Jeg er så lei av at stedatteren er "kjæresten" til faren sin....

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kattugla skrev:

Jeg er ikke TS og jeg synes også dette høres litt "usunt" ut. Det virker nesten som jenta prøver å overta TS sin rolle i husholdningen, så her tenker jeg også at det er ikke TS som er sjalu men tvertimot datteren som er i overkant opptatt av å markere hvem som er viktigst i pappa sitt liv. Og at pappaen som i stedet for å sette grenser, tillater denne oppførselen. Med grenser mener jeg ikke at han skal avvise datteren, men at f.eks at når venninner kommer innom og vil få datteren med ut, at hun får ikke belønning for å si nei ved å få sitte på fanget til pappa resten av dagen. Det har gått altfor langt når det er blitt slik at alle praktiske gjøremål faller på TS, fordi far "har ikke tid" til noe annet enn å kose med snart tenåringen.. 

Vi har det også sånn i heimen. Hun er 15 og er heller hjemme med far i helgene. Hun er veldig sjalu og har vært det i alle sju årene vi har vært sammen. Far er ikke konsekvent og hun spiller på følelsene hans - at hun er lei seg for at hun er skilsmissebarn. Det er 9 år siden foreldrene skilte lag.. Far og jeg har ikke et normalt forhold når hun er hos oss.

Anonymkode: 23e39...b67

[Mari Y]

Mulig jeg overvurderer litt, men synes det virker litt på grensen til mistenkelig.

[AnonymBruker]

Jenter i den alder får et spes forhold til far. At de er skilte gjør det ekstra. Tenker du mer på deg selv enn ungen. Ikke noe du tenkte på før du ble samboer? Hun vil alltid komme før deg

Anonymkode: e4ed0...dfe

[AnonymBruker]

7 timer siden, calleia skrev:

Jeg er helt enig. Jeg syntes ikke det holder å snakke sammen annenhver uke. Det er en del ting jeg vil snakke med min partner om UTEN at barna hører. Jeg mener også at barn faktisk skal kunne klare seg litt selv, uten å bli "underholdt" av foreldre til en hver tid. Om de ikke vil legge seg, så får de ihvertfall være på rommet fra et visst klokkeslett.. 

Høres rart ut for meg. Kan ikke de voksne bare gå en kveldstur da? Har vel ikke SÅ mye hemmelig de må snakke om hver eneste dag...

Anonymkode: 63aaa...439

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mange år siden far og mor gjorde det slutt.. jeg har bodd her i tre år, og oppførselen har vert lik helt siden da.

Hun har en eldre søster(17) og en yngre halvsøster(2).

vi har vert sammen i tre år..

Og jeg spurte jo i innlegget.. Det er faktisk det det handler om. Hvordan jeg tar det opp..

 

Anonymkode: 300ae...716

Er halvsøsteren fellesbarn? I så fall fikk hun jo to konkurrenter hjemme hos pappa i løpet av et år, deg og baby. I tillegg får lillesøster være 100% hos pappa, og hun er "liten og søt". Ikke så rart å kjenne på at man selv synker i kurs da, og trenge altfor mye bekreftelse på at pappa fortsatt er glad i en.

Gjelder forsåvidt også om halvsøster er barnet til mamma, da er hun utkonkurrert av nytt barn/ny kjæreste i begge leire. Og husk hun var vant til å være lillesøster...

Anonymkode: 63aaa...439

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at barna har nært forhold til foreldre...Men å sitte der, kose, susse og sitte på fanget hele ettermiddag/kveld/helg er UNORMALT.

Dere som synes synd på jenten har nok barn også. Henger deres jenter på sin far 24/7 eller lever de helt normalt,leker med venner og gjør sine egne ting. Og den skillsmissen er alltid unnskyldning for alt. Jeg er også skilsmisse barn og har hatt og har et helt normalt liv. Det er ikke akkurat at skilsmisse barn er totalt emosjonelt skadet og har behov for ekstra av alt og mer enn barn som bor med begge foreldre.

Når et barn tar en voksen rolle i hjemmet så er det noe galt. Hun har nok behov for å være med sine egne og få litt påfyll. Det kan hende at hun detter litt ut av vennekretsen når hun er hos dere. Inviter venninner hennes hjem, på overnatting. Snakk med far og si at det er bra for henne. Lag ekstra kos og mat når venninner er der sånn at hun føler seg spesiell. Snakk med henne, om forelskelser, gutter, kjærlighet, vanlige ting

Anonymkode: 1f471...eae

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mye likt som her I huset, bare at jenta er 9. 

