Barnet til kjæresten min, jeg er bekymret

[AnonymBruker]

Sønnen til kjæresten min er snart 5 år, og har masse rart for seg som bekymrer meg litt. Kjæresten min har også begynt å tenke litt nå.

Han går 24/7 med hendene lukket igjen som ett nebb ( til og med når han legger seg til å sove) Han må ha på vanter inne, går rundt å snuser på ting og mennesker hele tiden og sier han er en kanin. Skriker og blir sint for mye, og han gir seg ikke. Mer enn vanlig trass. Han mjauer som en katt når han er syk ( ligger og sier mjau maju ) 

Han deler svært lite på tingene sine, og leker ofte gjemsel med en bamse. Han leker med andre barn, men blir veldig fort grinete i lek. Han er heller ikke helt tydelig i språk enda, ikke ille men dog. Han sier ellers mye rart og virker som han er i sin egen lille verden til tider. Han hører ikke etter på tilsnakk og har de siste dagene begynt å bite. Ikke mye, men likevel. 

Jeg tenker i retning autisme, men kjæresten tror det må være noe annet. Hva tenker dere ut i fra det jeg skriver her? 

 

Anonymkode: 993cd...101

[atropos]

Hva sier barnehagen?

[gapskratt]

Jeg ville snakket med barnehagen og hørt hva deres oppfatning av barnet er. De kan hjelpe dere med å henvise til f.eks. PPT evt. tar dere kontakt med BUP selv. Regner med at barnet begynner på skolen neste år. Dersom han har en diagnose er det lurt å finne ut av det før den tid da han kan ha krav på spesiell tilrettelegging. For mange barn er de første årene av skolen utrolig ødeleggende nettopp fordi de ikke blir utredet tidlig nok og dermed ikke får den tilretteleggingen på skolen de burde få før det er for sent. 

Det er også helt umulig for noen her inne å stille en diagnose basert på det du skriver. Det er kun utredning som kan gi dere ett skikkelig svar.

[Gjest Netttroll]

Ta kontakt med lege eller helsesøster, for meg høres det ut som autisme eller noe i den duren ja.

Lykke til! Bra dere tar tak i det.

[Kittykat]

Små barn har stor fantasi og det er jo normalt. Men dette høres litt mye og annerledes ut. Men det kan også hende at han rett og slett liker å leke kanin hele tiden og katt når han er syk. Han er jo tross alt bare 5 år. Men det er bedre å ta dette opp med noen som kan noe om dette, f eks lege eller helsesøster. Da får dere 100% riktig svar.

[AnonymBruker]

Snakk med barnehagen om barnets utvikling. Dersom det er barneautisme eller annen form for autisme, så synes jeg det er svært rart at ikke barnehagen har fanget dette opp.... 

Dette er ikke normalt for en 5-åring. Kjenner til et barn som har oppført seg.... litt likt denne gutten, hvor han (4 år) har opplevd noe traumatisk som gjør at han har fått disse "uvanene". Snakker ikke, bruker kun dyrelyder, vanskelig å komme inn i lek med andre, trekker seg fort tilbake. 

Har barnet opplevd noe som kan ha provosert dette frem? 

Anonymkode: bb8a6...ca0

[minister-mio]

Hva har det å si hva slags diagnose vi tror han har? Han får ikke hjelp av det

[AnonymBruker]

PPT må komme på banen her synes jeg. Rart barnehagen ikke har gjort noe! 

Anonymkode: f28c9...38b

[petterm]

Snakk med barnehagen. Kan jo hende han oppfører seg annerledes der?

Hvis han ikke går i barnehage, har han kontakt med andre voksne som kan mye om barn?

[AnonymBruker]

Den 28.5.2016 at 20.33, AnonymBruker skrev:

Sønnen til kjæresten min er snart 5 år, og har masse rart for seg som bekymrer meg litt. Kjæresten min har også begynt å tenke litt nå.

