Hva gjorde du når behandleren din skulle være borte i noen mnd?

[AnonymBruker]

Jeg går i aktiv behandling hos en psykolog, og hun skal nå være borte fra jobb i 2-3mnd. Jeg føler jeg har enormt utbytte av behandlingen og det er noe av det viktigste jeg driver med om dagene. Å bli bedre slik at jeg kan klare meg bedre i hverdagen og arbeidslivet og livet generelt har høy prioritet. Så derfor synes jeg jo det å gå fra 2 samtaler i uka til et opphold på flere måneder er ganske kjedelig. Jeg kan jo ikke, og har ikke tenkt å vente til hun kommer tilbake med å jobbe med meg selv. Vi er i en god flyt nå, og har effektive, gode timer, men det er ikke som dette er noe jeg kan gjøre på egen hånd. Men jeg tenker at det må jo finnes ANDRE ting jeg kan gjøre på egen hånd.

Er det andre som har vært i en lignende situasjon der de var i behandling for psykiske lidelser og fikk et opphold pga fravær av behandler? Hva gjorde du med tiden? Har du forslag til hvordan jeg kan jobbe med meg selv i denne perioden slik at jeg ikke blir verre, og forhåpentligvis også kan bli bedre?

Jeg kjenner jeg er redd for at jeg skal bli dårligere i denne perioden, og det er noe jeg vil motvirke. Jeg er motivert til å jobbe med meg selv, og vil utnytte tiden. Man kan på en måte ikke vente på andre for å ta tak i seg selv. Men hvordan?

Jeg kunne få timer med "vikar", men fokuset i terapien er mye på relasjonen vår, og det blir ikke vits å starte med en ny på en måte, men jeg vurderte om det kunne være mulig å snakke med en som kan lære meg noen strategier eller metoder, eller ta for oss et spesifikt felt med det jeg sliter med? Uten å gå i dybden av mine problemer, som er omfattende. Jeg vil bare ikke at flere måneder med å jobbe med meg selv og mine lidelser skal gå til spille. Forslag og historier settes pris på med stor takk!

Jeg skal fakerten ikke ned i avgrunnen igjen, og jeg gjør alt jeg kan for å komme meg opp og frem!

Anonymkode: 53485...a9c

[AnonymBruker]

Psykolog som skal være borte i 2-3 mnd!? Det var da enormt lang tid!!

Anonymkode: 47054...207

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykolog som skal være borte i 2-3 mnd!? Det var da enormt lang tid!!

Anonymkode: 47054...207

Ja, for meg er det lang tid å gå uten behandling. Men derfor ønsker jeg forslag til hva jeg kan jobbe med på egenhånd, hva andre har gjort i lignende behandlingsopphold.

Hjelper liksom ikke å høre at det er lang tid, det vet jeg jo allerede.

TS

Anonymkode: 53485...a9c

[AnonymBruker]

Min psykolog var borte i 4 måneder, jeg byttet. Min nåværende har vært borte i 1 måned, vurderer å bytte hvis det blir mer sykdom de neste månedene. 

En psykolog kan ikke bare reise vekk, hvis man vil det må man få seg en annen jobb.

Anonymkode: 18b8d...e6e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Min psykolog var borte i 4 måneder, jeg byttet. Min nåværende har vært borte i 1 måned, vurderer å bytte hvis det blir mer sykdom de neste månedene. 

En psykolog kan ikke bare reise vekk, hvis man vil det må man få seg en annen jobb.

Anonymkode: 18b8d...e6e

Hun reiser ikke bort, men må dessverre være kortvarig sykemeldt. Vi har et veldig godt samarbeid, og jeg kommer ikke til å bytte. Dette er den beste hjelpen jeg har fått på årevis.

Så kjedelig at du har hatt det sånn, jeg opplevde mye det samme med mine tidligere behandlere, og det var vanskelig å kjenne seg som en kasteball der man ikke fikk konsekvent behandling over tid, når dette var det jeg trengte. Håper det ordner seg for deg.

