Samboeren min og jeg (stemor) er bekymret for barna hans

[AnonymBruker]

Vi er bekymret for barna hans. Han har samvær annenhver uke. Barna er 9 og 12år. 

Moren til barna har hatt angst i mange år, og dette har hun overført på begge barna. 9 åringen er vel redd for alt dessverre, og 12 åringen er også ganske så engstelig av seg. De går i for små og hullete klær, møkkete mest 9åringen. Moren er sløv med hygiene, og sier selv at de behøver ikke å vaske seg hver dag. 

Lite regler og de får bestemme det meste hjemme hos moren. 9åringen er overvektig, og er nøye på kostholdet. Det er ikke så nøye for moren tydeligvis. 

Min samboer, altsa pappaen er spesielt bekymret for 9åringen, og vil ha inn bup. Dette ønsker ikke mor. 

Moren støtter ikke far i avgjørelser som han tar på veigne av barna, under samvær her. Barna vet dette, og klager til mor. Barna vet at det er forskjell og at vi forventer mer sv de enn mammaen. Det går i legge skittentøy i skittentøykurven, rydde etter seg, sette i oppvaskmaskin, henge opp jakka, sette skoene på plass ol. 

Jeg synes dette er bekymringsverdig, og har selv et barn selv.

Anonymkode: f6911...6c9

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke faren kjøpe nye klær til dem og vaske dem når de er hos ham. Det er hans ansvar også

Anonymkode: d9719...bcf

[Gjest supernova_87]

TS, dette er en form for omsorgssvikt, og det å nekte jenta utredning og oppfølging er ganske alvorlig. Hvis moren ikke går med på at jenta får oppfølging må dere ta kontakt med de som har med omsorgsfordelingen, eller få til et meklingsmøte slik at moren kanskje kan bli med på beslutningen. Det burde også vurderes hvorvidt moren har så stor omsorgsevne i denne perioden når hun er så syk, at hun i det hele tatt kan ha barna i en uke om gangen.

Omsorgssvikt er så mye mer enn psykisk og fysisk vold. Mangel på rutine, og det å bli forventet noe av, og stilt til ansvar kan få alvorlige konsekvenser for barna når de vokser opp. Ta tak i dette, og ikke gi dere før barna får omgivelser som er gode nok, ikke bare annenhver uke, men hver uke.

Endret 30. mai 2016 av Rainstorm

[Gjest Jørild]

Dette er slikt jeg ville tatt videre, jeg synes ikke noe av det du beskriver er innenfor god omsorg. Bup. familievernkontoret og til slutt barnevernet. 

[AnonymBruker]

Du skriver samvær annenhver uke, altså 50%?

Anonymkode: 742a1...254

[regine]

Jeg kjenner at jeg blir så oppgitt av (nok) en sånn tråd....

Altså: Barna er halve tiden hos far - halve tiden hos mor. Da har også FAR et ansvar for å ta tak i situasjoner etc som han mener er bekymringsverdig. Barna har dårlig hygiene og for små klær? Jamen - ta tak i det og hjelp ungene slik at de lærer seg at de må ta vare på seg selv og sørg for at de har skikkelig tøy.

Er han bekymret for deres psykiske situasjon, ja så tar han tak i det og. Kaller inn til møte med mor på FVK, snakker med barnas lærere for å få deres vurdering både av situasjonen og hva som kan og bør gjøres etc etc.

Når ungene er hos far halve tiden så har han en fordømt plikt til å gjøre noe, han kan ikke bare sette seg ned å skylde på mor. Han ville vel ha 50/50 for å bevise at han er like god forelder/like viktig som mor og da må han jo også ta de pliktene som dette medfører. Som altså er å følge opp sine egne barn på en ordentlig måte.

Siden far har ny samboer så skjedde ikke bruddet i går (får vi håpe). Ordningen med 50/50 har nok vart en stund, ergo har far hatt alle muligheter til å ta tak i situasjonen for lenge siden.

Det som virkelig er omsorgssvikt er når far sitter på sidelinjen og ser på at barna ikke har det bra, uten at han gjør noe for å avhjelpe situasjonen. Han kan gjøre mye, hvis han vil.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Jørild skrev:

Dette er slikt jeg ville tatt videre, jeg synes ikke noe av det du beskriver er innenfor god omsorg. Bup. familievernkontoret og til slutt barnevernet. 

Familievernkontoret er ubrukelig så det er bare å skippe den biten. Om mor ikke vil bli med, går far alene til barnevern og bup.

