Får man de barna man fortjener?

[AnonymBruker]

Jeg fikk skryt på et foreldremøte om datteren min. Hun er populær, er empatisk, tydelig, flink til å ordlegge seg, sosial, flink til å spise godt, har en god latter, god innlevelse på samlingsstundene de har med eventyr/rollespill osv..

Men en tanke som slår meg er om datteren er et produkt av min og mannens innsats, eller er hun rett og slett bare født slik?

Barnet vårt er krevende på hjemmebane, men vi har brukt tid og krefter på å gi henne de riktige rammene. Samt stimulere henne riktig adferdsmessig. 

 

Anonymkode: fbcb2...457

[AnonymBruker]

Både arv og miljø spiller inn, naturligvis.

Anonymkode: 42a50...573

[AnonymBruker]

Dere har definitivt bare hatt flaks

Anonymkode: 9a5c8...80d

[Gjest Balian de Ibelin]

Et bedre spørsmål er. Får barna de foreldre de fortjener ?

Svaret på det er nei 

 

Svaret på ditt spørsmål er ja

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både arv og miljø spiller inn, naturligvis.

Anonymkode: 42a50...573

Arv fra mor og far?

Hva miljø angår så er hun på samme avdeling som de andre barna hun sosialiserte seg med som spedbarn (barselgruppe). Og barna er alle unike på sin måte.

Utover dette så har vi vært nøye med hvem som får være i rundt henne på fritiden av voksenpersoner   Jeg og mannen har fra hver vår kant vokst opp med uheldige personer rundt oss. Så dette har fått oss til å bli de foreldrene vi ønsker å være.

Selvsagt kan gener også være avgjørende opp i det hele. Men jeg både håper og tror at vi som foreldre, til en viss grad kan forme  dette unge individet til å få en flott personlighet.

Anonymkode: fbcb2...457

[minister-mio]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Arv fra mor og far?

Hva miljø angår så er hun på samme avdeling som de andre barna hun sosialiserte seg med som spedbarn (barselgruppe). Og barna er alle unike på sin måte.

Utover dette så har vi vært nøye med hvem som får være i rundt henne på fritiden av voksenpersoner   Jeg og mannen har fra hver vår kant vokst opp med uheldige personer rundt oss. Så dette har fått oss til å bli de foreldrene vi ønsker å være.

Selvsagt kan gener også være avgjørende opp i det hele. Men jeg både håper og tror at vi som foreldre, til en viss grad kan forme  dette unge individet til å få en flott personlighet.

Anonymkode: fbcb2...457

Hvordan avgjør dere hvem som får være rundt barnet på fritiden?

[Bjørkeris]

Jeg er såpass voksen at jeg har sett barn vokse opp og bli voksne. Man setter selvfølgelig en ramme for barnets utvikling som foreldre. Men det er mye som spiller inn, barna spiller med de kortene de får og tilfeldighetene rår.

Jeg har sett flere eksempler på søsken som blir helt forskjellige. Faktisk er min bror og jeg meget forskjellige og har tildels forskjellige verdier i livet. Vi er oppdratt av de samme foreldrene og det er bare to år forskjell så vi er oppdratt rimelig samtidig.

Jeg tror man kan påvirke noe, mye er medfødt og en god del er slump.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, minister-mio skrev:

Hvordan avgjør dere hvem som får være rundt barnet på fritiden?

Hvem foretrekker du selv å omgås med på fritiden?  Med de som får deg til å føle deg bra, bygger deg opp og ikke ned?

La oss bare si det så enkelt at vi omgås noen oftere enn andre  

Anonymkode: fbcb2...457

[~white lady~]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk skryt på et foreldremøte om datteren min. Hun er populær, er empatisk, tydelig, flink til å ordlegge seg, sosial, flink til å spise godt, har en god latter, god innlevelse på samlingsstundene de har med eventyr/rollespill osv..

Men en tanke som slår meg er om datteren er et produkt av min og mannens innsats, eller er hun rett og slett bare født slik?

Barnet vårt er krevende på hjemmebane, men vi har brukt tid og krefter på å gi henne de riktige rammene. Samt stimulere henne riktig adferdsmessig. 