Det er ganske tydelig at jenta har fått en slags ansvarsfølelse ovenfor pappa, noe jeg mener er feil. 

Spent på hvordan det hele utvikler seg videre.

Anonymkode: 244f3...5ef

Ja.. denne ansvarsfølelsen føler jeg at er her også.. Og det føles ut som at hun synes synd i pappaen når hun drar fra han på en måte.. Dette er ikke bra, derfor har jeg lyst til å si noe..

Anonymkode: 300ae...716

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har det også sånn i heimen. Hun er 15 og er heller hjemme med far i helgene. Hun er veldig sjalu og har vært det i alle sju årene vi har vært sammen. Far er ikke konsekvent og hun spiller på følelsene hans - at hun er lei seg for at hun er skilsmissebarn. Det er 9 år siden foreldrene skilte lag.. Far og jeg har ikke et normalt forhold når hun er hos oss.

Anonymkode: 23e39...b67

Ikke vi heller.. Men det er jo en annen sak... Først og fremst så ønsker jeg at jenta kan ha ette normalt liv, uten "kjæreste"... 

 

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jenter i den alder får et spes forhold til far. At de er skilte gjør det ekstra. Tenker du mer på deg selv enn ungen. Ikke noe du tenkte på før du ble samboer? Hun vil alltid komme før deg

Anonymkode: e4ed0...dfe

Nå spekulerer du vell mye..  Jeg har aldri tenkt å komme foran ungen.. Jeg har da barn selv, og er fullt klar over at barna våre er  vi elsker over alt.. MEN.. jeg sitter ikke å kliner med barnet mitt hele dagen fordi...

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres rart ut for meg. Kan ikke de voksne bare gå en kveldstur da? Har vel ikke SÅ mye hemmelig de må snakke om hver eneste dag...

Anonymkode: 63aaa...439

Er du klar over hvor lange ører barn på den alderen har?? Man kan ikke si NOE, uten at de hører det, og ofte går det videre til moren.. i vårt tilfelle..

Anonymkode: 300ae...716

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke vi heller.. Men det er jo en annen sak... Først og fremst så ønsker jeg at jenta kan ha ette normalt liv, uten "kjæreste"... 

 

Nå spekulerer du vell mye..  Jeg har aldri tenkt å komme foran ungen.. Jeg har da barn selv, og er fullt klar over at barna våre er  vi elsker over alt.. MEN.. jeg sitter ikke å kliner med barnet mitt hele dagen fordi...

Er du klar over hvor lange ører barn på den alderen har?? Man kan ikke si NOE, uten at de hører det, og ofte går det videre til moren.. i vårt tilfelle..

Anonymkode: 300ae...716

Sitter og kliner med barnet sitt!?

Anonymkode: 6ae4f...270

[lingua franca]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er halvsøsteren fellesbarn? I så fall fikk hun jo to konkurrenter hjemme hos pappa i løpet av et år, deg og baby. I tillegg får lillesøster være 100% hos pappa, og hun er "liten og søt". Ikke så rart å kjenne på at man selv synker i kurs da, og trenge altfor mye bekreftelse på at pappa fortsatt er glad i en.

Gjelder forsåvidt også om halvsøster er barnet til mamma, da er hun utkonkurrert av nytt barn/ny kjæreste i begge leire. Og husk hun var vant til å være lillesøster...

Anonymkode: 63aaa...439

 

Jeg er enig i at det er naturlig at 12åringen ønsker mye bekreftelse i en slik situasjon. Men jeg synes måten bekreftelsen søkes på, høres unormal/usunn ut. Om det hadde vært slik at hun stadig maste på faren, eller motsatt, ble sint og vanskelig, hadde jeg vært enig i at dette var normal oppførsel pga ny familiesituasjon. Men å sitte på fanger og kysse på far er IKKE normalt for en 12-åring!

Endret 26. mai 2016 av lingua franca

[AnonymBruker]

22 timer siden, calleia skrev:

Jeg syntes ikke alltid det handler om at de får NOK søvn eller ikke. Jeg setter umåtelig stor pris på den timen eller to etter at barna har lagt seg. Både for min egen del (egentid), og for å kunne snakke sammen bare som voksne... 

