Født i feil kropp

[AnonymBruker]

1 time siden, Netttroll skrev:

Å kjære vene. Enkelte her inne🙄🔫 Dere skjønner da vel at dere ikke kan sammenligne dere med dette? Selv om noen er delvis maskulin kvinne eller lekte med gutter i barneskolen! De som er født i feil kropp har det helt annerledes, de trives ikke i sitt eget kjønn, umulig å forstå og umulig å forklare helt korrekt for oss som er født i rett kropp. 

Jeg synes det er direkte ekkelt at enkelte kan di at dette er "fucket opp" og "kokko". Jenta/gutten er utrolig tøff som tør å stå frem om dette, og foreldrene er helt fantastiske mennesker som tar det på alvor! Jeg troe psykologer har litt mere peiling om hva en 11-åring er i stand til å bestemme, enn fisefine berter her inne. 

Ikke alle 11åringer er like, husk det! Kanskje ikke dere var moden nok til å ta dette valget selv, nei vel. Men det er denne gutten! Og stolt skal han være! 

Men hva er det som gjør at de ikke trives i sitt eget kjønn? Og hvorfor er det slik at de som vises i dokumentarer og lignende alltid virker som om de ikke vil leke med leker og klær som assosieres med det kjønnet de er født i? 

Anonymkode: 0ca4d...7f7

[Vattenflaska]

1 time siden, Macro skrev:

Fagfolk vet du. Har bedre peilig enn deg og meg. Tror ikke de også er klar over hvordan hjernen utvikler seg? 

Fagfolk kan også gjøre feil, og i min mening, så er dette helt på hodet. En 11 åring er ikke myndig og har per definisjon ikke lov å ta store avgjørelser som påvirker livet i så stor grad. Skal 11 åringer snart få bestemme om og hvem de skal ha sex med? Skal de få lov å tattoere seg i en så unge alder? Det er jo helt på hodet. At de skal være lov å sette igang en kjønnsskifte prossess klarer jeg ikke å forstå. Det er foreldrene sitt ansvar å stoppe det her. Dette fenomentet var ikke så her stort for ti år siden, og det var ikke fordi det var underkommunisert. Nå til dags om gutteunger begynner å leke med jentetøy, kle seg i kjoler, liker rosa og gir seg selv kallenavn av det motsatte kjønnet som småbarn så begynner foreldrene å oppfodre ungene til å bli som det motsatte kjønnet. Selvsagt blir de forvirret. Mange gutter og jenter går igjennom slike faser i livet uten at det betyr at de er transseksuelle. Vi er blitt besatt av toleranse i dagens samfunn. Toleranse er vel og bra men det skal ikke trumfe dømmekraft.

Endret 25. mai 2016 av Vattenflaska

[AnonymBruker]

Jeg kjenner denne gutten og han er en flott og reflektert gutt. Dette er ikke noe overilt. Heldigvis er unger mer forståelsesfulle enn voksne, og han ble akseptert som den han er også før han skiftet navn.  Unger ser hvem man er uavhengig av innpakning. 

Hva så om han ombestemmer seg (noe jeg ikke tror han gjør, han er en moden gutt ). Hormoner blir ikke gitt før han blir 15 og han må være voksen før noen inngrep blir gjort.  Det er veldig strengt i Norge å gå skifte kjønn,tror flere tar livet sitt  i påvente av operasjon/behandling eller manglende behandling,  enn de som faktisk angrer når de kommer gjennom nåløyet etter år med utredninger. Er nok flere i utlandet som angrer, der prosessen ikke er like omstendelig.

Synes det er flott at det er mer åpenhet om temaet, kanskje vil det redde noen liv.  Og gutten i klippet vil uansett klare seg godt,  han er en stødig fyr med bena plantet godt på bakken, til tross for de ekstra utfordringene han har. 

Anonymkode: 09a80...424

[lingua franca]

14 timer siden, Vattenflaska skrev:

Fagfolk kan også gjøre feil, og i min mening, så er dette helt på hodet. En 11 åring er ikke myndig og har per definisjon ikke lov å ta store avgjørelser som påvirker livet i så stor grad. Skal 11 åringer snart få bestemme om og hvem de skal ha sex med? Skal de få lov å tattoere seg i en så unge alder? Det er jo helt på hodet. At de skal være lov å sette igang en kjønnsskifte prossess klarer jeg ikke å forstå. Det er foreldrene sitt ansvar å stoppe det her. Dette fenomentet var ikke så her stort for ti år siden, og det var ikke fordi det var underkommunisert. Nå til dags om gutteunger begynner å leke med jentetøy, kle seg i kjoler, liker rosa og gir seg selv kallenavn av det motsatte kjønnet som småbarn så begynner foreldrene å oppfodre ungene til å bli som det motsatte kjønnet. Selvsagt blir de forvirret. Mange gutter og jenter går igjennom slike faser i livet uten at det betyr at de er transseksuelle. Vi er blitt besatt av toleranse i dagens samfunn. Toleranse er vel og bra men det skal ikke trumfe dømmekraft.

