over realiteten eller forandre på en historie om en handling for å få den til å høres bedre ut. Hva får man ut av å lyve om uviktige hendelser og situasjoner? Nei, si det. Personen som lyver får kanskje noe ut av det. Kanskje han/hun føler det virker mer interessant, morsomt, spennende og lignende om han/hun vrir litt på sannheten. 

Jeg selv dikter ikke, men kan fint lyve for å dekke over sannheten om jeg føler det passer seg. For eksempel når moren min lurer på hvorfor jeg er så snøvlete på telefonen. Da sier jeg bare at jeg er trøtt, men sannheten er at jeg er på bunnen av min andre flaske vin. Da syns jeg det er rimelig at jeg lyver fordi om jeg sier sannheten så tørner hun fordi hun er ei fordomsfull dame. Ikke sant? Men når jeg skal fortelle en morsom historie forteller jeg den etter punkt og prikke, noen ville derimot kanskje ha gjort den litt mer morsommere ved å pynte på detaljer, eller kanskje noen ville fjernet noen detaljer. 

Mennesker er spennende og fulle i faen. 

Det i siste avsnitt er ikke å ljuge - det heter å fortelle noe morsomt.

Anonymkode: f8ecd...6f4

[Gjest Krigerunge]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det i siste avsnitt er ikke å ljuge - det heter å fortelle noe morsomt.

Anonymkode: f8ecd...6f4

Ok da. 

[Stiani]

Mange lyver for å gjøre samtalen mer interessant og takk og lov for det.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Stiani skrev:

Mange lyver for å gjøre samtalen mer interessant og takk og lov for det.

Hahaha!

Anonymkode: f8ecd...6f4

[SisteGang]

Å lyve på seg alvorlig sykdom heter munchausen syndrom og er en psykisk lidelse. 

[WubWub]

1 minutt siden, SisteGang skrev:

Å lyve på seg alvorlig sykdom heter munchausen syndrom og er en psykisk lidelse. 

Eller eventuelt at de kjeder seg eller ønsker oppnå noe ved å juge om sykdom. 

Mange psykopater juger om sykdom for å manipulere andre mennesker uten at det nødvendigvis dreier seg om "munchausen syndrom".

[SisteGang]

Et øyeblikk siden, WubWub skrev:

Eller eventuelt at de kjeder seg eller ønsker oppnå noe ved å juge om sykdom. 

Mange psykopater juger om sykdom for å manipulere andre mennesker uten at det nødvendigvis dreier seg om "munchausen syndrom".

Ja, det er vel også mulig. Tror ikke det er vanlig å lyve om at en selv eller barna ens har kreft fordi man kjeder seg. Men det hender nok at psykopater gjør det for å manipulere. 
Men munchausen syndrom er det første som faller meg inn når jeg hører om folk som lyver om slikt. 

[WubWub]

Et øyeblikk siden, SisteGang skrev:

Ja, det er vel også mulig. Tror ikke det er vanlig å lyve om at en selv eller barna ens har kreft fordi man kjeder seg. Men det hender nok at psykopater gjør det for å manipulere. 
Men munchausen syndrom er det første som faller meg inn når jeg hører om folk som lyver om slikt. 

Men det er uansett feil. De største sakene de siste 5 årene hvor folk har jugd på seg kreft sykdommer for å høste penge donasjoner eller sympati på sosiale medier har ikke lidd av "munchausen syndrom" men psykopati. 

[Vesentlig]

 

1 minutt siden, WubWub skrev:

Men det er uansett feil. De største sakene de siste 5 årene hvor folk har jugd på seg kreft sykdommer for å høste penge donasjoner eller sympati på sosiale medier har ikke lidd av "munchausen syndrom" men psykopati. 

Nå er vel ikke psykopati en diagnoserbar lidelse, men en beskrivelse som går godt overens med div personlighetforstyrrelser. Hvis en person lider av denne mangelen på empati eller lignende så vil vel beklageligvis ikke personen kunne snakkes til fornuft heller. Jeg mener hvis de bare kan vinne (feks penger eller gaver) og ikke kjenne på negative konsekvenser som dårlig samvittighet og frykt for å bli letterliggjort: Hvorfor skulle de latt det være?

[WubWub]

2 minutter siden, Vesentlig skrev:

 

Nå er vel ikke psykopati en diagnoserbar lidelse, men en beskrivelse som går godt overens med div personlighetforstyrrelser. Hvis en person lider av denne mangelen på empati eller lignende så vil vel beklageligvis ikke personen kunne snakkes til fornuft heller. Jeg mener hvis de bare kan vinne (feks penger eller gaver) og ikke kjenne på negative konsekvenser som dårlig samvittighet og frykt for å bli letterliggjort: Hvorfor skulle de latt det være?

Diagnosen heter dyssosial personlighetsforstyrrelse men dette er ikke et begrep den vanlige mannen i gaten er klar over. Derfor det er helt kurant å bruke betegnelsen "psykopat" og "sosiopat" på et forum hvor folk flest ikke har noe særlig psykiatrisk kompetanse. 

[AnonymBruker]

Den 25.7.2016 at 23.17, AnonymBruker skrev:

Ja, enig, men hvis noen ljuger på seg kreft?

Anonymkode: f8ecd...6f4

Mye verre med mennesker som mener andre lyver på seg diagnoser som kreft, da vet man at her er det ikke noe vits å bruke mer energi og det beste er bare å trekke seg unna og finne GODE mennesker å omringe seg med. Sayonara 

Anonymkode: 1a9f6...33a

[AnonymBruker]

Mytomaner, dårlig selvtillit. 

Eller hensikt med å skjule noe. Min eks-partner går nok ikke å forteller mennesker han møter at han slo meg helseløs og havnet i fengsel, for eksempel.

Anonymkode: db57c...68c

[AnonymBruker]

Den 7/29/2016 at 2.02, WubWub skrev:

Diagnosen heter dyssosial personlighetsforstyrrelse men dette er ikke et begrep den vanlige mannen i gaten er klar over. Derfor det er helt kurant å bruke betegnelsen "psykopat" og "sosiopat" på et forum hvor folk flest ikke har noe særlig psykiatrisk kompetanse. 

Psykopat og sosiopat er vanskelig å diagnosere. Men hvis du spoler til "nesten" midten av denne videoen, til en som heter Dean, så er han prikk lik eksen min som hadde personlighetsforstyrrelse og var voldelig. Eneste forskjellen er at eksen min er muskuløs, kjekk og ute i samfunnet. Når han snakker om det han har gjort så snakker han på samme måte som Dean. Men dette foregår bare når han kan vinne noe på det. Kjenner meg godt igjen i forvirringen som oppstår hos de nærmeste rundt han.

https://tv.nrk.no/serie/louis-theroux/KOID25005415/sesong-6/episode-2#

Anonymkode: db57c...68c