Han går 24/7 med hendene lukket igjen som ett nebb ( til og med når han legger seg til å sove) Han må ha på vanter inne, går rundt å snuser på ting og mennesker hele tiden og sier han er en kanin. Skriker og blir sint for mye, og han gir seg ikke. Mer enn vanlig trass. Han mjauer som en katt når han er syk ( ligger og sier mjau maju ) 

Han deler svært lite på tingene sine, og leker ofte gjemsel med en bamse. Han leker med andre barn, men blir veldig fort grinete i lek. Han er heller ikke helt tydelig i språk enda, ikke ille men dog. Han sier ellers mye rart og virker som han er i sin egen lille verden til tider. Han hører ikke etter på tilsnakk og har de siste dagene begynt å bite. Ikke mye, men likevel. 

Jeg tenker i retning autisme, men kjæresten tror det må være noe annet. Hva tenker dere ut i fra det jeg skriver her? 

 

Anonymkode: 993cd...101

Om det er en ting som skremmer meg så er det innlegg som dette, enten det handler om barn eller voksne. Det blir fremlagt en beskrivelse av vedkommende, her er det et lite barn, og det avsluttes med å si at barnet antagelig har en alvorlig diagnose som autisme. Og så blir det stile spørsmål til slutt, hva andre tror.
Her skal altså et lite barn ingen kjenner eller har møtt bli synset om på den måten på et forum hvor de fleste ikke har den ringeste anelse om psykiske diagnoser. Og dette ut i fra et innlegg med noen ord på et forum. Det er skremmende.

Jeg vet ikke om barnet trenger utredning eller bare er i en fase. Barn har livlig fantasi, og det behøver ikke betyr noen ting. Mine barn har gjort de fleste av de tingene du beskriver, og vokste opp til helt friske og sunne mennesker, men hva vet vel jeg. Har du egne barn? Har du noe erfaring fra barn i det hele tatt? Så du vet hva som er normalt og ikke?

Tror du på alvor at det er noe galt med barnet så må du selvfølgelig ta det opp med far, og han igjen med mor. Men at far blir usikker når du snakker om det, er jo ikke noe rart. Jeg hadde også blitt usikker hvis noen hevdet at barnet mitt var autist. 
Psykiatriske diagnoser synes jeg du skal overlate til profesjonelle.
 

Anonymkode: 9e2c2...5c6

[AnonymBruker]

Autistiske barn har lite og ingen fantasilek så den ideen tror jeg du skal slå fra deg.

4-5 åringer er i en litt snodig alder for de begynner å tenke mer kompleks samtidig som de fremdeles er relativt små barn og de har masse fantasi og merkelige ideer for de prøver å forstå verden rundt seg uten helt å ha ord og forståelse for alt rundt seg.

Anonymkode: 221f3...f59

[Peter007]

Den 28.5.2016 at 20.33, AnonymBruker skrev:

Sønnen til kjæresten min er snart 5 år, og har masse rart for seg som bekymrer meg litt. Kjæresten min har også begynt å tenke litt nå.

Han går 24/7 med hendene lukket igjen som ett nebb ( til og med når han legger seg til å sove) Han må ha på vanter inne, går rundt å snuser på ting og mennesker hele tiden og sier han er en kanin. Skriker og blir sint for mye, og han gir seg ikke. Mer enn vanlig trass. Han mjauer som en katt når han er syk ( ligger og sier mjau maju ) 

Han deler svært lite på tingene sine, og leker ofte gjemsel med en bamse. Han leker med andre barn, men blir veldig fort grinete i lek. Han er heller ikke helt tydelig i språk enda, ikke ille men dog. Han sier ellers mye rart og virker som han er i sin egen lille verden til tider. Han hører ikke etter på tilsnakk og har de siste dagene begynt å bite. Ikke mye, men likevel. 

Jeg tenker i retning autisme, men kjæresten tror det må være noe annet. Hva tenker dere ut i fra det jeg skriver her? 

 

Anonymkode: 993cd...101

Det kan være I autisme spektret. Men viktig med utredning. Henvisning videre fra fastlegen m