Få barn etter man har blitt ufør?

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men tenk deg å bli fratatt noe av det viktigste i livet på den måten da! Miste evnen til å jobbe og miste muligheten til å få barn i samme slengen. Når hun ønsker det så sterkt  

Anonymkode: afddd...acb

Tusen takk for medfølelsen men det går bra med meg altså Jeg fungerer ikke like bra som en frisk person og det var kjempevanskelig å akseptere det i begynnelsen men nå har jeg vært syk i ti år. På de ti årene har jeg vært på én helgetur i utlandet (utslitt i to uker etterpå) og på "fest" to ganger (familiebursdag) så det er ikke så vanskelig å se at jeg ikke hadde fungert i morsrollen.

Men jeg må le litt av de som tror alle uføre lever livets glade dager. De kan godt få bytte med meg

Anonymkode: 06acf...f52

[Tamina82]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Nei, alle som jobber 100 % er selvsagt ikke nødvendigvis gode foreldre. Forskjellen er at uføre får penger gratis fra staten for å leve fordi de er for syke til å jobbe, så hvorfor skulle de da klare alle de slitsomme utfordringene som kreves ved barn som er en jobb som krever 24/7 av deg?! Da klarer man også å jobbe. 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dersom det meste av ansvaret ligger på den ene kan det medføre stor slitasje og frustrasjon over tid for den som alltid må ta tak. Noe som igjen påvirker hele familien og spesielt barn.

Anonymkode: df27c...6b7

 

Hvorfor er alt så svart hvit med mange?

Grunnen for at mange er ufør er uhyre kompleks. Det fins så uendelig mange grunner. Mange av delene innebærer at den uføre kan fungere normalt store deler av tiden. Har nevnt fybrormalalgi tidligere. Et annet eksempel er mennesker som er ufør på grunn av RSL (Restless Legs Syndrome). Ja mange har sikker hørt om det og bare et fåtall er så plaget at de ikke kan jobbe. Men er man en av disse innebærer det et påtrengende behov for å bevege seg, ofte gjerne på natt, eller i andre situasjoner der man må sitte rolig. Møter, kino e.l. Det er klart at ingen fungere i jobb om vært døgn ikke får mer enn 20 minutters søvn. Disse kunne fungert i en jobb der de hadde kommet og gått som de ville, slik at de kunne fått sovet litt på formiddagen når våkennettene hadde blitt mange, men slike jobber er det ikke akkurat flust av. Derfor er disse uføretrygdet. Det er ellers ingen ting fysisk eller psykisk som feiler de. Hvorfor skulle ikke disse menneske klare å ta seg av et barn sammen med en partner?

Om uføre ikke skal kunne få barn pga at det kanskje blir mer ansvar på partneren som tærer på partneren i lengden er da ikke noe godt argument. Det fins tusenvis av mennesker som velger å få barn alene. Med partneren til ts ønsker seg barn er nok det å stille opp borte litt mer enn det ts gjør et svært lite offer sammenlignet med de som gjør dette helt på egen hånd.

Jeg mener ikke at uføre og barn går hånd i hånd og i de mange tilfeller (ja muligens de fleste), så er det en dårlig ide. Men kan dere virkelig ikke klare å se at det fins så uendelig mange ulike utgangspunkt, og at det blant disse fins par som vil klare seg like bra som foreldre til tross for at en av de er ufør? Det går tross alt ann komme seg i jobb også igjen. Jeg jobber sammen med en dame som var uføretrygdet fra hun var 30-48, men har nå jobbet hos oss i 12 år i 80% stilling. 

 

[Tamina82]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ikke optimalt for et barn å gå glipp av verken barnehage eller SFO.

Anonymkode: e1836...c63

Jeg spørr igjen. Hvor i alle dager har du det fra? tvert i mot har de fleste barn godt av mindre tid i barnehagen/SFO. At de bør være der, ja. Men de fleste barn er lengre på skole/SFO og barnehage en voksne er på jobb. 

Endret 20. juli 2016 av Tamina82

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Tamina82 skrev:

 

 

Hvorfor er alt så svart hvit med mange?

Grunnen for at mange er ufør er uhyre kompleks. Det fins så uendelig mange grunner. Mange av delene innebærer at den uføre kan fungere normalt store deler av tiden. Har nevnt fybrormalalgi tidligere. Et annet eksempel er mennesker som er ufør på grunn av RSL (Restless Legs Syndrome). Ja mange har sikker hørt om det og bare et fåtall er så plaget at de ikke kan jobbe. Men er man en av disse innebærer det et påtrengende behov for å bevege seg, ofte gjerne på natt, eller i andre situasjoner der man må sitte rolig. Møter, kino e.l. Det er klart at ingen fungere i jobb om vært døgn ikke får mer enn 20 minutters søvn. Disse kunne fungert i en jobb der de hadde kommet og gått som de ville, slik at de kunne fått sovet litt på formiddagen når våkennettene hadde blitt mange, men slike jobber er det ikke akkurat flust av. Derfor er disse uføretrygdet. Det er ellers ingen ting fysisk eller psykisk som feiler de. Hvorfor skulle ikke disse menneske klare å ta seg av et barn sammen med en partner?