Anonymkode: 1fbc5...165

[Gjest O.G.]

5 minutter siden, regine skrev:

Jeg kjenner at jeg blir så oppgitt av (nok) en sånn tråd....

Altså: Barna er halve tiden hos far - halve tiden hos mor. Da har også FAR et ansvar for å ta tak i situasjoner etc som han mener er bekymringsverdig. Barna har dårlig hygiene og for små klær? Jamen - ta tak i det og hjelp ungene slik at de lærer seg at de må ta vare på seg selv og sørg for at de har skikkelig tøy.

Er han bekymret for deres psykiske situasjon, ja så tar han tak i det og. Kaller inn til møte med mor på FVK, snakker med barnas lærere for å få deres vurdering både av situasjonen og hva som kan og bør gjøres etc etc.

Når ungene er hos far halve tiden så har han en fordømt plikt til å gjøre noe, han kan ikke bare sette seg ned å skylde på mor. Han ville vel ha 50/50 for å bevise at han er like god forelder/like viktig som mor og da må han jo også ta de pliktene som dette medfører. Som altså er å følge opp sine egne barn på en ordentlig måte.

Siden far har ny samboer så skjedde ikke bruddet i går (får vi håpe). Ordningen med 50/50 har nok vart en stund, ergo har far hatt alle muligheter til å ta tak i situasjonen for lenge siden.

Det som virkelig er omsorgssvikt er når far sitter på sidelinjen og ser på at barna ikke har det bra, uten at han gjør noe for å avhjelpe situasjonen. Han kan gjøre mye, hvis han vil.

Enig, han er like skyldig.

[AnonymBruker]

Enig i at dette er en form for omsorgssvikt. Dersom dere er usikre på hva dere bør gjøre kan dere kontakte barnevernet anonymt å spørre om råd? Barnevernet kan hjelpe dere/mor utrolig mye dersom ikke samtaler på familievernkontoret f.eks. fører frem. Skjønner at det kan virke skremmende med barnevernet, men her må man bare sette egne følelser til side og tenke på barna. Dessverre er det ofte vanskelig å se egen situasjon og det er ikke sikkert mor skjønner alvoret med mindre barnevernet blir involvert. Synes det er rart at ikke skolen eller noen andre har reagert allerede med å sende bekymringsmelding.

Anonymkode: b9723...fc1

[Macro]

7 minutter siden, regine skrev:

Jeg kjenner at jeg blir så oppgitt av (nok) en sånn tråd....

Altså: Barna er halve tiden hos far - halve tiden hos mor. Da har også FAR et ansvar for å ta tak i situasjoner etc som han mener er bekymringsverdig. Barna har dårlig hygiene og for små klær? Jamen - ta tak i det og hjelp ungene slik at de lærer seg at de må ta vare på seg selv og sørg for at de har skikkelig tøy.

Er han bekymret for deres psykiske situasjon, ja så tar han tak i det og. Kaller inn til møte med mor på FVK, snakker med barnas lærere for å få deres vurdering både av situasjonen og hva som kan og bør gjøres etc etc.

Når ungene er hos far halve tiden så har han en fordømt plikt til å gjøre noe, han kan ikke bare sette seg ned å skylde på mor. Han ville vel ha 50/50 for å bevise at han er like god forelder/like viktig som mor og da må han jo også ta de pliktene som dette medfører. Som altså er å følge opp sine egne barn på en ordentlig måte.

Siden far har ny samboer så skjedde ikke bruddet i går (får vi håpe). Ordningen med 50/50 har nok vart en stund, ergo har far hatt alle muligheter til å ta tak i situasjonen for lenge siden.

Det som virkelig er omsorgssvikt er når far sitter på sidelinjen og ser på at barna ikke har det bra, uten at han gjør noe for å avhjelpe situasjonen. Han kan gjøre mye, hvis han vil.

Dette er det beste svaret på KG i denne typen problemstilling.

[duplexx]

1 time siden, regine skrev:

Jeg kjenner at jeg blir så oppgitt av (nok) en sånn tråd....

Altså: Barna er halve tiden hos far - halve tiden hos mor. Da har også FAR et ansvar for å ta tak i situasjoner etc som han mener er bekymringsverdig. Barna har dårlig hygiene og for små klær? Jamen - ta tak i det og hjelp ungene slik at de lærer seg at de må ta vare på seg selv og sørg for at de har skikkelig tøy.