Så barna skal sendes på rommet to timer før sengetid fordi de voksne skal ha tid alene? Hvorfor er det ikke dere som da går på rommet? Her har vi en grei regel om at den som ønsker tid alene går på rommet sitt. Fellesarealene er selvfølgelig felles, og ingen blir forvist derfra. Skulle tro det var en selvfølge, jeg sender da ikke barnet til å sitte alene på rommet sitt kveldstid fordi jeg vil ha kvalitetstid med mannen!! Da går vi heller til sengs, og kan ligge der og skravle/se film etc. 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er du klar over hvor lange ører barn på den alderen har?? Man kan ikke si NOE, uten at de hører det, og ofte går det videre til moren.. i vårt tilfelle..

Anonymkode: 300ae...716

Så gå en tur da. Legg dere tidligere. Snakk i telefonen på dagtid. Dere har faktisk annenhver uke uten barnet, det burde virkelig ikke være noe problem å vente med ømtålige ting til da. 

 

 

Blir så trist av å lese om dere som må ha tid alene borte fra barna i hverdagen jeg. Hver eneste kveld, så ønsker dere at barna skal være usynlige og gjemmes bort. Min mor har en skokk med barn, og fortalte at da barna ble store ble alenetiden flyttet fra kveld til morgen. Hun stod opp tidligere, og fikk en liten time da. Vi som foreldre må tilpasse oss vi også, vi kan virkelig ikke forvente at det skal være som småbarnstiden resten av livet. Det er noen få år til de flytter ut når de er så store, og så skal de ikke få se tv sammen med foreldrene på kvelden til vanlig? Hos oss er vi EN FAMILIE, og vi koser oss selvsagt sammen alle mann. Vil noen være alene trekker den personen seg unna, ikke omvendt. 

Anonymkode: 35f94...c8d

[Calleia]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så barna skal sendes på rommet to timer før sengetid fordi de voksne skal ha tid alene? Hvorfor er det ikke dere som da går på rommet? Her har vi en grei regel om at den som ønsker tid alene går på rommet sitt. Fellesarealene er selvfølgelig felles, og ingen blir forvist derfra. Skulle tro det var en selvfølge, jeg sender da ikke barnet til å sitte alene på rommet sitt kveldstid fordi jeg vil ha kvalitetstid med mannen!! Da går vi heller til sengs, og kan ligge der og skravle/se film etc. 

Så gå en tur da. Legg dere tidligere. Snakk i telefonen på dagtid. Dere har faktisk annenhver uke uten barnet, det burde virkelig ikke være noe problem å vente med ømtålige ting til da. 

 

 

Blir så trist av å lese om dere som må ha tid alene borte fra barna i hverdagen jeg. Hver eneste kveld, så ønsker dere at barna skal være usynlige og gjemmes bort. Min mor har en skokk med barn, og fortalte at da barna ble store ble alenetiden flyttet fra kveld til morgen. Hun stod opp tidligere, og fikk en liten time da. Vi som foreldre må tilpasse oss vi også, vi kan virkelig ikke forvente at det skal være som småbarnstiden resten av livet. Det er noen få år til de flytter ut når de er så store, og så skal de ikke få se tv sammen med foreldrene på kvelden til vanlig? Hos oss er vi EN FAMILIE, og vi koser oss selvsagt sammen alle mann. Vil noen være alene trekker den personen seg unna, ikke omvendt. 

Anonymkode: 35f94...c8d

Jeg syntes det er viktig at ikke barna alltid har 100% fokus. Jeg syntes det er viktig at de lærer seg at de ikke alltid skal være i sentrum, og må innrette seg etter andre. Det med tid alene ER viktig, men spiller ingen rolle for meg om det er i sofaen eller i skogen. 

Du setter det veldig på spissen, med at barna skal være usynlige og gjemmes bort. Det jeg sier er at om barna nekter å legge seg til å sove, så får de heller være på rommet. De skal ikke "trasse" med å sitte sammen med oss voksne. Vi belønner ikke dårlig adferd.  Så om de gjør hva de vil frem til 21, så vil jeg si det er nok at tid til å tilbringe med de voksne.. -Hvis de vil...

(Men jeg ser at ungene "driter" i oss voksne frem til det blir leggetid, og DA skal de selvfølgelig sitte sammen med oss for å drøye tiden.. )

Jeg mente samtidig at man som foreldre MÅ kunne få litt tid sammen, dette tror jeg enhver samlivs-terapeut er enig i. Det er ikke snakk om hele kvelder, men en time eller to. Det trenger ikke være store samtalen heller, bare tid.. 2 av 24 timer er ikke så mye forlangt mener jeg..

Hvor mye oppmerksomhet tror du barn trenger? 

Hos meg er det de voksne som bestemmer. Uten at barna tar skade av det!

