Gleder meg!!

[AnonymBruker]

Nå er det bare tre dager til stebarna drar til mor etter tre uker med stress, kjefting surmuling, tramping og smellig med dører. Far gjør sitt beste for å underholde dem, og det må sje noe hele tiden!

 

Null regler, null kontroll! Men slik er det jo til vanlig også. Med unntak av sengetider. Det har de. Men ikke nå i ferien! For ett par dager siden ville datteren på 12 legge seg kl. 21.15, det mente far var for tidlig og da måtte de finne på noe. Så de dro på besøk til naboen! Vi har vært på ferietur et par dager, men siden vi er så mange så måtte jeg og mitt barn bo på et annet hotellrom enn min samboer og hans barn. Så det var så vidt jeg fikk pratet med han de dagene. Ellers gikk dagene til å underholde ungene hans. Var vi på stranda, måtte far hele tiden kaste ball/bade med en av de. Han hadde aldri tid til å sette seg ned. 

De har vært på fjellturer 2-3 ganger i uka, uten meg og mitt barn. Jeg er gravid og sliter med bekkenet og mitt barn er for lite til å gå så langt som dem. Jeg har knapt hadd så mye som ett minutt alene med min samboer de siste tre ukene. Jeg legger meg gjerne før barna, da jeg faktisk er sliten klokka 22.30 på kvelden. Ellers så sitter de nermest oppå pappaen sin når vi alle er samlet for å ha en hyggelig familiekveld. Jeg kan ikke en gang sette meg ved siden av han.

Og nå skal de snart dra til mor og jeg gleder meg til å få litt mer normale rammer her i huset. Jeg og mannen skal på en weekend sammen mens barna er hos mor i 2 uker (ja, de skal vist ikke være der i 3 som planlagt🙄) og det syntes ikke ungene hans noen ting om! Gud forby at vi gjør noe uten dem. Selv om de har fått sydentur, feiretur, fjellturer, kino osv. sammen med oss (og alene med far!!) i sommer. Mannen er utslitt og starter på jobb igjen når de de hos mor. Han har iallfall ikke fått ladet noe batteri i denne ferien, det er sikker og vist. 

Dette innlegget er til for å blåse ut damp, og jeg ønsker ingen hets fra dere som ikke har vært i mine sko. Men tar gjerne i mot råd fra dere som vet hva dette dreier seg om 😉 For jeg vet at det er flere av oss slitne stemødre der ute, som ser fram til litt ferie✌🏼️

Anonymkode: 4cfb9...138

[AnonymBruker]

Eh ok... 

Anonymkode: fc02b...8f9

[AnonymBruker]

du var fullstendig klar over disse barna og hvordan de var før du fant ut at du ville ha barn med denne mannen eller? 

Anonymkode: c87a4...d25

[TheGirlWhoWaited]

Du skal få slippe hets, en hva er forskjellen på slitsomme stebarn og slitsomme barn, egentlig? Som IKKE bytter hjem og lar far og stemor få slappe av? 

[AnonymBruker]

23 minutter siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Du skal få slippe hets, en hva er forskjellen på slitsomme stebarn og slitsomme barn, egentlig? Som IKKE bytter hjem og lar far og stemor få slappe av? 

Hadde du vært stemor med egne barn hadde du nok vist forskjellen 😉 Barnet mitt roper ikke "jeg snakker til pappa, ikke til deg!!!" Flere ganger daglig, selv om pappa står i dusjen og stebarnet maser om å få sin sjette is den dagen.

Anonymkode: 4cfb9...138

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du vært stemor med egne barn hadde du nok vist forskjellen 😉 Barnet mitt roper ikke "jeg snakker til pappa, ikke til deg!!!" Flere ganger daglig, selv om pappa står i dusjen og stebarnet maser om å få sin sjette is den dagen.

Anonymkode: 4cfb9...138

Noe av sjarmen ved å velge en partner med barn fra før det. Det er et aktivt valg man tar, både å få egne barn og eventuelt stebarn av dette kaliberet. 

Anonymkode: fc02b...8f9

[Pås]

Og samboeren din har nummer fem på vei??

[AnonymBruker]

Skulle ønske onde stemødre sluttet å lage tråder hele tiden.