Er han bekymret for deres psykiske situasjon, ja så tar han tak i det og. Kaller inn til møte med mor på FVK, snakker med barnas lærere for å få deres vurdering både av situasjonen og hva som kan og bør gjøres etc etc.

Når ungene er hos far halve tiden så har han en fordømt plikt til å gjøre noe, han kan ikke bare sette seg ned å skylde på mor. Han ville vel ha 50/50 for å bevise at han er like god forelder/like viktig som mor og da må han jo også ta de pliktene som dette medfører. Som altså er å følge opp sine egne barn på en ordentlig måte.

Siden far har ny samboer så skjedde ikke bruddet i går (får vi håpe). Ordningen med 50/50 har nok vart en stund, ergo har far hatt alle muligheter til å ta tak i situasjonen for lenge siden.

Det som virkelig er omsorgssvikt er når far sitter på sidelinjen og ser på at barna ikke har det bra, uten at han gjør noe for å avhjelpe situasjonen. Han kan gjøre mye, hvis han vil.

Det var tilfelle her også. Til slutt ble barnet til min eks (jeg var stemor) og søsknene hans hentet ut av hjemmet hos mor og satt i beredskapshjem. Da BV ringte eksen min den kvelden og slapp bomben klikket det for pappaen. BV svarte tilbake at "Vi kan jo ikke levere barna hos deg - hvor har du vært? Vi anser ikke deg som god nok omsorgsperson til å ta vare på tre barn som nettopp er hentet ut fra et hjem fylt med vold". Jommen sa jeg ikke smør.

Det er en god grunn til at jeg ikke bor med denne mannen i dag. Jeg har ALDRI i mitt liv vært så sint og skuffet over noen som jeg har med eksen - å være en så passiv tafatt tilskuer i ditt eget barns liv, som i tillegg skriker om hjelp, er det mest usexy man kan prøve å gjøre seg...

Jeg ville rett og slett sendt inn en stor og feit bekymringsmelding, silt far til veggs, og vært ekstremt kritisk til å gå videre med en sånn mann. Sorry ass...

Endret 30. mai 2016 av duplexx

[minister-mio]

Hun skriver da at faren har samvær, ikke hvor lenge samværet er.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er bekymret for barna hans. Han har samvær annenhver uke. Barna er 9 og 12år. 

Moren til barna har hatt angst i mange år, og dette har hun overført på begge barna. 9 åringen er vel redd for alt dessverre, og 12 åringen er også ganske så engstelig av seg. De går i for små og hullete klær, møkkete mest 9åringen. Moren er sløv med hygiene, og sier selv at de behøver ikke å vaske seg hver dag. 

Lite regler og de får bestemme det meste hjemme hos moren. 9åringen er overvektig, og er nøye på kostholdet. Det er ikke så nøye for moren tydeligvis. 

Min samboer, altsa pappaen er spesielt bekymret for 9åringen, og vil ha inn bup. Dette ønsker ikke mor. 

Moren støtter ikke far i avgjørelser som han tar på veigne av barna, under samvær her. Barna vet dette, og klager til mor. Barna vet at det er forskjell og at vi forventer mer sv de enn mammaen. Det går i legge skittentøy i skittentøykurven, rydde etter seg, sette i oppvaskmaskin, henge opp jakka, sette skoene på plass ol. 

Jeg synes dette er bekymringsverdig, og har selv et barn selv.

Anonymkode: f6911...6c9

Når jeg leser slike tråder, og det har blitt en del av dem, så tenker jeg på flere ting. Hvor mye av det jeg leser er farget av misnøye, sjalusi mot mor? Disse trådene er stort sett alltid skrevet av stemor, ikke far, ikke mor. 
Hvilken sannhet er det som gjelder? 
Hva hadde far sin versjon vært? Eller mor sin? Hvor mye er far farget av sin samboer og stemor til barnet?
Hvor mye av dette er egentlig dårlig samarbeid mellom mor og far? 

Hvis barna går i hullete klær, noe som i seg selv ikke er krise, hvis barnet har et plagg eller to det er veldig glad med hull i, så gjør det ikke så mye. Men hvis det er slik at barna generelt har fillete klær og ser uflidde ut, så er det en helt annen sak. 
Da tenker jeg som flere andre her inne, hvorfor kjøper ikke far som har barna 50% klær til barna, eller tviholder han på klærne hos seg selv, og lar barna gå fillete hos mor? Jeg forstår ikke?
At mor har angst, gjør henne ikke automatisk til en dårlig mor, men hvis det er slik at det går utover barna, og far mener det er slik, så må han jo ta tak i det.
Når dette er sagt, så har jeg sett veldig mange eksempler på klaging på exer og dårlig samarbeid både fra far og mor sin side. Og selv der det har vært veldig lite å klage på, blir det fremstilt som om ungene bort i mot ikke får hverken, mat, klær eller omsorg.
Men er det slik at ungene virkelig er utsatt for omsorgsvikt, så må det selvfølgelig tas tak i. Og dette er begge foreldrenes ansvar. Kanskje trenger mor mer avlastning eller på andre måter mer støtte. Det beste for disse barna er at mor og far klarer å samarbeide til barnas beste.