Om uføre ikke skal kunne få barn pga at det kanskje blir mer ansvar på partneren som tærer på partneren i lengden er da ikke noe godt argument. Det fins tusenvis av mennesker som velger å få barn alene. Med partneren til ts ønsker seg barn er nok det å stille opp borte litt mer enn det ts gjør et svært lite offer sammenlignet med de som gjør dette helt på egen hånd.

Jeg mener ikke at uføre og barn går hånd i hånd og i de mange tilfeller (ja muligens de fleste), så er det en dårlig ide. Men kan dere virkelig ikke klare å se at det fins så uendelig mange ulike utgangspunkt, og at det blant disse fins par som vil klare seg like bra som foreldre til tross for at en av de er ufør? Det går tross alt ann komme seg i jobb også igjen. Jeg jobber sammen med en dame som var uføretrygdet fra hun var 30-48, men har nå jobbet hos oss i 12 år i 80% stilling. 

 

Så en person som bare sover 20 minutter i døgnet skal liksom klare å ta seg av et barn? Ærlig talt. Alt det du skriver bekrefter jo bare at hvis de ikke kan jobbe så er de ikke i stand til en 24/7 jobb som kreves ved barn. 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Tamina82 skrev:

tvert i mot har de fleste barn godt av mindre tid i barnehagen/SFO.

Kilde på dette, takk.

Barn trenger sosialisering, ikke alenetid med en syk mor.

Anonymkode: e1836...c63

[Tamina82]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Så en person som bare sover 20 minutter i døgnet skal liksom klare å ta seg av et barn? Ærlig talt. Alt det du skriver bekrefter jo bare at hvis de ikke kan jobbe så er de ikke i stand til en 24/7 jobb som kreves ved barn. 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

Skjønnet at dette må inn med teskje. Fem dager i uka er barnet på skole/barnehage. Det er da vell ravende likegyldig for barnet om far/mor har brukt formiddagen på å hente seg inn eller vært på jobb. Når barnet kommer hjem er de klare til å bidra på lik linje som andre nettopp fordi de har hatt muligheten til å hvile på dag. Dette er heller ikke noe som skjer hver natt. Så la oss si at en helg i mnd. må partneren ta ansvaret alene på formiddagen den helgen. Altså ikke mer, men mindre, enn en som hadde barn med noen som jobbet turnus måtte gjort. 

Barn av turnusarbeider har mindre kvalitetstid med foreldrene sine enn mange barn av uføretrygde. Men de burde kanskje ikke hatt barn de heller. Nåløye blir bare mindre og mindre.

 

 

[AnonymBruker]

For ikke å snakke om de som jobber offshore!

Anonymkode: 06acf...f52

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tamina82 skrev:

Barn av turnusarbeider har mindre kvalitetstid med foreldrene sine enn mange barn av uføretrygde.

Er det kvalitetstid å sitte hjemme med en ufør mor som ikke kan bevege seg ute som andre folk?

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tamina82 skrev:

Skjønnet at dette må inn med teskje. Fem dager i uka er barnet på skole/barnehage. Det er da vell ravende likegyldig for barnet om far/mor har brukt formiddagen på å hente seg inn eller vært på jobb. Når barnet kommer hjem er de klare til å bidra på lik linje som andre nettopp fordi de har hatt muligheten til å hvile på dag. Dette er heller ikke noe som skjer hver natt. Så la oss si at en helg i mnd. må partneren ta ansvaret alene på formiddagen den helgen. Altså ikke mer, men mindre, enn en som hadde barn med noen som jobbet turnus måtte gjort. 

Barn av turnusarbeider har mindre kvalitetstid med foreldrene sine enn mange barn av uføretrygde. Men de burde kanskje ikke hatt barn de heller. Nåløye blir bare mindre og mindre.

 

 

Men hvis de er i stand til å ta seg av barn halve dagen, altså etter barn er ferdig i bhg og skole, så kan de likevel jobbe (f.eks jobber på kveld/natt). Uansett hvordan du vrir og vender på det her så viser det bare at det er utnytting av systemet! 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ganske enkelt.

Er man så syk at man ikke kan være i jobb kan man heller ikke få barn.

Anonymkode: e1836...c63

Det gjelder selvsagt begge kjønn, ikke sant? 

Uføretrygdede menn kan heller ikke få barn, selv om mor er 100% frisk.

Hvordan hadde du tenkt å organisere det slik at ingen uføretrygdede fikk barn? Det er jo stor variasjon også for uføretrygdede om de vil/tør få barn.

Anonymkode: 36933...cab

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det gjelder selvsagt begge kjønn, ikke sant? 

Uføretrygdede menn kan heller ikke få barn, selv om mor er 100% frisk.

Hvordan hadde du tenkt å organisere det slik at ingen uføretrygdede fikk barn? Det er jo stor variasjon også for uføretrygdede om de vil/tør få barn.