Anonymkode: 9d89e...a8c

[TheGirlWhoWaited]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du vært stemor med egne barn hadde du nok vist forskjellen 😉 Barnet mitt roper ikke "jeg snakker til pappa, ikke til deg!!!" Flere ganger daglig, selv om pappa står i dusjen og stebarnet maser om å få sin sjette is den dagen.

Anonymkode: 4cfb9...138

Men det er akkurat det - barnet gjør ikke dette fordi det STEbarn, noen barn ER slik... Det er distansen du lager mellom deg og barnet, som i at barnet er vanskelig fordi det er stebarn jeg reagerer på... 

[AnonymBruker]

Ja, dette har jeg vel valgt helt selv. Men realiteten ble ikke akkurat slik min daværende kjæreste beskrev husholdningen før jeg flyttet inn. Mye har forandret seg siden jeg tok det valget om å flytte inn. Jeg tror ikke jeg er den eneste stemor i verden som føler seg lurt til å ta det valget hun tok. Og det er ikke bare å flytte heller. Mitt barn ser på dette som sitt hjem og sin stefar og stesøsken som familie. Og nå skal vi snart ha vårt første felles barn. Ikke planlagt, og oppdaget rimelig sent. 

Så da mener dere at jeg kan for alt dette selv, og at denne respektløsheten jeg blir vist hver dag er helt vanlig i familier med bare biologiske barn? Okei, ikke en slik familie jeg er oppvokst med men....

Anonymkode: 4cfb9...138

[Fillifjong]

Selvfølgelig kan du for det selv, det er du som har satt deg i en situasjon du ikke trives med. Lurt av samboer, vanskelig å flytte og ikke engang graviditeten kan du ta ansvar for? Spesielt. Det er bare du som kan gjøre noe med din situasjon.  

Første steg vil være å legge en plan med din samboer, bli et team. Men aller først må du endre synet ditt på barna hans. Det er ikke de som gjør noe galt, det er dere voksne som må se på situasjonen til familien deres og gjøre endringer. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du vært stemor med egne barn hadde du nok vist forskjellen 😉 Barnet mitt roper ikke "jeg snakker til pappa, ikke til deg!!!" Flere ganger daglig, selv om pappa står i dusjen og stebarnet maser om å få sin sjette is den dagen.

Anonymkode: 4cfb9...138

Det kan sønnen min fint si, selv om jeg og faren hans bor sammen. Vi er rimelig samkjørte også, men han er av en eller annen grunn opptatt av å få svar fra den han har spurt, enten det er meg eller faren.

Anonymkode: 55eb8...132

[Gjest Magnifiq]

Det er slik det er å ha større barn i hus... Man får ikke noe særlig tid alene. 

[AnonymBruker]

Uff, du fikk mye pepper her- dessverre ikke uventet. Utfordringen ligger vel i første rekke hos mannen. Som stemor forvitret jeg fullstendig, og som en før meg skrev så må du og mannen bli enige om hvordan dere skal ha det/gjøre ting - ellers er det kjørt..

Jeg orket ikke å bruke all min ferie med dilldall med stebarnet etterhvert, kanskjedu kan gjøre noe sånt? At dere har noe ferie alle sammen og at far/stebarn har tid alene og du med ditt barn??

Det endte med brudd her, lå vel dessverre i kortene lenge da vi ikke ble noe "vi" og jeg vel følte at mannen var det største og mest trassige barnet av alle... :-( 

Jeg håper dere finner ut av det- bare husk at du ikke har ansvar for mannen.

Anonymkode: 73443...8cf

[AnonymBruker]

Er ikke stemor selv, men skjønner at det kanskje kan føles litt som om man blir satt på sidelinjen når far bruker all sin energi på barna sine. Den kan jeg nesten kjenne på litt selv jeg, når vi er på ferie, enda da er det mine egne barn😉 Men her det fordi han jobber så mye ellers, og at han faktisk selv synes det er artig å bade/hoppe på trampoline og spille fotball,eller ta de største fæleste tingene på tivoli så jeg må vente i det uendelige på at de skal ta den x antall ganger Er med på ting jeg også altså, men er liksom grenser for hvor lenge jeg synes det er artig å springe etter ei kule, eller hoppe opp og ned😆  Vær glad for at du har en så leken og snill pappa til barnet ditt som kommer!😊 

Anonymkode: 16ead...cde

[AnonymBruker]

7 timer siden, Magnifiq skrev:

Det er slik det er å ha større barn i hus... Man får ikke noe særlig tid alene. 