 

Anonymkode: fbcb2...457

Jeg mener oppdragelsen og hjemmemiljøet har mye å si, men man har jo sin egen personlighet med seg fra fødselen av. Datteren deres har tydeligvis arvet mange gode egenskaper fra dere. Det vil jo også bety at man kan legge ned mye arbeid og kjærlighet i en riktig pedagogisk oppdragelse og likevel ikke oppnå det "produktet" man ønsket.

[MapleSirup]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Arv fra mor og far?

Hva miljø angår så er hun på samme avdeling som de andre barna hun sosialiserte seg med som spedbarn (barselgruppe). Og barna er alle unike på sin måte.

Utover dette så har vi vært nøye med hvem som får være i rundt henne på fritiden av voksenpersoner   Jeg og mannen har fra hver vår kant vokst opp med uheldige personer rundt oss. Så dette har fått oss til å bli de foreldrene vi ønsker å være.

Selvsagt kan gener også være avgjørende opp i det hele. Men jeg både håper og tror at vi som foreldre, til en viss grad kan forme  dette unge individet til å få en flott personlighet.

Anonymkode: fbcb2...457

Herregud.

Bak dere selv en kake. Det er jo helt uvanlig å få skryt for små barn!  

Lykke til i puberteten med den holdningen til eget avkom  

[Erazor]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk skryt på et foreldremøte om datteren min. Hun er populær, er empatisk, tydelig, flink til å ordlegge seg, sosial, flink til å spise godt, har en god latter, god innlevelse på samlingsstundene de har med eventyr/rollespill osv..

Men en tanke som slår meg er om datteren er et produkt av min og mannens innsats, eller er hun rett og slett bare født slik?

Barnet vårt er krevende på hjemmebane, men vi har brukt tid og krefter på å gi henne de riktige rammene. Samt stimulere henne riktig adferdsmessig. 

Anonymkode: fbcb2...457

Hvis man snur på spørsmålet, betyr det at du mener foreldre til barn med utfordringer har fortjent det?

Selvsagt er det positivt med gode og trygge rammer. Å sammenligne resultatet er imidlertid vanskelig, da utgangspunktene man hadde er ulike. Man kan ha foreldre som har lagt ned lite innsats, men som likevel har et veltilpasset barn, og foreldre som har jobbet hardt men likevel har barn med utfordringer.

For øvrig synes jeg at det er helt greit å glede seg over sitt eget barns egenskaper.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

flink til å spise godt, har en god latter

Anonymkode: fbcb2...457

Min sønn er flink til å gå beint

Anonymkode: 329d5...346

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk skryt på et foreldremøte om datteren min. Hun er populær, er empatisk, tydelig, flink til å ordlegge seg, sosial, flink til å spise godt, har en god latter, god innlevelse på samlingsstundene de har med eventyr/rollespill osv..

Men en tanke som slår meg er om datteren er et produkt av min og mannens innsats, eller er hun rett og slett bare født slik?

Barnet vårt er krevende på hjemmebane, men vi har brukt tid og krefter på å gi henne de riktige rammene. Samt stimulere henne riktig adferdsmessig. 

 

Anonymkode: fbcb2...457

Jeg kjenner ei jente som har samme beskrivelsen som din datter har fått, hvor foreldrene er svært stolte av barnet sitt. Vi andre foreldrene i klassen fortviler, da denne jenta overtar absolutt alle steder hun er, og alle aktiviteter hun deltar på. Hun vil styre og bestemme, gjerne få de andre til å vente på at hun selv opptrer på et vis. Hun er spydig i det skjulte, lager mye drama som voksne sjelden får høre om, og er det vi andre voksne vil kalle ufyselig. Hun kommer til å bli en mobber etterhvert, det har allerede startet. Og det er umulig å si noe til foreldrene, da alle rundt oppfatter henne som svært "perfekt". 

Jeg synes absolutt dere skal være stolte av en slik tilbakemelding, men ikke ta den for god fisk. Det kan være mange negative egenskaper hos datteren deres som dere ikke får vite om. Vær forsiktig med å tenke at dere har gjort en god jobb, for det vet dere ikke med sikkerhet, selv om læreren har denne oppfatningen av jenta. 