Er man ufør kan man ikke jobbe, kan man ikke jobbe kan man i hvert fall ikke få barn.

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg tror ingen her inne vil komme til å gi riktig svar for deg og din situasjon. Vi vet ikke noe om deg og din situasjon, nettverket dere har osv. Snakk med noen som kjenner deg, snakk med legen din, en psykolog e.l. Kanskje det finnes et familieteam i kommunen din?

 

Og dere som mener at om man er ufør så må man være sengeliggende og/eller ravende gal, -eller så "snylter" man.. Fint at dere vet så mye om det, uten å selv være i situasjonen. (For all del, "dere kjenner noen.." Fint det.)

Jeg er delvis uføretrygdet, og delvis i arbeid. Denne delingen gjør at jeg fungerer opp mot optimalt på de arenaer som kreves, jeg kan jobbe i hagen, gå tur, være med venner, hente i barnehagen, følge på fritidsakitivteter, lage mat, handle.. Så lenge jeg jobber deltid, og legger meg tidlig, og bruker de medisinene jeg behøver, er jeg som alle andre. Hadde jeg jobbet fullt hadde jeg ikke fungert på hjemmebane, hadde ikke jobbet hadde jeg "snyltet" på velferdsstaten. Så man kan faktisk ha en uførepensjon OG fungere bra i hverdagen, når alt annet er på plass. Inkludert unger og alt livet bærer med seg.

I tillegg har hverken jeg (eller andre av mine venninner, som er i 100% jobb) noen gang "satt flere timer i sandkassa, eller balansert på et tynt rør".. Fantastisk utsagn lenge oppe i tråden!

Anonymkode: b552c...8c6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg har hverken jeg (eller andre av mine venninner, som er i 100% jobb) noen gang "satt flere timer i sandkassa, eller balansert på et tynt rør".. Fantastisk utsagn lenge oppe i tråden!

 

Å kommentere at det kreves god fysisk form for å ta seg av småbarn er vel ikke så fantastisk? Mer realistisk.

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og dere som mener at om man er ufør så må man være sengeliggende og/eller ravende gal, -eller så "snylter" man.. Fint at dere vet så mye om det, uten å selv være i situasjonen. (For all del, "dere kjenner noen.." Fint det.)

Er man 100 % ufør er man ikke i stand til å jobbe deltid engang, slik du gjør.

Disse skal altså være i stand til å ta seg av barn?

Anonymkode: e1836...c63

[Tamina82]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis de er i stand til å ta seg av barn halve dagen, altså etter barn er ferdig i bhg og skole, så kan de likevel jobbe (f.eks jobber på kveld/natt). Uansett hvordan du vrir og vender på det her så viser det bare at det er utnytting av systemet! 

Anonymkode: 1c0c6...5d3

Nå kverulere du bare. Og du skal få siste ord etter dette ☺️

Jeg sier det for tiende og siste gang! Personer som av ulike grunner er uføretrygdede kan ikke få seg jobb fordi de er for ustabile for en arbeidsgiver (mange ønsker å jobbe men arbeidsgiver trenger folk de vet kommer og når de kommet). Dagen rår ingen over (ikke du heller). Om den i forholdet som ikke er uføretrygdet må "trå" til å Gud forby, ta seg av sitt eget barn alene en dag i uka så er det likevel skjeldnere enn partnere av turnusarbeidere må. Ingen roper ut om det blir for krevende for partnere eller at ungen lider da. 

Og la oss si at noen uføre (f.eks de med RSL), kunne møtt på jobb klokken 15.00 hver dag og jobbet til 23.00. Men dermed måtte forsake å ha noe som helst liv uten dette? Fordi de resterende timene går med til å hente seg inn og få sove. Jeg syns absolutt de fortjener å få en så tilnærmet normalt livskvalitet som andre og da mæ tid frigis fra dagen. I og med at RSLen er som den er, er det ingen timer å hente der, ergo stå det mellom å jobbe eller å ha et liv. 

 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Tamina82 skrev:

Personer som av ulike grunner er uføretrygdede kan ikke få seg jobb fordi de er for ustabile for en arbeidsgiver

Men barn skal de klare, 24 timer i døgnet, 7 dager i uka?

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er man 100 % ufør er man ikke i stand til å jobbe deltid engang, slik du gjør.

Disse skal altså være i stand til å ta seg av barn?

Anonymkode: e1836...c63

Hvor står det at TS er 100% arbeidsufør?

 

Anonymkode: b552c...8c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men barn skal de klare, 24 timer i døgnet, 7 dager i uka?

Anonymkode: e1836...c63

Har du barn selv?

Anonymkode: b552c...8c6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har du barn selv?

 

Ja.

Anonymkode: e1836...c63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvor står det at TS er 100% arbeidsufør?

 

De fleste som er uføretrygdet har 100 % uføregrad. Jeg regner med at TS hadde opplyst oss hvis hun faktisk var i jobb.

Anonymkode: e1836...c63