 

Jeg er helt enig med deg. Det virker som om foreldrene oppfordrer ungene til å skifte kjønn, noe som trolig forvirrer dem ytterligere.

Og det er jo veldig tydelig at kjønnsroller spiller en stor rolle her. Samtlige transseksuelle jeg har lest om (både i ukeblader o.l og i mer seriøse forskningsartikler) forteller om det å ville leke med lekene det motsatte kjønn lekte med, og at de likte å kle seg i klærne det motsatte kjønn kledde seg i. Jeg mener barn av begge kjønn må få leke med hva de vil og kle seg i hva de vil uten å bli satt i en bås som mulig transseksuelle!

[Avalon]

Ryddet for personangrep, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Noen her får det til å høres ut som hvem som helst kan gå til fastlegen og si "jeg, jeg vil bli gutt" og få med seg en resept på hormontabletter hjem. Det er veldig strengt, og ikke alle blir godkjent. Jeg har en nevø som nettopp er blitt ferdig med den siste operasjonen, han er nå 100% mann, men det har vært en lang vei å gå. Det har vært utallige turer til Rikshospitalet, mye venting, mange samtaler og vurderinger og ekstremt mange tunge stunder. Det tok flere år før han i det hele tatt fikk begynne på hormoner. 

Ingen av oss kan sette oss inn i hvordan det er å føle seg uvel i sin egen kropp..

Anonymkode: ff199...548

[AnonymBruker]

Det finnes barn som vurderer selvmord i den alderen fordi de føler seg fanget i feil kropp. Så da er de vel gamle nok til å få hjelp av leger til å endre på den situasjonen.

Anonymkode: ff6a2...161

[AnonymBruker]

Den 25.5.2016 at 17.50, Netttroll skrev:

Å kjære vene. Enkelte her inne🙄🔫 Dere skjønner da vel at dere ikke kan sammenligne dere med dette? Selv om noen er delvis maskulin kvinne eller lekte med gutter i barneskolen! De som er født i feil kropp har det helt annerledes, de trives ikke i sitt eget kjønn, umulig å forstå og umulig å forklare helt korrekt for oss som er født i rett kropp. 

Jeg synes det er direkte ekkelt at enkelte kan di at dette er "fucket opp" og "kokko". Jenta/gutten er utrolig tøff som tør å stå frem om dette, og foreldrene er helt fantastiske mennesker som tar det på alvor! Jeg troe psykologer har litt mere peiling om hva en 11-åring er i stand til å bestemme, enn fisefine berter her inne. 

Ikke alle 11åringer er like, husk det! Kanskje ikke dere var moden nok til å ta dette valget selv, nei vel. Men det er denne gutten! Og stolt skal han være! 

God innlegg. 

Selv har jeg flere familiemedlemmer som opplever å være født i feil kropp. De er voksne, og jeg kan forstå at situasjonen må ha føltes veldig vanskelig til tider. Jeg kommer til å støtte dem i alt så lenge de får det bra med seg selv.

Anonymkode: 185fb...9e6

[Gjest Hapi]

Noe av problemet til de som ønsker å skifte kjønn er at vår kultur ikke tillater mer enn to kjønn, og da må de velge det ene elle det andre. Navahoene for eksempel skal ha hatt fire kjønn.

http://jezebel.com/5812179/the-navajo-cultures-four-different-genders

[Sweetez]

Tenk dere at dere en dag våknet opp som det motsatte kjønnet av det dere er nå. Hadde det ikke føltes rart? Galt? Ekkelt? Jeg tenker at de som er født i feil kropp har det sånn, og da er det lett å forstå at de vil endre på det. 

[AnonymBruker]

Den 25.5.2016 at 7.09, Vattenflaska skrev:

Aldri opplevd noe slikt rundt meg nei.

Jeg syns da at en 11 åring ikke er i stand til å ta en så stor beslutning, men det er da min mening. Fra jeg var i barnehage alder opp til tenåren ville jeg være gutt og følte meg ut som en gutt. Idag føler jeg meg ut som en kvinne og trives i meg selv. Greit å føle seg som det motsatte kjønnet men de bør allikevel ikke iverksette hormonelle behandlinger, navneendringer og legge opp til en kjønnsoperasjon når hun blir eldre før hun faktisk er blitt voksen. Fy for en helse disse folkå vil ha når de blir gamle og grå. Fucker opp systemet deres helt.

Trist om hun angrer når hun blir voksen (ja, slike tillfeller finnes og det finns mange av de). Men de tillfellene hører man jo aldri om. Det er tabu å snakke om.

EDIT: Fast jo. Hadde en venninne fra før som er i voksen alder og identifiserer seg som en dama men ble født som en gutt. Jeg husker at hun sparet opp penger til en kjønnsoperasjon. Helt greit det. Siden hun er voksen. Hadde hun vært barn enda og det var hennes foreldrer som sparet opp penger til en framtidige operasjon så hadde jeg hatt en helt annen mening om saken.