Anonymkode: 93a39...35b

[duplexx]

1 time siden, minister-mio skrev:

Hun skriver da at faren har samvær, ikke hvor lenge samværet er.

Helt øverst står det annenhver uke. Jeg ANTAR det tilsier 50%.

Men - 50% eller 20% spiller ingen rolle. De ser tydeligvis at ungene går for lut og kaldt vann og gjør ingenting!?

Min eks hadde bare helgesamvær, det i seg selv var ikke hindringen for å si det sånn. Det var hans egen latskap det!

[MapleSirup]

7 timer siden, regine skrev:

Jeg kjenner at jeg blir så oppgitt av (nok) en sånn tråd....

Altså: Barna er halve tiden hos far - halve tiden hos mor. Da har også FAR et ansvar for å ta tak i situasjoner etc som han mener er bekymringsverdig. Barna har dårlig hygiene og for små klær? Jamen - ta tak i det og hjelp ungene slik at de lærer seg at de må ta vare på seg selv og sørg for at de har skikkelig tøy.

Er han bekymret for deres psykiske situasjon, ja så tar han tak i det og. Kaller inn til møte med mor på FVK, snakker med barnas lærere for å få deres vurdering både av situasjonen og hva som kan og bør gjøres etc etc.

Når ungene er hos far halve tiden så har han en fordømt plikt til å gjøre noe, han kan ikke bare sette seg ned å skylde på mor. Han ville vel ha 50/50 for å bevise at han er like god forelder/like viktig som mor og da må han jo også ta de pliktene som dette medfører. Som altså er å følge opp sine egne barn på en ordentlig måte.

Siden far har ny samboer så skjedde ikke bruddet i går (får vi håpe). Ordningen med 50/50 har nok vart en stund, ergo har far hatt alle muligheter til å ta tak i situasjonen for lenge siden.

Det som virkelig er omsorgssvikt er når far sitter på sidelinjen og ser på at barna ikke har det bra, uten at han gjør noe for å avhjelpe situasjonen. Han kan gjøre mye, hvis han vil.

Amen.

 

Og hvorfor er stemor bekymret over at barna ikke rydder etter seg hos mor? Totalt irrelevant. Far får lære de å rydde etter seg han da!

[Sulosi]

Beste svaret ewer regine 👍

[AnonymBruker]

15 timer siden, regine skrev:

Jeg kjenner at jeg blir så oppgitt av (nok) en sånn tråd....

Altså: Barna er halve tiden hos far - halve tiden hos mor. Da har også FAR et ansvar for å ta tak i situasjoner etc som han mener er bekymringsverdig. Barna har dårlig hygiene og for små klær? Jamen - ta tak i det og hjelp ungene slik at de lærer seg at de må ta vare på seg selv og sørg for at de har skikkelig tøy.

Er han bekymret for deres psykiske situasjon, ja så tar han tak i det og. Kaller inn til møte med mor på FVK, snakker med barnas lærere for å få deres vurdering både av situasjonen og hva som kan og bør gjøres etc etc.

Når ungene er hos far halve tiden så har han en fordømt plikt til å gjøre noe, han kan ikke bare sette seg ned å skylde på mor. Han ville vel ha 50/50 for å bevise at han er like god forelder/like viktig som mor og da må han jo også ta de pliktene som dette medfører. Som altså er å følge opp sine egne barn på en ordentlig måte.

Siden far har ny samboer så skjedde ikke bruddet i går (får vi håpe). Ordningen med 50/50 har nok vart en stund, ergo har far hatt alle muligheter til å ta tak i situasjonen for lenge siden.

Det som virkelig er omsorgssvikt er når far sitter på sidelinjen og ser på at barna ikke har det bra, uten at han gjør noe for å avhjelpe situasjonen. Han kan gjøre mye, hvis han vil.

Jeg tenkte å skrive akkurat det samme. Er selv stemor og av og til føles godt å henge seg opp i ting mor gjør feil Men så slår fornuften tilbake og man skjønner at barnet har 2 foreldre som har fungert helt greit i mange år.

