Dere som ikke har gått i fra hverandre, har ett ønske om det, men vil likevel ikke

[AnonymBruker]

Det er ikke lett å bryte en familie..

Hva er det som ikke fungerer?

Hva er det som stopper den avgjørelsen? Økonomiske, barn?

Hva gjør at dere for å holde ut? Hva er tankegangen?

Hvordan kunne ting blitt annerledes? 

Anonymkode: f4d70...fd6

[AnonymBruker]

Vi er ikke lenger kjærester, kunn venner. Og det sliter veldig på meg. Jeg ønsker meg litt mer nærhet og at noen bryr seg om meg.

Grunnen til at vi ikke går fra hverandre, er både at vi er låst til hverandre, både økonomisk og i forholdt til arbeidstider.

Ingen av oss hadde klart oss alene.... Også er det jo selvsagt fordi det beste for barna er å få bo sammen med begge foreldrene.

 

For å holde ut, prøver jeg å tenke at jeg får det stort sett som jeg vil. Jeg får dra ut hvis det er noe jeg ønsker å delta på, og barna merker lite til problemene, så de har det jo supert!

Hva vi kunne gjort anderledes vet jeg faktisk ikke, da jeg føler jeg har gjort det meste riktig, og det er mannen som har trekt seg unna meg, og ikke ønsker nærhet, eller å prate om det, selv om jeg prøver

Anonymkode: e0bd4...d27

[AnonymBruker]

Takk for svar 

Anonymkode: f4d70...fd6

[AnonymBruker]

Vi holder vel først og fremst sammen på grunn av barna. Vi er nok heller ikke komt langt nok mentalt til at vi er klare for å gå fra hverandre. Begge trenger å føle at vi har prøvd absolutt alt før vi tar det drastiske skrittet.

Det er en forferdelig følelse å skulle bryte opp en familie. Men skal man leve resten av livet i et dødt forhold som bare gode venner? Noen ganger tenker jeg JA. Alt for barna. Andre ganger tenker jeg at nei, jeg lever bare en gang og vil leve det lykkelig. Forferdelig vanskelig.

Anonymkode: db3a0...b36

[AnonymBruker]

Holder sammen fordi vi har et barn sammen og at ingen av oss får det til å gå rundt økonomisk.
Jeg får ikke det jeg trenger hverken mentalt eller fysisk av han, så jeg tar meg friheten til å få de behovene tilfredsstilt av andre. 
Ser på det som et bedre alternativ, og det han ikke vet har han ikke vondt av. Og jeg driter litt i det for han har aldri prøvd å endre seg uansett hvor mange ganger jeg har prøvd å ta ting opp på en saklig måte og fortalt hvordan jeg føler det/har det. 
Så har på ingen måte dårlig samvittighet.

Anonymkode: c47a3...3ca

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har endt opp med å bare bo sammen, thats it. Ingen følelser, mye krangling og dårlig stemning generelt. Vi er nok begge der at vi ønsker å flytte fra hverandre, men vi har barn sammen.

Jeg er student, han går på aap. Har 1 år igjen av studiene. Nå er situasjon vår slik at jeg ikke har muligheten til å be han flytte ut før etter sommeren da jeg skal jobbe fra neste uke til midten av august. Jeg blir da å starte så tidlig på jobb at jeg ikke kan levere barnet vårt i barnehage før jeg drar. Har heller ikke økonomi til å la være å jobbe sommer, blant annet fordi jeg er nødt til å tjene nok penger til å kjøpe ny (gammel) bil da vår er på tur å takke for seg. Regner med vi gjør det slutt til høsten når jeg har tjent litt ekstra, imens velger jeg å holde ut.

Anonymkode: 9cb00...daa

[AnonymBruker]

Vi er gift og har et barn sammen. Jeg ønsker for ungen sin del at vi kan finne en løsning på problemene våre, men når jeg jobber 110% (mannen jobber bare 70%), har allt ansvar for unge og hjem, går det ikke. 

 

Jeg griner meg isøvn hver kveld fordi jeg er så sliten og vet jeg ikke har økonomi eller samvittighet ovenfor ungen til å pakke tingene våre å dra...

 

den eneste måten ting kan bli annerledes på her, er om mannen hjelper til hjemme. For øyeblikket hater jeg han.

Anonymkode: fab1a...84c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

den eneste måten ting kan bli annerledes på her, er om mannen hjelper til hjemme. For øyeblikket hater jeg han.

Anonymkode: fab1a...84c

Kjenner til dette. Er fulltidsstudent, jobber alt jeg kan ved siden av studiene og ender likevel opp med å være den eneste som tar meg av barnet og husarbeid. Samboer går hjemme hele dagen uten å gjøre noe annet enn å spise, sove å spille dataspill. På toppen av det hele presterer han å klage på at jeg ikke gjør nok 😠 dessverre ender man opp med stygge tanker om partneren.. hadde klart meg bedre som alenemor,  men så var det den sommerjobben da..

Anonymkode: 9cb00...daa