20 uker på vei uten å vite det

[AnonymBruker]

Jeg har havnet i en veldig vanskelig situasjon.. Og håper egentlig noen har vært ute for det samme og kan gi råd.. Kort fortalt så fant jeg ut i går at jeg var gravid (tok test hjemme), ringte til sykehuset idag for å ta abort.. Jeg hadde ingen symptomer som gjor at jeg tenkte jeg var gravid, gikk også på ppiller men sluttet for å få mensen som da ikke kom. Fikk iallefall vite at jeg var 20 uker på vei med UL så nå blir det møte med nemda osv for å se hva som skjer videre... 

Er utrolig redd og usikker.. Jeg skulle jo ta abort idag og bli ferdig med det, men får vite at jeg er halveis i ett svangerskap. Så det gjør ikke valget lettere akkurat.. jeg vil jo helst få abort, men tror jeg ender opp med å ikke ta.. Jeg er utrolig redd og sjokkert over at termin er allerede i oktober! 

Er 19 år, vært sammen med kjæresten i 2 år og vært samboere i ca 1,5 år. Han er også 19 år. 

Anonymkode: 4d6f8...d5c

[AnonymBruker]

Du får ikke innvilget abort så sentralt, men du kan vurdere adopsjon. Babyen kan overleve om den blir født om 2 uker nå så du er veldig langt på vei! 

Anonymkode: 2f1aa...12d

[AnonymBruker]

Å søke om abort etter grensen er egentlig en formalitet, men du burde også vurdere adopsjon. 

Anonymkode: 5fdf1...7d6

[AnonymBruker]

abort får du nok ikke, det skal veldig mye til. men om du ikke vil ha evne til å ta vare på barnet s kan du adoptere, men det er også veldig vanskelig når babyen først er født. 

ønsker deg hvertfall masse lykke til! 

Anonymkode: e21de...5a7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men om du ikke vil ha evne til å ta vare på barnet s kan du adoptere, men det er også veldig vanskelig når babyen først er født. 

Nei, Bufetat har klare prosedyrer for innenlandsadopsjon. Slutt å spre slikt tull!

 

Anonymkode: 5fdf1...7d6

[Jenten19]

Ja om jeg skulle fått innvilget abort så måtte jeg hatt veldig gode grunner.. tror egentlig eneste grunnen for at jeg fortsatt tenker på abort er fordi jeg fortsatt er i sjokk.. Jeg klarer på en måte ikke å forstå at jeg er så langt på vei. Jeg trodde jeg kunne være rundt 10 uker, maks 15. Jeg gikk jo på ppiller når jeg har blitt gravid så tanken om at jeg er så langt på vei er så fjern.. Jeg har ett veldig godt nettverk så adopsjon er helt utenkelig og jeg vet jeg kan få en unge nå og likevell klare meg bra..

Er bare så utrolig skummelt å vite jeg er så langt på vei og ikke forbredt i det hele tatt.. 

[AnonymBruker]

Her kan du lese om prossessen hvis du vil adoptere bort barnet:

http://www.bufdir.no/Adopsjon/Foreldre_som_vurderer_a_adoptere_bort_barnet_sitt_samtykkeadopsjon/

Anonymkode: 492c3...285

[lollip0p]

Blir litt skremt av svarene du får her. Det du trenger nå er noen å snakke med, for det virker som du er en oppegående jente som i tillegg er i et fast forhold/samboerskap. Jeg er sikker på at du kommer til å bli en fantastisk mor til lille barnet i magen din, du må bare komme over sjokket først. :-)

[AnonymBruker]

Jeg var i nøyaktig samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg ble lettet over å slippe å ta valget om abort. Jeg gikk ei uke og viste at jeg var gravid, men ikke hvor langt på vei. Fornuften sa ja til abort, og hjertet sa nei og derfor ble jeg underlig lettet når det var ALT for seint å ta abort. Jeg var likevel livredd.

Om du går til nemda regner jeg med du virkelig ikke ønsker barnet. Tror du bør oppsøke noen som virkelig kan gi deg råd ut i fra lovverket, i stedet for google-svar. Det er også ganske stor forskjell på å ta abort i uke 5-6 og uke 20, og da er jeg redd du kan komme til å gjøre deg opp noen dårlige tanker senere dersom du ikke er helt sikker. Har du mulighet til å prate om dette med noen som virkelig kjenner deg, og som du stoler på?

Anonymkode: 00828...498

[AnonymBruker]

Du er nok litt i sjokk TS... Ta deg god tid til å tenke på dette og ikke minst få tak i en jordmor å snakke med. Abort er nok uaktuelt nå, men det er nok som du sier sjokket som sitter i. 