Anonymkode: 3f0c6...a15

[AnonymBruker]

Både personlighet (arv) og miljø spiller inn her. Man blir født med den personligheten man har og de kvalitetene man har, men hvordan disse behandles i barndommen har nok mye å si for hvordan barnet oppfører seg. 

To personer som generelt er kliss like og har lik personlighet, vil kunne ha vidt forskjellige oppførselsmåter alt etter som hvordan de er oppdratt og hvordan de har lært å håndtere sine følelser. De forutsetninger man har i livet forvaltes på ulikt vist gjennom måten man bli oppdratt på (herunder også hvilket hjemmemiljø man har, trygghet, omsorg, osv). 

Så til en viss grad kan man vel kanskje si at man får de barna man fortjener ja. 

Anonymkode: 2daef...dd2

[AnonymBruker]

Aldri enten eller. Små barn er som svamper! De tar til seg alt de voksne rundt seg hiver rundt seg, både på godt og vondt. 
Men gener spiller også en stor rolle. Jeg, er helt annerledes enn foreldrene mine. Broren min er helt lik faren min. Så det er litt sjansespill. Vi har jo blitt oppdratt "likt" og av samme foreldre. 

Jeg tror at tre ting spiller inn: gener som har blitt arvet, innsatsen av de voksne rundt seg og den personligheten barnet har. 
 

«Så vakkert kan et menneske være at det blir sykt av det. Det er dette mjuke barnet som tar inn hele verden. Som ikke kan lukke seg for noe. Denne følsomheten som noen ikke vokser av seg. Jeg vil fortelle deg om den vakreste av alle jeg kjenner.» 

Anonymkode: f793a...163

[AnonymBruker]

Alt spiller inn, men ikke alltid det har sammenheng med oppdragelse. Utfordringene mitt barn har er ikke noe vi har lagt opp til. Jeg har 3 søsken og vi er alle veldig forskjellige 

Anonymkode: c6069...7b0

[Sushi]

Både personlighet og oppdragelse spiller inn, selvsagt. Å tro at det er helt tilfeldig hvordan barnet blir og oppfører seg er både naivt og skummelt. Selvfølgelig har vi foreldre stor innvirkning på barna våre, og det er derfor jobben vår er så utrolig viktig. Men det er ikke alt man får forma slik man vil.

Mine barn er ganske ulike. Vi har vært ganske bevisste på flere ting i oppdragelsen, jeg kan nevne to eksempler.

1. At barna skal tåle en støyt. Vi har prøvd å ikke overdrive reaksjonen når de slår seg, sier "opp igjen", avleder osv. (uten at det betyr at de ikke får trøst når de trenger det). Det ene barnet vårt er likefullt litt "pinglete", mens det andre reagerer lite på å slå seg, tåler veldig mye smerte (nesten litt skummelt mye). Jeg tipper det er personligheten og medfødt smerteterskel som spiller inn her. Eller at vi ikke har oppdratt dem så likt som vi tror.

2. At barna skal spise variert og være glad i all mat. Konseptet "barnevennlig mat" eksisterer ikke i vårt vokabular, mat er mat. Det har funka på begge ungene så langt. De spiser alt mulig og er tydelig glade i mat.

Kan nevne mange flere eksempler, men poenget er at klare rammer og holdninger betyr mye, men det er ikke alt man kan gjøre noe med. Personligheten til barnet vil alltid påvirke resultatet av oppdragelsen. Personligheten til barnet bør også påvirke hvordan man som forelder oppdrar barnet.

Endret 29. mai 2016 av Sushi

[AnonymBruker]

God latter og flink til å spise?!

Anonymkode: f088f...049

[Arkana]

Det er nok en blanding. Vi som har flere barn ser jo at selv om barna blir oppdratt likt, med samme foreldre og i samme miljø, så har de likevel ulik personlighet og atferd. Så å si at barnas atferd er bare foreldrenes fortjeneste/skyld stemmer nok ikke.

[KatyP]

Min mening er at barn er et produkt av både arv og miljø, men det er personligheten til barnet som avgjør hvordan han/hun bruker det han/hun lærer.