Pleier ikke å be om hjelp, men tror jeg trenger det nå..

[AnonymBruker]

Siden en bipolar lidelse behandles med medisiner (i tillegg til samtaler), er en psykiater et bedre valg enn en psykolog. 

Anonymkode: 5d832...d26

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innlegget ditt! <3

Jeg ringte fastlegen idag for å bestille time for noe annet, men fikk ikke time før om 3 uker. Det er veldig lange ventetider hos han. Jeg mener de har timer på dagen ved akutte tilfeller, men dette går vel ikke under "hastetime/akuttime"...?

Anonymkode: f10ff...bdc

Si fra på telefonen hva det gjelder. En slik time tar litt lenger tid. Leger pleier å sette av rundt 30 min tror jeg. Det er også godt mulig du kan få en hastetime når det har gått så langt som du skriver i HI. Vil også anbefale deg og fortelle om legetimen til mannen din slik at han kan "presse" deg til å gå på den om du tror det er mulighet for at du kommer i et humør hvor du ønsker å avbestille den. 

Anonymkode: 5522f...e67

[Raven Emerald]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innlegget ditt! <3

Jeg ringte fastlegen idag for å bestille time for noe annet, men fikk ikke time før om 3 uker. Det er veldig lange ventetider hos han. Jeg mener de har timer på dagen ved akutte tilfeller, men dette går vel ikke under "hastetime/akuttime"...?

Anonymkode: f10ff...bdc

Det tror jeg er litt alt etter symptomene. Jeg fikk komme på dagen, etter et panikkangst-anfall. Andre igjen kan vente litt lenger. Kjenn etter på hvordan du har det, og om du mener det er såpass prekært at du ikke kan vente til du har time, så ringer du dem igjen og ber om hastetime. Husk også at ventetiden til psykiater eller psykolog kan være lang. Men vil tro at når du har det som du beskriver i HI, vil du få time ganske snart. Lykke til! =)

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden en bipolar lidelse behandles med medisiner (i tillegg til samtaler), er en psykiater et bedre valg enn en psykolog. 

Anonymkode: 5d832...d26

Sant, men vet ikke om man nødvendigvis kommer rett til psykiater når man ikke har fått stilt diagnose? Jeg ble henvist til psykiater, etter at fastlegen min (!) diagnoserte meg. Heldig for meg (og henne) stemte diagnosen. Så jeg var ikke innom psykiatrien for å bli diagnosert i utgangspunktet. Og sånn jeg har forstått det, er det noe bakvendt. =P

[AnonymBruker]

Den 30.5.2016 at 18.36, Ananas. skrev:

Ser du har fått mange gode svar, så jeg vil bare gi en kort kommentar til dette med diagnose:

Om du får en diagnose så er det fordi du allerede HAR den, det betyr at diagnosen vil kunne sørge for at du får riktig og god hjelp, ikke at noe ved deg endres. Dette vil du også kunne argumentere med mtp. jobb, uten at jeg nødvendigvis tror den er i fare bare fordi du får et navn på det. Du er den samme som du alltid har vært, det har bare fått et navn, og du vil få hjelp til å håndtere det. Ikke vær redd for det, tenk på det som en vesentlig brikke til å kunne forstå puslespillet som er deg selv. Oppsøk lege, og la den/de du møter få vurdere utfordringene du beskriver. DU trenger ikke ta stilling til om du overdriver eller bekymrer deg for mye, det kan DE gjøre, og så synes jeg du bør ta med startinnlegget ditt til legen, da tror jeg dere har et godt utgangspunkt for en prat. Det er viktig at du gjør dette nå som du føler deg stabil og er i stand til å reflektere over hvordan du oppfører deg i oppe- og nedeperiodene. 

Utrolig bra svar, dette må du ta til deg TS 

Anonymkode: e69b1...0e6

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for innlegget ditt! Det var på en måte godt å lese at noen kjenner seg igjen.