Endret 26. mai 2016 av calleia

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så barna skal sendes på rommet to timer før sengetid fordi de voksne skal ha tid alene? Hvorfor er det ikke dere som da går på rommet? Her har vi en grei regel om at den som ønsker tid alene går på rommet sitt. Fellesarealene er selvfølgelig felles, og ingen blir forvist derfra. Skulle tro det var en selvfølge, jeg sender da ikke barnet til å sitte alene på rommet sitt kveldstid fordi jeg vil ha kvalitetstid med mannen!! Da går vi heller til sengs, og kan ligge der og skravle/se film etc. 

Så gå en tur da. Legg dere tidligere. Snakk i telefonen på dagtid. Dere har faktisk annenhver uke uten barnet, det burde virkelig ikke være noe problem å vente med ømtålige ting til da. 

 

 

Blir så trist av å lese om dere som må ha tid alene borte fra barna i hverdagen jeg. Hver eneste kveld, så ønsker dere at barna skal være usynlige og gjemmes bort. Min mor har en skokk med barn, og fortalte at da barna ble store ble alenetiden flyttet fra kveld til morgen. Hun stod opp tidligere, og fikk en liten time da. Vi som foreldre må tilpasse oss vi også, vi kan virkelig ikke forvente at det skal være som småbarnstiden resten av livet. Det er noen få år til de flytter ut når de er så store, og så skal de ikke få se tv sammen med foreldrene på kvelden til vanlig? Hos oss er vi EN FAMILIE, og vi koser oss selvsagt sammen alle mann. Vil noen være alene trekker den personen seg unna, ikke omvendt. 

Anonymkode: 35f94...c8d

Det er da ikke vanlig at en tolvåring sitter oppe til elleve hver kveld.. Jeg syns, at når klokka er så mye og når barna begynner å "dra" ut tiden så er det greit å si at de får være våkne på rommet sitt til de skal sove... da får bana nok søvn, samtidig som at de voksne får alenetid. VINNVINN

Anonymkode: 300ae...716

[AnonymBruker]

Den 25.5.2016 at 10.37, AnonymBruker skrev:

Sjalu på en 12-åring.....vel, kan trøste deg med at hun vil alltid være viktigst for han fremfor deg. For evig. 

Anonymkode: 1840c...b3d

Nei , dessverre . det er ikke sånn. Jeg er like glad i kjæresten min som i datteren min. De er like viktige for meg. Hilsen far til datter på den alderen

Anonymkode: f9e54...78e

[AnonymBruker]

1 time siden, calleia skrev:

Jeg syntes det er viktig at ikke barna alltid har 100% fokus. Jeg syntes det er viktig at de lærer seg at de ikke alltid skal være i sentrum, og må innrette seg etter andre. Det med tid alene ER viktig, men spiller ingen rolle for meg om det er i sofaen eller i skogen. 

Du setter det veldig på spissen, med at barna skal være usynlige og gjemmes bort. Det jeg sier er at om barna nekter å legge seg til å sove, så får de heller være på rommet. De skal ikke "trasse" med å sitte sammen med oss voksne. Vi belønner ikke dårlig adferd.  Så om de gjør hva de vil frem til 21, så vil jeg si det er nok at tid til å tilbringe med de voksne.. -Hvis de vil...

(Men jeg ser at ungene "driter" i oss voksne frem til det blir leggetid, og DA skal de selvfølgelig sitte sammen med oss for å drøye tiden.. )

Jeg mente samtidig at man som foreldre MÅ kunne få litt tid sammen, dette tror jeg enhver samlivs-terapeut er enig i. Det er ikke snakk om hele kvelder, men en time eller to. Det trenger ikke være store samtalen heller, bare tid.. 2 av 24 timer er ikke så mye forlangt mener jeg..

Hvor mye oppmerksomhet tror du barn trenger? 

Hos meg er det de voksne som bestemmer. Uten at barna tar skade av det!

Hvor ser du synonymet med å kunne tilbringe rolig tid i sofaen som familie og å gi barna oppmerksomhet hele tiden? Det er to ting som ikke trenger å høre sammen, så det blir litt nyttesløst å svare på innlegget ditt når det forutsetter at å dele stua = gi barna oppmerksomhet. Kunne du skrevet et svar som ikke forutsetter dette, så kan jeg svare deg. 

(Og hvis det er voksne som bestemmer hos dere skjønner jeg ikke problemstillingen med at barna nekter å legge seg til å sove. Jeg snakker om frem til leggetid, ikke etter leggetid. Leggetid vurderes etter søvnbehovet til barnet.)