Det blir helt feil å sammenligne. Det handler ikke om å ville være et kjønn, eller føle seg som et kjønn. Det er så mye mer enn det. Du hang kanskje med gutta, følte deg som en gutt, og skulle ofte ønske jeg var en gutt - men du visste nok at du var jente. Med transseksuelle er det annerledes. De lever i en verden med angst, uro og dysfori over kroppen og kjønnet, og det er umulig for dere å forstå hvordan dette er. 

At du sier de ikke burde starte behandling før voksen alder beviser hvor lite forståelsesfull du er ovenfor transpersoner. Jeg har visst at jeg er en gutt helt siden jeg var fire år gammel - og lever nå i mitt rette kjønn. Har byttet navn og går på hormoner. Uten behandlingen jeg har gått igjennom, og enda er i, ville jeg mest sannsynlig tatt livet av meg. Dysfori ovenfor kropp og kjønn er utrolig smertefullt. 

Transseksualisme er foreløpig en diagnose, og fagfolkene er spesialister på dette. Det er strenge regler når det kommer til hormoner, og ikke minst til operasjoner - og det er kun riksen som tar seg av dette. Det er en veldig lang prosess. 

Hilsen en FTM transgutt. 

Anonymkode: 7803a...1ec

[AnonymBruker]

Jeg synes på en måte at det er fint, men samtidig blir jeg sjokkert av at det er langt flere enn 100 barn i alderen 5-18 år som er under behandling for transseksualisme! Det er mange! Videre ser jeg hva Oslo universitetssykehus skriver om diagnosen:

"Pasienten som henvender seg til legen har en lengsel etter å leve og å bli sett på som medlem av den motsatte kjønnsgruppen, forbundet med ønsket om at kroppen gjennom hormon- og kirurgisk behandling skal bli så lik som mulig det tilstrebede kjønnet. Den transseksuelle identiteten er vedvarende og må være utrykt sammenhengende i minst 2 år selvom den indre opplevelse av å være født i det motsatte kjønn ofte har eksistert fra barndommen av." (her)

Hadde jeg vært født for ti år siden kunne jeg nok fint vært Kristian. Kjenner meg i alle fall veldig igjen i han! Jeg lekte med gutter og "gutteleker", lekte aldri med "jenteleker", gråt til foreldrene mine om at jeg ville være gutt, hadde store planer om å skifte navn til Alex fordi det var "et jentenavn som det også går an å hete som gutt", nektet å gå i kjole/skjørt eller tettsittende tights, hatet "jentefarger" som rosa/lilla og ville kun ha klær med sterke farger som svart, blå, grønn, knallrød, og hadde et inderlig ønske om å være gutt, å ha "tisselur", og å slippe alt av "jenteting" som var forventet at man skulle gjøre/like/osv. Prøvde å skjule det lenge da jeg begynte å få pupper. Det finnes ingen bilder av meg fra barndommen hvor jeg gjør noe jentete som å leke med barbie, dukker eller annet (men derimot flere hvor jeg leker at jeg er politimann el.l.), og de eneste bildene av meg fra barndommen med noe som ligner klær fra jenteavdelingen er et par julaftener med påtvunget kjolebruk. Jeg ble omtalt som "en av gutta" og flere i klassen "glemte" at jeg var jente.

Hadde jeg vært født i løpet av de siste ti årene tror jeg det hadde vært ganske sannsynlig at jeg var blant de 110+ pasientene ved OUS. Men guess what: selv om jeg fortsatt handler absolutt mest herreklær, har "guttehobbyer"/-interesser og føler at jeg har lite til felles med de fleste jenter, vel, så er det jente jeg er født som, og jeg har lært meg å trives med det. Jeg tror det kunne vært det samme for en del av de som er under behandling for transseksualisme - ikke alle, men noen. Som nevnt synes jeg det er fint at det finnes et behandlingstilbud for de som trenger det, men å proppe hormoner i barn fra før pubertetsalderen, for så å fjerne livmor/eggstokker eller testikler mens de ennå er tenåringer, det synes jeg ikke man skal ta lett på. Når man ser at antallet pasienter har økt så kraftig i løpet av få år, TV-serier/innslag om temaet gjør at man får en eksplosjon av henvendelser, og lillle Norge har 110 pasienter under 18 år (tall fra 2014; sannsynligvis flere nå) så blir jeg usikker på om kriteriene er strenge nok.

Anonymkode: 5931b...584

[AnonymBruker]

Jeg diskuterte dette temaet med en venninne av meg, og hun sa at dersom hun hadde fått lov til å bestemme hvilket kjønn hun skulle være da hun var yngre (på type barneskolen), hadde hun vært en mann i dag. Hun er dog en av de mest feminime kvinnene jeg kjenner i dag, og hun sier selv at hun er evig glad for at hun ikke fikk lov å herje på og bytte navn som barn osv. 

Anonymkode: f4a9b...dd5