Om jeg skal være helt ærlig, så synes jeg også at jeg har de fleste (bortimot alle..) symptomene på bipolar, men så avskriver jeg det med at alle kan jo "lese på seg diagnoser" på nettet. Har du type 1 eller 2? Jeg har holdt meg helt unna alkohol etter tenårene. Synes jeg gjorde så mye rart i perioden jeg drakk og svingningene var voldsomme. Men var mest "nede" i starten, tror jeg. Og jeg lurer på om jeg hallusinerte da jeg ble lagt inn på psyk da jeg var ung. Har du opplevd å "bli en annen" eller ha vrangforestillinger av psykoselignende grad?

 

Anonymkode: f10ff...bdc

Er diagnotisert med type 2, ikke tenkt så mye type 1 eller type 2, eller om du er nettopp bipolar for den del, for det er ikke det som er viktig her.

Sant at alle kan lese på seg diagnoser, men er det ikke bedre å sjekke en gang for mye, enn en gang for lite? Kanskje er du bipolar, kanskje ikke. Om du er det vil psykolog/lege gi deg riktig behandling, og hjelpe deg på veien. Kanskje de finner ut at det er noe annet, og i så fall får du hjelp med det.

Når jeg var til utredning var det en del jeg utelot til psykologen, fordi det hørtes så ille ut det jeg hadde gjort i mitt eget hode, men ta med både det beste og verste. Med det du forteller her burde ikke en hastetime hos legen være et problem. Ettersom hvor kritisk det er så er køene til DPS/psykolog lange, og nå er jo også sommerferien på vei. Anbefaler å fortelle om timen til mannen din, evt. en venninnge, som passer på at du går og ikke snakker deg ut av det. 

Type 1 og 2 og behandlingen er vel stort sett den samme, så tenker det er hipp som happ for min del, siden jeg har blitt litt vandt til å innfinne meg med den diagnosen, noe som var vanskelig i starten. Mister virkelighetsfølelsen noen ganger, og får problemer mellom å skille det som er sant og usant, men aldri blitt en annen som du sier.  F.eks. vet jeg ikke om det og det faktisk har skjedd, eller om det bare er i mitt eget hode. Innbiller/hallusinerer noen ganger, men det er sånn som går over etter minutter. Ingen rundt meg som merker det annet enn at jeg spacer ut og blir fjern. Føler den grensen mellom mani og hypomani er veldig flytende, og varierer veldig utifra hvor man leser om det. Har blitt så borte noen ganger at mange nok ville definert det som type 1, men ser ingen vits i grave mer i det, så lenge jeg i fremtiden blir stabil.

Anonymkode: f99cc...9f6

[AnonymBruker]

Den 31. mai 2016 at 20.25, Raven Emerald skrev:

 

Sant, men vet ikke om man nødvendigvis kommer rett til psykiater når man ikke har fått stilt diagnose? Jeg ble henvist til psykiater, etter at fastlegen min (!) diagnoserte meg. Heldig for meg (og henne) stemte diagnosen. Så jeg var ikke innom psykiatrien for å bli diagnosert i utgangspunktet. Og sånn jeg har forstått det, er det noe bakvendt. =P

Hvis man søker seg til privatpraktiserende psykiatere med refusjonsordning, så kan man "velge" å komme direkte til psykiater. Her kan man også ofte få lengre tids oppfølging med samtaleterapi, om man har behovmfor det. Hvis man blir henvist til et DPS, så varierer det nok om man blir utredet av psykolog eller psykiater, men medisiner blir skrevet ut av psykiater uansett. Men tilbud om samtaleterapi kan ofte være noe begrenset på et DPS.

Ellers så kan TS ha nytte av psykiatriforumet på doktoronline.no. Der er det en psykiater som kan svare på ulike spørsmål, bl.a medisinering. 

Anonymkode: 5d832...d26