Anonymkode: 35f94...c8d

[AnonymBruker]

Den 25.5.2016 at 10.45, AnonymBruker skrev:

Dette også er jo noe vi aldri får tid til. Men barna blir eldre og man kan ikke regne med at de legger seg tidligere fremover. Men ja, det er dumt at vi aldri kan snakke uten å tenke oss om hva barna skal høre/ikke høre.

Anonymkode: 300ae...716

Dere får snakke sammen om viktige saker 50% av tiden hun ikke er der. Eventuelt når hun har lagt seg. 

Jeg var stemor jeg også til ei jente fra hun var 12-15 og etterhvert fant vi på ting sammen etterhvert som jeg ble godtatt av henne. Det var kjempekoselig å ha familie helger til over midnatt på hytta med masse spill og diverse godt å spise. 

Jeg hadde ho tross alt mannen fot meg selv den andre halvparten så det skulle bare mangle at jeg ikke skullr tålr at far og datter hadde et nært forhold 😊 

Det ble slutt fordi jeg villr flytte nærmere min familie pga sykdom. 

Og du, hvorfor ikke bryte isen med å dra frem noe spill, lage srn taco alle sammen ilag eller se en familiefilm? 

Pappan har to armkroker, en til deg og en til henne 😉😉

Anonymkode: 4a921...754

[Calleia]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor ser du synonymet med å kunne tilbringe rolig tid i sofaen som familie og å gi barna oppmerksomhet hele tiden? Det er to ting som ikke trenger å høre sammen, så det blir litt nyttesløst å svare på innlegget ditt når det forutsetter at å dele stua = gi barna oppmerksomhet. Kunne du skrevet et svar som ikke forutsetter dette, så kan jeg svare deg. 

(Og hvis det er voksne som bestemmer hos dere skjønner jeg ikke problemstillingen med at barna nekter å legge seg til å sove. Jeg snakker om frem til leggetid, ikke etter leggetid. Leggetid vurderes etter søvnbehovet til barnet.)

Anonymkode: 35f94...c8d

Nå har jeg heller ikke bedt deg om svar..  Men: Jeg har ingen problemer med å dele stua   . Ja takk, begge deler...

Men angående leggetid, så var det tatt ut fra TS`opprinnelige problem, og ikke mitt . Her i huset legger alle seg til faste tider, og langt tidligere en TS`stebarn. 

 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere får snakke sammen om viktige saker 50% av tiden hun ikke er der. Eventuelt når hun har lagt seg. 

Jeg var stemor jeg også til ei jente fra hun var 12-15 og etterhvert fant vi på ting sammen etterhvert som jeg ble godtatt av henne. Det var kjempekoselig å ha familie helger til over midnatt på hytta med masse spill og diverse godt å spise. 

Jeg hadde ho tross alt mannen fot meg selv den andre halvparten så det skulle bare mangle at jeg ikke skullr tålr at far og datter hadde et nært forhold 😊 

Det ble slutt fordi jeg villr flytte nærmere min familie pga sykdom. 

Og du, hvorfor ikke bryte isen med å dra frem noe spill, lage srn taco alle sammen ilag eller se en familiefilm? 

Pappan har to armkroker, en til deg og en til henne 😉😉

Anonymkode: 4a921...754

"Eventuelt når hun har lagt seg. " 

Problemet er vel at hun ikke legger seg før faren! 

Anonymkode: 2d81c...7d3

[AnonymBruker]

7 timer siden, calleia skrev:

Nå har jeg heller ikke bedt deg om svar..  Men: Jeg har ingen problemer med å dele stua   . Ja takk, begge deler...

Men angående leggetid, så var det tatt ut fra TS`opprinnelige problem, og ikke mitt . Her i huset legger alle seg til faste tider, og langt tidligere en TS`stebarn. 

 

Du svarte meg på mitt innlegg, med en annen problemstilling enn det du først tok opp. Du skrev selv at du ville ha en time eller to alene etter barna var lagt, og at du krevde at de da skulle tilbringe tiden på rommet sitt slik at du fikk alenetid. Men det stemmer ikke likevel?

Anonymkode: 35f94...c8d

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Eventuelt når hun har lagt seg. " 

Problemet er vel at hun ikke legger seg før faren! 

Anonymkode: 2d81c...7d3

Og så? Det går da vel ann å snakke noen minutter på senga?

Anonymkode: 35f94...c8d