 

Få noen å snakke med❤️ 

Forresten, jeg ble mamma da jeg var 19 år og det var bare fint. Nå er vi gift, har er barn på 7 år sammen og nettopp fått et til. Det går an å få det veldig bra selv om man blir foreldre tidlig! 

Anonymkode: de5f7...57d

[Jenten19]

Jeg vil jo egentlig ikke ta abort nå som jeg vet hvor langt jeg faktisk er kommet. Har vært med Amathea og de på sjukehuset.. var bare så sjokk å når jeg hadde "forbredt" meg på abort for så vite at jeg var halveis i svangerskapet. Jeg ville jo heller ikke begynne å tenke på følelser for jeg visste jo det var feil av meg, men alt ble bare masse surr. Og det går liksom ikke opp att det er ett friskt foster som er der... Men jeg skal inn på sjukehuset i morgen for å få vite litt mere, og jeg har fått samlet meg så alle spørsmålene som jeg fikk idag vil jo ikke være så fjern lenger. 

Lærlingstid og fagbrevet er jo også iboks før noe permisjon, så det er jeg veldig letta over. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Jenten19 skrev:

Jeg vil jo egentlig ikke ta abort nå som jeg vet hvor langt jeg faktisk er kommet. Har vært med Amathea og de på sjukehuset.. var bare så sjokk å når jeg hadde "forbredt" meg på abort for så vite at jeg var halveis i svangerskapet. Jeg ville jo heller ikke begynne å tenke på følelser for jeg visste jo det var feil av meg, men alt ble bare masse surr. Og det går liksom ikke opp att det er ett friskt foster som er der... Men jeg skal inn på sjukehuset i morgen for å få vite litt mere, og jeg har fått samlet meg så alle spørsmålene som jeg fikk idag vil jo ikke være så fjern lenger. 

Lærlingstid og fagbrevet er jo også iboks før noe permisjon, så det er jeg veldig letta over. 

Dette går så fint. Som sagt var jeg i samme situasjon. Vil ikke legge ut mye detaljer og brukernavn, men viss du vil kan jeg sende deg en PM.

 

Anonymkode: 00828...498

[Pinkee]

Pust med magen, og skriv opp spørsmålene dine, slik at du får svar på alt du lurer på. Skjønner godt du er helt i sjokk, men dette går helt sikkert bra. Bare det at du er i et fast forhold hjelper jo på. 

Håper du har mange til å hjelpe deg fremover

[AnonymBruker]

Det er jo ikke rart at du er i sjokk, det hadde de fleste vært om de fant ut at de var 20uker på vei! Bruk god tid på å tenke på hva du vil og ønsker. Dere er 19år og det er ingenting som sier at dere ikke kan klare dette!

Hvordan er forholdet til samboeren din? Hva vil han? Råder dere begge til å snakke med jordmor. Dere kan jo klare dette, og jeg vil tro at etter hvert så vil sjokket legge seg, men snakk med sykehus, leger og jordmor. De er der for dere. lurt å skrive opp det du lurer på ja.

 

Anonymkode: e14b7...3a3

[Tirius]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, Bufetat har klare prosedyrer for innenlandsadopsjon. Slutt å spre slikt tull!

 

Anonymkode: 5fdf1...7d6

Personen mente sikkert at det er vanskelig å gi barnet fra seg. 

[AnonymBruker]

14 timer siden, Jenten19 skrev:

Jeg vil jo egentlig ikke ta abort nå som jeg vet hvor langt jeg faktisk er kommet. Har vært med Amathea og de på sjukehuset.. var bare så sjokk å når jeg hadde "forbredt" meg på abort for så vite at jeg var halveis i svangerskapet. Jeg ville jo heller ikke begynne å tenke på følelser for jeg visste jo det var feil av meg, men alt ble bare masse surr. Og det går liksom ikke opp att det er ett friskt foster som er der... Men jeg skal inn på sjukehuset i morgen for å få vite litt mere, og jeg har fått samlet meg så alle spørsmålene som jeg fikk idag vil jo ikke være så fjern lenger. 

Lærlingstid og fagbrevet er jo også iboks før noe permisjon, så det er jeg veldig letta over. 

Skjønner godt at du er i sjokk. Man ser jo at eldre damer som tilogmed har planlagt graviditeten får sjokk og til og med angrer fordi de ikke føler seg klare. Snakk med de rundt deg. Du virker oppegående og sier at du har et godt nettverk. Dette ordner seg helt sikkert for deg skal du se uansett hvilket valg du tar! 

Anonymkode: 0db39...10a