Er det noe du har gjort for å jobbe med deg selv på egenhånd? Jeg må bare komme meg igjennom disse månedene. Og jeg vil ikke bare overleve dem, jeg vil fremover!

Noen som har tips til selvhjelpsbøker, interessante bøker om psykologi osv. ?

Anonymkode: 53485...a9c

[AnonymBruker]

Du har ikke oppfølging fra fastlegen da? 

Min psykolog har vært borte i månedsvis opp til flere ganger, og det er virkelig en prøvelse! Jeg har fått vikarer når hun har vært borte, men det har ikke fungert særlig bra. Vi har veldig god kontakt og jeg er trygg på henne, så å begynne "på nytt" med noen andre føles ganske bortkastet siden det tar årevis (!) å bygge opp den samme tilliten som jeg har til henne. 

Når min psykolog skal ha ferie eller planlagt fravær så pleier hun å skrive en slags "huskeliste" til meg, som jeg kan ta frem og se på når hun er borte. Og så hjelper det for min del å vite at jeg kan kontakte henne på mobil hvis det skulle bli krise. 

Tror ikke jeg har så mange tips egentlig? For meg har det vært viktig å ha fokus på å opprettholde gode rutiner når det gjelder ernæring (jeg sliter med mat så min største skrekk er å falle tilbake når jeg er på egenhånd), søvn, trening og jobb. Rett og slett bare gjøre mitt beste for å komme meg gjennom perioden på best mulig måte. Og så har jeg hatt noen timer hos fastlegen innimellom, bare for å få luftet tankene litt og kjenne på at jeg ikke er helt alene.  

Jeg har mest bare hatt fokus på å overleve og holde ut, da jeg synes det har vært vanskelig å jobbe så veldig mye med meg selv når hun ikke er her. Jeg har ganske sammensatt og alvorlig problematikk.

Anonymkode: 2eb1e...36a

[Anwa]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min psykolog var borte i 4 måneder, jeg byttet. Min nåværende har vært borte i 1 måned, vurderer å bytte hvis det blir mer sykdom de neste månedene. 

En psykolog kan ikke bare reise vekk, hvis man vil det må man få seg en annen jobb.

Anonymkode: 18b8d...e6e

Hmm, er ikke psykologer bare mennesker de også? Er det ikke like stor sjanse for at de også kan bli syk og trenger sykemelding/avbrekk? 

Tiltross for at man er psykisk syk og fokuset ligger stort sett på en selv og ens egne problematikk, så må man faktisk prøve å se ting i et større perspektiv, og et slikt syn kan faktisk være et steg på veien til å bli friskere. 

Til TS: Tiltross for at det blir litt ekstra arbeid med å bli vandt til en ny behandler, kan det kanskje være fordelaktig og ta noen statusrapporter med en vikar, bare for å prøve og vedlikeholde. Jeg tenker iallefall at om du er i en situasjon hvor det for deg funker veldig godt å ha to samtaler i uka, ville det kanskje blitt litt kjedelig å gå fra det til full stopp i 2-3 mnd. 

Eller kanskje det fungerer som et slags "spark i rumpa", da situasjonen tvinger deg til å takle det på egen hånd. Kanskje du klarer veldig fint å implementere det du og behandleren din har snakket om, og at avbrekket gir deg en god utfordring. 

Om jeg skal sette meg selv i den samme situasjonen, ville jeg prøvd å se hvordan det gikk med vikaren. Kanskje vedkommende kan lære deg noen teknikker innenfor kognitiv terapi om dette er aktuelt. 

 

Lykke til  

[AnonymBruker]

Når min behandler var borte så hadde jeg oppfølging hos fastlegen hver uke. Var ikke lange tiden hver gang men det ga meg en trygghet

Anonymkode: fcc09...e36