Jepp.

Mangel på regler og fri flyt av opplevelser og godteri kan jeg ha sympati med, men ellers er det faktisk litt sånn at store barn tar mye plass og krever andre ting enn småbarn. Jeg synes det høres flott ut at far tar med barna på turer noen ganger i uka, så de får ut litt energi og du får fred (for det høres jo ut som du trenger det?). At de er oppe langt utpå kvelden er også sånn det er. Her er vi gift og jeg kan love deg at vi knapt har hatt et minutt sammen hele ferien, vi også, for sånn ER det med barnefokusert ferie med barn som ikke legger seg klokka sju lenger (og vi kan ikke sende dem bort heller, vi har det sånn absolutt.hele.tiden.)... Om noen år er det dine barn som er oppe til langt på kveld, sitter mellom dere i sofaen, ber om enda en is som du kanskje faktisk sier ja til selv om det er vanskelig å forestille seg det før man har vært der.

Men TS. jeg synes å ha lest opptil flere liknende tråder fra deg. Er det ikke snart på tide å virkelig ta tak i problemene, dra mannen med deg på fvk og ta tak?

Anonymkode: a5b93...35a

[AnonymBruker]

Slappe av kan man gjøre når barna flytter ut. Dere er "heldige" som har pusterom når de drar til mor. Det har ikke alle familier.

Jeg forstår du er sliten og at dette påvirker tankene dine, men barna merker nok holdningen din. Og relasjon er veldig viktig å bygge fra dagen du møter barna. Hvis ikke er det veldig vanskelig å begynne på ny. Samme med regler. 

Da jeg møtte sambo hadde vi totalt 4 barn. De er som en drøm i oppførsel nå, men når vi flyttet inn var alle krapyl og laget fult kaos med å finne på alt som ikke var lov osv. Så her er det viktig at du og mannen din står sammen hvis dere skal få respekt. 

Og jeg selv prøver å passe på mitt ordbruk, kroppsspråk, oppmerksomhet, deltagelse i håp om at vi har ett bra forhold fremdeles etter de er blitt voksne. Far har bare vanlig samvær her så skulle gjerne hatt mer tid sammen med de. 

Men jobb med deg selv i hvert fall slik at det er ikke deg det står på når barna er blitt voksne for da er det kjipt hvis de fremdeles ikke liker deg

Anonymkode: 0e675...fff

[MapleSirup]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette har jeg vel valgt helt selv. Men realiteten ble ikke akkurat slik min daværende kjæreste beskrev husholdningen før jeg flyttet inn. Mye har forandret seg siden jeg tok det valget om å flytte inn. Jeg tror ikke jeg er den eneste stemor i verden som føler seg lurt til å ta det valget hun tok. Og det er ikke bare å flytte heller. Mitt barn ser på dette som sitt hjem og sin stefar og stesøsken som familie. Og nå skal vi snart ha vårt første felles barn. Ikke planlagt, og oppdaget rimelig sent. 

Så da mener dere at jeg kan for alt dette selv, og at denne respektløsheten jeg blir vist hver dag er helt vanlig i familier med bare biologiske barn? Okei, ikke en slik familie jeg er oppvokst med men....

Anonymkode: 4cfb9...138

"Beskrev husholdningen"?

Du får selv ta ansvar for ikke å gjøre deg kjent med alle disse menneskene, inkludert mennene du har barn med.

[AnonymBruker]

Nå har ungene dratt til mor på ferie og jeg har fått kjæresten min tilbake. Humøret og energien er tilbake. Han har tatt seg noen dager ekstra ferie også. Nå skal vi nyte litt alenetid, for ja- det er like viktig i lappeteppefamilier som i andre familier 👍🏼

Anonymkode: 4cfb9...138

[mjauritz]

Jeg leser mye klaging over mangel på kjærestetid, men allikavel har dere valgt å få et barn til? Siden du sier du er gravid.

Når man får så mange barn så syntes jeg første prioritering burde være barna. Ønsker man alenetid får man klare seg med 1 eller 2 barn, og hvis det er for slitsomt med stebarn så burde man ikke satse på flere når du føler dere ikke får nok tid nå.