Det mest fascinerende er at fedre har nesten ingen bekymringer rundt barna helt til stemødre kommer inn i bildet. man har behov å være bedre, smartere, mer omsorgsfull en eksdamen  

Ts tenk på en ting. Hvis dere virkelig bryr dere så kjemp for at barna bor fast hos dere  Men jeg tror ikke det er noe du virkelig ønsker ?eller?  

Anonymkode: 65afb...1e2

[Lou Salome]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er bekymret for barna hans. Han har samvær annenhver uke. Barna er 9 og 12år. 

Moren til barna har hatt angst i mange år, og dette har hun overført på begge barna. 9 åringen er vel redd for alt dessverre, og 12 åringen er også ganske så engstelig av seg. De går i for små og hullete klær, møkkete mest 9åringen. Moren er sløv med hygiene, og sier selv at de behøver ikke å vaske seg hver dag. 

Lite regler og de får bestemme det meste hjemme hos moren. 9åringen er overvektig, og er nøye på kostholdet. Det er ikke så nøye for moren tydeligvis. 

Min samboer, altsa pappaen er spesielt bekymret for 9åringen, og vil ha inn bup. Dette ønsker ikke mor. 

Moren støtter ikke far i avgjørelser som han tar på veigne av barna, under samvær her. Barna vet dette, og klager til mor. Barna vet at det er forskjell og at vi forventer mer sv de enn mammaen. Det går i legge skittentøy i skittentøykurven, rydde etter seg, sette i oppvaskmaskin, henge opp jakka, sette skoene på plass ol. 

Jeg synes dette er bekymringsverdig, og har selv et barn selv.

Anonymkode: f6911...6c9

Spør du oss om råd her, eller er det bare klaging på mor?

Hvis vi skal gi råd, må vi vite litt om hva dere har gjort til nå.
-Angst. Har barnet angst? Er h*n utredet? Dere ønsker utredning hos BUP, er det i forbindelse med angstproblematikk hos barnet/barna? Er mor ute av stand til å ta seg av barna pga angst, hvorfor har hun da omsorgen? Har dere forsøkt å øke samvær hos dere? Fungerer ikke mor i det hele tatt? Hvordan har hun "overført angsten", det virker som du mener det er bevisst? Hva sier de på familievernkontoret om dette? Hva sier legen, skolen og helsesøster? På hvilken måte mener dere BUP vil hjelpe, trener barnet en diagnose og behandling?

-Klær, hva skjer med klærne dere gir dem? Gir dere dem ikke klær når de går i for små, hullete og skitne klær?

-Hygiene- det er soleklart at hjemme hos dere må de vaske seg hver dag (det sier dere sikkert også, siden det er et diskusjonstema), men det er jo bare å fortsett å terpe på og følge opp nøye. Det er mange barn som trenger daglig veiledning og "press" på slik. Hjemme hos mor får dere jo ikke fulgt opp, men hva med å lage avtaler osv direkte med barna? En 12-åring er stor nok til å forstå det. Er det så ille som du beskriver her, er litt tettere oppfølging på sin plass, også når barna er hos mor. Ring den eldste og spør "Har du dusja, har lillesøster dusja, hvordan går det med tannpuss?" Stikk innom skolen og sjekk klær, ta med det skitne, vask og skift ut.

-Forskjellige regler: Det må mange barn leve med, og det er selvfølgelig ikke enkelt for dere. Men at de ikke er flinke til å henge opp jakker og sette sko på plass, det er ikke bekymringsfullt. Dere må forsøke å gjennomføre deres regler hjemme hos dere, uten at et blir utrivelig og masete. Det er standard-problematikk i enhver familie.

-Kosthold og overvekt. Har far snakket med mor ordentlig om dette? Med helsesøster? Med ernæringsekspert, lege? Tatt det opp som tema på familievernkontoret?  Vet dere at dere gjør alt riktig og mor gjør alt feil i denne sammenhengen? Hva menes med at niåringen er nøye på kostholdet?

Det er bekymringsverdig, mest det at dere ønsker BUP-utredning, og mor ikke. Dette må far ta tak i via skolen og fastlegen. Det er også fars jobb å vaske tøy!

Det kan godt hende far og du får urettferdig mye kritikk her i denne tråden, men det virker som at du bare klager på mor, og ha en mann som sitter og ser på at hans egne barn går til grunne. De har det åpenbart ikke bra.